HJELP! Båten min har fått plastpest!!

[Sveinb]

Sørgelig, men sant!

Tok opp båten i dag, sjekket den under vannlinja.....................100-vis, hvis ikke 1000-vis med væskefylte blærer 5-10mm diameter over mesteparten av skroget . Hva gjør jeg nå? Kan jeg ta jobben selv? i tilfelle, hva slags fremgangsmåte/produkter? Bør jeg sette ut jobben?

 

Del min byrde på denne tunge dag!

 

Svein

[SveinHa]

Først og fremst: Ikke få panikk!!!!!

 

En erfaren båtmegler heromkring sa en gang at plastpest var så lite alvorlig at det nesten ikke kvaliserte for prisavslag engang. Det er nok å dra strikken vel langt, men du kan fikse dette selv. Masse arbeid men ikke vanskelig.

 

Har ikke tid å skrive så mye akkurat nå, men ta et søk på BMs sider så finner du masse god lesing.

[PanPan]

Ingar har skrevet noe om dette som jeg tror tar brodden av det sjokket enkelte får når de oppdager "plastpest" på båten: http://iotech.no/baat/artikler/plastpest.htm

[atletico1]

http://www.yachtsurvey.com/blisters.htm

 

På linken ovenfor finner du masse  info om plast pest og reparasjoner.

 

Hoved linken http://www.yachtsurvey.com inneholder også utrolig mye bra båtrelatert stoff. Har tidligere lagt inn denne linken i "Anbefalte båtlinker", men her har det etterhvert blitt så mange linker. Burde kanskje ha delt opp "anbefalte linker" i underkategorier?

[Batdilla]

...Har tidligere lagt inn denne linken i "Anbefalte båtlinker", men her har det etterhvert blitt så mange linker. Burde kanskje ha delt opp "anbefalte linker" i underkategorier?

Tror neppe det vil bli lagt ned noen større jobb på "Anbefalte Båtlinker" med det første. På grunn av den store økningen i aktivitet som har vært siden oppstarten, diskuteres det i disse dager å evt. skifte programvaren som holder baatplassen igang. Dette kan få tre utfall: 1) Vi oppgraderer eksisterende programmer og bruker dagens løsning en stund til. 2) Vi skifter til en annen programvare, men som fremdeles er et rent diskusjonsforum. 3) Vi skifter til en programvare som er en såkalt "portal", dvs den inneholder i tillegg til diskusjonsforum, bl.a. muligheter til å ha en systematisert linkoversikt i form av f.eks. "Anbefalte Båtlinker".

[Ingar]

Kunne vært intr. å høre litt om historikken bak.

Er båten grunnet, i tilfelle, vet du med hva?

Har den ligget ute hele året, isåfall hvor mange år?

Hvor gammel er båten?

Når sjekket du sist og var den uten angrep da?

 

Inntil det motsatte er bevist holder jeg på min påstand om at dette kun er et kosmetisk problem.

Men slettes ikke noe hyggelig å ha med å gjøre for det...

 

Som jeg skrev i den artikkelen oberverte jeg at boblene faktisk forsvant mens båten lå på vannet etter grunning med epoxy. (5 lag Gel-Shield)

Så hadde jeg blitt utsatt for dette igjen ville jeg kanskje vurdert å bare la de tørke ut over vinteren og, dersom boblene er borte til våren, grunnet direkte med epoxy etter å ha fjernet gammelt bunnstoff og primer.

Og så sett hvordan det utviklet seg.

 

Noen andre som har erfaring med dette?

 

Alternativet er å fjerne all gelcoat først.

(Er det vanskelig å fjerne bunnstoff/primer ville jeg valgt denne metoden uansett)

Man kan fint gjøre dette selv med en vinkelsliper, men det er en gedigen grisejobb.

Skulle jeg gjort det igjen ville jeg utstyrt meg med dykkermaske og en liten luftflaske, en 4l bør holde til noen timers jobbing. :diving

[M/S Bastard]

Sjekk artikkel her:http://www.batborsen.no/artikler/reportasjer/plastpest/

[sivert]

Det er sagt så mye rart om plast pest. Det er ikke helt rett å kalle det pest, men de fleste gjør det alikevel. Det korrekte er osmose. Dvs at det under støpe prosessen har vært små blærer med luft som ligger i laminatet. Glasfiber armert polyester, som båten din laget av er i utgangspunktet ikke vanntett. Den trekker vann. Derfor har vi på ett beskyttende skikt som topcoat eller gelcoat som skal hindre vanninntrengning i laminatet.

 

Så tilbake til osmose. Det oppstår når vannet diffunderer inn i de små luftlommene i laminatet og denne fuktigheten reagere med plasten slik at det dannes gass. Denne gassen utvider seg og da også den opprinnelige lommen som deretter gir plass for mere vann. Prosessen som du kaller plast pest er igang.

 

Det har vist seg at båter som ligger ute hele året og også båter som ligger i ferskvann er mere utsatt for å få "pest". Hovedskylden må du nok likevel legge på produsenten og kvaliteten på støping/polyesterene. Det er mulig å beskytte seg mot pest med antipest eller epoxy, men dette er bare en måte å hindre Gpr å komme direkte i kontakt med vann. "Pesten" svekker laminatet , men utviklingen vil kunne gå med ulik hastighet. Det at det går tilbake betyr ikke at "pesten" er borte men at blærene har tørket opp i løpet av vinteren.

 

Tiltak: Slipe ned slik at du får hull på alle blærene, vask med aceton, sparkel oppmed epoxy og lakk over med topcoat. deretter antipest behandle og båten vil bli som "ny". Det er viktig at du får tørket båten skikkelig slik at Gpr er helt fri for fuktighet. Lykke til.

[Ingar]

Velkommen sivert!

 

Noen kommentarer til det du skriver:

 

Hvordan svekker plastpest laminatet?

Hvorfor skal man bruke epoxysparkel?

Hvorfor bruke topcoat under epoxyprimeren?

[MaritimStart]

Kjær barn mange navn: Plastpest eller Osmose.

Har skrevet en artikkel om "problemet" her:

 

http://maritimstart.com/osmose.shtml

 

Over tid, uten at reparasjon blir foretatt, vil plasten "råtne" og miste styrke.

Problemet kan mange ganger omtales som kosmetisk, men over tid dersom intet blir gjort

vil dette utvilsomt svekke plasten. Vannet vil trenge lenger og lenger inn med tilhørende gassdannelser. Det kan også være blærer lenger inn som man ikke ser.

Dersom man ikke gjør noe med problemet og blærene for lov til å vokse vil dette igjen redusere farten på båten. Mange seilbåter ønsker ikke å påføre primer (som hindrer vanngjennomtregning) og bunnstoff for maksimal glatt overflate ved konkurranser og lignende. Men dersom man veier en båt som ikke er påført primer/bunnstoff før sjøsetting for så å igjen veie denne ved opptak på høsten vil denne veie adskillig mer på grunn av alt vannet skroget har tatt opp = Grunnlag for Osmose/plastpest.

 

Husk at gelcoat ikke er vanntett og kun et godt/tykt sjikt med primer hindrer vanngjennomtegning 100%. Bunnstoffet hindrer groing og primer hindrer vanngjennomtrengning - Det er derfor viktigere ved kontroll av bunnen før sjøsetting å reparere skader i primeren enn i bunnstoffet. Problemet med plastpest/osmose har ingenting å gjøre med hvordan båten er støpt med eller uten luftblærer i støpet - Slike luftlommer er stabile. Men det er allikevel ikke til å legge sjul på at det finnes ulike typer polyester/matter som gir sterkere laminater enn andre. HP båtene er bygget i isopolyester med tilhørende pulverbundet 450 og CM, påført et fyldig lag med primer og Osmose har aldri vært et problem.

 

Velger du og ikke gjøre noe med problemet må du utvilsomt redusere

prisen ved et eventuelt salg. Blir båten solgt med et nytt lag bunnstoff og kunde ikke opplyst om problemet kan vedkommende utvilsomt heve kjøpet når dette blir oppdaget.

 

Med vennlig hilsen

Per Morten

MaritimStart

[SveinHa]

Hvordan svekker plastpest laminatet?

Laminatet går til en viss grad i oppløsning på lignende måte som treverk råtner.

Hvorfor skal man bruke epoxysparkel?

Epoxy er sterkere og binder bedre til polyester enn andre typer sparkel.

Hvorfor bruke topcoat under epoxyprimeren?

Topcoat er "ut", epoxy med tilsetningsstoffer er langt bedre.

[Ingar]

Over tid, uten at reparasjon blir foretatt, vil plasten "råtne" og miste styrke.

Problemet kan mange ganger omtales som kosmetisk, men over tid dersom intet blir gjort

vil dette utvilsomt svekke plasten.

Kjenner du konkret til båter der selve laminatet har "råtnet", eller på annen måte blitt påviselig svekket pga osmose?

 

Ut fra det jeg har sett forekommer pesten kun på steder der det fra produksjonen har vært hulrom under gelcoaten. Noe det alltid vil være i større eller mindre grad.

Man ser det tydelig ved at det er løse glassfibertråder under blærene som viser at fiberen ikke har vært skikkelig mettet.

Hulrommene fylles med vann under "osmotisk trykk" og coaten begynner så å bule ut.

 

Gelcoat fungerer som en osmotisk membran i vann. Dvs som en slags enveis-ventil som lar vannet passere inn, men ikke ut. Jo mindre saltholdighet jo raskere går prosessen.

Homogent glassfiberlaminatet derimot danner ikke noe membran, vannet kan over tid fritt trenge gjennom alle veier, og det vil ikke kunne oppstå noe trykk som kan sprenge ut blærer i laminatet.

[GeirKS]

Ut fra det jeg har sett forekommer pesten kun på steder der det fra produksjonen har vært hulrom under gelcoaten. Noe det alltid vil være i større eller mindre grad.

Man ser det tydelig ved at det er løse glassfibertråder under blærene som viser at fiberen ikke har vært skikkelig mettet.

Hulrommene fylles med vann under "osmotisk trykk" og coaten begynner så å bule ut.

 

Homogent glassfiberlaminatet derimot danner ikke noe membran, vannet kan over tid fritt trenge gjennom alle veier, og det vil ikke kunne oppstå noe trykk som kan sprenge ut blærer i laminatet.

Den vanligste "platpesten" er melom gelcoat og laminat, eller like innenfor. Denne typen er relativt ufarlig, det er bare å slipe, tørke, sparkle, prime.

 

En del båter får imidlertid pesten dypere inn i laminatet, gjerne i overgangen mellom roving og den "vanlige" matten. Skroget delaminerer og styrken svekkes over tid. I Norge går denne prosessen relativt sakte fordi det er så kaldt i vannet, og mange har dessuten båten på land om vinteren (slik at den får tørke). Denne typen pest er mer utbredt i varmere strøk, og kan svekke et skrog betydelig.

 

Det er riktig som Ingar sier at "homogent laminat", eller perfekt støpt kan man si, vil ikke plastpest oppstå. Imidlertid finnes ikke noe slikt som "homogent laminat" i de fleste fritidsbåter. Sliper du litt i laminatet vil du oppdage en mengde små hulrom (luftbobler), og det er i slike hulrom pesten starter. De færreste hulrom blir noen gang til en "pest-bule" da vann først må diffundere inn i laminatet, og deretter løse andre vannløslige molekyler slik at hulrommet kan begynne å fylles. Det er denne løsningen som lukter eddik eller ammoniakk, og den løser ytterligere molekyler i laminatet. Vanligvis er laminatet rundt denne mikroboblen sterkt nok til å holde laminatet sammen, men noen ganger er adhesjonen mellom lagene med matte dårlig, f.eks. på grunn av dårlig væting eller for lang herdetid mellom lagene. Da oppstår en "pest-bule" i laminatet, og den vokser gjerne langsomt.

 

De fleste gamle båter er ganske slurvete støpt, og kvalitetskontrollen på 70- og 80- tallet var nærmest ikke-eskisterende. Støping av plastbåter har vel aldri vært statusarbeid for dyktige håndverkere...?

 

GeirKS

[MaritimStart]

Hei Ingar !

 

Vi har reparert mang en båttype med ulike skader i mange år

og flere av disse med Osmose. Båter som er sterkt angrepet så går

plasten i oppløsning og blir flisete. Jeg er ukjent med hvor mye dette svekker

båten, men at den blir svekket er det ingen tvil om - Husk at det er skroget/kjørebunnen

på en båt som får mest juling. Dersom man skulle testet ut dette så må man foreta

en del styrekberegninger/testing.

 

Jeg tviler på at båter som er støpt med mye luftblærer er mer motakelig enn andre.

(Se nedenfor !) Dersom luftblærer forekommer allerede i produksjonen så vil disse blærene

være dekket med polyester innvendig slik at selve blæren ikke er mer motakelig

enn andre steder på båten. MEN ved produksjon er de 2 første lagene viktig uansett

for å få maksimal heft mot gelcoaten for at denne igjen ikke skal skalle av.

Vi støper alltid for hånd og når de 2 første lagene er herdet går vi over bunnen systematisk/i detalj for å finne eventuelle luftblærer. Dersom slike forekommer blir disse åpnet for så å bli fylt med polyester (isopolyester).

Hva jeg derimot vil påpeke/påstå er at båter som er støpt for tørre - Det vil si at man har spart

på polyesteren så vil fuktighet langt lettere trenge inn i laminatet. Båter som ved produksjon

er støpt for tørre er langt mer utsatt for plastpest, sprekkdannelser osv. Styrken ligger i matter som er godt mettet, lang herdeprosess (lite herder) og kun få lag med glassfiber blir støpt av gangen for å unngå varmegang med mer. Litt på sidelinjen men allikevel:

Mange støper båter i dag med 5 - 6 % herder og et skorg støpes på kun 1 eller få dager.

Det som da skjer er at båten eldes 5 ganger raskere enn en båt som er støpt med kun 1%.

Polyester slutter aldri å herde og over 15 grader fortsetter herdeprosessen. Har man en båt som er f.eks. 3 år gammel, kommer ned i båten en varm sommerdag og kjenner at det lukter "ny båt" så er dette fordi polyesteren herder og man lukter styren. Laminatene blir svekket av varmegang (kan sees ved at resultatet blir hvitt) og blir til "knekkebrød". Sistnevnte skjer ved bruk av mye herder og tykke laminat ved hvert støp. Vi støper kun 2 lag hver dag og mattsliper mellom hver støpeprosess - Dette tar tid, meget tid og så spørs det om noen der ute er villig til å betale for kvalitet - Skrog som er mer solide, eldes sakte og mer mot standsdyktig mot blandt annet Osmose.

 

Noe av det værste jeg har hørt var et støperi hvor man støpte 6 sett med dekksluker hver dag

så kan man undres over kvaliteten på produktene. Personlig ville jeg vært på vakt ovenfor båter som er bygget under "masseproduksjon", men alt til sin pris.

 

Kanskje jeg skulle skrevet litt om de ulike støpeprosessene på MaritimStart slik at en

båtkjøper kan stille noen kritiske spørsmål ved kjøp av båt !?!

 

 

Med vennlig hilsen

Per Morten

MaritimStart