Dieselbesparende motorer et nyaktuelt emne

[Eira]

Nå kan vi ikke kompensere for dieselavgift med nye motorer. Men likevel: Er det noe å hente på det i overskuelig fremtid?

Jeg ser noen motorer reklameres som spar inntil 10 %. Det er i aller beste fall, sikkert. 5 % er 1 liter på et forbruk på 20. Jeg så den nye yanmar yb-serien, og sammenlignet de oppgitte verdiene (forbrukskurven) på den ene med den noenlunde sammenlignbare "ekte" yanmar i ytelse, LH 184-hesteren, og faktisk viste yb-kurven litt høyere forbruk på tilsvarende effektuttak. Ikke noe å rope hurra for. Men så sparer man vel en del på at yb er 150 kg lettere? Men altså, er det noen som har greie på dette med nye motorer og forbruk, og kan vi regne med noen virkelig innsparing i forbruk fremover eller blir det bare marginale differanser? Jeg mener, skal det monne, må det i hvert fall være over 10 %. Hva med de nye volvo-motorene, hvordan er forbruket der i forhold til tilsvarende størrelser uten common rail og all elektronikk, av volvo og andre merker?

[Teerex]

Det er vel kanskje helst på optimalisering av fremdriftssystem og undervannsskroget at man kan spare inn de siste prosentene. Hva med Edo-Drive o.l. systemer som har lite tap i drivverk og lav motstand i vannet (delvis overflatepropeller) ? Kan nok fort spare inn 10 % her men alt har sin pris

[NilsPils]

Mest besparelse ligger det kanskje i å sette ned farten litt?

[Skipper Worse]

Kanskje det, NilsPils, men det forutsetter at skrogformen tillater det. Å sett ened farten med et helplanende skrog er i alle fall ikke et sjakktrekk; hverken til halvplan eller til deplasementsfart. Derimot, en skikkelig halvplaner eller semi-displacement, det er en annen sak, og gjerne en naturlig bepustet motor i tillegg, som tåler å gå på lavere turtall ...

[avmønstret5]

Dette er et tema som jeg er litt tent på - skrogformer, også på båter.

Fra min tid i marinen for noe mannsaldrer siden var det to torpedo-/kanonbåttyper:

Nasty - en helplanende Lingekonstruksjon og Stormklassen, depl.fartøy. Begge var vel ekstreme fartøyer, men poenget: Storm klassen var utvilsomt overlegnt på en rekke områder, dvs en ren depl.båt, derfor ekister den i dag i en moderne utgave i Sjøforsvaret.

Hvorfor vil en ikke bygge depl. turbåter som kan være, lettdrevene, raske nok, sjødyktige og ikke så vektømfintlige som planende båter ??? Hva med såkalte halvplanende båter, er ikke det egentlig mislykkede planende båter?

[Goddis77]

Vil vel tro at en halvplanende båt har bedre egenskaper på sjøen enn en helplanende. Viknes båtene er vel halvplanede båter i utgangspunktet er de ikke? Og dette er jo båter med gode sjøegenskaper vil jeg tro.

[Nøtterøy]

Nå var vel ikke Storm klassen noe økonomisk suksess mht drivstoff forbruk. Så vidt jeg husker hadde de 2*3600 hk diesel motorer, med marsfart på rundt 30 knop. Så det gikk nok noen liter pr. nm der ja!

 

For ikke å snakke om hekksjøen......!

Edited October 8, 2006 by Nøtterøy (see edit history)

[kurth]

Mest besparelse ligger det kanskje i å sette ned farten litt?

Har man har en halvplaner er det her en kan spare mye drivstoff , redusere marsfarten med noen knop

er mye gjort. Om en bruker en halvtime lenger på et lengre strekk spiller vel det ingen rolle..

Edited October 8, 2006 by kurth (see edit history)

[Skipper Worse]

Vil vel tro at en halvplanende båt har bedre egenskaper på sjøen enn en helplanende.

 

Tro om igjen.

[NilsPils]

Det må vel være litt avhengig av hva man mener med "gode sjøegenskaper"?

 

En helplanende båt er vel best bare i plan? Og så er den vel den mest energisparende skrogformen når en ser på forbruk i forhold til tilbakelagt distanse? Derfor: helplaner for den som bare skal fort avsted.

 

Men ved lavere hastigheter er vel halvplaneren som regel bedre? Noen av oss har valgt halvplaner fordi vi vil ha en god bruksbåt som kan manøvres bra i et stort farstområde, helt ned til dorgefart. Jeg ser for meg at en helplaner ville vært helt ubrukelig til mitt formål.

Edited October 8, 2006 by NilsPils (see edit history)

[Nautilus]

Og så er den vel den mest energisparende skrogformen når en ser på forbruk i forhold til tilbakelagt distanse?

Det der har jeg overhodet ingen tro på. Deplasementsbåt i deplasementsfart er jeg nokså sikker på er mest effektivt. I tester går jo t.o.m. de fleste planende båter mest effektivt i deplasementsfart.

 

Halvplaner er vel det mest ineffektive som finnes. Å ligge i 15-16 knop er jo økonomisk katastrofe sammenliknet med 5-6 knop.

[kurth]

Det der har jeg overhodet ingen tro på. Deplasementsbåt i deplasementsfart er jeg nokså sikker på er mest effektivt. I tester går jo t.o.m. de fleste planende båter mest effektivt i deplasementsfart.

 

Halvplaner er vel det mest ineffektive som finnes. Å ligge i 15-16 knop er jo økonomisk katastrofe sammenliknet med 5-6 knop.

Det stemmer nok. Jeg ha r en Saga 29 med en kad 43 , med toppfart på 22 knop, kjører jeg på ca

2900 omd. så går den i ca 15 knop og bruker da ca halvparten av effekten på motoren.hvis

jeg ikke husker feil. Da er vel forbruket ca 23 liter.øker jeg 5 knop så blir vel forbruket over 40 liter..

[avmønstret5]

Og da vil vel økonomien på mange måter ligge i båtkonstruksjonen, dvs lange slanke depl. båter eller flerskrogsbåter.

[NilsPils]

Utgangspunktet mitt var sammenligning av helplaner/halvplaner. Er ellers enig med alle inleggene.

[Mulligan]

Skrogformen har absolutt noe å si. Sammenlign en seilbåt som går for motor med tilsvarende størrelse konvensjonell motorbåt, og forskjellen i effektbehov er dramatisk.

Det er gjort endel arbeid rundt dette med energiøkonomiske skrogformer. Bl. a. en del konstruksjoner fra Nigel Irens. Man havner gjerne på en slags trimaranform.

Men båtkjøpere vil ikke ha dette da det ikke er plass til tre rom og kjøkken.

[Nøtterøy]

Da hadde det blitt lett med båtplasser rundt om, om mange hadde skaffet seg trimaraner mener jeg!

[Sjøtummel]

Da hadde det blitt lett med båtplasser rundt om, om mange hadde skaffet seg trimaraner mener jeg!

Neida, trimaraner som trekker inn utriggerne når de legger til finnes da allerede.

[sera]

"Kanskje det, NilsPils, men det forutsetter at skrogformen tillater det. Å sett ened farten med et helplanende skrog er i alle fall ikke et sjakktrekk; hverken til halvplan eller til deplasementsfart. Derimot, en skikkelig halvplaner eller semi-displacement, det er en annen sak, og gjerne en naturlig bepustet motor i tillegg, som tåler å gå på lavere turtall ... "

 

 

Hvilken motorer tåler å gå på lavt turtal?

 

KAD 43???

[Fjellbonden]

Hvilken motorer tåler å gå på lavt turtal?

 

Jeg går 95% av tiden i 5-7 kn. Det har jeg gjort i 6 år uten at det synes å påvirke volvoene negativt. Går stort sett i plan bare for å rense motorene. For meg er det viktigst å ha muligheten for å dra på litt hvis vær eller annet tilsier det.

Bruker i 5-7kn 1 l pr nm. I 20 bruker jeg 2,5. Ved å gå sakte får jeg anledning til å være lengere tid på sjøen og sparer masse penger, noe som igjen fører til at jeg kan ta mer ferie for å være mer på sjøen. Har ennå ikke sett poenget å gå innaskjærs langs svenskekysten med planende båt i 11 kn. Gjerne med kompressoren innkoblet hele dagen.

[Gudrun]

I dagens samfunn finnes det elektronisk registrering av såmangt. Har hatt den glede å kjøre båt med Steyr 256 motor med SCC ombord og her kan man lese av det aktuelle forbruket utifra det turtallet man går med.

Her er det mye å hente når det gjelder å kjøre økonomisk!

 

På helt hakka fullt gikk det unna med 60-61 liter i timen, mens en nedslakking noen få hundre omdreininger gjorde vei i vellingen på forbruket uten at farten sank så alt for mye.

Husker ikke dataene på stående fot, men skal se om jeg kan notere de ned ved neste anledning.... har lovet Hydrox dette og..... siden han har en slik maskin som skal ombord i disse dager..

[Gullfisk]

Normalladede motorer tåler å gå på lavt turtall lenge. Gamle båtmotorer som feks Sabb, kan gå på tomgang i dagesvis uten å ta noe skade av det. Har erfaring med et 24 fot depl. skrog på ca 3-3,5tonn med 10hk Sabb, og hvis ikke jeg erindrer feil, hadde den en rekkevidde på 120Nm på 40 liter diesel i 6 knop. Det er drivstoff økonomi. En annen fordel med deplasement er jo at man ikke trenger tenke vekt på det man drar ombord. Alle skrogtypene har sine fordeler og ulemper, så man må jo velge ut i fra hvilken egenskap som er viktigst for en selv, og ta ulempene som følger med.