Trawlertråden

[roaldbj]

Ser at uttalelsen min i går var unødvendig bastant og firkantet og burde nok vært atskillig avrundet. Den trawler-typen jeg tenker på som jeg har sett endel på i Tyskland og Danmark har ofte vært i området 40 - 50 fot. Trearbeidet har ofte vært førsteklasses i form av vakkert lagt dekk, dørk, utforming av dører, skap og mange tredetaljer. Når det gjelder skroget utvendig har jeg selv ikke inspisert disse under vannlinjen, men fått opplyst av flere av eierne at båten over flere sesonger i denne relativt lange perioden har vært på sjøen og tatt opp en gang i året for stoffing med den følge at stofflagene etter hvert har blitt til dels ganske tykke. En eier i Danmark vurderte at dette hadde skapt så tykke lag med stoff at bunnen burde sandblåses og behandles påny med primer. Med hydralikk sikter jeg til egen hydralikkpumpe som driver baugpropell, stabilisatorer (rorvinger for å motvirke rullebevegelser i sidesjø) og autopilot. Dette er gjerne konstantgående hydralikkpumper hvor styringen drives av magnetventiler som fjernkontrolleres. Stabilisatorsystemet er et område for seg som jeg har svært begrenset innsikt i, men jeg har forstått at dette er gunstig i litt store, tunge og brede båter som går innenfor skrogfartsområdet for å hindre rullebevegelser i grov sjø. Det elektriske anlegget i flere av disse båtene er ofte 110 volt, noe som krever endel etterarbeid når de importeres til Norge. Båter i denne størrelsen har kombinert luftkjølings- og luftoppvarmingssystem som drives av en stor generatur (kompressoren i slike system er ganske strømslukende i oppstartfasen). Det er et ganske omfattende røropplegg for kaldt og varmt vann i slike båter som skal holdes ved like. Når man har anledning til å bruke noe tid og bli kjent med eiere av slike båter forteller de etter hvert at det er ganske så tidkrevende å holde alle systemer vedlike. Båter i dette størrelsesområdet har videre gjerne både watermaker (av litt eldre årgang), vaskemaskin, tørketrommel og separat generator for dette som skal holes ved like. Med tre toiletter som man gjerne finner i disse tralwerne (ett i captains cabin, ett i gjeste-cabin, og ett for hjelpemannskap) blir det også et ganske omfattende sanitærsystem ombord. I en trawler av denne typen fikk jeg anledning til å inspisere endel under tallrike dørkplater på underdekk og det var flere steder væske "kjølsvinet". Selv om det var omlag 5-6 sumppumper omkring som lenset væsken fra de ulike områdene, vil det likevel være et spørsmål å finne ut hvor væsken kommer ifra. Hvor denne væsken kommer fra er alltid tidkrevende å finne ut av. Etter hvert som båten eldes tiltar muligheten for vanninntregninger som stadig må ettersees. Når det gjelder mindre GBer, i området 42 fot og mindre vil det være en god del mindre teknisk utstyr ombord og dermed mindre å etterse. Her er det imidlertid også mange forhold som skal holdes ved like. Ut fra egen erfaring var det en vesentlig overgang fra en større Scand til nåværende båt når det gjelder ting som skal ettersees. Både røropplegg og ledningsopplegg med sikringer og releer blir mer omfattende. Hver liten del i seg selv er ikke så mye mer tidkrevende å ta seg av, men i sum blir det så mye at man bør være klar over arbeidsmengden. Men om man har god tid, mye overskudd og en ganske velordnet økonomi er sikkert kjøp av eldre trawler et klokt valg. Mitt poeng var vel bare at det er mye som skal holdes ved like når båten er relativt stor og/eller eldre.

[Astor]

Helt klart dette blir mye jobbdersom man importerer en båt fra USA, Dette har vi skrinlagt og ser etter en norsk trawler som holder nordisk standard hva gjelder utrustning ombord. Noen av de jeg har vært ombord i har vært flinke til å oppgradere etter hvert som utviklingen har gått framover slik at mye av det gamle er blitt skiftet ut. Dette er viktig, etter mitt skjønn å finne ut av.

 

Tror derfor det er lurt å bruke tid, slik du også gjorde, til å finne den rette båten i forhold til det man skal betale.

Får man en 20 år gammel båt er det alltid noe å forbedre, ut fra ny eiers synspunkt. Men det er jo dette som gjør båtlivet litt spesiellt når man kan forbedre båten over tid.

 

Takk for utfyllende svar, Roald.

 

 

Astor

[roaldbj]

Jeg ser at det i amerikanske trawler fora diskuteres både bruk av og type stabilisatorer. Har noen trawlereiere erfaring med stabilisator på omlag 15 tonns båt? For min egen del er jeg nødt til å øke farten til over skrogfart, helst opp til ca 15 -16 knop for å motvirke rullebevegelser når sjøen kommer inn aktenfor tvers.

[Bitteliten]

Nå er ikke jeg veldig bevandret i stabilisatorverdenen - men er det noe poeng å ha stabilisator på et så flatt skrog som GB'ene? Akter er de flate som en planende båt. På mer Ocean crossers som Nordhavn er båtene dype med kjøl i hele skrogets lengde - og her vil jeg tror stabilisator har stor effekt

 

Jeg har sett to typer stabilisatorer: En type som er automatisk - med vinger montert på skroget under vann. En annen har bommer montert høyt oppe på båten (FB høyde) med "små tråldører" som slepes et stykke ut fra båten.

[roaldbj]

Jeg vet ikke prosentandelen av GBer som har stabilisatorer, men det er ganske mange som har det, her er et eksempel på en: http://www.yachtworld.com/core/listing/boa...om=126¤cyid=100 (1988 mod, US $ 269.000). Jeg har forstått det slik at de senere 5 års utvikling har vært ganske formidabel når det gjelder effektiv vingestabilisering i sidesjø.

[Bitteliten]

For lengre krysninger der man går sakte for optimalt forbruk pr nm er det sikkert fint med stabilisatorer.

[avmønstret5]

Nå skulle en tro at stabiliteten på denne båttype er god, men jeg undres på om en stabiliteskurve finnes på motorbåter generelt, dvs om det er foretatt en test som gir en stabiliteskurve for hver båt? Det er jo også interessant hvordan denne kan forandrer seg med graden av last/bunkers noe som også til en vis grad kan regulerer båtens bevegelser og sjøegenskaper.

[Sydvesten]

De stabilisatorene jeg kjenner til er vel mere til for å hindre/redusere "rulling" av båten i sjø enn selve stabiliteten til båten. Selve stabiliten er vel bestemt av det rettende momentet i båten

Redigert 20.Desember.2007 av Sydvesten (see edit history)

[roaldbj]

Flere trawlere jeg har vært ombord i ruller ganske markert når sjøen (bølger) kommer aktenfor tvers. På lange strekninger er dette ganske slitsom fos passasjerene ombord, og dette er noe av grunnlaget for at stabilisatorene av "finnetypen" monteres ganske ofte på trawlere i størrelsen 42 for og lengre. Selve stabilisatorprinsippet er teknisk ganske interessant. Jeg tror at noen av de litt eldre typene har hydralikksystem som styres av en gyro - noe som gjør systemet ganske kostbart. Moderne versjoner har jeg forstått baserer seg mer på avansert elektronisk rate gyro teknologi, men jeg husker ikke så mye om de forskjellige systemene. For noen år siden satt jeg meg litt inn i dette, men siden jeg nå har trawler hvor jeg kompenserer rullingen med fart, er problemstillingen ikke lenger interessant. For de som tenker seg å seile med trawler over lengre strekninger og med lavere hastighet er det sikkert lurt å sette seg noe inn i stabilisator-prolematikken.

[roaldbj]

Jeg vet ikke hvor mange systemer som i dag finnes for stabilisatorer i trawlere men her er opplysninger om et par:

- WESMAR Roll Fin Stabilizers - http://www.controlmastersinc.com/wesmar_ma...stabilizers.htm http://www.wesmar.com/stabilizer.html

- Ocean Torque Stationary Boat Stabilizers - http://www.boatstabilizers.net/

- Naiad Roll Strabilization - http://www.naiad.com/frame.asp

Jeg vet at det finnes flere men husker ikke flere navn i farten. Prisene varierer endel, men jeg mener at de fem siste årene har ført til betydelig mer effektive styringssystemer av finne-bevegelsene. Jeg har en god bekjent som har hatt flere store trawlere. Han sier at det for ham fremover er helt uaktuelt å seile trawler uten stabilisatorer.

[Tore B]

Tittet litt i Vetuskatalogen og de har stabilisatorer, men det ser ut som man ryker på et par hundre tusen Skulle gjerne hatt det, men det er jo grenser for hva man kan koste på en stålbåt.

Redigert 20.Desember.2007 av Stålmarken (see edit history)

[roaldbj]

Takk for påminnelsen Stålmarken.

Vetuskatalogen har jo den fantastiske egenskapen at den i tillegg til å vise de forskjellige systemene også beskriver hva systemene faktisk gjør.

Dette var meget verdifullt for meg da jeg ettermonterte generator ombord og bl.a. studerte vannavskiller. Likeledes da jeg skulle få mer innblikk i detaljene i pakkboksene. Alle detaljer var godt beskrevet i Vetus-katalogen.

[Tore B]

Enig med deg roaldbj, det er mange katalogmakere som har noe å lære der...

[Naurstad]

Har også begynt å snuse litt på trawler båter, her er en jeg kunne tenkt meg.

Det at den er rigget for seil er et pluss. Har også vurdert å rigge min egen båt for seil, han som laget og solgte halvfakrikatet jeg har nå sa at båten kunne rigges opp men jeg er litt i tvil om den er egnet for det. Men tanken er kommet tilbake når jeg ser denne båten.

[gimi]

Hvordan berger og rever man storseilet på denne. Jeg kan ikke huske å ha sett en bom så høyt oppe på masta - ikke lett å rekke opp her. Ikke mange kvm med duk heller........

[Astor]

Jeg er slett ingen seiler, men tør jeg antyde en mesan?

 

For bedre stødighet under gange og roligere ligge ved anker?

[Figaro]

Jeg er slett ingen seiler, men tør jeg antyde en mesan?

 

For bedre stødighet under gange og roligere ligge ved anker?

 

Et mesanseil hadde uten tvil vært mer "kledelig", og hadde gitt nesten like mye seilareal. Men denne båteieren vil visst ha både i pose og sekk--storseil+solseil

[roaldbj]

For de som er spesielt interessert i GB er det et eget diskusjonsforum for dette: http://gbbeacon.com/phpBB2/index.php Jeg er innom der fra tid til annen, men synes at diskusjonene på BP er atskillig mer uttømmende. Siden jeg har Yanmar motorer er jeg også innom diskusjonsforum til Yanmar http://www.freeboards.net/index.php?act=SF&s=&f=9 (det er sikkert flere for Yanmar). Er det forøvrig noen som har erfaring med online delesystemet til Yanmar?

[Skipper Worse]

Må man absolutt være "mainstream"? Eller er båttypen/funksjon før form poenget? Her er en veltilpasset ekte trawler, på vei inn til verdens minste havn:

 

 

(Bilder lånt fra boatered.com)

 

Kunne fint hatt en slik, jeg. (Dette er en charter deep-sea fishing båt). (Ekstra poeng til alle som (uten å jukse) vet hvor bildene er fra og hvilken vei som går oppe på broen på det nederste bildet).

[REM]

Skudd i blinde Worse, Little Haven kanskje?

[Skipper Worse]

 

Her er en trawler til fra samme sted:

 

 

I filmen "Gjøkeredet" med Jack Nicholson er det en scene herifra; ang. en fisketur.

Redigert 23.Desember.2007 av Skipper Worse (see edit history)

[Sydvesten]

Prisgunstig 43 foter fra North Pacific Yacht til 359000$ En ny 37 foter kommer i 2008 til 289000$ begge i pilot house versjon

 

 

[Skipper Worse]

Bygget av CHB; samme som bygger "Clipper"

[M/S Bastard]

Syns frontvinduene burde vært skredd den andre veien. Vil tro styrhuset ville vært litt større da

[REM]

på vei inn til verdens minste havn:

(Ekstra poeng til alle som (uten å jukse) vet hvor bildene er fra og hvilken vei som går oppe på broen på det nederste bildet).

Dopoe Bay med US101 above Worse? Kjørt over der med biken din kanskje? Nice spot.

US101 er den vesteligste av de syd/norgående highways i USA og går vel fra Los Angeles til staten Washington, Seatle?