Jump to content

Gratulerer med nye titler


jada

Recommended Posts

Den ledende matrosen var båtsmann, og større skip hadde kanskje påmønstret "tømmermann" i tillegg  -  selv om det ofte hadde svært lite med snekkerarbeid å gjøre.

 

I maskinen var begynnerstillingen maskingutt (tilsv. dekksgutt), neste nivå var smører (tilsv. jungmann) deretter kom motormann, som var en parallell til matrosen på dekk. En flink og erfaren motormann kunne seile som "kvart"  -  det var altså et dagliguttrykk for "4. maskinist". For selv om kvarten ikke hadde maskinistsertifikat, så var han tiltrodd å gå maskinsjefen sine vakter i maskinrommet. Blant de sertifiserte maskinistene fortsatte det så med 3. maskinist, deretter 2. maskinist og 1. maskinisten var maskinsjefen.

 

Omtrent samtidig med den omtalte "inflasjonen" på dekk fikk 1. maskinisten betegnelsen maskinsjef, som førte til at den tidligere 2. ble 1., den tidligere 3. ble 2.  -  og "kvarten" ble hengende i løse luften....

 

I maskindepartementet hadde man også noen ekstra titler, litt avhengig av hvilke båter og hvilken fart. Der kunne være både fyrbøter, donkeymann og pumpemann, som alle var "seniorstillinger" for erfarne motormenn som hadde rykket opp.

God oppstilling, Poseidon! Det eneste jeg savner her er maskinassistenten. Han var gjerne en tidligere motormann. Forøvrig så hadde jo maskinassistentene, båtsmannen, pumpemannen og tømmermannen (hvis jobb på tankskip var å peile tankene!) egen messe: Underoffisermessa.  De blandet seg ikke med folk i mannskapsmessa - hverken dekksmessa eller maskinmessa - og heller ikke med de i offisersmessa, for ikke å snakke om de tre i salongen (kaptein, maskinsjef og overstyrmann). Men jeg må si du tar sjenser når du omtaler båsen som ledende matros. Hadde du vært dekksgutt under en selvbevisst båtsmann og omtalt ham som ledende matros, hadde du antagelig måttet vaske og skrubbe alle dørkene til de skinte som havet en dag med maksvær.

 

Da inflasjonen i titler kom, ble Treialen og Second til Second og Førsten, mens stakkars Kvarten forble kvart. Men Førsten/Chiefen ble fra da av bare chief! Ellers kan vi kanskje ta med at telegrafisten var Gnisten. På M/S "Havkatt" var det en stund kvinnelig gnist og hun ble selvfølgelig kalt Gnista. Når Rogaland hadde sendt trasfikklista, og kalte opp Havkatt for å sende telegram, ropte de bare: "Pus, pus!".

 

Etter en karriere som nothund i to uker og som lettbåtkjører like lenge under feitsildfisket, forlot jeg det yrket (av pekuniære grunner ville vel Hamsun ha sagt). Jeg staret min karriere som maskingutt i tre uker på M/S "Agdenes" før jeg "avanserte" til kokk på et fraktefartøy og kokte i 5 måneder inntil jeg også ble smører. Like etterpå fikk skipet sertifikat for 75 passasjerer og begynte å frakte folk og gods rundt på Trondheimsfjorden.

 

Jeg var da 18 år, overlot kokingen av sagosuppe til en annen, og ble enemaskinist, fordi det var tillatt med bare en maskinist på passasjerskip når det var maksimalt to timer mellom hvert anløp. Men som dere vet, så er Trondheimsfjorden Norges tredje største, så ruta var lang. Det faktum at vi kjørte over 12 timer hver dag og at jeg knapt fikk fri natt til onsdag, fordi vi lå stille på Steinkjer så kort tid den natta, var det ingen som fikk med seg. Det var også min jobb å kjøre winchen når vi losset og lastet ved hvert anløp. Jeg ble trett av og til, men klaget ikke over det, for jeg tjente omtrent fire ganger så mye som kameratene jeg traff i Trondheim de kveldene vi lå der etter endt rute.

 

Jeg fikk dispensasjon for alderen fordi en maskinist på et passasjerskip måtte jo ha nådd myndighetsalderen, og det hadde ikke jeg. Og ikke hadde jeg maskinistsertifikat heller - bare 3. maskinistskolen - så det ble dispensert for det også, og jeg mønstret som maskinassistent. Etter denne kanskje noe uvanlige karriere, ble jeg på passasjerbåten inntil Den norske marine ønsket mitt fysiske nærvær. I ettertid har jeg tenkt på at dette opplegget hadde kanskje ikke fått "løyve" i dag. Siden det er gått så mange år, er vel forbrytelsene foreldet slik at jeg ikke ikke risikerer straff om det skulle bli kjent. De øvrige involverte er forøvrig gått i graven for lenge siden.

Link to post

til Poseidon eller Motordoktorn;

 

Kan ni förklare vad en 'Donkeyman' gjorde ombord, har en svag aning om dette men skulle

uppskatta en riktig förklaring.

 

i en av Evert Taube's viser sjunger man om en man som var just 'Donkeyman'............   :smiley:

S/Y Gunga Din

Link to post

Ja da, Gunga Din. Poseidon kan sikkert forklare det også, men siden jeg kom først....

 

Det er en mann som passer hjelpekjelen. En donkey boiler er den engelske betegnelsen på en mindre dampkjel (i motsetning til hoveddampkjelen). Den er oljefyrt, og opererer gjerne med et trykk på 8 bar eller 15 bar. Dampen som kommer ut, er tørrmettet (ikke overhetet altså) fordi den skal brukes til oppvarming. Jeg har pleid å si til meg selv at uttrykket muligens har oppstått ut fra det faktum at et esel (donkey) er lite, men meget kraftig i forhold til størrelsen. Noen filologer med historiekunnskap her????

 

Mannen blir ofte kalt donkemann, men det skyldes at ikke alle er like språkmektige eller at mange norske sjøfolk har hatt en egen engelsk-norsk-saltvanns-dialekt. "Å skaru spenne kristmassen hen i år da din kjipe dævel?"

Link to post

Hei Motordoktor,

 

Jeg er enig med omtrent hvert eneste ord du skriver, det eneste lille forbehold måtte være maskinassistenten, som i min terminologi ville være "kvarten"  -  og derfor ikke var uteglemt. At jeg omtalte båsen som en "ledende matros" var såvisst ikke ment å være nedverdigende, heller et lite vellykket forsøk på "formidling" til dem som kanskje ikke var så fortrolige med termene...

 

Det var også fornøyelig å lese om din maritime bakgrunn. Jeg har tidligere forstått at du hadde adskillige år på maskindørken bak deg, og nå ser jeg jo at du er en særdeles erfaren doktor  -  den slags er sjelden vare! Når du senere seilte på "Havkatt" så regner jeg også med at du seilte sammen med en del Karmøybu  -  mine landsmenn på godt og vondt.

 

Forklaringen på donkeymann er helt prima, men jeg ville også supplere med at på dampskip var donkeymannen omtrent det samme som kvarten på motorskip  -  han gikk chiefen sine vakter i maskinrommet.

 

Noe helt annet derimot var en "donkeykjerring", men de var ikke påmønstret, de gikk heller under betegnelsen "sjølivets gleder"  -  for ikke å si "gledelivets sjøger".....

 

mvh

Poseidon

 

PS

Kanskje skulle vi også ta med at "trikkeren" var den eneste som hadde med i kontrakten at han fikk lov å spise i offisersmessa, istedenfor å være henvist til "underoffiserene"...  :smiley:

DS

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post

Vel, Poseidon, det virker som om du også har en del år på blåmyra bak deg. Noen av oss husker de uoffisielle dametitlene du refererer. Du vet vel også hvem som var gift med et dunk i postkassa da? Ennå like etter krigen måtte man seile ute i tre år før man fikk fri hjemreise. ("Avmønstring nord for Brest"). Ville man hjem før den tiden, måtte man betale sin egen hjemreise pluss reisen til skipet for den som overtok.  Hyras størrelse gjorde da at man ble tre år ombord. Ikke rart barna spurte: "Mamma, hvem er den mannen der?" når man kom hjem på besøk.

 

Når det gjelder maskinassistenten og kvarten, så var det et hav av forskjell for meg da jeg begynte i utenriks og avanserte fra maskinassistent til kvart (senere 3. maskinist eller treialen som han ble kalt).  Jeg fikk spise i offisersmessen og omgå de med uniform. (Nå hadde vi riktignok ikke uniform, men vi fikk uniformstillegg, og det satte jeg mer pris på). Den faglige erfaringen fra den tiden og driftsproblemene jeg ble familiær med, synes jeg at jeg hadde stor nytte av ved i min forsker- og undervisningskarriere ved NTH og MARINTEK.

 

Det har vært moro å oppfriske disse tidligere titlene. Verden har endret seg litt, men jeg har ikke tid til å tenke så mye på det for tiden, for her undervises det og selges utstyr som reduserer motorutslipp som er skadelige for omgivelsene. Jeg har imidlertid hatt fornøyelsen av å kåsere litt om dette for en tid tilbake. Når jeg blir stor, skal jeg imidlertid....

Link to post

For å tilføye: På de båtene jeg frekventerte, spiste både trikkeren og kvarten i offisersmessen. Det samme gjorde faktisk også overstørrmann (muligens fordi han ikke likte den brautende skipperen...).

I salongen glemte dere stuerten...

Var lenge ombord i en baklader (bulk) på 15000brt. Den hadde lugarer til 42 mann, men hadde "bare" 28 mann ombord; Og de spiste i: Mannskapsmessa, underoffisersmessa, kokkemessa, offisersmessa og salongen (ikke rart det var skiller ombord). Og en av de få som kunne bevege seg "fritt" i dette konglomeratet var jeg som trikker, men måtte passe kjæften etter hvor jeg var....

Lang tid på sjøen? Tja, det var jo litt trist å høre størrmann berette om hans lille pike som stormet ut på kjøkkenet morgenen etter at han var kommet hjem og høre henne si: Mamma, mamma nå ligger det en annen mann i sengen din....

I senere år er vel felles messe innført de fleste steder (etter kafeteria-prinsippet).

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post

I salongen glemte dere stuerten...

Nei, glemte ham ikke  -   men slik som jeg husker ham fra en båt med china-crew, stod han forskremt i døråpning og passet på at Capt, overstyrmann og chief hadde det de skulle ha på bordet gjennom hele måltidet.

 

Den forrige stuerten (som forresten var norsk) hadde blitt sendt hjem etter en feide med skipperen. Stuertens håndvåpen, den elektriske kjøttsagen, hadde nemlig redusert skipperens antall fingre til ca det halve....

 

Ja, det var tider det  :headbang:

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post

Og så glemte dere telegrafisten, eller gnisten. Hadde en sommer som det (telefonist uten telegrafi) på hurtigruten Sanct Svithun året før hun gikk ned. Maten på 1. klasse var ikke dårlig der nei!

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Hei.

 

Vi gikk på dispensasjon den sommeren i påvente av ny telegrafist. Så dermed fikk 17 åringen Lars H. tidenes sommerjobb! Hadde jo ikke en gang telefonisertifikat da jeg så annonsen, men søkte umiddelbart og tok sertifikatet på to dager før jeg fikk svar på jobbsøknaden!

 

På bildet under ser dere meg ved Simrad telefonisenderen mens Marconisenderen står urørt til høyre.

 

Lars H.

 

Bilde  Bilde

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Ja dette fikk uanede dimensjoner, noe jeg ikke hadde i tankene når jeg startet denne tråden for noen dager siden. Men det har jo vært hyggelig lesning om hele den norske sjømannsstand, omtrent fra tidenes morgen. Det er nevnt så mange titler at dersom dette skal overføres til vårt forum, så vil vi få opprykk for annenhver posting i fremtiden. :lol: og :confused:

Link to post

Vi er ikke ferdig ennå. Nei da, jeg glemte ikke Gnisten. Jeg nevnte jo både ham og Gnista. Hver gang Gnisten oppdaget at vi kom til å passere en norsk båt, tok han frem mannskapslisten og leste opp hjemstedet til alle ombord. Gnisten på den andre båten kontrollerte mot sin liste, og hvis de fant noen med samme hjemsted, varslet de dem slik at de kunne snakke med hverandre på VHF. Hyggelig påfunn.

 

En gang oppdaget Gnisten at han hadde gått på realskole og telegrafistskole sammen med ham på den andre båten. Derved ble det ekstra mye prat mellom dem. Vår Gnist fortalte bl.a. at han og Second (meg) spilte sjakk sammen. Det gjorde alle offiserene pluss den tyske Reppen (ja der har vi en til: Reparatøren) på den andre båten, som var "Hadrian" til Reksten. Da ble det avtalt radiosjakk: Meg mot alle ombord i Hadrian. Vi spilte fra vi passerte Madagaskar og til vi skiltes ved Gibraltar. Første parti vant jeg, men da jeg spilte mot bare Reppen, tapte jeg.

 

Underveis kom Gnisten i skade for å sende trekket vårt i taushetsperioden, og det var visst ikke så bra. Men det som var bra, var at jeg oppdaget at halve mannskapet kunne spille sjakk. Derved arrangerte jeg turneringer i sjakk spilt etter Monrads system. Mange år senere hadde jeg fornøyelsen av å vinne 1. klasse i en herværende klubb. Nå spiller jeg bare mot datamaskinen og taper hver gang. Etterpå ser jeg på pokalen for å gjenopprette selvtilliten....

Link to post

til Poseidon eller Motordoktorn;

 

Kan ni förklare vad en 'Donkeyman' gjorde ombord, har en svag aning om dette men skulle

uppskatta en riktig förklaring.

 

i en av Evert Taube's viser sjunger man om en man som var just 'Donkeyman'............   :wink:

Hei

Vil så gjerne kverulere litt iblant alle disse gode inleggene. Trivelig lesing !

Min forklaring på "Donkeyman" stammer fra tiden før dampwinsjene.

På større seilskip brukte en esler til å trekke ankerwinsjene. Det var gangbane under dekk, og dyrene sto spent for når en skulle opp med fortøyningene eller bruke varpankere til å trekke seg ut fra land etter å ha ligget til kai.

Det kunne være snakk om å ro varpankerene ganske langt ut, og hele mannskapet trengtes for å få skuta under seil samtidig som ankerene skulle inn..

 

Det er lov å arrestere meg hvis jeg tar feil, men jeg tror Ingermanland (http://www.1rss.com/pages_eng/ingermanland.htm) som forliste utenfor mine farvann (Søgne) i 1842 var av de siste store med eseldrevet ankerwinsj.

Disse winsjmotorene kunne spises hvis det skulle bli nødvendig..

Mons

Link to post

God morgen,

 

I min terminologi har "Capstan" vært mest brukt om en nokke som er plassert vertikalt. (Det blir som en kjempeutgave av de små vinsjene som brukes til bl.a. stramming av skjøtene på mindre seilbåter.) Den drives av en motor (damp, elektrisk, hydraulisk) og kommer stort sett til anvendelse ved fortøyningsarbeid. Den brukes altså for stramming av trosser, til mindre forhalinger og ellers hvor håndmakt ikke strekker til.

 

Et norsk ord som har vært brukt for "Capstan" er "Kjerring", eller ganske enkelt "nokke".

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post

Hei igjen,

 

Ja nettopp!

 

De to øverste bildene er det som kalles "gangspill"  -  og som det synges så mange romantiske shanties om.

 

Den nederste ville jeg ut fra min maritime bakgrunn knapt nok kalle for "capstan". Det er heller en fortøyningsvinsj, men vi ser vel også et eksempel på at uttrykkene brukes noe forskjellig rundt omkring.

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post

Hej!

 

er man ikke 'Jungman' ner man börjar till sjöss da?

Ser at ingen har nevnt betegnelsen "skårungen" for oss ferskinger på Båtplassen! Ingen formell tittel akkurat, men en nordnorsk betegnelse for den som er med på Lofotfiske eller tilsvarende for første gang. I tillegg er det kjønnsnøytralt!!  :confused:

 

Må vel føye til at skårunge også betegner en årsgammel måke..

 

Hilsen HaJ, (en fersking i dette forum)

Link to post

Hej Haj !! :confused:

 

kul med lite nordnorsk, vad gör en skårunge da? er det dom som skär ut torsktungerna,

det har jag sett på TV att skolunger gör för o tjäne litt extra!

setter tungen över en stor spik o sen skär loss..............

Har bare ätit torsktunger en gang o det var i andre änden av landet i Kristiansand! :wink:

(veldi gott, skall tilläggas!)

S/Y Gunga Din

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...