Gratulerer med nye titler

[Motordoktoren]

"Min" capstan må ha vertikal aksel. Nokken "min" er en nærmest trådsnelleformet sylinderen som står på akselen enten den er vertikal eller horisontal. På en winch med to nokker ligger de utenfor kabelarene. Nokkene blir brukt til å legge flere tørn trosse rundt når det skal hives inn på fortøyningene.

 

Mere nostalgi. Den tid man hadde dorry (før kraftblokka), strakk man tauene fra blokkene oppe i davitene og frem til winchen og la dem rundt nokkene, et tau på hver nokke. På denne måten hivde man opp dorryene. Det kunne dessverre hende at den ene av de to som halte unna tau etter hvert som det kom fra nokken, miste tauet. Da var det om gjøre at den andre slapp sitt tau samtidig og at begge kom seg unna slik at de ikke fikk føttene inn i tauene når de raste bakover og dorryen deiste i havet. I de tilfelle hvor det andre tauet ikke ble sluppet raskt nok, havnet dorryen med baug eller stevne først i sjøen og nota veltet ut. Den av de to som var ombord i dorryen og sto ved kroken i den enden som falt ned, måtte da komme seg unna, ellers kunne han bli med nota ned.

 

En skårunge var en som var med på Lofotfiske for første gang. Les "Den siste viking" av Bojer. Til sjøs het han førstereisgutt (Sorry, damer, dere hadde ikke begynt å seile til sjøs da uttrykket oppsto. Først mange år senere kom dere, og til å begynne med måtte dere være 18 år mens gutta klarte seg med 15). Denne naturloven er nå endret....

[Poseidon]

  Sitat

"Min" capstan må ha vertikal aksel. Nokken "min" er en nærmest trådsnelleformet sylinderen som står på akselen enten den er vertikal eller horisontal. På en winch med to nokker ligger de utenfor kabelarene. Nokkene blir brukt til å legge flere tørn trosse rundt når det skal hives inn på fortøyningene.

 

. Da var det om gjøre at den andre slapp sitt tau samtidig og at begge kom seg unna slik at de ikke fikk føttene inn i tauene når de raste bakover og dorryen deiste i havet. .

Den mimringen, den mimringen....

 

Ja, da er vi ihvertfall helt enige om capstan; at den skal være vertikal for å være "ekte".

 

Når det gjelder punktet med å hive inn dorryene med taljeløperen på winchenokkene så har jeg en god venn som har måttet lide resten av livet for følgene av den metoden. Han hadde seilt ute noen år og gått hjemme en vinter for å ta styrmannskolen. På sommeren fikk han ikke noen passende hyre, og ble med en snurper en sesong på Islandsfiske for å ha noe å gjøre i mellomtiden. Der skjedde det fatale som du nevner.

 

I første omgang slapp han fra det med en ødelagt arm. Og løsningen da var å gå radioskolen for å bli telegrafist slik at han kunne komme seg til sjøs med bare en brukbar arm. Det klarte han også, men den gamle skaden utviklet seg og det gikk ikke så lenge før han bare måtte gi opp sjølivet.

 

Triste minner, men idag hadde vel denslags hasardiøse hiveoperasjoner ikke blitt akseptert av noen vil jeg tro...

 

mvh

Poseidon

[Motordoktoren]

Enda mer om titler. Den som ikke hadde en offiserstittel ble ofte omtalt/tiltalt med navnet på sitt hjemsted. Du Trondheim, .... Og så er det enda en liten sak jeg vil ta med. Telegrafisten var (og er?) eneste person det var forbudt å gå fra havn uten. Kapteinen kunne man seile fra, men ikke Gnisetn. Safety first!

 

Og litt mer uformelt kanskje, men også kokken er sikret en plass ombord. Noen må de jo ha å klage på de få som fortsatt er ombord for å drive skipet, og da er jo kokken det naturlige valg.

 

Og så en førnøyelig historie om ankring i min fars yngre dager. Vi snakker antagelig om tyveårene. De kjørte sakte inn på en havn og skulle legge til ved kai der. Skipperen, som sto oppe i rorhuset, ropte til en av karene fremme på bakken at han skulle gjøre klar fortøyningene. Mannen hørte dårlig og spurte en av de ved siden av:

"Ka sa'n?"

"Hain sa du skoll sættuti det eine ankeret."

Og dermed løsnet han kjettingsaksa og begynte å sette ut ankert. Skippen ble forbannet og ropte at han måtte låse saksa. Det gjorde han, men alt for brått, og dermed låste kjettingen seg og rykket av. Anker og kjetting gikk til bunns. Da ble det liv oppe i rorhuset!

"Ka sein no?"

"Hain sei du ska sættuti det ainner ankeret å."

 

Hvem skipperen var, husker jeg ikke, men både min far og "ankermannen" hviler på samme kirkegård. Jeg tenker på denne historien hver gang jeg står ved graven til den tunghørte.

[Astor]

Har sett at vi har fått titler vi som før var Blurchart.

 

Hvor går grensene i antall innlegg når man går i gradene?

 

Jeg bare lurer på?

[Ingar]

Se Hjelp/FAQ.

[jada]

  Astor skrev:

Hvor går grensene i antall innlegg når man går i gradene?

 

Jeg bare lurer på?

Gå inn i Hjelp-menyen øverst på siden, og klikk deg inn på 'baatplassen FAQ'. Bla deg nedover siden og der finner du gradsystemet vårt.

 

 

Ser at jeg var litt sent ute her, men jeg rotet meg bort da jeg ville sette inn en link til FAQ-siden. Kopierte og limte inn etter å ha trykket på link-knappen. Men det var ikke vellykket. Det kom opp en søkeside som jeg aldri har sett før

Redigert 5.Desember.2004 av jada (see edit history)

[ares]

Slik var det i dei "gode" 60 åra mønstra sjølv i 1965,

men eg meinar at når man mønstret første gong uten t.d. eit opphold på sjøguttskole eller skoleskipet var ein førstereisgutt i 6 mnd. før man vart dekksgutt.

[ollebollenor]

Kan skipperen kalle seg kaptein trodde det var forbeholdt forsvaret jeg