Halvplanere, hva er gleden med å ha en slik båt?

[Blue_Dragon]

Hvem endret topic på denne?

 

Det er vel en glede og ha båt uansett hav båt man velger og hva båt man har råd til

[roaldbj]

Det var vel Alf Jensen som tegnet det legendariske Scand Baltic skroget for ca 24 år siden.

 

Så vidt jeg har forstått tegnet han vel Scand Atlantic i samme periode.

 

Han må åpenbart hatt mye tro på effekt av steglinjer, skrogvinkler i forkant midtskips og i akterområdet.

 

Han kan imidlertid ikke ha forutsett utviklingen av motorkrefter på motorer i forhold til motorvekt som kunne plasseres i båtene.

 

I tidlige utgaver av Scand Atlantic ble det riktignok plassert to motorer, men disse var tilsammen gjerne svakere enn den enkeltmotoren som settes inn i dag samt betydelig tyngre.

 

Noe av det spesielle med Baltic og Atlantic skroget er at det har en ganske betydelig kjøl i akterpområdet, mens selve skrogformen er flat og løfter akterdelen ved fart over 18 - 19 knop.

 

Jeg har regnet en god del på dieselforbruk på en Scand Atlantic med aktermontert ror og Yanmar 6 LYA STE 340 hk motor.

 

Det mest effektive fartsområde beregnet i form av dieselforbruk i forhold til fart (i fartsområdet over skrogfarten) var omlag 20 - 22 knop.

 

I dette fartsområdet "løftet" hekken seg og det var ikke nødvendig å benytte trimflaps for å løfte hekken.

[Slagskibet]

Egentlig er spørsmålet feil stilt. Kan en ikke se gleden i en båt uansett type så er det bare å la være å kjøpe da vel ? Mine hovedgrunner er : God plass ifht båtstørrelse,lite dypgående,økonomisk motor med et farts område som passer vårt båtbruk, ingen mast og masse laken å passe på, og stort sett så beveger den seg fra A til B i sånn nogenlunde rett linje og stort sett uten særlig slagside. Mange av disse grunnene er også tilstede for ikke å velge seilbåt.

Det var en her som spurt om snekka. Det har vært ei snekke i vårt eie og det var også den siste. Mye av grunnen var nok at vi gikk fra 38 knop til 6,5 Den båten utløste de værste raserianfallene fra Kafteinen og etter 6 uker ble den nesten gitt bort bare for å slippe å se den dærre selvpinermøkka ved brygga.

Siden den gang har jeg et særs vanskelig og anstrengt forhold til Polar 20.

Og han som kjøpte den billig var tilsvarende fornøyd med den

Redigert 5.Februar.2007 av thor (see edit history)

[Fred]

Må innrømme at det var litt pga noen episoder fra i sommer. Ble braset forbi med centimeterklaring av halvplanere og ting og tang gikk i sjøen. Også var det en kamerat av meg som ble rent ned av en halvplaner.. Fikk sommeren ødelagt. Har også vært med å kjøre og prøvd ut endel halvplanere, og de føltes kjedelige i forhold til andre. (ikke lekne). Men det er vel kanskje ikke det de er bygd for, som det også snakkes om her. De takler store bølger og mye sjø.

 

Om man ikke er veldig mye i høy sjø og ute på vinterstid, så må det da være mye bedre å legge seg akkurat over planingsterskelen med en båt med en massiv dieselmotor som bare ligger å maler i planingsfart?

[Slagskibet]

Er dieselmotoren massiv så vil jeg anta den ikke går i det hele tatt Det du har vært utsatt er nok "bruker feiel " og ikke en indikasjon på at det er noe galt med båt typen .

[hifo]

det er forskjell på masiv og massiv... tror de masive motorene gikk ut av prod på 60 tallet

[avmønstret5]

Jeg må innrøme å ikke ha lest hele tråden, men uten å kverve - kan ikke en planende båt også ha en halvplanendes båt "gode" egenskaper når farten settes ned?

[Divemaster]

.......... kan ikke en planende båt også ha en halvplanendes båt "gode" egenskaper når farten settes ned?

 

"Vanligvis" ikke. Et planende skrog har vanligvis en grunnere kjøl, og derfor også % vis mer over vannet enn hva et halvplanende skrog vil ha. Set koplet sammen med at et planende skrog, som er laget for å løftes opp av vannet under fart med steglister osv., vil være lettere bygget enn et halvplanende skrog, som ikke er laget for å løftes ut. Mindre under vann, gjør at sidestabiliteten minskes under planingsfart, og at vinden vil drive båten mer enn en halvplaner.

 

En kan selvsagt argumentere at alle båter er displasement ved displasement fart, men de vil vise andre egenskaper enn hva skrogene var tiltenkt ved utformingen.

 

Det finnes unntak for alle regler selvsagt, og den dype V bunnen som noen båter har fra baug til hekk, med steglister osv., er en av disse, men da disse vanligvis trenger stor motor for å holdes oppe på plan (liten løfteflate), samt at de blir svært dypgående i forhold til størrelsen, har gjort at konstruktørene har funnet et slags kompromiss for både planere og halvplanere. Planende båter i dag har gjerne moderat (modifisert) V eller flat hekk, gjerne med tunneler for aksling og propell (større) for økt løft og mindre dypgående, samt at de som har drev, med maskinen helt bak, får feil vekktfordeling ved saktere gange. Selv har vi valgt en båt for de forholdene vi regnet med å møte i Nordsjøen (1,5M når vi forlater havna er "rolig"), og har valgt en av de "ekstreme" skrogformene... som kan gi god fart (design max 30 knop) med store maskiner og tungtbygget (rundt 20 tonn), men hun stikker da også nesten 1,6 dypt og har en skarp V i baugen, som fortsettes til dyp V helt bak, med tilhørende helv¤ts hekkbølger.

Jeg tror at svært få som kjøper båt går inn i disse studiene når de kjøper en familiebåt, men tenker mer på plass og fart, samt hvor "fin" hun ser ut..... men så har jeg eller ikke blitt beskylt for å være "normal".

[Bitteliten]

Hekkbølgeporno for de spesielt halvplante interesserte

[Blue_Dragon]

Det finnes jo en del bra halvplanere også da. F.eks Nimbus 310/320 coupe og Saga 315 som nevnt tidligere idag.

 

Sakset fra sagaboats.no

 

De fleste vet forskjellen på en "deplasementsbåt" og en "planende båt". Vi vet at den naturlige topphastigheten for et ekte deplasementeskrog er bestemt av lengden på bølgene som båten lager under fart. Og vi vet at når et planende skrog gis omtrent prismatisk bunngeometri i akterskipet, er det for at båten ikke skal "henge fast" i sitt eget bølgesystem, og for å unngå undertrykk under bunnen.

Det er typisk for de fleste planende skrog at de under akselererasjonen til "planingsfart" går gjennom et hastighetsområde der de møter høy motstand og skaper ekstra mye bølger. Derfor vil skipperen gjerne komme seg forbi den såkalte "planingsterskelen" så fort som mulig, enten båten er på vei opp eller ned i tempo.

 

Men å kjøre fort i effektiv "planingsfart" i sjøgang kan ofte gi mye slag og brå akselerasjoner og av hensyn til komforten ombord kan det bli aktuelt å senke farten. Derfor hender det at båter som egentlig er beregnet for å plane med høy hastighet, av hensyn til passasjerene blir nødt til å kjøre i hastigheter nær planingsterskelen selv om dette er lite gunstig både for bølgemotstanden og brennstofforbruket. Ikke desto mindre er det mange turbåtfolk som gjerne ønsker å kjøre nettopp i det vanskelige mellomfartsområdet når lange strekninger skal tilbakelegges i sjøgang. Det er blant annet under slike forhold at den "halvplanende" båten byr på fordeler.

 

Siden Saga 7000 ble konstruert for mer enn 30 år siden, har den fått mange etterfølgere i Saga-programmet. Den brede, halvplanende konstruksjonen er stadig blitt videreutviklet og markedstilpasset. Og dagens familie av Saga-båter demonstrerer like uovertruffen sjøverdighet, manøvreringsevne, retningsstabilitet og sjøvennlighet som den opprinnelige Saga 7000.

 

Saga-båtene er fra grunnen av konstruert for å operere i det vanskelige mellomfartsområdet. Det er ekte "halvplanere" med lang kjøl, rikelig med lateralplan og riktig balanse mellom bæringen i forskip og akterskip.

 

Betegnelsen "halvplaner"blir nok til tider brukt litt lemfeldig for å karaktersiere båter som nærmest har planende skrog uten at de helt klarer å komme seg over planingsterskelen. I motsetning til disse, har den ekte halvplanereren ingen vanskelige eller uheldige hastighetsområder, og den egner seg like bra ved dorgefart som i den høyeste hastigheten som den er konstruert for.

 

Eivind Amble

Naval Architect, C. Eng, Mrina, Msname

Redigert 6.Mars.2007 av Blue_Dragon (see edit history)

[erund]

Det finnes jo en del bra halvplanere også da. F.eks Nimbus 310/320 coupe og Saga 315 som nevnt tidligere idag.

 

Har selv en Nimbus 3000 som har samme skrog som Nimbus 310/320 (disse båtene har forlenget noe). Sammenligner jeg med f.eks. min tidligere Skilsø 750 så er disse båtene stor forskjell med tanke på stabiliteten og i medsjø. Begge er halvplanere. Motsjø er Skilsø kanskje litt bedre. Nimbus 3000 har litt spesiell skrog, synes jeg. Den er noe midt mellom halvplaner og helplaner. Det er et kort stykke med en lav kjøle i midten.

 

Tidligere eier av båten min har nå en Viksund 340 St. Cruiz med helplaner utgave. Han sier at Nimbus er bedre i sjøen, men Viksund med helplaner utgave har mulighet til å kjøre opp på bølger og dermed kjøre raskere. Ellers så har jeg ingen erfaringer med en helplaner båt.

[Ficher]

Ble samme innlegg som Blue_Dragon

Redigert 6.Mars.2007 av Ficher (see edit history)

[blueline]

Hadde tidligere en Nimbus 2700(samme som 2600 uten ac). Meget vellykket halvplanerskrog. Med rett motor(124 hk) går den lett når den går 18-20 knop. Jeg tror at et helplanende skrog med samme mål og vekt ville hatt problemer med å gi samme prestanda med så liten motor. Den lille kjölenfinnen under midten gir stabilitiet i sakte fart og gjör at båten svinger nesten rundt kjölen. Den eneste båten jeg har kjört med aksling som svinger bra begge veier akterover. Rå svingradius når man svinger beste vei framover. Ordentlig moro å manövrere i havn. Unödvendig med baupropell for en trenet båtförer. Eneste ulempe jeg fant ved skroget var at det var litt for stivt ved snekkefart kombinert med krapp sjö. Det stive skroget var imidlertid en stor fordel ved stilleligge. Nesten ingen rulling i motsetning til vår gamle snekke(diana 700) som rullet som besatt når alle båtene rundt oss lå stille. Nimbus er tydeligvis også fornöyd da skroget fortsatt brukes på nye modeller.

[Divemaster]

Disse gutta lager bruksbåter og lystbåter på samme skrog...

[Bitteliten]

Det var fine videoer Divemaster.

Det mest interessante synes jeg var å se hvordan stabiliteten på båten ble dramatisk mindre når den red på en bølgekam. Alle vi som leser stabilitet til D5L eksamen om noen uker kan se i praksis det som står i boka her om at stabiliteten blir mindre ettersom vannlinjeflaten reduseres

Redigert 7.Mars.2007 av Bitteliten (see edit history)

[Mulligan]

Mulig jeg er teit men......

 

Hva ligger i begrepet vannlinjeflate?

[Marwin]

Antar at det er det samme som "arealet av skrogets våte flate"...

En planende skrog hever seg opp av vannet på full fart, mens en halvplaner har noe større våt flate, og et deplasementsskrog ikke får noen forandring av dette, selv ved full fart.

[Mulligan]

Aha. Wetted surface.

 

Skal jeg da forstå det slik at en sylinder med jevnt distribuert vekt, 4000 mm. lang og 1000 mm. i diameter som er ballastert til 500 mm. dypgående har større stabilitet enn en som er ballastert til 250 mm?

[olpi]

Godt spørsmål. Når er jo sjelden en båt helt sylindrisk formet i bunnen. Ikke er jeg dreven i ballastberegner heller.

At båter generelt blir mer stabile når de blir lastet er imidlertid ikke ukjent. At lasten bør plasseres ned mot bunnen og være sikret er også en selvfølge. At en havlplaner eller deplasmentbåt er mer stabil med last gjelder både i fart og stilleliggende.

Jo mer en båt kommer opp av vannet jo mer er den sårbar for krengning. Helplanere som klatrer helt opp blir selfølgelig mer påvirket.

Ikke noe svar på sitt spørsmål Mulligan. Jeg vil imidlertid anta at en sylindrisk form med jevnt distribuert vekt ruller omtrent like mye om den ligge dypt eller høyere i vannet. Det har imidlertid lite med en båt å gjøre både med hensyn på jevnt distribuert vekt og at formen ikke er sylindrisk, men har V-bunn, kjøl e.l.

Jeg vil m.a.o. tro at stabilitet ikke alene kan måles ut fra våt flate. Ser man på ubåter så er jo de mer eller mindre sylindriske. Jeg vet at de ruller veldig i overflatestilling, Under vann blir de mye mindre påvirket av sjøen m.h.t. stabilitet. Da det jo også jevnt med vann rundt hele skroget.

Farten har også betynding. De som har peiling vil sikkert tegne opp en diagram med fartsvektor, bølgepåvirkning (side/høyde vektpr) etc etc.. . Hvordan skrogform "morvirker dette må også tegnes inn. Som sagt dette er sikkert ikke så veldig enkelt, i hvertfall ikke for de som ikke har vært borte i dette.

Kunne vært kjekt å høre fasitsvaret fra de som kan dette.

[Sabeltann]

Fint det som var skrevet av Mr Amble i artikelen som var sakset av blue_dragon

 

Halvplaner har en maks hastighet som skroget er beregnet for av konstruktør. For min båt er det ca 12-14 knop, det var dette båtbygger/konstruktør ville lage. I dag hiver vi i ofte for store motorer i halvplanere og overdriver og da blir enkelte båter vel ranke!

 

Var på sjøen søndag, hadde en frisk sørlig bris inn byfjorden lå og fisket ute på en "grunne"(62meter) dønning fra vest, vindbølger fra sør, litt ufyselig.... drar innover i 13knop med sjøen rett imot båten er som en delfin! kaster sjøen fint vekk, jeg koser meg på sjøen!

 

Så dere kan diskutere dette i 10år..jeg er fornøyd med min halvplaner enten jeg går i 2knop eller 14knop...jobber med og lage den enda mere stabil over 14knop(kjekt når fjorden er flat og du skal langt avgårde...har endel ideer til hvordan stabilisere skroget slik at jeg kan utnytte motor enda bedre og kansje marsje oppimot 16knop.... Da hadde 27fots skroget til mørebas blitt en liten ræser!

 

Ellers har jeg hatt mang en kveld der jeg har tittet på båtene som divemaster viste til! Den sjark utgaven er rå!

[Astor]

Kan noen fortelle meg gleden med å ha en slik båt?

Det var da mye sutring fra en seilbåtmann da?

 

Jeg har hatt snekke, planende og nå halvplaner. En Nord West 900 som drar voldsomt med sjø etter seg i et viss fartsområde. Nord Westen er min beste båt til nå. makan til sjøbåt skal du lete lenge etter. Den gir oss en fart som gjør det behagelig å forflytte seg selv i noe sjø.

 

Snekka jeg hadde rullet for mye. Med maks pådrag gikk den greit i sjøen, men det blir jo slitsomt i det lange løp.

 

Med NW har jeg funnet kjøregleden. Noe av det samme som mange Baltik-eiere også har. At vi drar med oss endel hekksjø for så være. Det gjelder å ta hensyn i trange farvann. I snitt bruker min 220 hk. i snitt ca. 14.15 liter i timen på variert kjøring. Mest i 12-14 knops leie.

 

Hekkagregat har jeg ikke sansen for. Hadde det i min Marex Suncruiser. Det må være fast propell.

 

Pinnebåt kommer aldri på tale.

[Wannskrækk]

Det var vel Alf Jensen som tegnet det legendariske Scand Baltic skroget for ca 24 år siden.

Jeg leste noen tester i Båtliv (særtrykk) før jeg kjøpte brukt halvplaner for noen år siden. I følge disse testene er det stor forskjell på sjøegenskapene på denne typen båter. Jeg skal ikke nevne de som kom ekstremt dårlig ut av test den gang (80-tallet), da sånt kan utløse sterke følelser. Men de som kom spesielt godt ut var bla Joda 7500 og Master 740. Jodaen er og tegnet av Alf Jensen og produseres i dag under navnet Nidelv Classic 26, leveres med Yanmar 120hk og får igjen positiv omtale mht sjøegenskaper. Master med tilstrekkelig motorstørrelse fikk jeg ikke tak i, så det ble Joda.

Personlig er jeg godt fornøyd med sjøegenskapene. Et eksempel: På vei over "Gula Humpen" i sommer fikk vi disse krappe, "litt for store for mannskapet" -sjøene inn fra styrbord, og det ble litt ubehagelig/veldig mye brå bevegelser og aerobic bak rattet. Ved å presse båten opp i halvplan oppnådde vi en vesentlig bedre stabilitet (ca 9-13 kn) og vips ble det ganske greit. Lenge hadde vi 2 relativt små (18-21 ft?) svenske helplanere liggende bak på vår 2. og 3. hekkbølge, for der var det tydeligvis roligere enn i sjøen forøvrig. De vinket og takket da vi var vel over, og dro forbi.

Ikke har jeg mye erfaring med planende båter over 15 fot, men for meg var i alle fall denne opplevelsen positiv, i forhold til "halvplaning" og skrogegenskaper.

Bør vel nevne at båten oppleves som litt vinglete ved kombinasjonen lav hastighet og flatt hav; det blir litt ratting da, men det er en vanesak.

[Mix]

Her er en gammel artikkel fra BM om planere og halvplanere.

Men man så også lysende eksempler på hvor bra halvplanere kunne bli - både på plattgatter- og snekkesiden. Blant annet Tresfjord 29 og Master 740.

[Spinner]

Jeg leste noen tester i Båtliv (særtrykk) før jeg kjøpte brukt halvplaner for noen år siden. I følge disse testene er det stor forskjell på sjøegenskapene på denne typen båter. Jeg skal ikke nevne de som kom ekstremt dårlig ut av test den gang (80-tallet), da sånt kan utløse sterke følelser.

 

Hvis det er mine sterke følelser på IM du sikter til (jeg spurte bare hvor du har denne testen fra!), så begrunnes de ganske enkelt med at du farer med påstander som du ikke kan dokumentere! Jeg ser nå at du har endret dine kilder fra Båtmagasinet til Båtliv siden sist (i et annet forum). (Her var forrige versjon)

Jeg har lett etter denne testen hvor du hevder at Elwaro 815 hadde et så mislykket skrog at "man burde styre unna", men er ikke i stand til å finne den, tross henvendelser til begge omtalte magasiner.

Jeg vet selv hva min båt er god for, men misliker sterkt ryktespredere slik vi har sett blant annet i en tråd om Skorgenes båter.

Redigert 7.Mars.2007 av Spinner (see edit history)

[Hansa666]

Kjøpte min første båt, Nidelv 24, og fikk fort merke ulempene i medsjø og side sjø. En av de virkelig STORE utfordringene var d store FB båtene som cruste forbi med 10-15 meters klaring og ga oss en satans stor sjø og barn som ble kastet frem og tilbake

 

Nå er jeg i helplaner familien med hekkaggregat og er KJEMPE fornøyd Ingen som kan herse lenger med stor sjø, MEN jeg tar hensyn, glemmer ikke så lett...