Bensin og dieselmotor, hva er forskjellen?

[Gunga Din]

i denna sitter ett helt kompresjonslöst motorpaket.........på 270Hk !!!

 

 

nesten en helt vanlig buss

[OT-flyktning]

Er det den her Andreas

Må være den. I min bok står det også at den var dobbelvirkende som illustrasjonen på websiden viser (verbrenning på begge sider av stempelet). Og litt lenger ned på siden skriver de også at de first litt senere oppdaget fordelene med kompresjon.

[birgerbuggeberger]

Laget denne Stirlingmotoren for en stund tilbake:

Ved en temperaturforskjell på 9 grader mellom nedre og øvre del av kammeret (varme fra hånden i et kjølig rom) kommer den opp i ca. 400 rpm. Om man i stedet tilfører rotasjon, oppstår en temperaturforskjell mellom platene. Nesten litt magisk å se den går på en isbit, kaffekopp eller hånd, selv om prinsippet er enklere enn for hvilken som helt annen motor.

Har man en liten dreibenk og en stødig søylebormaskin, er det relativt enkelt å lage en slik manik mens man venter på våren.. For mer informasjon, søk på Stirling LTD

[Brutus]

Ser jo litt lekre ut disse motorene. Stuepynt for mannfolk...

[birgerbuggeberger]

Ser jo litt lekre ut disse motorene. Stuepynt for mannfolk...

 

Helt klart - den blir ofte lekt med av venner som kommer på besøk.

[Ingar]

Du verden, den var flott birger! Har du mulighet til å legge ut en video av den i aksjon, f.eks. på YouTube?

[OT-flyktning]

Verden er stappfull av stirlingmotorer til pynt og lek og nesten stappfull av stirlingmotorer til anvendelser som ikke behøver å tenke på økonomien.

 

Et eksempel for det første her; et eksempel for det andre viste Gunga Din allerede. Her er en annen.

 

Stirlingmotorer for resten av oss er ytterst sjelden, om de finnes i det hele tatt: Denne her er kanskje på vei, denne også. Ellers er det nokså tynnt.

[birgerbuggeberger]

Akkurat nå ligger den i deler for ”overhaling”, men skal lage en video å legge den ut når den er oppe og går igjen. Har laget flere av disse små motorene, og det ser ut til at jeg i min iver etter å minimalisere den nødvendige temperaturforskjellen for å få motoren til å gå så lett som mulig, rett og slett optimaliserer de i stykker. Dermed er det på’n igjen med timer foran dreibenken.. Friksjon er en Stirlingmotors største fiende – det er svært små krefter involvert når den skal gå på en varm håndflate. Det er fire ørsmå kulelager i motoren på bildet, og det var nødvendig å vaske lagrene i ren sprit for å fjerne den tynne oljen i disse, ellers ble friksjonen for stor. Tipper at en urmaker kunne komme med en del bra tips om hvordan lage disse motorene så friksjonsfrie som mulig, så jeg snoker litt rundt på nettet etter urmakerteknologi.

[OT-flyktning]

Forøvrig foreslår jeg (og gjennomfører det nå etterpå) at tråden flyttes til OT-forumet. Det er ikke særlig noe som har med båtmotorer å gjøre og tittelen sa jo allerede i utgangspunkt, at den ikke var tenkt til det heller.

[OT-flyktning]

På 90-tallet foregikk det en konkurranse mellom Ivo Kolin (se bokreferansen lenger oppe) og en amerikansk professor, jeg ikke husker navnet på. Rekorden lå denne gangen på 0.5 grader delta-T

[mitsu]

En ny "nøtt". Hva er de 5 hovedoppgaver en motorolje har?

[maskinisten32]

1. Kjøling

2. Smøring

3. Vaske vekk forurensninger

4. Forhindre korrosjon

5. Resternde olje som er igjen etter smøring av sylinderen skal kunne forbrennes. (Dette er kun den resterende oljen som skrape ringen ikke for med seg ned i veiva igjen.

 

Til Mekkaren.

Det som begrenser turtallet på en maskin er stempelhastigheten. Denne blir beregnet ut fra slaglengden på stempelet. Stempelhastighet = slaglengde*2*motorens rotasjonsfrekvens n . (O/min/60).

Vilman ha ett spesielt turtall snur man bare formelen.

 

En diesel motor nytter seg jo av en kontrolert forbrenning. Derfor oppnår du høyere effekt per slag enn en bensin motor som nytter seg av eksplosjons artet forbrenning. Derfor har en diesel motor lengre slaglengde. Du får mer ut av vært slag. En bensin motor har jo bare kraften en liten stund etter eksplosjonen. I en diesel motor foregår forbrenningen i en større tids periode. Derfor har en bensin motor høyere turtall. For å oppnå samme antall Hk må altså bensinmotoren ha flere eksplosjoner eler slag.

 

Det med at en diesel motor forurenser mer enn en bensinmotor. Dette har også med forbrenningsforløpet å gjøre. Det vi snakker om er gassen NOx. Denne gassen blir kun produsert i en forbrenning som kommer over 1400 grader celsius. I en bensin motor kommer man aldrig over dette. I en diesel motor er man over denne temperaturen. Derfor vil en diesel motor skape disse gassene og ikke en bensin motor.

 

Co2 vil jo begge produsere. Problemet med NOx er at denne gassen ikke stiger så høyt. Den blir liggende som ett teppe over oss. Derfor er NOx mye farligere enn CO2. CO2 er en naturlig gass, det er ikke NOx gasser.

 

Skipsfarten var faktisk de første som var ute med å redusere NOx utslippene. På Color Line prøvde de med vanninjeksjon i forbrenningen for å redusere temperaturen i forbrenningen. De slet desverre foringer i stor skala. Dette grunnet at vann er ett utmerket slipemiddel. Når jeg var i NCL hadde vi motorer med to brennstoffventiler pr sylinder. En pilot ventil pluss en vanlig brennstoffventil. Dette fungerte slik at pilot ventilen åpnet for innsprøytning tidligere for å overlappe med den vanlige brennstoffventilen som sprøytet inn brennstoff litt senere. Man prøvde her å forlenge forbrenningen under en lavere temperatur slik at man ikke skulle produsere NOx gasser.

 

Ingen av disse metodene har vært særlig effektive. Men den maritime næring er en pådriver for nettopp dette. Det ser desverre ut til at bilprodusentene ikke er særlig interesert i dette enda.

 

En liten ting til slutt.

 

Mekkaren nevnte dette med bensin motorer som kan gå rundt uten gnist.

 

Ja dette er mulig. Som regel gjelder dette gammle motorer. Har du en gammel motor som må ha 98 Oktan bensin, og du fyller 95 Oktan uen å stille tenningen kan dette skje. Dette fordi at oktan tallet betyr "evnen til å ikke selvantenne". Dvs. Høyere oktantal, mer motstandsdyktig mot selvantenning. Lavere oktantal, mindre motstandsdyktig mot selvantenning. Fyller du da 95 Oktan på en bil som er beregnet på 98 Oktan kan du oppleve at motoren harker å går selv om du har slått av tenningen. Dette forutsetter da at du har bra kompresjon på motoren.

[Fjellbonden]

Kjøle

Smøre

Rense

Tette

Dempe

[mekkaren]

men da er vi jo enig da maskinist 32 Men skulle jo bare mangle, det er jo rett.

[Falk]

En ny "nøtt". Hva er de 5 hovedoppgaver en motorolje har?

 

Lærte en gang på et kurs på en MTU-maskin at smøreoljen har 6 oppgaver:

 

1 kjøle

2 smøre

3 tette

4 forhindre korrosjon

5 rense

6 frakte bort smuss

 

(Hvis man slår sammen 5 og 6, kan vi si fem hovedoppgaver)

[mitsu]

Ifølge min gamle lærer på yrkesskola:

Smøre

Rense

Tette

Kjøle

Hindre korrosjon

[hifo]

mnaskinisten.. det er ikke bare for at dieselen har kontrollert forbrenning som gjør den mer effektiv.. kompressjonsforholdet er en svært viktig grunn til bedre effektivitet.

[mitsu]

Litt usikker: hva med GDI-motorer (Gasoline direct injection) og nye 2-takt-påhengser. Suger ikke de også bare ren luft?

 

Jeg mener også at hovedforskjellen er tenningssystemet.

Hvor stort trykk tror dere innsprøytningstrykket på en GDI motor er? (bensin)

Redigert 9.Februar.2007 av mitsu (see edit history)

[chagall]

Mener å huske at innsprøytningstrykket er ca: 5-6 bar ?

[maskinisten32]

mnaskinisten.. det er ikke bare for at dieselen har kontrollert forbrenning som gjør den mer effektiv.. kompressjonsforholdet er en svært viktig grunn til bedre effektivitet.

 

Ja det er helt riktig. Det skrev jeg også til svar på det opprinnelige spørsmålet til mekkaren. Men i den senere tid er det altså et system som heter VIT Variable injetion timing som er kommet. Dette forbedrer komresjonsforholdet yttligere. Problemet rundt dette er at trykkøkningen mellom kompresjonstrykket og max-trykket blir for høyt. Dette medvirker til at toppringen på stempelet knekker. Trykkøkningen blir for stor. Det som er: Til høyere kompresjonsforhold du kan få på en motor, til mindre brennstoff trenger du å tillføre per slag for å få den samme effekten. Dette er grunnen til VIT systemet.

 

Så vil sikkert dere si. Vis høyere kompresjonsforhold "skader" motoren, må jo bensin motorer være mye bedre. For disse har jo ett relativt lavt kompresjonsforhold. Ja det er riktig det, men en bensinmotor har ett mye høyere turtall, og dette skaper enda høyer termiske og mekaniske belastninger på motoren. Da er vi tilbake til den gyldne middelvei. Den beste motoren er egentlig en blanding av bensin og diesel motoren.

[mitsu]

Mener å huske at innsprøytningstrykket er ca: 5-6 bar ?

 

450-500bar

[Teerex]

. For disse har jo ett relativt lavt kompresjonsforhold. Ja det er riktig det, men en bensinmotor har ett mye høyere turtall, og dette skaper enda høyer termiske og mekaniske belastninger på motoren. Da er vi tilbake til den gyldne middelvei. Den beste motoren er egentlig en blanding av bensin og diesel motoren.

Mye høyere turtall kan jo være et relativt begrep.

En stor V8 bensin går vel på 20-25% høyere turtall enn tilsvarende hurtigløpende dieselmotor.

[paxo]

Ser det er en gammel tråd noen har tatt opp, men kanskje denne artikkelen fra 1996 har interesse. Stirlingmotor i båt burde egentlig være

ideelt så kald det er i vannet vanligvis.

http://www.baatmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/F03906F6A33E0509C12576180048111C?OpenDocument

Motoren i reportasjen finnes ikke lenger dessverre. Hvordan ble det egentlig med "Philante"?

[OT-flyktning]

Stirlingmotoren dukker av og til opp i diskusjonen - her og andre steder. Jeg har vært borte i den i en del år tidligere og langt mer enn gjennomsnittet og er nokså desillusjonert:

 

Isolert sett er tilgjengeligheten av skikkelig kaldt kjølevann en fordel til å øke virkningsgraden. Men samtidig blir også de mekaniske kravene så mye større slik at jeg anser motoren idag som dødfødt som fremdriftsmaskin. Den kan godt brukes der det ikke er krav til virkningsgraden (leketøy, muligens privatprosjekter) eller hvor pengene ikke spiller noen rolle (militært, romfart, privatprosjekter, luksusaggregater i båter).

 

Som erstatning for etablerte teknologier i dagliglivet som industriell bil- eller båtmotor? No way!

 

(Den har også sine styrker hvor man har godt bruk for varmen, siden den er veldig konsentrert i kjølevannet (lite i eksosen) men om det holder som argument er jeg usikker)

 

Det finnes/fantes forøvrig et prosjekt i Oslo som bruker stirlingmotoren: http://www.sppower.no/Single-Phase_Power/Forsiden.html

[TG-cruiser]

Hej.

Selvom der er mange gode beskrivelser af forskel på benzin og diesel motor, syntes jeg der mangler lidt omkring benzin og diesel..

 

1 liter diesel har et væsentlig højere energi indhold end 1 liter benzin. Derfor kan dieselmotor arbejde længere på 1 liter diesel kontra 1 liter benzin.

Hvis man putter 1 liter diesel i en tønde og 1 liter benzin i en anden tønde og smider begge på bålet vil man se en tydelig forskel når de eksploderer.

 

Diesel (og andet olie) har et selvantændelse punkt på ca. 250 grader C, derfor kan de antændes med kompressionvarme uden gnist. Benzins selvantændelses punkt ligger helt op mod 400 grader, og det vil derfor kræve en voldsom kompression for og kunne opnå varme nok til og selvantænde benzin uden en gnist. Derfor dur det ikke og brænde benzin af i en dieselmotor.

Bemærk: Benzin har en lavere flygtigheds temperatur, (den temperatur hvorved det kan tændes med en gnist eller flamme)end diesel. Og derfor kan diesel ikke tændes med en gnist i benzinmotoren. Diesel (og olie) kan antændes med en tændstik ved en temp på ca. 65 grader C. Benzin kan antændes med gnist eller flamme ned til minus 17 grader C. Flygtihedspunktet er den temperatur hvorved det afgiver dampe som kan antændes med flamme eller gnist.

Nu blev det teoretisk

De eksakte temperaturer og energi indhold kan findes i f.eks "skibsmotorlære" eller "maskinmesternes håndbog" eller andet teknisk håndbog. Har ikke adgang til bøgerne lige idag.