Gå på grunn så det smeller!

[Fred]

Jeg har også vært med folk som ikke vil vedkjenne at de faktisk kjørte på grunn... Det smalt skikkelig i påhengeren... vi kjørte videre.. "kapteinen" bare latet som ingenting.. etter vi var inne igjen fikk jeg se at den tippen under propellen var slått av. Jeg viste det tydelig til "kapteinen", hvorledes han sa " neida, det er slik den skal være det.. ikke skjedd noe der"

:)

 

Ellers så liker jeg å kjøre fort kun der jeg er kjent.. begynner å bli ganske kjent endel steder nå... men har da hilst på noen skjær.. har aldri vært noe alvorlig da.. På koster har vi jo f.eks de mosegrodde "undervanns-sopper" som plutselig kan være der.. har balansert båten oppå de noenganger.. forskjellige båter også.. har alltid gått fint..

[Ubåtfender]

Var på tur på Bømlo gjennom Kuleseid kanalen og måtte stake meg fram enkelte steder da jeg ikke turde å bruke propellen. Det kan vel kalles grunnberøring.

 

Når loddet sier 1 meter blir jeg altid skeptisk og tar det kulig . Er jeg på ukjendte grundt farvann tar jeg det kulig

 

Men med min 15 fots Whit holdt jeg på å kjøre på en nise i 30 knop i sin tid, men den var ikke oppmerket i leia så den teller vel ikke :lol:

 

Det kan legges til at jeg har hatt båtbeviset siden jeg var 15 og er oppvokst med sjø og båt.

Redigert 16.Februar.2007 av Ubåtfender (see edit history)

[mons]

Hei

Min første grunnberøring hadde jeg som 14-åring.

Hadde hentet en 45 fot skøyte i Harstad og var på vei mot Saltdal innenfor Saltstraumen. Tok en sving innover Vestfjorden først.

Båteieren og en gammel skipper (hadde seilt lastebåt rundt hornet) som var med for å navigere hadde gått under dekk for å ta en blund.

Skipperen hadde gitt meg beskjed om å styre rett på en øy som lå laangt borte et stykke nord for Bodø.

Etter et kvarter fikk jeg se at det fløt tang i vannflaten, bakket det jeg kunne, og gled fint oppå et skjær med litt skrapelyder.

De to under dekk våknet rimelig kjapt.

Vi losset betongballasten som var støpt mellom spantene med lastebommen, la 5 stk 200 liters dieselfat på vannet, men det hjalp ikke etter som sjøen fjæret.

Tilslutt lå skøyta helt tørt, og vi stablet treverk etterhvert slik at den skulle ligge fint der den lå på siden

Skjæret var så lite av vi ikke kunne gå rundt båten, og kjølen sto i en langsgående kløft på toppen av skjæret.

Hadde jeg styrt 2 meter til en av sidene, så hadde vi gått klar.

Eneste skaden var et sinklodd som ble slitt av, og at det måtte støpes ny ballast.

Båten fløt av 9-10 timer etter at vi gikk på i maksvær og havblikk. Vi var en opplevelse rikere.

Den trivelige, erverdige gamle (svenske) skipperen tror jeg imidlertid skjemtes litt helt til han gikk bort noen år senere.

Det jeg lærte mest av var imidlertid at det aldri var snakk om kjeft eller skyld- bare godt humør og diskusjon om hva vi skulle gjøre nå..

Vet jeg har bilde av skøyta som ligger tørt, men finner det ikke nå. Kommer kanskje en annen dag

 

Mons

[Vestkystseiler]

Men med min 15 fots Whit holdt jeg på å kjøre på en nise i 30 knop i sin tid, men den var ikke oppmerket i leia så den teller vel ikke :lol:

Var og seilte på San Francisco bukta for noen år siden. Plutselig kommer en ubåt (som heller ikke var avmerket på kartet) opp til overflaten, ca 50 m fra båten min. Jeg tenkte med skrekk på hva som hadde skjedd dersom den hadde kommet opp rett under meg. Men får vel anta at disse karene har instrumenter slik at de kan "se" hva som befinner seg på overflaten før de kommer opp.

 

Kanskje jeg burde utstyre båten min med Ubåtfendere

[Mulligan]

For noen år siden sto det et leserbrev i Yachting World forfattet av en ubåtskipper.

Han ba pent om at disse j--- seilbåtfolka i det minste kunne seile med ekkoloddet igang.

[Ubåtfender]

For noen år siden sto det et leserbrev i Yachting World forfattet av en ubåtskipper.

Han ba pent om at disse j--- seilbåtfolka i det minste kunne seile med ekkoloddet igang.

 

Det forteller jo vilket kaliber han var av. Han burde holde seg under vann og aldri komme opp igjen til hav flaten før det ble et påbud med ekkolodd, da han er en direkte fare for all trafikk på sjøen og ikke har respekt for andre enn seg selv. :yesnod:

Minner meg om en yrkessjåfør som drap et menneske i et overgansfelt med kjøretøyet sitt og utbrøt "ka f... skulle hadde han (den drepte) der å gjøre" men vi er alle forskjellige.

Redigert 16.Februar.2007 av Ubåtfender (see edit history)

[Scand7600]

Når loddet sier 1 meter blir jeg altid skeptisk og tar det kulig .

 

Jeg har alltid ekkoloddet mitt instilt på fot, blir så engstelig av de små metrene...

[Hank]

Enda ikke gått på en virkelig smell... men har blitt lurt av tidevannet et par ganger. Lå fortøyd langs brygga ved Ranvikholmen en gang. Satt og spiste frokost da det kom en dønning inn i bukta, løftet båten opp og "dunk" ned i bunnen. Kastet loss og stakk til havs så fort jeg kunne..

Redigert 17.Februar.2007 av Hank (see edit history)

[Hermine]

For tre år siden var jeg uheldig å kjøre på et skjær, men heldigvis så ble det ingen skade, det holdt med skrekken. Men forut for dette hadde jeg kommet med forslag til min kjære om å kjøpe kartplotter. Dette ble blankt avslått, for det første kostet kartplotter mye penger og for det andre så hadde vi sjøkart og det fikk holde. Men etter at vi kjørte på skjæret, fikk pipa en annen låt og da skulle kartplotteren kjøpes og monteres så fort som mulig.

 

Jeg må si at etter at kartplotteren ble montert, har jeg følt meg mye tryggere og har seilt på steder som jeg ellers ikke ville prøvd!