En del betraktninger rundt forskjellige seilbåter på messa..

[NOR_Gandsfjord]

Selv ser jeg ikke noe stort poeng i prøveseiling. Jeg er en av de som har kjøpt 3 seilbåter uten prøveseiling. ...

Helt enig med 'jeanneau' her. En prøveseiling foregår i en eller annen vindstyrke og en eller annen sjøgang. Hva sier det om båten? Egentlig ikke veldig mye.

Om man prøvekjører en bil får man testet et mye bredere spekter av egenskapene til bilen: kjøre fort, kjøre sakte, kjøre svinger, kjøre motorvei, aksellerere, bremse, rygge, parkere - og da har man et greit bilde av hvordan bilen 'er'.

 

Med prøveseiling av en båt får man inntrykk av tom båt, akkurat i de forholdene som råder.

Egenskaper for motor ved finmanøvrering, tillegging o.l. kan man jo danne seg et visst bilde av, men dette er jo ikke egenskaper som er så voldsomt viktige ved kjøp av seilbåt?

Skikkelig trim på båten får man jo ikke før man har eid den et par sesonger allikevel (få steder er dette så tydelig som på regattabanen - ingen vinner første sesongen med ny båt, selv om samme båt kan bli 'the boat to beat' i senere sesonger).

 

Så - prøveseiling er vel mest for kuriositetens skyld. Jeg synes man har minst like stort utbytte av å krype rundt i- og utenpå hele båten mens den står på land.

[Kaftein ØL]

Jeg er heeelt uenig i at det er unødvendig å prøveseile. Ved en prøveseiling kan man fort få et godt inntrykk av hvordan båten seiler under de gitte forhold. Er det lite vind får man sett hvordan lettvindsegenskapene er. Er det mye vind får man merket hvordan den oppfører seg. Krysser båten bra? Hvordan er unnavindegenskapene? Ellers får man også et godt inntrykk av støynivå, er det mye ressonanse i båten. Hvordan fungerer båten/cockpiten under seilas? Er det god ballanse i båten? Passer vinsjene til båtens størrelse, er de rikig plassert?

 

Nå skal det være sagt at jeg er ganske glad i å seile, og muligens litt mer opptatt av seilegenskaper og hvordan båten fungerer under seilas enn den gjennomsnittlige turseileren. Ikke bare på solskinnsdager fra havn til havn, men også sene høstturer i åpent hav og ruskete vær. Jeg kunne aldri kjøpt en båt uten å ha prøveseilt den først.

 

Jeg var forresten heldig og fikk prøveseilt en populær båttype da jeg var i Kroatia for å finne ny båt, den prøveturen gjorde at den båttypen er heeeelt uaktuell for meg, Selv om det bare blåste 7-8 ms da vi prøveseilte den, så vred hele båten seg så mye at det ikke var mulig å åpne eller lukke dørene ombord i båten. Jeg hadde aldri funnet ut dette uten å ha tatt båten ut på prøveseiling. Den var forøvrig bare 2 år gammel, og det var helt normalt for den båttypen iflg selgeren som var fast skipper på den båttypen og to andre.

[Sjøtummel]

Jeg har et vennepar som har en ny Hanse 370 som kom på vannet forrige helg. Den kom på 1,4 - da har de gjort litt selv (hvertfall priming og stoffing)

Jeg synes også det virket rimelig, ville faktisk trodd rundt 1.8+.

Det kommer rett og slett an på utstyrsnivået. Du får en 370 på vannet for mindre enn 1,4 om du er nøktern med ekstrautstyr og ikke har uflaks med valutakursen. (Det er når du oppdager at en god seilgarderobe koster 10 prosent av båtens verdi at du kanskje lurer litt på hvor god idé disse seilbåtgreiene er, egentlig )

 

Det som er interessant å merke seg med trefotssyken er at større båt i denne prisklassen gjerne koster 100 tusen per fot du går opp i størrelse.

 

For øvrig melder bobilbransjen om en kraftig økning i salget, og påstår at det skyldes at mange båtfolk krabber i land.

[Sun Flyer]

Jeg er heeelt uenig i at det er unødvendig å prøveseile. Ved en prøveseiling kan man fort få et godt inntrykk av hvordan båten seiler under de gitte forhold. Er det lite vind får man sett hvordan lettvindsegenskapene er.

Dette kan man regne ut ved å på forholdet mellom seilareal og vekt/skrogform.

 

Er det mye vind får man merket hvordan den oppfører seg. Krysser båten bra?

 

Dette finner man ut ved å se på kjølens vekt og dens dypgående.

 

Hvordan er unnavindegenskapene?

 

Dett ser man ved å studere båtens skrogform, vekt og dens seilareal. De fleste moderne seilbåter har gode unnavindsegenskaper (?).

 

Ellers får man også et godt inntrykk av støynivå, er det mye ressonanse i båten.

 

Her er jeg enig i at hvis dette er av avgjørende betydning, bør man kunne ta en testtur.

 

Hvordan fungerer båten/cockpiten under seilas?

Dette vil man kunne se når båten ligger ved kai

 

Er det god ballanse i båten?

 

Ballanseproblem løses ved riktig riggtrim/seilføring. Min båt trenger f.eks. ikke rormann på kryss hvis vinden er jevn.

 

Passer vinsjene til båtens størrelse, er de rikig plassert?

Dette ser man når båten ligger til kai.

 

Nå skal det være sagt at jeg er ganske glad i å seile, og muligens litt mer opptatt av seilegenskaper og hvordan båten fungerer under seilas enn den gjennomsnittlige turseileren. Ikke bare på solskinnsdager fra havn til havn, men også sene høstturer i åpent hav og ruskete vær. Jeg kunne aldri kjøpt en båt uten å ha prøveseilt den først.

 

Det er jeg òg. Har seilt to regattaer i år med egen båt.

 

Hvis jeg skulle handlet bruktbåt ville jeg helst prøveseilt. Ved nybåt er det etter min oppfatning unødvendig. Har du prøveseilt den båten du kjøpte i kroatia?

[wave]

Jeanneau:

Det er klart man får oversikt over mye ved å messetitte på en aktuell båt. Mange fine tekniske data kan innhentes og beregninger utføres og vurderinger gjøres. Utfra dataene og observasjonene er det mange ønsker å prøveseile den båten som peker seg ut. Man prøveseiler jo ikke rubbel og bit.

 

Men i tillegg til all bakgrunnsinfoen så er det i alle fall for meg viktig å kjenne på om go'følelsen inntreffer under seil. Grunnlagsdataene for denne go'følelsen er i beste fall diffuse. Det har litt med rorfølelse å gjøre, en herlig sammenblanding av estetikk, av komfort, letthåndterlighet, siktlinjer, og sikkert en mengde "data" jeg ikke en gang er klar over at jeg tar inn. Denne go'følelses-koeffisienten lar seg rett og slett ikke beregne på en messestand.

[baatsman]

Selv om det bare blåste 7-8 ms da vi prøveseilte den, så vred hele båten seg så mye at det ikke var mulig å åpne eller lukke dørene ombord i båten. Jeg hadde aldri funnet ut dette uten å ha tatt båten ut på prøveseiling. Den var forøvrig bare 2 år gammel, og det var helt normalt for den båttypen iflg selgeren som var fast skipper på den båttypen og to andre.

 

Dette høres merkelig ut, dette er normal ettermiddagsbris. I sommer hadde vi flere dager med + 15. Meste vi seilte med

var 22-23 ms. Dette til Skagen. Båten oppførte seg bra, ingen tegn til vridning. Har vel ofte sett at en del seiler "Cruiserere" med for stor krengingnings%. Og Cruiser båtene har jo ikke stivhets graden til en performancecruiser.

 

Ville vel sjekket riggingen her i dette tilfellet. Charterbåtene har stort sett standard seil.

Ang Prøveseiling

Nå hadde jeg bare seilt match 42 av Bavariar, før vi kjøpte cruiser. Men ut i fra tester, brosj. erfaringer fra eiere kjøpte vi båten useilt. Stolte på egen seilerf.

Redigert 22.Mars.2007 av baatsman (see edit history)

[Kaftein ØL]

Helt enig med Wave, man kan naturligvis få et inntrykk av hvordan båten seiler ved å se på den, men man vil aldri få noe godt inntrkk av båten uten å ha prøvd den ute. Det er i hvertfall min mening. Ang. båten jeg har kjøpt, så sto den på land, men jeg fikk prøveseilt to identiske båter, og begge svarte til forventningene. Dessuten vil ikke hele båten bli betalt før den er sjøsatt, rigget og prøvekjørt i tyskland når jeg overtar den.

[Sydvesten]

Dette kan man regne ut ved å på forholdet mellom seilareal og vekt/skrogform.

Dette finner man ut ved å se på kjølens vekt og dens dypgående.

Dett ser man ved å studere båtens skrogform, vekt og dens seilareal. De fleste moderne seilbåter har gode unnavindsegenskaper (?).

Her er jeg enig i at hvis dette er av avgjørende betydning, bør man kunne ta en testtur.

Dette vil man kunne se når båten ligger ved kai

Ballanseproblem løses ved riktig riggtrim/seilføring. Min båt trenger f.eks. ikke rormann på kryss hvis vinden er jevn.

Dette ser man når båten ligger til kai.

Heftet meg litt ved diise påstandene her... siden dette går på en generell debatt om nødvendigheten av prøveseilg ved kjøp av nå båt..

 

Ved en prøveseiling kan man fort få et godt inntrykk av hvordan båten seiler under de gitte forhold. Er det lite vind får man sett hvordan lettvindsegenskapene er.

Dette kan man regne ut ved å på forholdet mellom seilareal og vekt/skrogform

 

Jeg regner med at du med enkelthelt kan forklare meg som kan mye matematikk, men lite om dette.. hvordan jeg kan regne ut hvordan båten seiler i forskjellige vinder basert på input fra seilareal, vekt og skrogform.

 

Er det mye vind får man merket hvordan den oppfører seg. Krysser båten bra?

Dette finner man ut ved å se på kjølens vekt og dens dypgående.

Hvordan kan jeg finne dette ut på en enkel måte? Hva er sammenhengen her mellom dybden og vekten sett opp mot kryssegenskapene... Ser at bredden på båten ikke inngår, ei heller riggen og seilene.... men det er muligens ikke så viktig

 

Hvordan er unnavindegenskapene?

Dett ser man ved å studere båtens skrogform, vekt og dens seilareal.

 

Igjen så må jeg spørre hvordan jeg kan finne sammenhemngen her på en enkel måte som sparer meg for en prøveseiling?

 

 

osv...... på alle de andre ting som er ramset opp som man kan avklare ved prøveseiling...

 

Jeg forøker her på en enkel måte å tilegne meg lærdom som gjør at jeg og andre med enkelthet kan "lese" dette som står over med visuell input under befaring på land, samt den input som er tilgjegelig fra selger. Det er det som er fordelen med baatplassen, noen vet hvordan man enkelt kan løse dette uten prløveseilign, da er jeg åpen for å lære

 

Jeg er meget kapabel med matematikken, så der skal jeg nok følge med et godt stykke, men som sagt her gjelder å samle inn data på en enkel måte fra det man lese av båten der den ligger... Det er jo vikitg at dataene en samler blir gjort systematisk slik at man ikke bommer med utregningen, så regner jeg med at en må holde tungen rett i munnen.

 

Har meget å lære her skjønner jeg... men så lenge jeg lærer så lever jeg i allefall

[Sun Flyer]

Heftet meg litt ved diise påstandene her... siden dette går på en generell debatt om nødvendigheten av prøveseilg ved kjøp av nå båt..

 

Dette kan man regne ut ved å på forholdet mellom seilareal og vekt/skrogform

 

Jeg regner med at du med enkelthelt kan forklare meg som kan mye matematikk, men lite om dette.. hvordan jeg kan regne ut hvordan båten seiler i forskjellige vinder basert på input fra seilareal, vekt og skrogform.

 

Dette finner man ut ved å se på kjølens vekt og dens dypgående.

Hvordan kan jeg finne dette ut på en enkel måte? Hva er sammenhengen her mellom dybden og vekten sett opp mot kryssegenskapene... Ser at bredden på båten ikke inngår, ei heller riggen og seilene.... men det er muligens ikke så viktig

 

Dett ser man ved å studere båtens skrogform, vekt og dens seilareal.

 

Igjen så må jeg spørre hvordan jeg kan finne sammenhemngen her på en enkel måte som sparer meg for en prøveseiling?

osv...... på alle de andre ting som er ramset opp som man kan avklare ved prøveseiling...

 

Jeg forøker her på en enkel måte å tilegne meg lærdom som gjør at jeg og andre med enkelthet kan "lese" dette som står over med visuell input under befaring på land, samt den input som er tilgjegelig fra selger. Det er det som er fordelen med baatplassen, noen vet hvordan man enkelt kan løse dette uten prløveseilign, da er jeg åpen for å lære

 

Jeg er meget kapabel med matematikken, så der skal jeg nok følge med et godt stykke, men som sagt her gjelder å samle inn data på en enkel måte fra det man lese av båten der den ligger... Det er jo vikitg at dataene en samler blir gjort systematisk slik at man ikke bommer med utregningen, så regner jeg med at en må holde tungen rett i munnen.

 

Ok, la meg prøve å forklare litt ihvertfall.

 

1. Hvor rask er båten i lett- og mellomvind?

 

Ta vekt og del på seilareal. Lavest tall er best. To referanser: first 40.7, vekt 6900/seilareal 98kvm = 70,4. Dette er en rask båt. Benetau oceanis 393 vekt 7500/sa 75 =100. Dette er en treg båt selv ved samme skrogform. First 40.7 er raskere enn oceanis393 selv med liten fokk og rev i storseilet... 40.7 er derfor mye mer lettseilt og familievennelig.

 

2. Krysser båten bra? 40.7 har en kjøl som veier 2700, oceanis 393 har jeg ingen data for her. La oss si at den veier 2500 som er ganske sansynlig. Da har 40.7 høyere ballast% enn 393. Derfor 40.7 tåler mer seil i mye vind. 40.7 er riktignok smalere og trenger derfor mer kjølvekt. 393 har større skrogstabilitet pga mer bredde. Men siden 40.7 stikker 2.4m mot 393 som stikker 1.9 er kjølen mer effektiv i 40.7's favør. En dypere kjøl gjør også en bedre jobb med å hindre avdrift, noe som gjør at 40.7 vil holde bedre høyde enn 393. Alt dette taler for veldig stor forskjell på båtene på kryss. Den vil være størst i lite vind (pga vekt/sa) og i mye vind pga ballast% og kjøldybde. Men selv i mellomvind vil forskjellen være stor. I veldig hard vind på kryss vil 393 være tilbøyelig til å kaste styringen pga lav ballast og stor bredde. Skrogstabiliteten funker dårligere i sjø. Dessuten er båten bred bak slik at det litt grunne roret vil løfte seg ut av vannet ved stor krenging. Å reve mye er eneste mulighet, men da får en enda mindre seil som skal drive frem 7500 kg båt. Til slutt har fribordets høyde en del å si. 393 har ekstrem høyt fribord som gir mye vindfang. Dermed trengen den mer kjøl for å motvirke dette. Det har den ikke.

 

3. Hvor rask er båten i unnavind? Her gjelder regel 1, men med seilareal inkl spinnaker eller gennaker. En rask unnavindsbåt bør være smal i vannlinjen, spesielt foran båtens bredeste punkt. Det er dessuten gunstig med stor bredde akterover, lav vekt og et dypt ror for kontroll. I mye vind er begge båtene raske her. Forskjellen mellom båtene er størst i lite vind.

 

4. Hvor rask er båten ved vinden tvers? I denne retningen har storseilets areal større betydning enn genoaens. Derfor vil det lønne seg med en brøkdelsrigg og et maks utbygd storseil (ikke billig rullestorseil) Også her vinner 40.7. Her har kjølvekt/dybde mindre å si og i mye vind er også 393 en rask båt.

 

5. Motorens resonnanser. Her er den fordel til båten med seildrev. Det er alltid mer behagelig enn aksling som ofte vibrerer i hele båten på enkelte turtall.

 

6. Manøvrering med motor. Her er det fordel til en båt med aksling som reagerer mer kontant og propellvannet treffer roret tidligere. Et lite minus pga at propellen trekker mer til ene siden ved rygging. En dypere kjøl vil gjøre at båten driver mindre som er en fordel. Dessuten har fribordets høyde litt å si ved manøvriring i mye vind. Her har 40.7 drev og 393 aksling (tror jeg). Vil anta at 40.7 er mest lettmanøvret.

 

7. Cockpit egnet for seilas? Se etter stort ratt, løygangens lengde og plassering, arbeidsforhold ved vinsjer, størrelse på vinsjer (harken/lewmar 48 er passe på en 40-foter med genoa, 44 er ok til fall, trimmeliner og spinnaker), sittekomfort ved krenging, to ratt er bedre enn et lite.

 

8. Cockpit egnet for bryggeseiling? Se etter løygang foran sprayhood, vinsjer ute av veien, poser til tauverk, sittekomfort når båten ikke krenger, lite eller sammenleggbart ratt, to ratt (kanskje), stort cockpitbord

 

9. Riggen. En høy rigg er mer effektiv enn en lav med samme seilareal. Dette fordi høye, smale seil er mer effektive enn lave og brede. En høy rigg er mere egnet til kryssing i trang skjærgård fordi da kan man ha mindre forseil som betyr mindre tautrekking for genoamannen/damen. På langtur er det tryggest med gammeldags mastheadrigg med babystag. De høye riggene er mer vare for riggtrim og setter større krav til skrogets strukturelle styrke. Rodstag er lettere, sterkere og stummere enn wire, men er dyrere og må byttes oftere. Dyform-wire er en mellomting.

 

Dessuten: En familiebåt bør ha større vinsjer enn en regattabåt. Dette fordi det ofte er barn som skal dra. Her syndes det mye hos alle produsenter.

 

Har jeg fått med det viktigste nå?

 

mvh Viggo

[Anonym]

Ok, la meg prøve å forklare litt ihvertfall.

 

1. Hvor rask er båten i lett- og mellomvind?

 

Ta vekt og del på seilareal. Lavest tall er best. To referanser: first 40.7, vekt 6900/seilareal 98kvm = 70,4. Dette er en rask båt. Benetau oceanis 393 vekt 7500/sa 75 =100. Dette er en treg båt selv ved samme skrogform. First 40.7 er raskere enn oceanis393 selv med liten fokk og rev i storseilet... 40.7 er derfor mye mer lettseilt og familievennelig.

 

2. Krysser båten bra? 40.7 har en kjøl som veier 2700, oceanis 393 har jeg ingen data for her. La oss si at den veier 2500 som er ganske sansynlig. Da har 40.7 høyere ballast% enn 393. Derfor 40.7 tåler mer seil i mye vind. 40.7 er riktignok smalere og trenger derfor mer kjølvekt. 393 har større skrogstabilitet pga mer bredde. Men siden 40.7 stikker 2.4m mot 393 som stikker 1.9 er kjølen mer effektiv i 40.7's favør. En dypere kjøl gjør også en bedre jobb med å hindre avdrift, noe som gjør at 40.7 vil holde bedre høyde enn 393. Alt dette taler for veldig stor forskjell på båtene på kryss. Den vil være størst i lite vind (pga vekt/sa) og i mye vind pga ballast% og kjøldybde. Men selv i mellomvind vil forskjellen være stor. I veldig hard vind på kryss vil 393 være tilbøyelig til å kaste styringen pga lav ballast og stor bredde. Skrogstabiliteten funker dårligere i sjø. Dessuten er båten bred bak slik at det litt grunne roret vil løfte seg ut av vannet ved stor krenging. Å reve mye er eneste mulighet, men da får en enda mindre seil som skal drive frem 7500 kg båt. Til slutt har fribordets høyde en del å si. 393 har ekstrem høyt fribord som gir mye vindfang. Dermed trengen den mer kjøl for å motvirke dette. Det har den ikke.

 

4. Hvor rask er båten ved vinden tvers? I denne retningen har storseilets areal større betydning enn genoaens. Derfor vil det lønne seg med en brøkdelsrigg og et maks utbygd storseil (ikke billig rullestorseil) Også her vinner 40.7. Her har kjølvekt/dybde mindre å si og i mye vind er også 393 en rask båt.

 

Vil du da gjøre en vurdering av båten min?

3 meter bred

3,1 tonn

1,1 tonn kjøl

2,4 meter dypgående

57kvm seil

7/8 dels rigg

Roret stikker kun 1,30

 

Etter din regnemåte skal jo båten min være heftigere enn en First 40.7

[Kosmix]

Kan jo sammenligne med min;

 

LOA: 7,97

LVL: 6,40

2,89 meter bred

1,5 tonn (1,35 - 1,6)

650 kg kjøl

1,35 meter dypgående

40 kvm seil

7/8 dels rigg (ca?)

Roret stikker ??? vet ikke

LYS: 1.14

[Barsk IV]

Jeg er litt overrasket over att det diskuteres opp og ned om seilegenskaper uten at man refererer til båtens polardiagram..?

Er ikke det "fasiten" på en seilbåts fartsegenskaper under alle vindvinkler og et bredt spekter av vindstyrke?

 

Et eksempel her:

 

http://www.blur.se/images/Nova%20Polars%202006.pdf

 

Lagt til, First 40,7 her:

 

http://www.first407.org/sider_folder/vind_diagram.html

 

 

Mvh.

 

Barsk II

Redigert 22.Mars.2007 av Barsk II (see edit history)

[Kosmix]

Jeg får ikke disse polardiagrammene til å stemme. De fungerer muligens for båter som ikke planer, men jeg har inntrykk av at de fleste moderne båter klarer 15 knop i surf. Hvertfall i følge intervjuobjekter i ettertid av en regatta...

[Kosmix]

Anonym,

 

jeg er (på min måte) enig i det Jeanneau sier -men jeg har ikke kunnskap til like avanserte beregninger. Uten å ha prøvd en masse seilbåter, får jeg likevel med et inntrykk av dens egenskaper av å se på konstruksjonen.

 

 

Det er kanskje litt dumt å diskutere dette sånn, da formålet overhodet ikke er å støtte selgers avslag om prøveseiling... Burde heller kreve muligheten, og det vitner jo litt om (forventet) service at kunden kan prøveseile før han/hun punger ut med en(?) million for en fritidssyssel.

[Sun Flyer]

Vil du da gjøre en vurdering av båten min?

3 meter bred

3,1 tonn

1,1 tonn kjøl

2,4 meter dypgående

57kvm seil

7/8 dels rigg

Roret stikker kun 1,30

 

Etter din regnemåte skal jo båten min være heftigere enn en First 40.7

 

Du må sammenligne med båter i samme størrelse. Du skriver ikke hvor lang den er.

 

 

Jeg er litt overrasket over att det diskuteres opp og ned om seilegenskaper uten at man refererer til båtens polardiagram..?

Er ikke det "fasiten" på en seilbåts fartsegenskaper under alle vindvinkler og et bredt spekter av vindstyrke?

 

Et eksempel her:

 

http://www.blur.se/images/Nova%20Polars%202006.pdf

 

Lagt til, First 40,7 her:

 

http://www.first407.org/sider_folder/vind_diagram.html

Mvh.

 

Barsk II

 

Jo, men det er vanskelig å oppdrive polardiagram til mange turbåter. Regnemåten passer best i lite og mellomvind. I mye vind må man se på ballastprosent i tillegg. (hvis det er kryss man snakker om)

[baatsman]

Prøveseiling

 

Båtene har forskjellige egenskaper, noen er lettvinds-racere, andre trenger mere vind. Men egenskapene kan endre seg

ved annet valg av seil, kjøl, rigg en testet utstyr. Vil ikke tro at levrandørene har alle typer på lager.

 

Derfor må båtene da testes under forskjellige forhold med forskjellig utstyr. Og det er ikke like lett.

 

Derfor synes jeg fremstillingen som Jeanneau har satt opp er bra. I tilegg er mange båter testet, kansje ikke helt objektivt men¨

bedre en ingen test. Noen er testet flere ganger også.

[Careka]

En regatta båt contra en tur båt, har sin "toppfart" forskjellige plasser.

Regatta utgaven(firts) skal vel gi best ved lite vind.

Mens turbåten skal yte best ved endel mer vind.

 

------------------

Men hvilken båt fikk prisen for beste Seilbåt på messa ?

[Gunga Din]

Ok, la meg prøve å forklare litt ihvertfall.

 

1. Hvor rask er båten i lett- og mellomvind?

 

Ta vekt og del på seilareal. Lavest tall er best. To referanser: first 40.7, vekt 6900/seilareal 98kvm = 70,4. Dette er en rask båt. Benetau oceanis 393 vekt 7500/sa 75 =100. Dette er en treg båt selv ved samme skrogform. First 40.7 er raskere enn oceanis393 selv med liten fokk og rev i storseilet... 40.7 er derfor mye mer lettseilt og familievennelig.

mvh Viggo

 

........................varför er en snabbare båt mer lettseilt og familievennelig????

[Sun Flyer]

Careka: Enig. Kan legge til at turbåtens styrke er med litt stikk i skjøtene. Regattabåter har styrke i høyden på kryss. Oceanis 393 ble valgt som eksempel pga at det er den tregeste oceanisbåten jeg vet om, så forskjellene er veldig tydelige. I veldig mye vind er det også stor forskjell hvis det er kryss.

 

Min personlige kjepphest er at en cruiser/racer ofte er bedre turbåt enn mange rene cruisere pga mer effektivt seilplan, bedre vinsjer, mer ballast% og i noen tilfeller lettere manøvrering. Trenden i tiden er også bedre seilegenskaper. Nye oceanis, bavaria vision og cruiser, jeanneau sun od og hanse seiler bedre enn sine forgjengere. Det er en positiv utvikling.

[baatsman]

Min personlige kjepphest er at en cruiser/racer ofte er bedre turbåt enn mange rene cruisere pga mer effektivt seilplan, bedre vinsjer, mer ballast% og i noen tilfeller lettere manøvrering. Trenden i tiden er også bedre seilegenskaper. Nye oceanis, bavaria vision og cruiser, jeanneau sun od og hanse seiler bedre enn sine forgjengere. Det er en positiv utvikling.

 

En 40,7 eller din Sun F din Jeanneau, har vel begge en dybde på 2,4 m. For kryss og øvrige seilegenskaper positivt. Men å besøke uthavner på Østlandet, Hvaler, Svenskekysten er ikke dette optimalt. Vanseklig å komme inn, eller longside.

 

Derfor må man ofte gjøre et kompremiss med hva man ønsker. Vil si en dybde på 2.15-2,2 er maks. De fleste performance

cruisere har forskjellige kjølalt.

 

Ellers enig at det blir lagt større vekt på seilegensk. Se bare på HR og Najad. T o m nye Nauticat er blitt atskillig bedre.

Nauticat 385 har samme høyde på rigg som Bv 39cr.

[Sun Flyer]

........................varför er en snabbare båt mer lettseilt og familievennelig????

 

Siden en 40.7 seiler bedre enn 393 selv med kryssfokk og et rev i storen, får man en trygg, rask seilas med minimum av krenging. Veldig familievennelig. Den seilføringen er perfekt for å krysse i trange farvann som f.eks. bohuslän. Mange svenske skjærgårdskryssere har tilsvarende høye rigger.

[Sun Flyer]

En 40,7 eller din Sun F din Jeanneau, har vel begge en dybde på 2,4 m. For kryss og øvrige seilegenskaper positivt. Men å besøke uthavner på Østlandet, Hvaler, Svenskekysten er ikke dette optimalt. Vanseklig å komme inn, eller longside.

 

Derfor må man ofte gjøre et kompremiss med hva man ønsker. Vil si en dybde på 2.15-2,2 er maks. De fleste performance

cruisere har forskjellige kjølalt.

 

Ellers enig at det blir lagt større vekt på seilegensk. Se bare på HR og Najad. T o m nye Nauticat er blitt atskillig bedre.

Nauticat 385 har samme høyde på rigg som Bv 39cr.

 

Er enig i at 2,4 er dypt. Disse båtene kan også fås med grunnere kjøl. Man mister da litt av egenskapene på kryss i hard vind. Det kan man tåle. Kanskje Anonym's senkekjøl er det ideelle? Har seilt gjennom svenskekysten to ganger med denne båten (2.4). Har ikke hatt problem med dybden, men har hjertet i halsen av og til pga redselen for konsekvenser ved en eventuell grunnstøting. Disse moderne kjølene er ikke det beste her... Seiler derfor med vilje sakte en del steder. Eldre, langsmale skjærgårdskryssere som f.eks Cayenne kombinerer gode kryssegenskaper med grunne, men tunge kjøler. Dette går an pga at smale båter ikke trenger like dype kjøler for å få bra "bitt". Tandemkjølene en finner på nyere Etap og Harmony kombinerer visstnok også gode egenskaper med lavt dypgående. Men jeg er ikke overbevist før jeg får prøveseilt en...

[Anonym]

Du må sammenligne med båter i samme størrelse. Du skriver ikke hvor lang den er.

 

9,47 meter LOA, 8 meter vannlinje.

[Anonym]

Kanskje Anonym's senkekjøl er det ideelle? Har seilt gjennom svenskekysten to ganger med denne båten (2.4). Har ikke hatt problem med dybden, men har hjertet i halsen av og til pga redselen for konsekvenser ved en eventuell grunnstøting.

 

At senkekjøl er en ideell løsning er det ingen tvil om, det er som kinderegg..

Også i forhold til grunnstøting.

Båten min har vært på en gang, med en hastighet på ca 6-8 knop..

Alt som er synlig er litt forflytning av bly nederst på kjølen, alle kjølbolter er selvsagt i topp form! (Kjølen spretter opp bakover ved grunnstøting med mindre den er i låst stilling)

[Gunga Din]

Siden en 40.7 seiler bedre enn 393 selv med kryssfokk og et rev i storen, får man en trygg, rask seilas med minimum av krenging. Veldig familievennelig. Den seilføringen er perfekt for å krysse i trange farvann som f.eks. bohuslän. Mange svenske skjærgårdskryssere har tilsvarende høye rigger.

hun seglar like snabbt trots rev o kryssfokk....... er det det du mener med lettsejlt o familjevenlig?