Solcellepanel i år?

[Lotus]

I så fall bør du ikke kjøpe panelet på Maritim eller andre norske butikker for den del.

 

For øyeblikket er prisene på paneler skyhøye, men selv om amerikanerne skriker over de høye solcellepanelprisene, er i alle fall prisene kommet ned i under 5 dollar pr. watt. Med dollarkurs på 6 kroner blir det 30 kroner pr. watt. Med moms litt i underkant av 40 kroner. Legger man på 150% får man norske priser.

 

Free Solar Panel Price Survey! $3/Watt Solar Panels

[Lars H.]

Hei Lotus.

 

Nå er jeg litt i tvil om hva du mener med innlegget ditt. At mye av det båttekniske utstyret som tilbys oss med båt er høyt priset, er jeg enig i, men hva synes du vi skal gjøre? Mine solcellepanelere, 3 x 10W (fra 1991) og 1 x 30W (fra 1997) begynner å bli litt slitne.

 

Kanskje jeg skulle bytte de ut snart? Jeg har plass til 3 x 30W. Hva synes du jeg skulle betale for disse 3 panelene? Kanskje jeg er litt fisefin, men jeg foretrekker å handle her i landet, gjerne pr. internett.

 

Lars H.

Redigert 31.Mars.2007 av Lars H. (see edit history)

[Lotus]

Hei Lars.

Bare en generell betraktning om at norske butikker som f.eks Maritim ser ut til å ha priset seg totalt ut av markedet.

 

Greit å handle i norske butikker, da støtter man norsk næringsliv og har en glimrende forbrukerkjøpslov.

Du kan gjerne kjøpe dine paneler hos f.eks. Maritim. da koster 3 stk 33 vatt paneler drøye 11.000 kroner.

 

Vil du heller ha dem for litt under halve prisen inkl. moms og frakt, men uten støtte til Maritim og uten forbrukerkjøpsloven i bakkant? Spørsmålet blir vel da hvor fin skal man være på det kontra hvor mange penger vil man spare.

Redigert 31.Mars.2007 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Nå blir det et solcellepanel. Bare panelet faktisk. Ingen regulator. Dumt uten regulator? Tja... veldig dumt hvis jeg skal bruke det til vedlikeholdslading, men det skal jeg ikke. Jeg skal lade min batteribank når jeg er på tur og ligger fortøyd til en eller annen holme. Da er overlading et ikke eksisterende problem. Om batteribanken min mot alle odds var full da jeg fortøyde, går det fra da av uansett bare en vei; batteriet tappes fortere enn den strømmen de fleste normale paneler klarer å putte inn pr. døgn. Så hvorfor brenne av ekstra penger og en del av solcellestrømmen i en spenningsregulator? Meget dumt - så fremt panelet bare brukes til å begrense hvor fort strømmen renner ut av forbruksbanken.

 

Panelene har effekten oppgitt ved solinnstråling 1000W/m2. Det er den intensiteten man har midt på dagen i de beste sommermånedene her til lands. I gjennomsnitt har man mye mindre på en god soldag.

 

Et 100W panel gir som en god tommelfingerregel 50Ah i løpet av en gjennomsnittlig norsk soldag har jeg blitt fortalt. Med andre ord holder et 100W panel til å drive kjøleskapet - om det ikke er overskyet.

 

Jeg blinket meg ut et 95W panel med markedets høyeste virkningsgrad. Virkningsgrad er viktig hvis man synes størrelsen på panelet er av betydning. Og undersøker man litt priser, viser det seg at det er forbausende mange kroner å spare fremfor å bare gå til Maritim. De rimeligste norske leverandører ligger nå på ca 50 kroner pr. watt. I USA koster det ca 25 kroner pr. watt pluss frakt og moms. Rundt regnet ca 40 kroner pr. watt levert på døra, men med store fraktkostnader ved en eventuell reklamasjon.

 

Med nye Sønnak batterier, solcellepanel og Sterling regulator for dynamoen, blir det nok bra. Da kan jeg leve med at battmeteret mitt avgikk ved døden 3 måneder etter at garantien utløp. Nytt battmeter blir ikke kjøpt inn. Battmeteret var nyttig i begynnelsen, inntil man ser hva som bruker hva av strøm. Voltmeter + amperemeter får igjen gjøre nytten.

[Leading Edge]

Hei Lotus

Hvilket panel har du funnet med best virkningsgrad og hvor bestiller du det fra. Ser ut som du har sjekket mye rundt dette og det er jo ingen vits i å finne opp kruttet på nytt...

[Lotus]

http://www.sunpowercorp.com/pdf/SPR-95.pdf

 

Har ikke helt bestemt meg om jeg kjøper det i Norge, Tyskland eller USA.

[Lars H.]

Hei.

 

Nå blir det et solcellepanel. Bare panelet faktisk. Ingen regulator. Dumt uten regulator? Tja... veldig dumt hvis jeg skal bruke det til vedlikeholdslading, men det skal jeg ikke. Jeg skal lade min batteribank når jeg er på tur og ligger fortøyd til en eller annen holme. Da er overlading et ikke eksisterende problem.

Vel, jeg mener nå at det er dumt å ikke ha regulator da også. Som du sier, risikerer du neppe overlading med samtidig forbruk, du kommer neppe over la oss si ca. 13,5volt, men du utnytter ikke colcellepanelet fult ut. Jeg har sett litt på dataene for det panelet du henviser til, og regnet litt på dette. Deretter har jeg lagt inn kurven for hva panelet ditt kan levere i watt. Og som det også står i speck'n, ligger maks effekt ved ca. 17,5volt ut av panelet. Så det er kun dersom spenningen ut fra panelet er 17,5volt at du kan oppnå maks effekt. Dersom du da har koblet paneletet uten regulator og som antydet lenger oppe kanskje ligger på 13,5volt, får du iht. kurven ikke utnyttet mer enn ca.75watt eller 5,75amp. Men så kommer en "smart" regulator inn i bildet. Den sørger for at panelet belastes slik at spenningen ut av det ligger på ca. 17,5volt, og leverer 95watt til regulatoren. Dermed kan regulatoren levere hele denne effekten videre til batteriet med f.eks 13,5volt, som da gir 95/13,5 = 7amp! Og 7amp er ca. 20% mer ladestrøm enn 5,75amp. (noe tap må imidlertid påregnes da ingen regulator har 100% virkningsgrad)

 

Så hvorfor brenne av ekstra penger og en del av solcellestrømmen i en spenningsregulator? Meget dumt - så fremt panelet bare brukes til å begrense hvor fort strømmen renner ut av forbruksbanken.

Helt enig, dersom du bruker en "dum" regulator som enten "spiser opp" effekten eller for den slags skyld kutter lading når spenningen når en viss terskel. Men som nevnt litt lenger opp, finnes det intelligente regulatorer som utnytter solcellepanelets tilgjengelige effekt på en ypperlig måte. Og du har helt rett, en slik regulator koster noe, men skal du ha samme utbytte fra panelet, må du i stedet kjøpe større panel. Det koster også noe.

 

Påskehilsen fra Lars H.

 

[olpi]

mer, mer, mer --- Hvor kjøper man slike smarte regulatorer, Lars? Hvilken type paneler er best?

 

Vurderer også å kjøpe solcellepanel. Jeg har lite greie på dette. Vet at f.eks. Båtbua i Fredrikstad importerer noen med monokrystaller (tror det var det de sa da jeg spurte i fjor). Er det det som er best eller er det andre typer som er bedre? Har et inntrykk av at det er en jungel der jeg ikke helt vet hvor jeg kan får den beste og mest objektive info om solcellepaneler og hvilke som er best.

[Lars H.]

Hei.

 

Type paneler og hva som egner seg best, monokrystalinske eller polykrystalinske, skal jeg ikke gi meg inn på uten å forberede meg. Men en "smart" regulator kan jeg i hvert fall anbefale, MaxPower fra Naps (har den selv). Jeg kjøpte den hos Hjertmans i Sverige. Prisen der er nå SEK 950,- Maritim har den også til 1069,-

 

Mer om denne regulatoren her og her.

 

Lars H.

[olpi]

OK- takk, da er den et must! Skal forhøre meg om priser på paneler.

[Lotus]

Men så kommer en "smart" regulator inn i bildet. Den sørger for at panelet belastes slik at spenningen ut av det ligger på ca. 17,5volt, og leverer 95watt til regulatoren. Dermed kan regulatoren levere hele denne effekten videre til batteriet med f.eks 13,5volt, som da gir 95/13,5 = 7amp! Og 7amp er ca. 20% mer ladestrøm enn 5,75amp. (noe tap må imidlertid påregnes da ingen regulator har 100% virkningsgrad)

 

Det står at virkningsgraden på regulatoren er 90%. Å ofre 10% for å få 20% ser ut til å være en grei byttehandel, men jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. For å kunne øke strømmen på bekostning av spenningen, er dette så vidt jeg vet kun mulig med en trafo eller svitsjeteknikk. Finnes det noe info om hvordan denne regulatoren kan få til dette?

 

Jeg lette litt rundt på nettet, men fant ingen regulator med samme funksjon. Skal lete litt mer....

[Lars H.]

Hei.

 

Hvilken teknikk som er brukt i Naps sin MaxPower som jeg selv har, vet jeg ikke. Men sansynligheten er stor for at det er en eller annen form for svitsjeteknikk. Regulatoren har også 3 forskjellige modus for lading alt etter spenning/tilstand på batteriet. Og en kan velge om den skal brukes for vanlige åpne bly/syre batterier eller andre typer. Og den er i hvert fall full av elektronikk. Mer om dette kan leses i manualen som finnes her.

 

Lars H.

[Lars H.]

Hei igjen.

 

Ser nå at Hjertmans nevner at MaxPower anvender "MPPT" teknikk. Et raskt søk på MPPT ga mange treff, bla.a. dette. Forklaringen til hva MPPT er er på engelsk, men meget bra. Og det går bl.a. klart frem at "The Power point tracker is a high frequency DC to DC converter."

 

Lars H.

Redigert 7.April.2007 av Lars H. (see edit history)

[Lotus]

Da fattet jeg pointet. Dette var jo smart. Høyere ladestrøm når man trenger det som mest er jo en bra ting. Det ser ut til at en del andre solcelleregulatorer også benytter seg av slik dc-dc svitsjing. Da ser jeg bare 2 ulemper; prisen og at et eller annet multiplum av svitsjefrekvensen kan lage støy på VHF, TV, Mobil, FM osv. Ser at det på enkelte av Morningstar sine regulatorer er mulig å slå over en mikrobryter for å endre svitschefrekvens hvis den opprinnelige frekvensen lager radiostøy. De kaller det Pulse Width Modulation. Om det bare er pulslading eller dc-dc svitching klarer jeg ikke helt å lese meg til. Må sjekke litt mer. I artikkelen du linket til stod det at Blue Sky og Outback brukte teknikken i noen av sine regulatorer. Sjekker disse også.

 

Skal fintenke litt. Om det blir en regulator, så har det ingen bråhast.

[Lotus]

Her er enda en artikkel om Maximum Power Point Tracking. Hentet fra Practical Sailor.

[olpi]

Ref din link...

Høres lovende ut Lotus, og ikke var det noe støy på utstyret vi benytter heller. SSB ( Single Sideband) utstyr bruker du vel ikke?

[Lotus]

Da er panelet og regulator handlet inn.

Det ble ingen regulator med Max Power Point Tracking, men en Naps NC-15, Phaesun PR 15, Steca PR 1515, alt etter hvem som har satt sin logo på utsiden. Samme innmat i alt sammen.

 

Så kan man si at det var dumt ikke å kjøpe en MPPT-regulator. Da hadde jeg fått mer strøm ut av panelet.

 

Ja, det hadde jeg, men forskjellen hadde ikke blitt spesielt stor. Dette fordi jeg utelukkende bruker panelet om sommeren. Om sommeren er det naturligvis varmt. Med opp mot 1000W/m2 innstråling til et blåsort panel som ligger der i solsteiken, blir temperaturen innenfor glasset reine drivhuset. 45 grader i snitt er mer riktig enn de teoretiske 25 gradene som oppgis for testformål. I panelets monteringsbeskrivelse står det at ledninger skal ha en isolasjon som minimum tåler 90 grader, så det kan tydeligvis fort bli varmt på de sorte solcellene under glassplata.

 

Den teoretiske ytelsen på paneler måles etter STC - standard test conditions - med 1000W/m2 innstråling, 25 grader varme og ingen vind.

 

For mer praktiske testforhold finnes standarden PTC. Den sier 45 grader paneltemperatur, 1000W/m2 innstråling og 1m/s vind. Mitt 95W panel har da plutselig bare 82W maksimaleffekt. heldigvis er det stort sett spenningen som detter og ødelegger makseffekten, ikke strømmen i særlig grad.

 

Hvis jeg da antar at gjennomsnittstemperaturen på panelet mitt er disse 45 gradene, betyr det at vi har en 20 grader differanse sammenlignet med standardforholdene. Panelet gir 60,8mV mindre spenning pr. grad temperaturen øker. 20 ekstra grader gir 1,22V spenningsfall ekstra spenningsfall. 17,5 minus 1,2 = 16,3V 0,3V spenningsfall i ledninger og overganger gir 16V. Trenger jeg 13,5V for å lade, har jeg da sløst bort 2,5V. 2,5 volt av mine 17,5 volt. ca 15% bortkastet med andre ord. Med nesten fulle batterier og 14,5V ladespenning blir den bortkastede biten mindre, men det er vel bare i teorien at jeg har så fulle batterier at jeg trenger 14,5V ladespenning.

 

Så var det DC-DC konverteren i den smarte regulatoren. Den har 90-95% virkningsgrad.

Da er plutselig den bortkastede biten nede i 5-10%. 5-10% er jo fortsatt ikke bagatellmessig, men så har vi det faktum at panelet gir ut noen prosent høyere ladestrøm ved et par volt mindre spenning. For mitt panel er forskjellen 0,25A. Det er jo bare en bitte liten forskjell, men 0,25A av 5,5A er faktisk 4,5%.

 

Da er vi nede i sånn ca 2-6% - sånn i teorien. Kanskje blir det mer i praksis, kanskje mindre.

 

En ting er nå sikkert. Vår og høst og i overskyet vær blir det mer, sikkert over 10% bedre, men over 20% er nok heller tvilsomt. Vi satser på en varm sommer med mye sol i kongeriket.

 

Så det ble en PWM regulator med 3 ladetrinn samt ett utjevningsladetrinn med forhøyet ladespenning.

Den regulerer etter shunt-prinsippet og skal ikke ha noe særlig tap før spenningen når reguleringsspenningen.

 

Så er det jo kjekt med en regulator som har innebygget battmeter. Viser strøm i A og Ah fra panel, strøm i A og Ah til batteri og strøm i A og Ah til forbrukere, med ditto spenninger. Mitt kjøleskap skal få æren av å være tilkoblet som eneste forbruker. Da ser jeg hva kjøleskapet forbruker av amperetimer, hva panelet gir av amperetimer og hvor mye pluss/minus som batteribanken deltar med. Og har jeg kontroll på kjøleskapet, har jeg forhåpentligvis kontroll på resten av forbrukerne.

 

 

Nei, regulatoren var ikke veldig dyr. 1100 spenn hos http://www.alternativenergi.no. 5400 for panelet. Bra pris for et 95W panel våren 2007. Neste år er det garantert billigere.

 

Lotus

 

Regulator: http://www.phaesun.com/pdfs/steca_pr_series.pdf

Panel: http://www.sunpowercorp.com/pdf/SPR-95.pdf

[olpi]

Kjøpte du panel og regulator i nettbutikken deres?

 

Ser der at de også har Sterling produkter. Bl.a. Battmeter til 1900,-

 

Jeg får pris i morgen på 100W panel (også monokrystaller) så får jeg se om jeg kankje gjør som deg... .

[Lotus]

Japp. Handlet hos alternativenergi.no, men kjørte og tok en titt først.

Tittet litt på varene, pratet litt med daglig leder. Fikk et godt inntrykk og handlet ut fra anbefalingene jeg fikk.

 

Tittet på battmeterert. Det er vanvittig stort og klumpete i forhold til det jeg hadde og som natt og dag sammenlignet med et 52mm rundt battmeter for innfelling. Ikke så det spesielt stilig ut heller. Flott design for noe som kunne vært laget i 1980. For 2007 får det strykkarakter i design, men kvaliteten er det sikkert ikke noe å si på.

[olpi]

Skal du la dette stå tilkoblet fast til batteribank, eller kobler du det av før start av motor?

Er det noe innebygget automatikk som frakobler ved start av motor?

Spør fordi jeg ikke aner hvordan det er vanlig å koble slike paneler

[Lotus]

Regulator og ledningsopplegg vil være fastmontert.

Solcellepanel monteres på targaen med hurtigkobling etter at jeg har fortøyd.

Regulator vil for min del stå etter hovedbryter siden panelet ikke skal vedlikeholdslade batteribanken.

Ingen automatikk for frakobling ved start av motor, men kan ikke se hvorfor det skulle være nødvendig.

 

Jeg kunne ha montert panelet på framdekket, men det ser ikke pent ut og vi bruker plassen til soling.

Synes da det er greit med hurtigkobling i targa. Koble opp når båten er fortøyd. La det stå der en eller flere dager og netter. Demontere når det er på tide å forlate uthavna. Ikke mye bryderi, men litt bryderi er det jo. Tar et minutt eller to å demontere/stue vekk.

 

Kona ville ha det sånn. Utseende var viktig. Da ble det sånn.

Medvirkende til avgjørelsen var at da slapp jeg å borre et hull til ledningen i dekket (sandwich-skrog). Samtidig har jeg diverse vinklingsmuligheter med panelet på stativ i targaen. feil vinkling gir faktisk betydelig reduksjon i ladestrøm.

 

Jeg har landstrøm og landstrømslader, så til vedlikeholdslading i havna trengs intet solcellepanel.

Redigert 11.April.2007 av Lotus (see edit history)

[Lars H.]

Hei.

 

Samtidig har jeg diverse vinklingsmuligheter med panelet på stativ i targaen. feil vinkling gir faktisk betydelig reduksjon i ladestrøm.

Gratulerer med nytt panel. Helt enig med det om vinkling. Selv har jeg panelene mine fast montert og taper selvfølgelig en god del av den grunn. For mer om virkningsgrad ved forskjellig vinkling og andre lysforhold, anbefaler jeg en nøktern artikkel fra Svenska Kryssarklubben. Du finner den her. Anbefales!

 

Lars H.

[olpi]

Ok. jeg tenkte å lage en ramme hvor panelet er montert over kalesjen. Jeg skrur rammen fast i kanten på utspringet i akterkant av tak. Tenkte å ha det der fast og bruken en dekkskontakt for gjennomføring oppe på utspringet som er hult.

Kan vel hendde at det burde vørt laget en mulighet for tlting av panel. Masten kan også skygge litt avhengig av hvor solen kommer inn og elevasjon.

 

Dårlig bilde, men du ser litt av kanten av taket her:

 

 

 

Tillagt:

 

Artikkelen fra krysserklubben gir jo klart råd om å ha en tilmekanisme. Man bør vel også passe på at minst mulig skygger for panelet, men det er jo ikke så lett uten å måtte plassere det veldig høyt.

Redigert 11.April.2007 av OLPI (see edit history)

[Lars H.]

Hei.

 

Som sagt, jeg har panelene mine fastmontert horisontalt. Strøm og elektronikk interesserer meg ganske mye, men ikke når jeg er ute og bruker båten! Da skal alt bare virke uten at jeg skal gjøre noe jeg kan glemme å gjøre. Derfor har jeg også skilledioder i stedet for vender for å dirigere ladingen fra dynamoen osv. osv. For å kompensere for tapet ved ikke stadig å rette inn panelet mot solen, kompenserte jeg derfor med litt større (og dyrere!) paneler. Det ble mitt valg. Jeg har faktisk sett en kar hale panelet opp av sjøen etter ledningen. Han drev stadig og flyttet det rundt på dekk, men snublet til slutt i ledningen!

 

Lars H.

[OT-flyktning]

Enig med Lars. Det nest viktigste med panelene er at du kan glemme de (nesten). Bare å ha de montert på enda en stolpe ville ikke komme på tale på min båt. Heller 2 paneler selv om panel nr 2 er dyrere en stolpen.