Opplæring av kone

[Grisli]

Jeg leste for noen år siden en historie, var det i bladet "Seilas?" Om et par som var på seiltur, hvor mannen måtte opp i masta for å hente ordne noe. Mannen dør, hengende i masta. Kona får ham ikke ned, og har aldri hørt annet fra mannen enn "hopp i land kjerring" i alle årene i båten. Hun kan ikke seile båten, får ikke startet motoren, kan ikke bruke vhfen. Hun er med andre ord totalt hjelpeløs, og driver rundt på havet med gubben dinglende i masta i evigheter inntil en tankbåt eller noe tilfeldig kommer over seilbåten og redder damen.

 

Denne historien har jeg aldri glemt, og har som følge et prinsipp om at kona skal kunne alt jeg kan. Jeg skal med andre ord være uunnværlig i båten. Kanskje litt skremmende for menn med svin på skogen, men det har ikke jeg, så jeg føler meg trygg på at jeg ikke brått blir dumpa midfjords av en kompetent kone : -)

 

Jeg lurer på om flere deler min holdning, eller om det er slik at de fleste konene også her på BP ikke kan annet enn å lage mat, kaffe og å "hoppe i land?"

[Frøken Fryd]

Frøken Fryd liker ikke å bli skitten på neglene så hun holder seg innendørs

 

Neida, jeg liker meg best når de som er med vet hva de holder på med, men min gamle far vil jeg ikke ha spradene rundt på dekket når jeg legger inntil, ikke at jeg er så erfaren (tvert imot) men det er iallefall ikke han og det siste jeg ønsker er at han havner i sjøen eller kommer i klem, men hjelpe til får han selvsagt, de litt enklere postene vel og merke.

Var en tur ute med han og min søster her i høst, det regnet og sikten var ikke den beste, min søster hadde kartet forann seg og ante ikke hvor vi skulle, hun ville stort sett innom de skjærene som en kunne finne på veien. Men det var lærerikt for meg også, følge ekstra med samtidig som at de andre ombord deltar og lærer. Jeg tror vel igrunn at jeg må lære meg selv opp (the hard way) før jeg overlater alt eller deler til de andre. Jeg føler ikke at jeg behersker alt ombord enda, å fortøye i litt vind alene er ikke noe en begynner med liksom. Etterhvert som jeg får roen selv blir det nok litt lettere ja.

Derimot har jeg noen venner som er båtvandt som jeg ikke er redd for å slippe til, og de som ikke er båtvandte (som meg) de får værsågod se til å bli det

 

Jeg har forøvrig ingen planer om å bli hengene i hverken master eller targabøyler for å ende mine dager der...

Redigert 25.Mai.2007 av Frøken Fryd (see edit history)

[CB.]

[Bulben]

Kona ble sendt på båtførerkurs ca. to år etter at båten ble innkjøpt. Både hun og barna (jenter på 13 og 8) har fått opplæring i å sette båten i fri, stoppe motor osv. Kan være kjekt om far ramler i havet.

 

Den mest positive effekten av konemors opplæring er at båtintressen har smittet over. Hun drar nå på jenteturer med båten og koser seg værre.

 

Dette fører igjen til at det er en betraktelig lavere terskel enn tidligere å overkomme for både tids- og pengebruk på båt. har forsøkt å smitte henne med 3-fots syken, men den har tydeligvis en noe lengre inkubasjonstid...

 

;-)

[Grisli]

 

Lurer på om den trefotssyken rett og slett er kjønnsspesifik....

[Sun Flyer]

Samboeren min tar gjerne med venninner på seiltur uten meg. Hun gikk et dameseilkurs for tre år siden.

 

mvh

Viggo

[Fenix]

Jeg leste for noen år siden en historie, var det i bladet "Seilas?" Om et par som var på seiltur, hvor mannen måtte opp i masta for å hente ordne noe. Mannen dør, hengende i masta. Kona får ham ikke ned, og har aldri hørt annet fra mannen enn "hopp i land kjerring" i alle årene i båten. Hun kan ikke seile båten, får ikke startet motoren, kan ikke bruke vhfen. Hun er med andre ord totalt hjelpeløs, og driver rundt på havet med gubben dinglende i masta i evigheter inntil en tankbåt eller noe tilfeldig kommer over seilbåten og redder damen.

 

Denne historien er beskrevet av Ragnar Kvam i en av bøkene hans. Din versjon mangler et viktig moment , nemlig at han hadde haket seg fast for å kunne ha hendene frie. Så døde han. Kona var antagelig ytterst kompetent (på jordomseiling...), men altså i dette tilfellet helt uten mulighet til å gjøre noe annet enn å seile båten til havn.

Redigert 25.Mai.2007 av Fenix (see edit history)

[Hallaron]

For ca 2,5 år siden postet jeg denne tråden. Mor hadde ikke den store interessen og jeg følte det var litt traurig hele greiene. Det har skjedd en betydelig forbedring på disse siste 2,5 årene. Det er alltid hun som tar roret når vi er ute sammen. Hun skal på seilkurs neste helg og hu n ønsket seg seiltøy i bursdagsgave..... Hun har tatt båten ut alene og hentet meg på jobb, og hun har tatt med seg venner / familie på båttur alene, tilogmed med seilene oppe !! Hun kan fremdeles ikke finne frem kart og sitte å planlegge tur, ei heller skjønner hun hvorfor jeg kan bruke 100 vis av timer i året på noe så unyttig som BP

Men hun har godtatt at all min fritid i de siste 1,5 mnd er brukt til oppgradering av båt. Hun begynner å mene litt om båten og hva som skal prioriteres ombord, så jeg mener forbedringen er monumental. Jeg håper å få henne til å gå båtførerprøvekurs i høst, og mulig jeg kan få lurt henne til å bruke VHFen også... Det ligger planer om å ta båten til sogn og fjordane til neste år, så det er ikke tvil om at hennes meninger om båt / og båtlig har blitt mer bevisste. Om jeg ikke passer meg tar hun vel helt over snart....

 

Moralen må vel være noe slikt som: ta tiden til hjelp og ikke gi opp. Resultater kommer etter tålmodig og jevn jobbing over tid, som det meste annet her i livet. Nå er det 6 dager til båten skal på vannet og jeg har alt for mye å gjøre, en fin dag til dere alle!!

Redigert 25.Mai.2007 av hallaron (see edit history)

[Faxen]

 

Lurer på om den trefotssyken rett og slett er kjønnsspesifik....

 

Mannlig genfeil!

[MB Keila]

Det er litt rart. Vi mannfolk får det inn med morsmelken, eller farsvannet.

Vi er verdensmestre fra vi er født.

Men damene våre må på kurs.

Kanskje vi undervurderer dem litt?

[Fenix]

Du kan så si. Jeg tror på kurs for alle. Både kona og jeg har tatt båtførerprøven.

Min personlige erfaring er ellers at jentene er flinke til å inspirere hverandre, så det er ingen dum ide å la båtfruene dra avgårde på egen hånd.

[Kristian Pedersen]

Vi brukte tidligere en Rana 17 med påhenger som min kone behersket godt uten meg i nærheten, hun tok venner med ut , fant mea med eller uten GPS og kom hjem med fisk og vanligvis alle passasjerer i behold.

Så gikk vi til det skritt å kjøpe båt selv. Etter mye undersøking og forarbeid endte vi opp med en 34 fots stor sjark - for at vi skulle kunne bruke båten til å ta enda flere venner med ut, komme oss lengre ut på havet og fiske enda mer fisk. Og for å være mindre avhengig av været.

Og da er båten blitt så stor at det nå kun er meg som kjører den, havna er smal og det er tidvis mye vind som gjør at man må være rå med motor og gir for å komme ut.

Vi har nå kommet fram til at det er baugpropell som er redninga for at hun skal kunne overta roret igjen. Og jeg er i gang med å legge til rette for installasjon av baugpropell, men ser at det vil koste en del. Og jeg blir i tvil, dersom det ikke hjelper med baugpropell - da har jeg altså kastet bort 20 - 30 tusen.

Problemet med å gå ut av havna er størst, båten tar ikke ror bakover. Litt mindre problematisk, men fortsatt et problem når båten skal legges til.

Er det noen som har andre tips til hvordan få henne bak roret igjen??

Fins det andre tiltak enn å investere i ny baugpropell?

[Herman]

Fins det andre tiltak enn å investere i ny baugpropell?

Vel, du får det jo til uten? Du startet jo uten noen erfaring i dete du også. Forskjellen er bare at du var mindre redd for å gjøre noe feil, enn det hun er. Kan ikke helt se hvorfor hun må ha baugpropell, mens du klarer deg uten.

 

Lett for meg å si. Vi har vel omtrent samme situasjon selv. Det er som regel jeg som tar båten inn i havna. Men jeg har da dumma meg ut noen ganger jeg også, så jeg skjøner egentlig ikke hvorfor hun ikke vil. På fordekket i store bølger er det hun som er konge, så selvtilliten er det ikke noe galt med.

[Jawik]

Denne historien er beskrevet av Ragnar Kvam i en av bøkene hans. Din versjon mangler et viktig moment , nemlig at han hadde haket seg fast for å kunne ha hendene frie. Så døde han. Kona var antagelig ytterst kompetent (på jordomseiling...), men altså i dette tilfellet helt uten mulighet til å gjøre noe annet enn å seile båten til havn.

 

Det er nok Ragnar som har hentet historien fra virkeligheten. De var på vei fra Syd-Amerika til Europa da uhellet inntraff. Hun var en kompetent seiler og seilte båten mot Portugal hvor hun fikk hjelp av paserende skip. Båten - en Collin - ble solgt i Portugal av henne. Navnet på båten husker jeg ikke, men tror at den fortsatt har havn et sted på sørlandet. Ser det for meg utenfor en hytte i en vik.

 

jawik f.t.i. - hjemmehavn, Syvde.

[Astor]

Har også en kone som mener noe om båten vår. Og det er jeg glad for.

 

På kvelden legger vi ofte turen ned i havna og koker kaffe ombord. Noe må ordnes før helgturen tar til. Innkjøpsliste lages som jeg handler inn og gjør klar på torsdagen.

 

VHFen er heller intet problem bortsett fra at hun svarer "fru Astor" når vi blir oppkalt.

 

Hun har lagt til en gang i båsen, noe som gikk etter boka, bortsett fra at hun ikke fant bremsen etter at hun hadde bakket opp....

 

Men å få fruen til å ta roret i lengere perioder nytter ikke. Hun passer på mens jeg er på toalettet, mens "Robert" tar seg av styringa. Ut og inn med fendre og tamper går greit, med sikker vest påsatt.

 

Båtførerprøven er ikke av interesse. Man kan ikke få i både pose og sekk.

[Baywatch]

Samboerinnen har tatt båtførerprøven, og har nå sin faste plass til rors, mens jeg tar meg av skjøter og fall. Vi har blitt nødt til å gjøre det sånn, da magen hennes vokser i raskt tempo for tiden (Det er visst min feil ) og da passer det best at jeg beveger meg på dekk når det trengs. Synes det er fint å dele på oppgavene ombord, og setter pris på at hun viser interesse for det som skjer ombord. Vi er nok ikke der enda at hun kunne håndtert båten aleine enda, men den dagen kommer nok.

[Brutus]

Lurer på om denne finnes i en mer marin utgave...

 

[Superkul]

Glad jeg har kone som er like inntresert i båt og alt som har med båten og gjøre enten det er å kjøre legge til eller innkjøp osv

Dessuten er hun flinkere en meg til å lese kart dvs fyr og merker etc ---- ooooooops det skulle jeg kansje ikke sagt???

Redigert 30.Mai.2007 av jab (see edit history)

[Enzo]

Er glad for at kona er en dreven seiler etter å ha seilt båt i alle mulige situasjoner siden midten av 90tallet , hun er kanskje hakket vassere enn meg på papirkartene og å lese lykter og fyr om natten mens jeg er hakket vassere på seiltrim. Hvorfor skal egentlig mannen i båten være bedre enn kona på alt i båt ?

Vi har øvd på mann over bord et par ganger , det er noe alle burde gjøre og gjerne uanmeldt.

Kast noe over bord når den som står ved roret minst venter det og si at dette er en øvelse plukk opp fenderen eller hva det måtte være raskest mulig !

Med seilbåt er det viktig å kunne ting som dette raskt uten å starte motor.

Redigert 30.Mai.2007 av Enzo (see edit history)

[Careka]

Kona har nå fått "Røkke sertifikatet" etter et godt kurs , som Poseidon kjørte.

Så nå er jeg degradert til Kokekyndig dekksgutt, godt kjent på kysten.

--------------

Vi skal til Danmark på feieturen,

Den som vanligt å gå ned og rundt skagen, men nå har den nye skipperen begynnt og snakke

om at hun muligens vurdere å gå direkte til Helgoland, for så å gå in Kielerkanalen.

Så jeg får bare av-vente hva hun bestemmer seg for.

En båt har jo som kjent bare en Skipper. og nå er det min kone.

 

[SpaceCab]

Mannlig genfeil!

 

Nå ble jeg litt nervøs, fordi hos oss er konen værst rammet av trefot-syken

[Poseidon]

Kona har nå fått "Røkke sertifikatet" etter et godt kurs , som Poseidon kjørte.

.......

 

En båt har jo som kjent bare en Skipper. og nå er det min kone.

 

Du er heldig som har en meget dyktig co-skipper ombord; og jeg er sikker på at dere får en kjempeflott tur til Helgoland og gjennom Kielerkanalen. Det trenges flere norske flagg i den kanalen nå til dags

[Andy]

Selv er jeg en innlandkrabbe som har kommet meg ut til kysten etter hvert, og så godt jeg kan har jeg lært meg båtlivets mysterier.

 

Kona er oppvokst ved sjøen, og har både båtførerprøven og VHF sertifikat. Og hun er født med svømmehud mellom tærne (helt sant )

[Allan E]

I fjor spurte kona om ikke vi kunne seile til England. Nei sa jeg da, jeg var ikke klar for en slik seilas, men i år stiller saken seg anneledes. Holder på med finpussen nå og det er en tur til Banff i Skotland som er planen. Alt med båt går veldig mye lettere når begge er intressert.

[avmønstret5]

Dette er jo utrolig bra - eller er de bare de med kompetente halvdeler som ytrer seg? Hva med en liten statistisk undersøkelse om temaet?