Gjøre om til ferskvanns kjøling

[GeirFrode]

Fordelen slik jeg ser det er at jeg ligger ute hele året. Ingen stor fare for at ting og tang fryser i stykker.

Vær så snill å ikke oppfatt meg som en kverulant nå , jeg bryr meg kanskje med ting jeg  ikke har noe med, men er det så mye forskjell på om vannet går i sløyfe, eller om det går i en veksler? Du må jo ha frostvæske i systemet allikevel.

Og sjøvannsiden har du jo i begge tilfellene.

Ulempen med sløyfe må vel være at du får flere gjennomføringer i skroget som du må passe på + lengre føringer på kjølevannet.  

 

Nå er det snart helg!!

[Walter_S]

Fordelen slik jeg ser det er at jeg ligger ute hele året. Ingen stor fare for at ting og tang fryser i stykker. Kommer ikke til og utføre dette hvis det koster skjorta.

Hei bastard30000!  

 

Skjønner hva du mere og tenker faktisk i de samme baner - ref: mitt innlegg under tema: "Vinterprosjekt!!Har planer om???" på: https://baatplassen.no/i/YaBB.php?board=...324475;start=40

 

Min teori er at båten skal kunne ligge ute og brukes hele året - også vinteren gjennom og for å unngå frostsprengning vil jeg ha 2 ting:

 

1 - Ferskvannskjølt dieselmotor hvor kjølevesken består av utblandet glykol-vannblanding. Det varme kjølevannet pumpes av motorens impellerpumpe gjennom en kjølesløyfe, på utsiden av båten - avkjøles av sjøvannet - kommer så inn igjen og fortsetter sirkulasjon gjennom motoren.  Dermed er impellerpumpen frostsikret!

 

2 - Tørr eksos (med eksospotte for lyden skyld) fordi da slipper jeg å ha egen saltvannskrets (pumpe og slanger / rør) for å kjøle ned eksosmanifolden. Dette fordi saltvannskretsen kan fryse istykker om vinteren, med mindre man tapper den tom, hver gang man har vært ute! Det er enten for mye jobb, eller så glemmer man det en kald dag og ødelegger pumpehus (sprenges) og eventuelle rør og slanger kan sprenges istykker.

 

Så det er av ren latskap, men også en god del sikkerhetsgrunner jeg vil ha tørr eksos og kjølesløyfe istende for varmeveksler!  

 

Som helårsbåt foretrekker jeg også en trebåt - den skal være på vannet. En glassfiberbåt bør på land av og til for å tørkes ut, p.g.a. fare for plastpest (osmosis)

 

Det er vel i grunnen dét du mener - eller hva?  

[GeirFrode]

Aha! Tørr eksos! Det burde jeg ha skjønt. :wink:  

 

Sorry! Hjernecella er på bærtur idag. Ble litt mange   i går skjønner jeg.

[M/S Bastard]

 

Ja, akkurat!

 

Men man kan vel bruke ferskvannsløyfa  til kjøling av varmeveksleren. eller?  

[TMe]

Bastard !

 

Har du kjølerør under båten tar du selvfølgelig bort varmeveksleren. Da vil du straks ha mindre deler å vedlikeholde. Kjølesløyfa erstatter varmeveksleren. Kjølesløyfe under båten er en veldig enkel og nærmest vedlikeholdsfri sak. Dog egner den seg ikke til highspeed båter.

 

Tørr eksos riktig utført i de rette materialer og med korrekt varmeisolasjon gir minimalt med vedlikehold, men krever en god lyddemper. Du er blant annet kvitt impeller som må skiftes og sjøvannsinntak som gror igjen samt kuleventil som fryser i stykker i sprengkulda.

 

I kretsen for manifold og oljekjøling kan du sette inn defroster og varmtvannsbereder.

 

Jeg skal korrigere skissene mine til kvelden.

[OT-flyktning]

Ja, akkurat!

 

Men man kan vel bruke ferskvannsløyfa  til kjøling av varmeveksleren. eller?  

Ferskvannssløyfa ER varmeveksleren  

[M/S Bastard]

Ferskvannssløyfa ER varmeveksleren  

Men det er da saltvannet som kjøler ferskvannet i varmeveksler ikke sant?

Har ikke vært noe særlig borti varmeveksler, men det jeg tenkte var og unngå ombygging og heller bruke ferskvannssløyfe for kjøling av varmeveklser.

 

Smør på flesk er det jo , men??????

 

Jeg er litt trøtt idag(har vært på jobb siden 0400 imorges), kanskje derfor jeg tar dette så inn i hampen tregt.

[Walter_S]

Men det er da saltvannet som kjøler ferskvannet i varmeveksler ikke sant?

Har ikke vært noe særlig borti varmeveksler, men det jeg tenkte var og unngå ombygging og heller bruke ferskvannssløyfe for kjøling av varmeveklser.

bastard30000 - jeg prøver en gang til, her er det igjen et typisk tilfelle av misforståelser om begrepene!  

 

Når Andreas sier:

Ferskvannssløyfa ER varmeveksleren  

Så mener han den lukkede ferskvannskretsen som jeg snakker om, litt lenger oppe:

.........Ferskvannskjølt dieselmotor hvor kjølevesken består av utblandet glykol-vannblanding. Det varme kjølevannet pumpes av motorens impellerpumpe gjennom en kjølesløyfe, på utsiden av båten - avkjøles av sjøvannet - kommer så inn igjen og fortsetter sirkulasjon gjennom motoren.  Dermed er impellerpumpen frostsikret!

 

...altså en lukket ferskvanns- kjølevannskrets som, drevet av motorens impellerpumpe, sirkulerer gjennom motoren. Kjølevannet som kommer varmt ut av motoren, pumpes gjennom skrogsiden i en "kjølesløyfe / ferskvannssløyfe" bestående av kobberrør, som er festet på utsiden av skroget. Kobberrøret har kontakt med det kalde sjøvannet i sjøen og innholdet i kobberrøret kjøles tilsvarende ned. Det nedkjølte kjølevannet kommer i retur inn gjennom en annen skroggjennomføring og pumpes igjen gjennom motoren (drevet av motorens impellerpumpe) for så, igjen, å oppta varmen fra motor. Kretsen er sluttet. Kall det gjerne for "utvendig" varmeveksler.

 

Når du, bastard30000, snakker om en varmeveksler, så forstår de fleste en "innvendig" varmeveksler, altsa, samme prisippet som over her, men forskjellen er at selve temperaturveksel foregår nede i motorkassa di, i stedenfor på utsiden av skroget!

 

Du har igjen en sluttet ferskvannskrets som transporterer varmen vekk fra motoren, men for å bli kvitt varmen går denne kretsen gjennom en "Varmeveksler", som henter kaldt sjøvann fra utsiden for å kjøle ned ferskvannet.

 

Altså - 2 lukkede kretser, én for ferskvann, og én for sjøvann. Selve avkjølingen foregår i "Varmeveksler" gjennom kontakt varmt ferskvann / kaldt sjøvann. Du må ha 2 pumper - en for hver krets!!

 

I det første alternativet, ferskvannssløyfen, trenger du kun 1 pumpe, siden sirkulasjon gjennom motor og avkjølingen (varmevekslingen) foregår samtidig, i samme kretsen.

 

Vanskelig? Nei da, bare hold tunga rett i munnen   så går det!

Lykke til!!

[M/S Bastard]

Aha!

 

Så kommer spørsmålet da, hva koster dette og gjøre om.

Det ble vel nevnt en 8000,- lengre opp i tråden, syntes dette virker dyrt.

 

Første sesongen går vel uten sløyfe ihvertfall, det er nok og bruke pengene på ellers når det gjelder den nyervervede skuta   :blush:

 

Gleder meg til og sette den på sjøen i Januar/Februar

[Walter_S]

sakset fra Sleipner Motor: http://www.sleipner.no/

 

"Sleipner rørkjøling passer for yrkesbåter og fritidsbåter. Rørkjøling har mange fordeler. Ingen sjøvannspumpe hvor sjøvann kan fryse om vinteren. Med rørkjøling kan systemet fylles med frostvæske og båten kan benyttes om vinteren uten tanke på frostskader i motoren. Kjølesystemet og motoren har ingen berøring med saltvann. For riktig dimensjonering av rørkjøling, kontakt Deres motorleverandør som kan foreskrive rørlengder og dimensjon som passer. Rørkjøling kan leveres ferdig loddet og trykkprøvet med kobberrør fra vår fabrikk, eller i komplette monteringssett. "

Pris: ca. 4.500,- + MVA? avhengig av hvor lang selve kobber-rørsløyfen skal være.....

[M/S Bastard]

sakset fra Sleipner Motor: http://www.sleipner.no/

 

"Sleipner rørkjøling passer for yrkesbåter og fritidsbåter. Rørkjøling har mange fordeler. Ingen sjøvannspumpe hvor sjøvann kan fryse om vinteren. Med rørkjøling kan systemet fylles med frostvæske og båten kan benyttes om vinteren uten tanke på frostskader i motoren. Kjølesystemet og motoren har ingen berøring med saltvann. For riktig dimensjonering av rørkjøling, kontakt Deres motorleverandør som kan foreskrive rørlengder og dimensjon som passer. Rørkjøling kan leveres ferdig loddet og trykkprøvet med kobberrør fra vår fabrikk, eller i komplette monteringssett. "

Pris: ca. 4.500,- + MVA? avhengig av hvor lang selve kobbersløyfen skal være.....

Thats it

 

i så fall blir det ferskvann og tørr eksos selvfølgelig! Blir usikker når det blir snakk om og bytte ut en hel masse greier.

Jeg mente sjøl at det ikke skulle være det helt store krumspringet.

 

Nå tar jeg en pils :blush:

[TMe]

Jeg har nå rettet opp feilen på skissene.

 

Jeg har laget en 3dje variant med tørr exhaust og slangetermostat.

 

 

 

 

På tørr exhaust varianten har jeg satt motoren på skrå slik den står i en båt.

Dette for å vise hvordan vannet skal gå ut/inn for å unngå luftlommer.

 

For å få plassert termostaten etter manifolden er termostaten på motorblokka fjernet og erstattet med en ekstern slangetermostat. Bypass v/orginaltermostat må da blindes.

[Barsk IV]

Blander meg ikke i hele debatten, men Martec ferskvannskjøling er på tilbud hos Hjertmans i Sverige frem til 8.jan.

 

Minuset med Martec er vel at pumpen er elektrisk.??

 

www.hjertmans.se

 

 

mvh

 

Barsk II

[Krapyl]

Blander meg ikke i hele debatten, men Martec ferskvannskjøling er på tilbud hos Hjertmans i Sverige frem til 8.jan.

 

Minuset med Martec er vel at pumpen er elektrisk.??

 

www.hjertmans.se

 

 

mvh

 

Barsk II

Har nettopp montert Martec fra Hjertmans på lik båt til den du har.

Har bare gode erfaringer med Martec.

At pumpen er elektrisk gjør ingen ting. Hadde samme pumpen på den forrige båten min. Problemfritt.

Husk at "Peter Wessel", "Color Festival" og lignende også har elektriske pumper.

Og, mens jeg husker det, du MÅ få med ferskvannsfilteret hvis du går for denne løsningen.

[TMe]

Hvorfor bruke komplisert system med varmeveksler og elektrisk pumpe når det kan gjøres enkelt og driftssikkert med et kjølerør under båten og motorens orginalmonterte sentrifugalpumpe ?

[Krapyl]

Fordi jeg ikke vil ha kjølerør under seilbåten min, og jeg vil heller ikke ha tørr eksos gjennom halve innredninga.

[OT-flyktning]

Fordi jeg ikke vil ha kjølerør under seilbåten min, og jeg vil heller ikke ha tørr eksos gjennom halve innredninga.

Dette med tørr eksos har jeg forståelse for. Men allikevel har jeg lurt lenge på hvorfor seilbåter ikke bruker (jern-)kjølen til å kjøle.  

[Krapyl]

Jeg har gått og fundert på det samme. Men så er det det at lengden på en kjøleslynge er ikke en statisk sak. Effektiviteten er avhengig av hastigheten gjennom vannet. Får du plutselig noe tungt på slep, kan den lett bli for kort.

Ellers synes jeg at den løsningen jeg har nå er svært så elegant. Kjølevann inn gjennom drevet, og ut med eksosen. Ingen ekstra hull i skroget.

[OT-flyktning]

Jeg har gått og fundert på det samme. Men så er det det at lengden på en kjøleslynge er ikke en statisk sak. Effektiviteten er avhengig av hastigheten gjennom vannet. Får du plutselig noe tungt på slep, kan den lett bli for kort.

Men det gjelder jo da også for de som har et rør under kjølen. Er det ikke nok med maksimal dimensionering for så å la termostaten ordne resten?

[TMe]

Krapyl !

 

Jeg aksepterer at du ikke vil ha kjølesløyfe under båten. Det bremser litt på farten, men betyr lite på en motorisert saktegående båt.

 

Tørr eksos er kanskje heller ikke tingen på en seilbåt, men den kan godt være tørr og ferskvannskjølt på utsiden.

 

Andreas !

 

Jernkjølkjøling høres ikke dumt ut. Det burde være fullt mulig å få til, men trolig enklest på et nybygg. Muligheten bør absolutt være tilstede.

 

Kjølesløyfa skal selvsagt være dimensjonert for max belastning pluss moms, men det gjelder også for varmevekslerkjøling. Termostaten bestemmer og regulerer temperaturen.

 

Forøvrig god jul til dere begge.

[OT-flyktning]

Kjølesløyfa skal selvsagt være dimensjonert for max belastning pluss moms, men det gjelder også for varmevekslerkjøling. Termostaten bestemmer og regulerer temperaturen.

 

Forøvrig god jul til dere begge.

Takk -  og like  

 

Men på en varmevekslerkjøling har du sjøvannspumpa som henter kjølevann selv om båten står dønn stille. Men bare å bli kvitt varmeveksleren, impellerpumpa, sjøvannsfilter og - forsåvidt - en skrogsgjennomføring burde være en rimelig pris å betale for tørr eksos.

 

Tror jeg da, som har null egen erfaring med innombordsmotor i båt.