Hvor ofte sjekke batterisyrenivå?

[roaldbj]

Har på formiddagen sjekket batteristyrevann nivået på batteriene. På 24 ganske store celler (4 stk 140 Ah batterier) etterfylte jeg omlag 2 liter batterivann, dvs ca 1/2 liter per batteri.

Synes ikke dette var mye. Batteriene står på konstant vedlikeholdsladning, hvor ladespenningen tidvis er oppe på 14.34 volt - eller deromkring.

[logget av]

Jeg sjekket i går for første gang etter jeg overtok båten i fjor Det sto relativt bra til, men et par celler var det mindre vann i enn det burde. Jeg har ikke rare forbruket da kjøling foreløpig ikke går på strøm, men jeg har kjøpt kjølekompressor så snart blir batteriene min utsatt for større påkjenninger. Tror allikevel ikke jeg kommer til å sjekke mer enn et par ganger i løpet av sesongen, med mindre jeg får mistanke om at noe skulle være galt.

Er det mindre elektrolytt på noen celler enn andre er dette et regn på skjevladning. (Cellene i batteriet utvikler seg forskjellig over tid hvor den mest sannsynlige årsaken er underladning).

 

Men hva med Jon Winges ord om at det ikke er vits i å fylle på mer vann hvis cellene er blitt tørre? Nevnte bok, og nevnte forfatter, er jo etter hva jeg har lest flere steder, selve guruen og Bibelen for alt som har med strøm om bord å gjøre.

 

Er det ingen som kan forklare hva dette betyr?

Det spørs hvilken risiko du er villig til å utsette familien for med å fortsatt bruke batteriene. Batterier hvor blyplatene eksponeres for luft har lett for å plutselig gasse veldig. Som diskutert i en annen tråd er ikke alltid batteriene montert etter forskriftene med luftning. Jeg fåreslår i så fall at batteriene er installert under køya der hvor den som har ansvaret sover.

[OPTIMAL]

Batteriteknologien som Euroglobe og de andre ledende batterimerker bruker ,gir liten indre

motstand i batteriet. Lav motstand gir lav varmeutvikling under ladning. Kvalitets batterier tåler idag høyere ladespenning 14,6 -14,8V uten at det resulterer i vannforbruk Det skal

ikke være nødvendig å etterfylle på årevis ved normal bruk av batteriene.

Begynner batteriene å bruke vann kan det bety slitt batteri eller delsulfatering,

[Geirh]

Hva med oss (meg selv innkludert) som har batteri som er helt lukket hvordan holde kontroll på tilstanden til slike batteri??

Har aldri brukt lukkete batteri før jeg kjøpte meg ny båt for 2 år siden.

[roaldbj]

Takk for verdifull informasjon om batterier.

Det er litt vanskelig å vurdere om batteriene har brukt noe særlig batterivann. De har relativt stort stort volum, og 50 ml tilført væske vises ikke så godt. Det er først i dag jeg har sett litt mer på batteritypen. Jeg har på forbrukssiden 4 stk Sønnak Super Heavy Duty 140 Ah og ser slik ut: Følgende spesifikasjon: Bestillingsnr.: 640 03 Kapasitet: 140 Ah Kaldstartstrøm: 760 EN. L x B x H = 513 x 189 x 223 mm. Det opplyses at kaldstartegenskapene er middels (2 av 5 mulige), mens dyputladingsegenskapene er 5 av 5 mulige. Se: http://www.exidesearch.com/WebForms/BatDet...BatteryID=10232

 

 

Jeg lurer på hva det i praksis betyr at dyputladingsegenskapene er 5 av 5. Betyr det at jeg kan ta ut mer enn halvparten av kapasiteten?

Lurer videre på hvor mye batterisyre det er i hver celle? Grovt sett er indre volum noe slik som 3 liter for hver enkelt celle. Blyplatene tar vel en god del plass. Hva blir sykevolumet i en celle?

 

Den følgende informasjonen forstår jeg ikke så mye av sammenlignet ,med andre batterier: Bruken av ekstra tykke plater og lommeseparatorer med glassfloss gir optimale dyputladingsegenskaper. SHD anbefales også i båter med mye elektrisk utstyr. SHD STE batteriene bruker propper som er utstyrt med et labyrintsystem og en PTFE membran (et Gore-Tex lignende materiale). Dette gir ekstra sikkerhet mot skader som følge av syrelekkasje.

[avsluttet]

Jeg sjekket syrenivåene i mine 180Ah (har tidligere trodd det var 170) batterier. 1. gangen på 2 år!

 

Syrenivået på det beste batteriet hadde akkurat nådd platene, i det dårligste (pga for lav ladespenning) var elektrolytten godt over platene.

 

Det var naturlig å fylle vann nå siden jeg har tatt dem på land. Grunnen til at jeg ikke har sjekket så mye får har vært at det er veldig mørkt og knotete å komme til der dem, og de er noen tunge svin.

 

Når jeg til våren/sommeren kjøper nye, blir det såkalt vedlikeholdsfrie batterier.

[avsluttet]

Hva med oss (meg selv innkludert) som har batteri som er helt lukket hvordan holde kontroll på tilstanden til slike batteri??

 

Disse har ikke flytende elektrolytt, får de riktig lading holder de like lenge.

[Jonas]

AGM og GEL batteriene har ikke flytende elektrolytt, men de andre "tette" ventilregulerte har flytende elektrolytt.

[Victora III]

Et lite dilemma til løsning for folket;

 

Klargjorde batteriene (3x130 Ah) for vinteren med påfyll av vann og topplading. Skrudde av hovedsikringer, men kan ikke koble fra kabelsskoene p.gr.a elektrisk motoromsluke som nødvendigvis trenger strøm. Kobler jeg fra får jeg hverken åpnet eller lukket motoromsluka der batteriene står.

 

Videre opplevde jeg et spenningsfall fra 12,65 til 12,30 på 1 1/2 måned. Dette synes jeg var mye. Det forsvinner med andre ord mye når jeg ikke får koblet fra kablelskor slik jeg har pleid.

 

Videre er problemet at havna kobler fra strømmen i vinter p.gr.a brannfaren og det kan se ut som det kan bli vanskelig å etterlade i løpet av vinteren slik jeg har pleid før.

 

Noen lure forslag?

Redigert 18.November.2007 av Swande (see edit history)

[roaldbj]

Hei Swande, har du imulighet til å skru av lokkene til battericellene mens strømmen står på? Jeg har utført dette i mange år - hittil uten å ha omkommet.

 

Når det gjelder etterlading i løpet av vinteren:

Jeg forstår utfordringen.

En mulighet er å frakte frem et bensindrevet aggregat og la dette gå en 10-timers periode. Da skulle du få rimelig ladning.

[logget av]

solcelle

[bliss X]

Men hva med Jon Winges ord om at det ikke er vits i å fylle på mer vann hvis cellene er blitt tørre? Nevnte bok, og nevnte forfatter, er jo etter hva jeg har lest flere steder, selve guruen og Bibelen for alt som har med strøm om bord å gjøre.

 

Er det ingen som kan forklare hva dette betyr?

 

Jeg ville valgt å fylle på vann uansett hva Winge skriver. Jeg har opplevd svake bilbatterier et par ganger, og etter at jeg har fylt på vann har batteriene tatt seg opp igjen, og vart i flere år.

[logget av]

Hei, har nettopp fornyet batteribanken, 4 forbruk,1 start og 1 til baugpropell. Det var en ganske dyr investering, så nå lurer jeg på hvor ofte man bør sjekke syrenivået på dem, og om det er absolutt nødvendig å kjøpe batterivann, eller om det holder med vann fra "springen"?

Takknemlig for råd.

Hvis du synes batteriinvesteringen var kostbar Figaro, bør du kanskje forsøke å oppnå optimal levetid på dem. Det er uendelig mange måter å drepe et batteri på, og hvilke faktorer som spiller størst rolle avhenger av valg av komponenter og hvordan systemet er tilpasset brukermønsteret.

 

Det er mye snakk om fantastiske batterityper og forskjellige ladere på dette forumet, men lite snakk om hva som egentlig knekker batteriene, og jeg skal forsøke å rette litt på dette. Siden du snakker om batterivann, så går jeg ut fra at du har åpne syre bly batterier.

 

Hvis vi bruker batteritypen roaldbj nevner i innlegg 30, så er dette en ”god gammeldags” type batteri med tykkere positive plater som er bygget opp med aktivt materialet av blyoksid. Det finnes flere typer slike batterier, men dessverre er de ikke så lette å få tak i her i Norge. (Som for eksempel Rolls, Surrette, East penn etc. Etc.).

Husk på at batteriselgere snakker ofte om fordeler som vi aldri har bedt om, og vi kan jo nevne blyplater legert med Cadmium for å senke selvutladningen fra 5 til 2 % i måneden. Man kan jo regne på dette og finne ut den praktiske nytteverdien av dette når vi vet at backup på elektronikk bruker mye mer strøm og at man ved periodisk bruk eller ladning motvirker problemet.

 

Utvilsomt er denne batteritypen det batteriet med mest strøm i forhold til pris, og man kan med riktig ladning og bruk få vel så lang levetid på disse som mange av de mer moderne typene. Etter min mening så selges det mange batterier av denne typen til forbruk, men som egentlig ikke har tykke nok plater til å komme i nærheten av å være et forbruksbatteri. Det er rett og slett ikke forbruksbatterier men kombinerte batterier beregnet på start med litt forbedrede utladningsegenskaper.

 

Fordelen med tykkere blyplater i denne batteritypen er at de tåler dypere utladning før gitteret (Blygitteret blyoksidpastaen er klebet fast på) blir sårbar for det som kalles positiv grid korrosjon. En annen ting er at når batteriet lades ut, så blir platenes mekaniske styrke redusert og skades som følge av vibrasjoner og støt. Gode lommeseparatorer er derfor viktig, for det er separatorene som hindrer forurensning av elektrolytten og støtter opp platene til en viss grad.

 

Batterityper i denne kategorien bør uansett dimensjoneres slik at de under bruk ikke lades for mye ut av tre hovedårsaker: Positiv grid korrosjon, sulfatering og mekaniske skader som følge av vibrasjon i utladet tilstand.

 

Når det gjelder ladning og vannforbruk, så må man finne et kompromiss for ladning som passer bruken, og i de fleste tilfellene så er overladning det beste alternativet. (Batterivann er billig). Man vil med en viss overladning fra dynamoen eller laderen få en raskere oppladning etter bruk, noe som er en fordel av mange åpenbare årsaker. Unngår mekaniske skader, forebygging mot sulfatering, klargjøre batteriet fortere til en ny forbruksrunde og ikke minst så oppnår man litt gassing og får en viss utjevningsladning av cellene.

 

Når det gjelder årsaken til at man må etterfylle vann, så skiller man mellom gassing i absorberingsfasen og gassing under floatladning. Førstnevnte er normalt ikke noe problem hvis man har en tre trinn lader. Det er mer motsatt i de fleste tilfellene for båten brukes for lite til at ladespenningen fra dynamoen får batteriet til å gasse. De fleste batteriene av denne typen gasses fordi floatspenningen fra landstrømladeren til tider er for høy.

 

Vi har også en del feil som skyldes dårlige ladere og som skaper negativ grid korrosjon, men dette fenomenet får tilhengerne av ”billige” laderne på forumet forklare mer om.

 

Mitt beste råd for denne batteritypen er å forbedre feltutgangen på regulatoren til dynamoen slik at batteriene lades fortere opp med dynamo når du bruker båten, lad opp batteriene godt med landstrømladeren og koble den fra. (Eller kjøp en bedre lader) Fyll aldri vann på batteriet uten at batteriet umiddelbart lades opp med absorberingsspenning. Bruk avionisert batterivann og fyll cellene likt. Sørg for at båten ikke bruker strøm mens den ligger i ro og absorber batteriene en gang hver tredje uke.

 

Begynner cellene å bruke ujevn med vann så er dette et sykdomstegn som skyldes for dårlig ladning. Den indre motstanden i cellene utvikles da forskjellig og fordelt ladespenning pr. celle vil bli føre til enda skjevere celler. Batteriet må da utjevningslades.

 

Håper du forstår logikken i dette. Det er dessverre ikke lett å forklare batterikjemi enkelt og praktisk på samme tid.

 

Ole Petter

Redigert.

registrerte ikke at tråden var gammel. Får håpe Figaro ikke har byttet ut båten med hytte i mellomtiden.

Redigert 19.November.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Seastar]

Vi har også en del feil som skyldes dårlige ladere og som skaper negativ grid korrosjon, men dette fenomenet får tilhengerne av ”billige” laderne på forumet forklare mer om.

 

Ole Petter

 

Hei Ole Petter!

 

Det er ikke tvil om at du er en av de her på forumet som bl.a. har stor teoretisk kunnskap om dette emnet.

 

Mitt forhold til batteri/lading er kun at jeg skal nok strøm over tid til mitt bruksmønster av båten, som i praksis medfører at jeg ganske ofte ikke har tilgang til 220v i uthavner o.l.........!

 

Det ble derfor en helt annen strøm-komfort ombord, etter at jeg monterte en PDAR fra Jørg Becker i parallell til den gamle standard regulatoren som er på dynamoen, og som aldri leverte over ca. 13,9 volt målt ved batteripolene.

 

Etter hva jeg da forstår vil nå dynamoen levere maksimalt av hva den er god for, og at det nå kun er gangtiden på motoren/dynamoen, som avgjør hvor mye jeg får ladet opp igjen av kapasiteten /event. helt toppladet batteriene før jeg kommer til neste havn.

 

Det er dette som først og fremst er mitt behov for lading, men i tillegg ønsket jeg å ha en enkel vedlikeholds lader som eventuelt kunne stå på og holde batteriene topp ladet i hjemmehavn før neste tur.

 

Har i praksis over tid brukt/testet flere ladere til denne "vedlikeholdsjobben" i båten, - både billige automatiske ladere (en litt større utgave av den 6A Biltema-laderen som Ingar tidligere har testet i funksjonen som vedlikeholds lader) og flere andre modeller av langt dyrere ladere som for eksempel en Ctec XS 25000.

 

A)

Til dette skisserte behovet, - ønsker jeg rent PRAKTISK å få vite hva som kan gå galt med mine batterier, - ved bruk av denne billige laderen?

 

Det er ikke fare for at batteriet "koker", og etter ladingen holder de en topp hvilespenning og også en lik syrevekt i alle cellene som er etter "boken" og anbefalt for batteritypen?

 

B)

Går det da an at batteriet kan få enda bedre verdier for ladestatus og altså kan bli "mer enn toppladet", bare jeg legger ut tusenvis av kroner til nye dyrere ladere?

 

Mener selv at jeg har vært og fortsatt vil være godt tjent med mine "billige" ladere til vedlikeholdsjobben i båten.

 

NB!

I campingvogna er bruksmønsteret og behovet for strøm/lading noe helt annet, så her ser det ut for at Ctek'en gjør en god jobb som powersupply og lader....., men det er jo en helt annen skål!

[logget av]

Først og fremst er jeg ikke teoretisk utdannet, for det finnes ingen skole for akkurat dette. Kunnskapen er tilegnet fordi det er relativt kostbart å knekke en batteribank til 50 000 kr eller mer, og dette har jeg ikke råd til. Jeg arbeider ikke så mye med ”små systemer” men teori og praksis blir det samme, for batterier er batterier.

 

Hvis vi tenker enkelt og forholder oss til de grunnleggende prinsippene for ladning, så har du allerede gjort noe med det største problemet for alle systemer, optimalisert ladningen fra dynamo for å ta et eksempel. Alle batterier er merket med Ah, og følgelig lades de med strøm og ikke spenning. (Det ville i så fall stått Vh på batteriene).

 

De fleste batterier som er i orden lades derfor opp til ca 80 % før regulatoren kommer opp på det vi kaller regulator setpunkt. (Denne fasen i prosessen er strømstyrt). Det er klart en fordel å øke ladespenningen litt, men det er ikke dette som er hovedproblemet i denne fasen av ladningen for mange dynamoer.

 

Feltutgangen og systemet rundt er for dårlig, og dette resulterer i at dynamoen ikke leverer nok strøm når den er gjennomvarm. (Ofte ikke mer enn 50 % av den strømmen den er merkestemplet med). Man må huske på at før spenningen kommer opp i regulator setpunkt, så gjør regulatoren ikke noe annet enn å vente. (Med unntak av noen få regulatorer som den du har valgt, og som blant annet overvåker dynamoens temperatur og batteritemperaturen).

 

Regulatoren din har klare fordeler sammenlignet med andre enklere regulatorer, for det ligger en god del sikkerhet innebygd for etterladingen. (Man får derfor en hurtigere og sikrere toppladning av batteriet fordi man kan operere den spenningsstyrte delen av ladningen mye bedre med en høyere spenning). Vi kan kalle dette for en hurtig fulladning.

 

Enkelt forklart så har du gjort noe med det vanligste problemet, du forsøker å fylle på mer strøm på batteriet enn du bruker.

 

Når det gjelder ladere, så kan dette også gjøres enkelt. Man trenger ladestrøm og en metode for å slå av ladningen når det er fullt. ”Billige ladere” som jeg har valgt å kalle det, er små automatiske ladere som ikke leverer nok strøm til å fylle batteriet. Ofte er de beskrevet som vidunderladere som kan lade alt fra et 40 Ah batteri til en 600 Ah batteribank. Det er stor forskjell på å lade et bilbatteri og et forbruksbatteri. Man ender opp med en ladekurve som er teoretisk riktig men som ikke oppfølger batterifabrikantenes oppskrift. Det kan være alt fra at batteriet ikke blir toppladet før laderen går over i vedlikeholdsladning eller at laderen aldri klarer å oppnå gassespenning etc. etc.

Programvaren takler det rett og slett ikke, for det finnes ikke hardware i laderen til å gjøre målingene som skal til og kapasiteten er altfor liten.

Man får da det som kalles negativ gridkorrosjon på de negative platene, og reservekapasiteten samt kaldstarteffekten i batteriet avtar gradvis. Typisk får man da dårlig lademottak og et større spenningsdropp hver gang en forbruker aktiviseres.

Slik har det alltid vært og kommer alltid til å være, for de fleste båteiere har ikke erfart en god lader, de har bare hørt om dem.

Typisk så slutter dieselvarmen å tenne når batteriet er litt utladet for å nevne et symptom.

Du har sansynlighvis ikke noe problem fordi du begynte i riktig ende av problemet. Batteriene dine er godt ladet før du kommer til land, og da trenger man ikke en stor lader. Brukermønster og tiltak i forhold til dette, så spørs det om den du selger båten din til har et annet behov hvor nye tiltak må gjøres.

 

Jeg fulgte ikke helt spørsmålene dine kanskje, men det er kanskje til nytte allikevel.

Ole Petter

Redigert 19.November.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Careka]

Her inne kan dere lese om erfaringene som en lagturseiler gjorde ang batterier, lading strøm osv.

 

https://baatplassen.no/i/index.php?s=&s...st&p=405598

 

Se under erfaringer.

[Figaro]

Hei Ole Petter, og takk for dine tips vedr. stell og lading av batterier! Nei jeg har ikke byttet ut båten med hytte! Dessuten har jeg jo "hytte på sjøen" med verdens beste sjøutsikt, og kan dessuten forflytte meg når jeg vil.

Jeg har de samme batteriene som roaldbj beskriver, og er sålangt veldig fornøyd. Jeg "kjøpte" også argumentet om tykkere blyplater, som du også nevner. De lades med en dynamo på 115 amp. under gange, og en Exide lader på 5 amp fra landstrøm. Men den skal byttes ut med en kraftigere på 20 amp. Det har ikke vært nødvendig til nå å etterfylle vann, men jeg skal sjekke nivået i løpet av vinteren. Jeg bruker båten også om vinteren når været tillater det, så batteriene blir stadig ladet og brukt, noe som sikkert er sunt for dem.

Ha en hyggelig båtvinter, både dere som bruker hjemmehavnen på nettet, og dere som bruker båten på sjøen!

[Careka]

Hei Ole Petter, og takk for dine tips vedr. stell og lading av batterier! Nei jeg har ikke byttet ut båten med hytte! Dessuten har jeg jo "hytte på sjøen" med verdens beste sjøutsikt, og kan dessuten forflytte meg når jeg vill

 

Det heter også, verdens størrste hyttetomt.

og vi er så snille at den deler vi med mange andre.

[logget av]

Her inne kan dere lese om erfaringene som en lagturseiler gjorde ang batterier, lading strøm osv.

 

https://baatplassen.no/i/index.php?s=&s...st&p=405598

 

Se under erfaringer.

 

Det er jeg som har laget systemet på www.reginasailing.com og Leon har forsåvidt bestilt nytt system av meg til neste båt. HR 48 med VP D3-110 blir det visst.

http://www.reginasailing.com/General/Boat/Equipment/HOA.html

Redigert 19.November.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Seastar]

Hei igjen Ole Petter!

 

Takker for svaret du kom med, men føler vel at du ikke i det hele tatt svarer på det jeg lurte på.

 

Og som jeg bl.a. nevnte i forrige innlegg så gikk jeg ut ifra at batteriet i all hovedsak får den ladingen det har behov for av PDAR'n.

 

Behovet som jeg følgelig har brukt disse laderne til, er da kun som en enkel vedlikeholds lader i praksis, og må også sees på bakgrunn av at båten er en enkel lukket 27-fots fritidsbåt......, og langt ifra noe profesjonelt benyttet fartøy eller for den del en avansert seilbåt utstyrt for krevende jordomseiling o.l.!

 

Ønsker derfor bare en enkel begrunnelse/kommentar til de spørsmålene som jeg lurte på:

 

A)

Til dette skisserte behovet, - ønsker jeg rent PRAKTISK å få vite hva som kan gå galt med mine batterier, - ved bruk av denne billige laderen?

 

Det er ikke fare for at batteriet "koker", og etter ladingen holder de en topp hvilespenning og også en lik syrevekt i alle cellene som er etter "boken" og anbefalt for batteritypen.

B)

Går det da an at batteriet kan få enda bedre verdier for ladestatus og altså kan bli "mer enn toppladet", bare jeg legger ut tusenvis av kroner til nye dyrere ladere?

 

På forhånd takk!

Redigert 19.November.2007 av Seastar (see edit history)

[Careka]

O.P

https://baatplassen.no/i/index.php?s=&s...st&p=467923

 

det vet jeg,

men jeg visste ikke han hadde bestillt ny båt.

[logget av]

Hei Seastar

Det er farlig å uttale seg på generelt grunnlag når det gjelder batterier og ladning. Egenskapene i batteriene varierer og derfor benytter jeg ikke komponenter som ikke kan tilpasses hverandre når dette er nødvendig.

Jeg kjenner ikke batteriene dine eller laderen, og kan ikke uttale meg mer nøyaktig. I tillegg er det ikke min intensjon å verken snakke negativt eller positivt om produkter på dette forumet.

 

A

Jeg mener at PDAR regulatoren din med stor sannsynlighet dekker det meste av behovet ditt slik du skriver, og at en billig enkel lader med riktig float ladespenning er god nok for å motvirke selvutladning. Vedlikeholdsladning er jo ikke batteriladning.

 

Hvis man da påtrykker batteriet en feil spenning 7000 timer hvert år, så spørs det om det ikke er bedre å motvirke en eventuell selvutladning på et annet sett.

 

Spørsmålet for de fleste båteiere blir: Hvor mye behov har man for vedlikeholdsladning og hvilken langtidsskade kan man få hvis laderen ikke skulle gjøre dette riktig?

 

 

B

Hvis du har kontroll på sakene med en PDAR regulator har du lite å hente med en dyr lader. Dette fordi PDAR regulatoren sannsynligvis allerede gjør noen av de sakene en god marinelader ville gjort under hovedladningen og etterladningen. (Du lader jo i uthavn)

 

Forbehold:

Jeg har testet en Sterling regulator for lenge siden, men jeg tror ikke dette var PDAR modellen. Jørg kan sikker svare på hvilke egenskaper regulatoren din har på dette området.

 

Ole Petter

[Victora III]

Hei Swande, har du imulighet til å skru av lokkene til battericellene mens strømmen står på? Jeg har utført dette i mange år - hittil uten å ha omkommet.

 

Når det gjelder etterlading i løpet av vinteren:

Jeg forstår utfordringen.

En mulighet er å frakte frem et bensindrevet aggregat og la dette gå en 10-timers periode. Da skulle du få rimelig ladning.

Aggregat har jeg også tenkt på. Men jobber nå med å overtale småbåtkontoret til å skru på strømmen noen dager i løpet av vinteren slik at vi kan få ladet. Det er flere en meg som har samme problemet.

 

Det første med å skruav lokkene på cellene skjønte jeg ikke. Har muliget til å skrue de av ja, men hvorfor?

Redigert 20.November.2007 av Swande (see edit history)

[Seastar]

Hei igjen Ole Petter!

 

Synes ditt svar er veldig "klokt".... og fornuftig, og samsvarer nå også bedre med den erfaring jeg har tilegnet meg etterhvert i det praktiske båtliv!

 

Det jeg ville prøve å få frem i diskusjonen var nemlig at man ikke må falle for fristelsen til å skjære alle båter/behov over samme kam på et helt generelt grunnlag, for da kan løsningene som anbefales bli mer som det å "skyte spurv med kanon", eller regelrett en altfor dyr og fullstendig feil løsning på det grunnleggende problemet!

 

Det jeg hadde MEST behov for til mitt bruksmønster av båten var først og fremst en ny og bedre dynamo-styring, slik at jeg fikk ladet effektivt og riktig når jeg var ute på tokt!

Valget falt på en Sterling PDAR høyeffektsregulator, kjøpt fra Jørg Becker, og som gjør en utrolig god jobb og lader veldig raskt og effektivt opp batteribanken(e).

 

Utenom dette så viser det seg i mitt tilfelle , at jeg kun har behov for litt ekstra vedlikeholds lading i perioder, og det løser denne "billige" automatiske vedlikeholds laderen til ca. 300 kroner, - Biltema modell 44-715, - på en utmerket måte

 

Og det har den gjort i flere år nå, og batteriene er fortsatt i topp stand.

 

NB!

Etterfyller en liten skvett batterivann på alle cellene når det er nødvendig og dette sjekkes/kontrolleres flere ganger i året.

[roaldbj]

Skrudde av hovedsikringer, men kan ikke koble fra kabelsskoene p.gr.a elektrisk motoromsluke som nødvendigvis trenger strøm. Kobler jeg fra får jeg hverken åpnet eller lukket motoromsluka der batteriene står.

Beklager at jeg ga et rotete svar i noen innlegg over. Leste ikke godt nok og forstod vel enda mindre.

Er det ikke mulig å frakoble heveinnretningen til motorromsluka? Det må vel gå an å få den opp dersom batteriene skulle være helt utladet?