Passasjerskip og stabilitet

[Seilinor]

Med bakgrunn i den seneste tids hendelser med hurtigruter i hardt vær, har jeg lyst å lufte emnet stabilitet av skip.

Det er ikke umulig å tenke seg at ei hurtigrute i åpent hav mistet all motorkraft inkl. strøm i orkan og 15 meters bølger. Uten ankerfeste og sidepropeller i drift, ville den straks legge seg på tvers i forhold til vind og bølger. De nye båtene har en enorm høyde og vindfang i forhold til dybden under vann.

Hvordan blir  båtene testet i dag? Blir slike forhold kun simulert ved hjelp av data, eller bygges modeller som blir testet i testtanker?

Jeg regner med at noen lesere av dette forum har kjennskap til dette.

[Krapyl]

Dette er en prosess som pågår helt fra det første utkastet til skipet foreligger. Konstruktøren vil bruke et eller et annet simuleringsverktøy for å beregne skipets statiske stabilitet. Inn i denne modellen legger han inn en XYZ matrise som beskriver skrogformen, samt opplysninger for hvilke vekter som legges hvor. Ut av dette vil han få tall for rettende arm, rulleperiode og en masse annet. Det finnes en bråte slike programmer. Selv bruker jeg ProLines, riktig nok ikke til skip, men til annet som flyter i vann.

Etter at skipet er bygd, og før overlevering gjøres en krengeprøve. Det gjøres ved at vekter blir plassert på forskjellige steder på skipet, og så blir krenging målt.

På bakgrunn av dette vil det bli laget en stabilitetsbok, som forteller skipperen hvordan båten vil oppføre seg i forskjellige kondisjoner.

Et modellforsøk for å bestemme statisk stabilitet har lite for seg. Modellforsøket brukes for å finne om de dynamiske egenskapene til skipet er som tenkt.

[Erik]

Var på brua for omvisning på Ricard Width i November i fjor.

 

Fikk da demonstrert bla. balastsystemene. Det var ett system der man kan pumpe vann (tror det var vann i hvertfall) mellom ulike balast tanker, for å motkompensere vind og strøm og sjø (og last).

 

Antar dette systemet virker uten motor kraft også, så lenge de har strøm, og at de kan utnytte dette.

 

I tillegg er de utstyrt med 'vinger' som de kan slå ut, og som stabiliserer skipet i fartsrettningen, men de virker nok bare under fart. De nyeste skipene hadde vistnok også flaps på vingene som styrte seg automatisk, og dermed stabiliserte sideveis også, men også det forutsatte nok at de var i fart.

 

Som en kuriositet kan nevnes at da radaren ble demonstrert, reagerte vi (gjestene) på at den var så tåkete/uklar, og lurte på hvorfor. Vi ble da fortalt at det var pga sjøen, og dersom de justerte dette vekk, hadde de også justert vekk evt. fiskebåter etc. Vi ble gjort oppmersom på vindmåleren, som da sto på storm, og slo opp på orkan periodevis. Dette fant vi også noe underlig, da skuta var meget stabil og fin (lå litt på siden, men rørte lite på seg). De slo da på lyskasterne (Det er mørkt der oppe i nord i November), og først da oppdaget vi hvordan det kokte rundt oss.

 

Så systemene virket i hvertfall svært godt så lenge skuta var underveis.