rur på propellen

[Figaro]

Hva behandler dere propellen med for å unngå groe og rur?

Jeg har forsøkt forskjellig med mer eller mindre godt resultat, og har fått mange råd og tips. Jeg har propell i messing, og ønsker ikke å bruke bunnstoff, men har fått brukbart resultat med

1.

sprittusj

2.

polere med båt/bilpolish

 

Andre med erfaringer/råd?

[SF]

Jeg prøvde meg med QMI fett nå i år men er vell ikke så veldig imponert. Nå etter to månder i sjøen og gjevnlig bruk er det begynnt å komme et grønt lag på propellene som ikke går vekk med vanlig bruk. Må nok frem skrubben snart.

 

Sjekk denne tråden: https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=28455

[Hank]

Fra arkivet

[stsoleil]

De siste tre årene har jeg pusset propellene (bronse) lett

om høsten og deretter sprayet de med penetrerende

teflonspra (Biltema) Så har de fått en ny omgang med

samme sprayen om våren. Resultat: Ikke en eneste rur

eller noen annen form for groe.

[Lars H.]

Jeg forsøkte også den penetrerende teflonsprayen fra Biltema sist sesong. NULL effekt på min propell. I år har jeg behandlet den med et TC-nano produkt for propell. Skal sjekke for rur neste gang jeg er ute med båten og det er badetemperatur. Rapport kommer da.

 

Lars H.

[Hulda]

Hulda har sin egen teori. Den går blant annet på at potensialforskjell mellom sjøen og propellen trekker til seg blant annet kalk som er i sjøvannet, og dermed gror det. Det var teorien i kortversjon. Båten er utstyrt meg vanlig bronsepropell og propellaksling i Duplex stål. Dette stålet er ikke særlig utsatt for bl.a. gnidningskorrosjon som AISI 316. Så da jeg var på land i våres, plukket jeg vekk anoden, har ikke bruk for den. For at propellen skal oppfattes som god bolig, er det en fordel at den har en potensialforskjell. Det betyr at bronsen må ha direkte kontakt (fuktes) med sjøvann. Propellen fikk to lag epoxymaling, samme som jeg har på skroget over vannlinjen. Deretter fikk propellen en omgang fett, som ble delt ut her på BP. Båten gikk på vannet 23.05.2007. For et par uker siden var det ikke en eneste rue på propellen. Om en uke skal jeg starte ferien, da skal jeg dykke ned og ta en titt. Dog, det gror noe innmari i september. Da er dykkesesongen over for mitt vedkommende, dog litt væravhengig. I fjor badet vi helt til oktober.

[Lars H.]

Hei.

 

Jeg fikk den samme forklaringen om groing av ekspertene, kjemikere, fysikere osv. på jobben (FFI) også en gang. Og jeg har den samme erfaringen at det blir myyye mindre rur uten zinkanode. Men med epoxybehandling og flere lag hard racing bunnstoff polert "glatt som en barnerumpe", hadde jeg den gang jeg forsøkte dette, NULL rur! Og med en ordentlig tett epoxybehandling burde vel propellen (bronze) være godt beskyttet mot galvanisk tæring også.

Lars H.

[Hulda]

Og med en ordentlig tett epoxybehandling burde vel propellen (bronze) være godt beskyttet mot galvanisk tæring også.[/b]

Null tæring, propellen er passivert.

[Lars H.]

Hei.

 

Dette betyr vel at jeg neste år kommer til å legge på flere gode tettende lag med epoxy. Dette vil jo hindre galvanisk tæring, men noe rur vil vel likevel sette seg på epoxyen? Så et godt lag med et eller annet giftig bunnstoff (ikke bløtt som vel vil forsvinne etter noen få timers bruk av propellen) burde være en løsning bedre enn mye annet? Tror jeg forsøker dette neste år! Med tidenes kalde vanntemperaturer, er det ikke alltid like trivelig å skrape rur flere ganger gjennom sesongen.

 

Lars H.

[Hulda]

Jeg har to lag epoxymaling og ett lag fett. Så får vi se om fettet virker avstøtende på smådjevlene.

["Mathilde"]

og ett lag fett. Så får vi se om fettet virker avstøtende på smådjevlene.

 

La på propellakselfett før sjøsetting i våres. Har allerede begynt å gro, så det har jeg ikke lengre noen tro på

[Ingar]

Tusj holder iallfall en sesong på disse kanter. Men ruren er ikke så hissig her som oppover mot Oslo.

Skal snart en tur under båten å se hvordan den ser ut etter 3 sesonger....

[Lars H.]

Tusj holdt i hvert fall NULL hos meg, selv om den luktet cyanid og var merket "helseskadelig"!

 

Lars H.

[Hulda]

Det gjelder bare din helse. Rur har en annen helse.

[Avsluttet2]

Stoffet båten med selvpolerende bunnstoff i fjor.

For første gang var jeg under båten og kikket - det så utrolig fint ut.

Skrubbet vannlinjen, skrapte litt på utvendig giver til ekkoloddet, skrapte litt på feste til utenbordsmotoren - noe rur, ikke mye. Tror rur-problemet er lokalt.

Fikk en aha opplevelse da jeg så så lett det selvpolerende bunnstoffet løste seg opp. Ett skrubb og sjøen var farget av stoffet.

 

Ps

Er det vanlig at vannlinjen synker de første årene?? Tenker at det er jo noen kilo med ekstramonteringer.....

Lagde ny vannlije i fjor høst og må pinadø heve denne igjen.

["Mathilde"]

Lagde ny vannlije i fjor høst og må pinadø heve denne igjen.

 

 

.....opps. Bare ikke det skjer ukentlig Kanskje på tide å sjekke om det kan være en lekkasje

[logget av]

Det er flere årsaker til at rur etablerer seg på metaller i kontakt med sjøen. Sollys, temperatur, metallets aktive eller passive tilstand, overflatebehandling etc. Når det gjelder metallenes egenspeningspotensialer, så påvirkes metallenes EMF av anodene og eventuelle lekkasjestømmer i DC anlegget samt en eventuell polarisering fra land.

Alle metallene med få unntak befinner seg på den negative siden (spenningsrekken) i motsetning til de levende organismene, næringsstoffene og kloridene som er på den positive siden.

Hvis man overbeskytter metallene med en for negativ katodisk beskyttelse, eller har en lekkasjestrøm som forårsaker negativ polarisering av metallene, vil de levende organismene, næringsstoffene og kloridene tiltrekkes metalloverflatene. Det blir omtrent som man holder to magneter med sør og nordpol mot hverandre, de tiltrekker hverandre.

Man vil med overdreven katodisk beskyttels tiltrekke levende organismer, tilføre dem næringsstoffer og byggematerialer slik at de vokser fortere enn under mer passive forhold.

Våre studier viser også at en overbeskyttet båt er utsatt for å frastøte metallenes overflatebehandling i tillegg til å bryte ned bindemiddel i treverk. (Alkaliske kjemiske reaksjoner somfor eksempel lut)

Dette fenomenet har jeg og marina protection forsket på i flere år, og har en god løsning på for flere båttyper. Jeg har også skrevet en artikkel på hvordan enkelte rørsystemer korrodere som følge av overbeskyttelse, hvor nedbrytningen av organiske materialer danner sulfider som igjen fører til korrosjon. Nå når mindre marinemotorer har begynt å benytte CuNi legeringer i varmevekslere, vil man med overbeskyttelse kunne få samme typen skader som er svært utbredt i større skip.

 

Når det gjelder overflatebehandling av propellen, så er jeg ikke noe tilhenger av denne løsningen fordi man med enkelte typer feil få en stor strømtetthet over et lite areal. Er kvaliteten i propellen god og den katodiske beskyttelsen riktig, vil legeringen selv bli passiv fordi oksidbelegget isolerer propellen fra sjøen. Metallene kan lappe skadene i oksidbelegget selv, men det er ikke så praktisk å repparere lakkskade hele tiden.

 

Jeg har laget en animasjon som i grove trekk viser hvordan fritidsbåter kan beskyttes og monotireres.

 

http://www.electromarine.no/flash/maddox.htm

[Hulda]

Når det gjelder overflatebehandling av propellen, så er jeg ikke noe tilhenger av denne løsningen fordi man med enkelte typer feil få en stor strømtetthet over et lite areal. Er kvaliteten i propellen god og den katodiske beskyttelsen riktig, vil legeringen selv bli passiv fordi oksidbelegget isolerer propellen fra sjøen. Metallene kan lappe skadene i oksidbelegget selv, men det er ikke så praktisk å repparere lakkskade hele tiden.

 

Jeg har laget en animasjon som i grove trekk viser hvordan fritidsbåter kan beskyttes og monotireres.

 

Poenget er at oksidbelegget ikke er tett nok. Det er ikke tilstrekkelig diffusjonstett. Hvis det hadde vært så diffusjonstett ville det ikke reagert på anode.

 

Det er heller ikke snakk om å svømme under for å reparere skader i belegget. Jeg har en hel stålbåt med belegg. Det er null rust, og jeg plasker ikke til stadighet under med penselen for å reparere mulige skader som kan ha et ugunstig forhold med hensyn på diff. i strømtetthet. Gubban, det skader vel ikke å ha et litt praktisk forhold til materien. Med alt det jeg har holdt på med, det bobler ikke rundt båten min grunnet uhyggelige reaksjoner. De fleste båter ligger ute 1/2 år i slengen. Hulda ligger ute to år i slengen, og burde vel for lengst gått til bunns grunnet hysterisk korrosjon.

 

Animasjonene tok for lang tid. Dette er vel ikke annet enn katodisk beskyttelse med påtrykt spenning. Ingen revolusjon i og for seg. Dette er noe man har tuklet med siden siste verdenskrig. Det er ikke riktig, det var kjent før første verdenskrig. At det har kommet noen dioder, LCD og snacks forandrer neppe naturlovene. Systemet er kjent fra skip, kaianlegg, broer og stålkonstruksjoner nedgravd i bakken, og mer.

[logget av]

Det virker nesten som om Hulda ikke ønsker at det forskes mer på korrosjon, og at det som Sir Humphrey Davy, Edmund Davy og Robert Mallet utrettet i tidsrommet mellom 1824 og 1840 er greit nok. Det er riktig at teknikken er gammel, men utviklingen går fremover også her. Problemet er allikevel en generell mangel på forståelsen av korrosjonsprosessen i praksis, noe fagfolk også erkjenner. Maddox anoden og animasjonen handler ikke om påtrykt spenning, det er simpelthen et system utviklet for å hjelpe båteiere til å få bedre beskyttelse mot korrosjon samtidig som de får mulighet til å kontrollere båten selv. Maddox anoden er en verdenspatentert anode utviklet spesielt for å løse spesifikke problemer for enkelte båttyper, og som vi har sett behovet for å løse i flere år. Jeg antar at patentkontoret ikke hadde godkjent patentsøknaden hvis sinkanoden utviklet av Robert Mallet i 1840 også løser de problemene vi har løst på moderne båter.

Jeg skal ikke legge skjul på at skepsisen blant fritidsbåteiere har vært stor, spesielt blant de som har teknisk innsikt. Vår filosofi er å hjelpe dem som ønsker hjelp. Maddox anoden vant forøvrig prisen for det mest innovative produkt i marineindustrien 2007 (AMA), og den internasjonale marineindustrien viser nå stor interesse for det vi gjør.

Systemet og konseptet hvor et mer helhetlig bilde av korrosjonsbekjempelse er lagt frem har fått svært positiv omtale. To univeriteter har uttalt at konseptet har stor kommersiell verdi i tillegg til å bidra med vesentlige reduksjoner innen miljøforurening.

Hulda uttalte i en annen sammenheng at dette var gammel skitt i ny innpakning, heldigvis har universitetet i stavanger et annet synpunkt og vil gjerne ta del i den videre utviklingen fremover.

[Hulda]

Maddox anoden er en verdenspatentert anode utviklet spesielt for å løse spesifikke problemer for enkelte båttyper, og som vi har sett behovet for å løse i flere år.

 

Neida, Hulda er ikke mot forsking. Hulda har også forsket litt innen korrosjon. Men over skriver du selv hva som er sakens kjerne: Speisfikke problemer for enkelte båttyper. Det kan virke som at du ut fra nisjetenking favner mesteparten av lystbåtflåten. Og jeg kjenner meg ikke igjen. Men jeg kjenner igjen enkelte problemstillinger, kan man vel si. Og ofte er det nokså enkle saker som skal til for å rette et korrosjonsproblem. På min gamle Caroline, trebåt, hadde jeg luting, det var 30 år siden. Med den kunnskapen jeg har i dag har jeg ikke problemer med å forklare hvorfor, rette feilen ville heller ikke vært noe problem. Bare å flytte et koplingspunkt, eller to. Denne tråden omhandler rurvekst på propell. Der jeg har en teori om hvorfor. Den teorien sammenfaller i grove trekk med din egen, så jeg skjønner egentlig ikke hva du peser etter.

 

En annen sak som kanskje er av interesse, er at Volvo har kommet med en artig propell. Når man kjøper den, er den skinnende messingblank. Etter kort tid i vannet ser den ut som om den er laget av carbonfiber, helt sort av farge. Ifølge Volvo-kompisen gror det ikke på disse propellene. En kunde av ham pusset den sorte propellen blank i forfjor før han satte båten på vannet. Om høsten var propellen overgrodd med rur, slik alle de andre var. Men som sagt, da den var sort grodde det ingenting. Slik sett kan det virke som om Volvo har funnet ut et eller annet.

[Maika]

Ps

Er det vanlig at vannlinjen synker de første årene?? Tenker at det er jo noen kilo med ekstramonteringer.....

Lagde ny vannlije i fjor høst og må pinadø heve denne igjen.

....i pussig takt med nye hull for beltespennen?

[roaldbj]

Vår filosofi er å hjelpe dem som ønsker hjelp. Maddox anoden vant forøvrig prisen for det mest innovative produkt i marineindustrien 2007 (AMA), og den internasjonale marineindustrien viser nå stor interesse for det vi gjør. Systemet og konseptet hvor et mer helhetlig bilde av korrosjonsbekjempelse er lagt frem har fått svært positiv omtale. To univeriteter har uttalt at konseptet har stor kommersiell verdi i tillegg til å bidra med vesentlige reduksjoner innen miljøforurening.

Ole Petter. To spørsmål:

1) Kan jeg montere dette Maddox-systemet selv?

2) Hva er prisen?

Båten vår kostet noen kroner og jeg proøver gjerne ut flere systemer for å hindre korrosjon. Observerte i går anodene på giroljekjøleren og ble fortskrekket iover hvor mye de hadde tæret på mindre enn 2 måneder.

[logget av]

Har sendt svar i postkassen.

Når det gjelder anoden i kjøleren, så kan jeg skrive en forklaring på dette i løpet av ferien.

Ole Petter