Kabelskobanker fra Biltema

[hymer]

Kabelskotanga som bl.a. selges hos Biltema er beregnet for uisolerte loddefrie kabelsko 10–95 mm². Den har 5 kjefter for forskjellige størrelser

 

 

Problemet med denne er at de 5 forskjellige størrelsene ikke dekker alle vanlige dimensjoner, husker i farta ikke hvilke dimensjoner den tar, men den tar ihverfall IKKE 35mm^2, en dimensjon jeg har mye av rundt batteriene.

Redigert 24.November.2007 av hymer (see edit history)

[Mix]

men den tar ihverfall IKKE 35mm^2,

Det er ikke noe problem, still inn tanga på 25mm², og klem i vei.

[Joerg Becker]

Det er ikke noe problem, still inn tanga på 25mm², og klem i vei.

...mmh.

Enten er det en som presser i form (sekskant/rund), da blir kabelskoen skadet fordi i så fall skjæres det materiell ut på sidene.

Men hvis den bare presser oval da skades det enten kabelen under presskanten, eller pressingen blir ikke tett.

 

Jeg skal jo ikke mase, men faglig sett er det ikke helt riktig.

 

Jørg

[Mix]

Nå har jeg brukt akkurat denne tanga.

Den presser ikke i form (sekskant/rund), mer som en U.

Ja, jeg har presset 35mm² kabelsko med den, og det funket fint.

Det er sikkert ikke den beste tanga på markedet.

Kall det gjerne Bavaria modellen.

[Ulv I]

hmm.. interessant tema..

 

Jeg skal i løpet av vinteren sette inn et par batterier til i båten, jeg har 2 stk 110 amp fritidsbatterier som jeg har fått.

Jeg er fortsatt i tvil om jeg trenger begge batteriene i tillegg til mitt 68 amp. startbatteri.

I båten har jeg følgende som (kan) bruke strøm: Stereo, lanterner, ei taklampe i kabinen, 2 stk vindusviskere, varmevifte under vinduet på sb side (få bort dugg med), i tillegg har jeg fått meg en 10" ldc/dvd som kan bli brukt til tider.

Samt at nå i vinter blir det montert på elektriske trimplan og ankervinsj (enga midi 200).

De to siste blir sjeldent brukt med mindre motor er i gang riktignok, men vinsjen kan hendes at strammes litt mens vi ligger stille.

 

I sommer merket jeg at bare det 68amp batteriet ikke var nok, for mens vi kjørte mot land i regn, begge vindusviskerne gikk konstant og lanterene var på, så brukte såpass med strøm at voltmeteret plutselig viste ca 12V (mot normalt lå på 13,5-14 volt mens vi ellers var ute)

Det tyder på at vi brukte mer strøm enn den klarte å lade, men hjalp når vi skrudde av vindusviskerne, da økte den igjen.

 

Spørsmålet er om jeg bør sette inn begge batteriene, eller holder det med ett batteri?

Tanken er å koble alt av forbruk på 110 amp, mens start batteriet sørger for start av motor, trimplanene og ankervinsjen.

I tillegg har jeg skillerelle som skal kobles mellom start og forbruk.

 

Noen som har noen tips til det jeg lurer litt på her?

 

1) Skal jeg sette inn ett eller begge batteriene til forbruk?

 

2) Hvor tykke må pluss og minus kablene være mellom start og forbruk (blir ca 2,5 meter lange kabler siden jeg vil sette batteriene på hver sin side i båten for stabilitet.

[avsluttet]

her er flere som holder på med tykke kabler ser jeg. Jeg tenkte tidligere å kutte kablene og levere dem inn på verksted for å klemme på sko. Men foretrekker å sitte med en tang selv på en søndag å få jobben gjort.

 

Jeg har bestilt denne fra www.maritimnord.no

 

Mulig det ikke er verdens beste verktøy, men har forstått at en skikkelig kabelskotang koster opp i mot 2000,- inn til butikk + moms.

 

Har også bestilt en kabelkutter. Tror jeg skal satse på å selge disse verktøyene på båtplassen til neste år.

[roaldbj]

Av hensyn til nye medlemmer på BP kunne det være fint om noen legger ut en liten bildeserie med

1) kutting av batterikabler (man bør bruke spesialtang og ikke baufil idet baufila utvider dimensjonen på kabelen),

2) avmantring av kabel og påsetting av varmestrømpe løst på kabelen

3) påsetting av kabelsko

4) pressing av kabelsko på kabel

5) oppvarming av varmestrømpe

 

Jeg lurer ellers på hva som er svakheten fra pressa fra Biltema. På bildene ser den proff ut. Jeg vet at de "proffe" koster i området 2k +, men skulle ikke forundre meg om fabrikken er den samme som leverer til Biltema?

[Joerg Becker]

Den presser ikke i form (sekskant/rund), mer som en U.

Ja, jeg har presset 35mm² kabelsko med den, og det funket fint.

Ja, unnskyld meg.

Jeg kunne jo også ha sett på bildet først.

 

Det går vel an at det kan presses 35mm og med denne V-formen.

Men poenget er jo at de enkle (hva heter det på norsk?) "Litse" (på tysk) av kablen ligger harmonisk ved hverandre.

En "V"- betyr at de "Litse" som ligger øverst i V-en får mer trekklast enn de som ligger nederst i V-en.

Også blir disse "Litse" "rullt" mens kabelskoen får et ny profil og dette svekker kabelen igjen.

Derfor mener jeg at V ikke er det som skulle kalles non-pluss-ultra.

 

Men, og det må man også si tydelig, en V-pressing som blir gjort kontrollert med et verktøy

er i alle fall mye bedre enn "skrustikke"- eller "hammermetoden".

 

Jørg

[Nemo]

...mmh.

Enten er det en som presser i form (sekskant/rund), da blir kabelskoen skadet fordi i så fall skjæres det materiell ut på sidene.

Men hvis den bare presser oval da skades det enten kabelen under presskanten, eller pressingen blir ikke tett.

 

Jørg

Hei.

En presse som presser 6 kant har jeg brukt i mange år ved pressing kopperkabler. Jobbet på E-verk i den sammenheng. Kjenner ikke igjen problemet du nevner at "skjæres det materiell ut på sidene". Har også lånt denne presse til å presse kabelsko på batterikabler i båten. Har brukt 70 kv kabler.

 

Den presstangen som er avbildet ble også brukt på tynnere kabler.

Hvilken presse er det du anbefaler?

[Joerg Becker]

Anbefaler og anbefaler.

Det finnes mange som er ganske bra.

Viktig er at den presser parallelt og at den ha en fast definert sluttpunkt.

Men det vet du ja.

 

Jeg selv bruker her i Norge en presse fra Würth.

Den har jeg valgt på kort varsel fordi jeg glemte min i Tyskland.

Ellers er jeg ganske fornøyt uansett med verktøy fra Würth og det siden mange år. (pga. kvaliteten, ikke mht. prisen.)

Tangen presser 6-kant og fra 25 til 125, som holder for det jeg gjør.

Opp til 16mm² bruker jeg en handpresse med forskjellige profiler, forresten også fra Würth.

 

Hvis jeg en gang må kjøpe en presse til, da blir det nesten en investering.

Jeg så en gang på en fin profilpresse 16 til 125, bittesmå, kan også brukes i trange områder (maskinrom f.eks.),

hydraulisk for enhåndsbruk (!) og med dobbeltprofil på pressflatene = ferdig med en pressing.

 

Koster heller ikke alt for mye: ca. 9000,-

Helt sprøtt altså, men fin verktøy er det.

 

Jørg

[Nemo]

Tangen presser 6-kant og fra 25 til 125, som holder for det jeg gjør.

Opp til 16mm² bruker jeg en handpresse med forskjellige profiler, forresten også fra Würth.

Jørg

Tror jeg misforstod innlegget ditt etter som jeg trodde du ikke anbefalte 6-kant presse. Glemte å si at den vi brukte var en hydraulisk presse med utkobling når riktig moment var oppnådd. Det var nok å presse en gang.

[Blue_Dragon]

Ikke lett dette. Kanskje det er bedre å ta med kablene og få dem skikkelig presset om man har mulighet for det. Skyllermarks.se som har vært nevnt før ser skikkelig profft ut.

 

Tror nok også det er en del båtprodusenter som slurver på dette området.

[Balder ll]

Hei

Har selv den avbildete store presstanga fra Biltema. Den har et av sporene merket "38", passer utmerket til 35mm2. God tang som er "proff" nok !

Mvh

Morten

[blueline]

Jeg har selv den gule/oransje tanga som er vist lenger opp. Jeg kjøpe deni 1999 på Malfix og er godt fornøyd med den. Det fins sikkert mange presser som er bedre, men jeg har så langt ikke opplevd problemer med det jeg har presset så langt. Jeg har heller ikke i den perioden hatt strømproblemer overhodet. Jeg gir enliten dusj med tectyl(tynnflytende) før jeg legger krympestrømpe utenpå. En ting er det optimale, men jeg lever litt etter godt nok og etter min erfaring så gir denne og tilsvarende tenger en god nok og sikker kobling/pressing. Det er tross alt ikke romferja vi fikser på.

[TMe]

Joerg Becker!

 

Var innom hjemmesida til Wurth uten å finne presstanga 6-kant 25 - 125 mm2 som du nevner. Har du noe artikkelnr. eller link ?

[Lars O]

Würth Presstang. art nr 2967 120

Pris ca 3000,- +mva

 

Lars O.

[Kjeles]

Lodding på så store kabler blir frarådd av "elektrikeren min", fordi hard strømbelastning / varme kan få loddetinnet til å løsne.

 

Dette virker ulogisk. Hvis det er riktig, skulle det bety at tykke kabler oftere er underdimensjonerte enn tynne i forhold til strømføringen. Dersom en kabel -- tykk eller tynn -- blir så varm ved belastning at loddetinnet smelter, er det ikke særlig lurt å løse problemet ved å bytte lodding med krymping. Man bør åpenbart bytte til tykkere kabel.

 

Tilføyd: Eller er problemet ikke at tinnet smelter, men bare mister kontakten med kabelskometallet?

Redigert 28.November.2007 av Kjeles (see edit history)

[Tutti Frutti]

Kobber har som kjent den gode egenskapen at den leder varme godt, jo større kabler jo bedre varmeledning.

Det er stor risiko for kaldlodding ved så store dimensjoner. Kaldlodding medfører overtid, korrosjon og dårlig ledningsevne. Dårlig ledningsevne medfører mange forskjellige problemer; utstyr som virker av og til, dårlig ytelse, fare for brann, etc.

Av sikkerhetsmessige grunner skal ikke store kabler loddes!

 

Utdrag fra Wikipedia.no

Virkemåte

En loddebolt er et pennformet verktøy der spissen ved bruk har en temperatur på rundt 250-450 grader Celcius. Man bruker den varme spissen til å varme opp overflatene som skal forbindes, og tilfører deretter loddetinn. Loddetinnet vil smelte ved kontakt med den varme loddebolten, og legge seg mellom/på overflatene. Når man fjerner loddebolten, vil loddetinnet stivne, og man har en sammenkobling.

I loddetinnet er det en syre og litt voks/harpiks. Når tinnet varmes opp vil syren og harpiksen rengjøre metallflatene og fjerne korrosjon som kan være årsak til dårlig kontakt og dårlig mekanisk styrke. Ved god nok oppvarming vil syren og harpiksen komme ut på overflaten av loddingen ofte med urenheter som har vært på metallet.

Loddebolten varmes vanligvis opp av 220 V elektrisitet, men det finnes loddebolter drevet av gass.

Enkelte mer avanserte modeller har termostat for bedre temperaturregulering av spissen på loddebolten.

 

Bruksområde

Det største bruksområdet er innen elektronikkproduksjon, der man ved lodding fester komponenter til kretskort. I privat sammenheng er det vanlig å bruke loddebolt til å skjøte ledninger etc. Lodding gir bedre elektrisk kontakt enn ved bruk av f.eks. kabelsko. Lodding brukes også til en viss grad som et alternativ til sveising i noen tilfeller, i produksjon/reparasjon av smykker, div. småreparasjoner, etc.

 

Kaldlodding

Dersom kontaktpunktene ikke blir varmet godt nok opp før man tilfører loddetinn, får man en kaldlodding. Loddetinnet får en matt overflate, sannsynligvis fordi det dannes krystalliknende sprekker i tinnet. Dersom de to metallflatene som skal loddes beveges mens loddingen avkjøles, øker faren for krystalldannelse. En slik lodding vil føre til at loddetinnet ikke herder godt nok, og i verste fall vil kontaktpunktene kunne løsne fra hverandre. En annen konsekvens kan være høy overgangsresistans, ustabil elektrisk kontakt, rester av flussmiddel inne i loddingen, etc. Uerfarne nybegynnere uten opplæring har en tendens til å kaldlodde mye.

[Joerg Becker]

å finne presstanga 6-kant 25 - 125 mm2 som du nevner. artikkelnr. eller link ?

Sorry, jeg har mye arbeid og kunne ikke reagere så fort.

Men vår Lars O klarte det jo.

Takk Lars.

 

Dette virker ulogisk. Hvis det er riktig, skulle det bety at tykke kabler oftere er underdimensjonerte enn tynne i forhold til strømføringen. Dersom en kabel -- tykk eller tynn -- blir så varm ved belastning at loddetinnet smelter, er det ikke særlig lurt å løse problemet ved å bytte lodding med krymping. Man bør åpenbart bytte til tykkere kabel.

 

Tilføyd: Eller er problemet ikke at tinnet smelter, men bare mister kontakten med kabelskometallet?

Dette kan ses fra flere sider, men vi tenker jo båt.

På båt er det anbefalt med kabeldimensjoner som ikke tilatter mer enn 60Grader oppvarming.

Det betyr at loddingen ikke skulle blir for varmt i det hele tatt, så kunne man egentlig lodde.

 

Men: kabler på båten beveger seg.

Selv om det er minimalt pga. bra kabelfester så finnes det svinginger og vibrasjoner.

Loddingen holder pga. at den biter seg fast i overflaten og pga. kapilart virkning.

Men mister loddingen "grep" på bare en stykke da må alle andre loddeflater overta disse krefter også.

Så blir det flergangs mer belastning der, mht. både stromoverførsel og temperatur.

Men hvis nå denne kontaktflaten ha tatt av mer og mer, da kan det skjer at den strømførende overflaten blir mindre

enn behovet for ledertversnittet er.

I så fall blir det lokalt oppvarming der og under dårlige forholt løsner seg kontaktflatene pga. smelting.

Skjer det bare en gang med mye strøm da kan den løses komplett (i verreste fall med lysbue som smelter hele materiellet).

 

I tillegg er en lodding stiv.

Lodd kryper en stykke inn i kabelen slik at den fleksible delen begynner lengre opp i kabelen.

Men med det blir det også en mekanisk hebel på både selve loddingen ved/på kontaktet,

som blir verre jo lengre neste festepunkten av kabelen er borte fra koblingen.

 

Det beste for min skyld er fortsatt hvis man presser kabler -bra-.

Dette er i så fall også gastett, slik at kablen ikke korroderer innenfor pressingen, men er mest fleksibel og.

 

Det er tross alt ikke romferja vi fikser på.

Nei, men på båt og det er verre.

Det kan du stole på at det finnes ingen stedt ellers det man kan belaste kabler mer enn der.

På båt finnes det alle dårlige forutsettninger som man bare kan tenke seg,

som for eks. permanent kemisk belastning, fuktighet, elektrolyse, mekanisk belastning uten pause osv.

 

Klart at man ikke behøver å overdrive, men bare at vi på båten også kan puste uten strøm betyr ikke

at man må undervurdere dette heller.

 

Husk det jeg gjentar så ofte (også til mange andre eksempler) :

"Båten din koster kanskje mer enn 500.000,- mens annet koster forholdsvis "ingenting".

Så hvorfor å spare da på en pressing, som koster kr. 50,- inkl. kontakter,

hvis akkurat "den kontakten" er viktig og kan lage så mye bråk ellers?

 

... og hadde ikke den vært viktig for deg da ville jo ikke du montere den, ikke sant?

 

Jørg

 

ps: i går har jeg nå sett på denne biltematangen også.

For min skyld har den i hvert fall for mye klaring på sidene.

Så er denne tangen dømt for at den trykker ned og presser til sidene.

Slik presser sikkert på kablene, men trekker på materiell av kabelskoer i steden for å komprimere alt.

Det er ikke bra for min skyld.

 

Men et tipps til dere som er organisert i klubber.

Hvorfor kjøper ikke Dere et bra verktøy til fellesbruk?

Ingen trenger slik stor verktøy oftere enn kanskje en gang per år,

men da koster det bare en "50-lapp per pers." og ferdig er det.

 

Jørg