Fra Kragerø til Høysand i Killingen

[«Sjøbris»]

Killingen ble hentet på mandag. Vi hadde bestemt oss for å seile den hjem selv, til tross for aldern (40 og 45), og til tross for at vi ikke har erfaring med seiling.

Vi skulle seile fra Kragerø til Høysand, og hadde beregnet tre dager.

 

Gammel og ny eier samarbeidet om å hente Killingen inn til brygga.

 

 

Etter kaffe og kake hos gammel eier, la i vi i vei utover. Vi brukte motor gjennom Langårsund. Vi møtte mange båter, og alle smilte og vinket til oss.

 

 

Det kom en liten skur akkurat når vi dro, men det ga seg fort. Vinden kom aldri, og vi måtte gå for motor hele veien. Her er vi på vei tvers over Langesundfjorden

 

 

Utover kvelden fant vi frem til Nevlunghavn. Vi fant en plass, men bryggekanten var altfor høyt oppe for oss. Da spurte vi å få ligge på seilbåten ved siden av oss. De tittet ned over ripa, og svarte at selvfølgelig skulle vi få det. «Dere er så små, så det merker vi ikke i det hele tatt, bare kom!» Hyggelige båtfolk.

 

 

Gjestgiveriet akkurat gjenåpnet, og vi spiste en deilig middag der. Mens vi leste på dessertmenyen, kom vi på at vi var på et gjestgiveri! Dermed tok vi inn der for natten.

Vi stakk ut for å hente toalettsaker, og de i seilbåten lovte å passe på båten for oss, vi måtte bare kose oss.

 

Dagen etter ville vi fylle opp bensin, men det viste seg at da måtte vi til Helgeroa. Vertinnen på gjestegiveriet sa hun skulle svippe oss bort.

 

For ikke å hindre seilbåten vi lå på i å dra, stakk vi bort for å flytte Killingen lenger inn i havna. Da kapteinen vridde på gasshendelen, skjedde det ingenting. Så vi putret og smalt på tomgang inn til brygga lenger inn. Av med motoren, og der var synderen; gasswireren hadde røket. Det stakk bare ut en liten stump fra motordekselet.

Jeg fant en mann som eide fiskebutikken (tror jeg), han tilbød seg å kjøre oss til Larvik for å kanskje få ny gasswire! Makan til hyggelig mann. Jeg sa at hvis det ble aktuelt skulle jeg si ifra.

 

Tilbake til gjestgiveriet hadde ikke vertinnen tid til å kjøre oss til Helgeroa, så vi bare fikk nøklene til bilen hennes. Hun hadde ikke engang navnet vårt, og ikke hadde vi betalt for natten heller. Hennes gjestfrihet gjorde hele turen enda flottere.

 

I Helgeroa fylte vi bensin, og en reservekanne ble også tatt med. I butikken fant vi en tang som vi tenkte å bruke til gassen, så vi behøvde ikke å dra til Larvik.

Tilbake i Nevlunghavn takket vi veldig for lånet av bilen, og gjorde opp for oss.

Tanga ble klemt på gasswireren, og en strapp ble strammet over tanga. Det virket helt fint.

 

 

Så var det de berømte Rakkebåene. Jeg var kartleser på kartet fra 1978. Det var mange staker i vannet som ikke sto på kartet, men når jeg ikke klarte å finne lys- og lydbøya utenfor Rakkebåene var jeg litt i villrede. Jeg ba kapteien kjøre lenger ut hele tiden, men synes han liksom skrådde innover med en gang. Mens vi putret i vei, så vi langt der inne i Sandefjorden at det kom en taubåt på vei rett mot oss. Da den kom nærme nok til at vi begynte å grue for bølgene, så stoppet den. Det syntes vi var litt rart, helt til vi fikk se hva den tauet.

Lys- og lydbøyen.

Vi var nærme nok til at vi så støvskyen fra kjettingen i det den gikk ut.

 

 

 

 

Det var flatt vann, men noen båter vi møtte dro opp sjø for oss. Vi hadde kortstammet påhenger, og den gikk fri av vannet når det var store bølger. Da kom det alltid et rykk i motoren, og etterhvert gikk det utover festet til motorbraketten.

 

 

 

Etter å ha dratt tvers over hele Sandefjordsfjorden nærmet vi oss Tjøme.

 

 

Vi passerte Verdens ende, og gikk opp mellom Tjøme og Brøtsø

 

 

Når kvelden nærmet seg, fant vi en fin plass på Mostein. Der laget vi middag, Real turmat. Da fant vi ut at vi hadde glemt bestikk. Snapseglass hadde vi imidlertid ikke glemt, og middagen ble skuffet innpå i snapseglass. Det smakte meget bra.

Den nattet overnattet vi i båten.

 

 

Dagen etter kokte vi kaffe, foretok morgenbad, og la ivei utover Oslofjorden.

 

 

Det var tidlig, og bare vi og tankbåtene var utpå.

 

 

 

 

Struten til styrbord

 

 

Når vi nærmet oss Struten kom det littegranne vind, og vi seilte i to knop.

 

 

Vi nærmet oss Hvaler, Vesterøy rett forut.

 

Inn ved Tenneskjær

 

 

og under Puttesundbrua. Vi gikk for motor under Puttesund.

 

 

Etter Puttesundbrua kom det ei god bør. Vi vippet opp motoren for godt, og seilte helt inn til Høysand.

 

 

Mamma og pappa kom ut Singlefjorden for å møte oss, og vi seilte med eskorte inn til Høysand.

Her ligger alle tre båtene trygt i havn ondag ettermiddag. Soløy (båten til mamma og pappa, Orion (Skorgenesen) og Killingen.

 

[Bitteliten]

Nydelig - nydelig. Ikke regn, ikke vind. Når i fjor var dette

[Seilaren]

Fantastiske bilder!

 

Hørtes ut om en veldig kjekk tur

[bliss X]

Takk for en flott resieskildring, Skorgenes 1964

 

Killing vekker ungdomsminner. Husker vi var 3 stykker på overnattingstur i en killing.

Hadde ikke helt de samme kravene til komfort den gangen.