Halveis motorhavari og rabalder fra propell eller aksling

[logget av]

Uttrykket desinking brukes som regel når sink ”lekker” ut av messing, og dette fordi messing inneholder kobber og sink. (Sink er jo kjent for å være en god anode, så dette burde være forklaring god nok på hvorfor noen messing legeringer ikke er så godt egnet i saltvann).

Den korrekte betegnelsen på fenomenet er allikevel leaching, som da er en lokal korrosjonsform hvor et element i legeringen lekker og løses opp i vann. (Akkurat på samme måte som desinking men mer komplisert sammensatt kjemisk).

 

Bronse finnes i mang varianter, og leaching er ikke dagligdags eller vanlig med mindre man har noen sammenfallende årsaker. I båter med bronsepropell forekommer gjerne leaching når man har en strømlekkasje i kombinasjon med svake legeringer og feil i den katodiske beskyttelsen.

(Jeg har tidligere vært inne på fordelene og ulempene med enpolte / topolte elektriske anlegg, fordelen og ulempen med potensialutjevning etc. men motstanden er for stor på Båtplassen til at noen vil lære hvordan dette henger sammen).

 

Et tidlig tegn på at propellen begynner å bli utsatt, er spor etter rødbrunt eller sort belegg på propellen. Disse beleggene er i grunnen korrosjonsprodukter, og i båt er det ofte jernoksid som er hovedbestanddelen i dette korrosjonsproduktet.

Derfor er det i de fleste tilfellene også skader på rustfritt stål i nærheten når en bronsepropell blir utsatt for leching. Hovedbestanddelen i rustritt stål er som kjent jern, derav det brune belegget av jernoksid på propellen. Svært ofte faller et propellblad av fordi propellen utsettes for både leaching, pitting og kavitering på en gang.

 

I bruddet ser man da forskjellige stadier av leaching som etterlater kobberet som en porøs kant.

 

Dette er en generell forklaring, for jeg pleier aldri å uttale meg om slike ting før jeg har kontrollmålt båten.

[MajorAndy]

OlePetter: Tak for analyse. Baseret på billederne er der så tale om afzinkning her, tror du?

 

Andy

[logget av]

Ikke desinking, men leaching. Samme sak i prinsipp, men med en litt mer komplisert kjemisk reaksjon på grunn av legeringens kjemiske sammensetning . For å forklare en komplisert sak enkelt, så kan legeringene skille seg selv om de regnes som stabile, men det skal en del uheldige omstendigheter til for å desinke bronse hvis du fortsatt vil bruke det uttrykket. (Som da er teknisk feil fordi bronse ikke inneholder sink).

den anodiske reaksjonen fortsetter der den har best forutsetning, deror er ofte skadene størst der korrosjonen år trenge seg inn og bite seg fast.

 

Ofte er noen av de bagatellmessige forutsetningene konstruert inn i båten fra den var ny, og derfor er noen båter mer utsatt enn andre.

Beklager. Lang dag med mye kontorarbeid, og det ble liksom feil uansett hva jeg skrev.

Redigert 30.Mars.2008 av Ole Petter (see edit history)

[MajorAndy]

Tak for tålmodigt svar - ja, det kan være trættende at have med amatører at gøre... Men jeg lærer jo noget - og det samme gør andre, så tak igen.

 

Andy

[logget av]

Var det korrosjonsskade på akslingen under propellen eller på kilen? det pleier å være alt fra litt til middels skade enten med sort eller blank matt overflate.

Redigert 30.Mars.2008 av Ole Petter (see edit history)

[oslofjord]

Feilsøkingsprosessen viser vel ulempen ved fast aksling. Det gikk jo noen uker og en kran for å konstantere at propellen var ødelagt. Fikk selv en pose i propellen en gang som førte til kaviterng og har også dunket litt i bunnen, men med påhenger det jo bare å svinge opp motoren så får man faciten uten dykkere eller kraner. Hvis man får tau i propellen er det vel spesielt gunstig for sikkerheten å kunne få propellen over vannflaten før ferden fortsetter. Visse båter passer naturligvis best med fast aksling, men har man valget er livet lettere hvis man kan bikke opp propellen midtfjords.

[logget av]

Eller slå seg til ro med en kajakk

Redigert 30.Mars.2008 av Ole Petter (see edit history)

[NilsPils]

Ole Petter, dersom rødfargen indikerer leaching må kanskje en del av bruddflaten være noe gammel (som roaldbj også mener)?

 

Rødfargen er utpreget i første del av utmatningsbruddet, og det synes som om rødfargen blir mindre utpreget etter som bruddfronten nærmer seg restbruddet. Restbruddet er helt uten rødfarge. Dette kan kanskje tyde på at utmatningsbruddet har gått langsomt til å begynne med, slik at bruddet kunne vært oppdaget ved inspeksjon før det kom til havari.

 

Etter å ha sett tilfelle som dette vil jeg nok sjekke propellen bedre når jeg har båten på land (men jeg sverger likevel til fast aksel, med solid kjøl foran propellen).

[logget av]

Dybden på den primære skaden trenger ikke å være så dyp før materialet blir svekket. (Den skaden som utvikles som følge av anodiske arealer eller lekkasjestrøm).

Det er jo da strukturen i legeringen som til slutt overbelastes slik at man til slutt får et trøtthetsbrudd. (Korngrensene belastes og strekkes etc.). Hele bruddet kommer som regel ikke i en en gang med mindre man kjører på noe med propellen.

Utseende på bruddet vil variere avhengig av hvor lenge båten ligger mellom skadetidspunkt og slipping.

I Major andys tilfelle ser det ut som om båten kom på slipp ganske fort.

 

Ut fra bildet vil jeg ikke si skaden er veldig gammel, bortsett fra leachingen og pittingen som kanskje er fra en til to millimeter dyp. (Den porøse delen ytterst på overflaten).

Slike skader må studeres mer nøye før man kan si noe sikkert, og som tidligere nevnt så er laching litt mer kjemisk komplisert enn desinking, for det er et vidt begrep.

[MajorAndy]

Var det korrosjonsskade på akslingen under propellen eller på kilen? det pleier å være alt fra litt til middels skade enten med sort eller blank matt overflate.

Det kunne se sådan ud, ja:

 

 

 

 

 

(Smart med digitalkamera og dokumentation af den slags. Det må jeg huske at gøre igen hvos det skulle ske igen...)

 

 

Båden kom på slip cirka 15 minutter efter skaden, da den jo var læk! (indfestningen rystet løs) Billederne er taget 1-2 dage efter hændelsen.

 

 

Andy

Redigert 30.Mars.2008 av MajorAndy (see edit history)