Anoden og tæring

[logos]

Hei.

 

Tok opp båten for en måned siden (ligget 6 måneder i vannet). Anoden ( de tre små) rundt propellen (seilbåtdrev) var helt borte.

 

Hva skyldes det? Er det noe jeg kan gjøre for å forebygge dette?

[avsluttet]

har også vært borti anoder på propeller som mystisk har blitt borte. Det kan være lurt å skru dem på med litt kraftig locktite gjengesement. Kan ellers gjengestørrelsen være feil?

[Hulda]

Grunnen til at anoden tærer, er at det er en spenning tilstede. Enten frembrakt av galvanisk vei, altså metaller som ligger et stykke frahverandre i spenningsrekka. Eller elektrolytisk tæring, som man kan si har samme hovedbegrunnelse, men at det er strøm med i bildet. F.eks fra batteriet.

 

Vær glad for at anodene tærer, hvis ikke hadde drevet ditt blitt tæret.

 

Sjekk om du har noen strømmer på ville veier. Enten i form av landstrøm der jordingen lekker til sjø. Eller kanskje aller helst at det er batteriet som ligger og tapper seg mot motoren. Når du slår av hovedbryteren, er da alt dødt? En kompis har kjøleskap der fordamperen sitter i en gjennomføring og henter kulde fra vannet. Der hadde det sneket seg inn en liten overledning som lagde vei i vellinga. Dessuten var det en krypstrøm i fb med dusjpumpen. I sum førte dette til at VC17-stoffet forsvant rundt messingpropellen, og denne begynte også å tære. Bare som eksempel.

[Langs land]

Vær glad for at anodene tærer, hvis ikke hadde drevet ditt blitt tæret.

 

Har vært en del rundt på båthavner siste tiden og lagt merke til følgende på båter med seildrev og VP tre-bladet foldepropell:

 

Anoden på drevet er ubetydelig tæret, mens de små på propellbosset er betydelig tæret, noen sågar helt borte. Skjønner jo at det er betydelig mindre "gods" i disse, men allikevel, hvorfor så dramatisk forskjell?

 

Seildrevet er vel av aluminium og propellen av en eller annen legering.

 

Noen god forklaring på dette fenomenet??

[logos]

Seabiscuit.

 

Akkurat det som har skjedd for meg. Noen som vet?

[Hulda]

Jeg trodde det var akkurat det jeg skrev om. Bilder?

[roaldbj]

Jeg observerer ofte i de tilfeller hvor det på motorbåter med rett aksel og påmontert akselanode og anode på mutteren som holder propellen på plass (propellmutteranode), at propellmutteranoden er mer tæret enn egganoden på akslingen. Har undret på om dette "bare" skyldes spenningsforskjeller mellom anode og tilstøtende metall, eller om propellstrømmen også har en viss tæringseffekt?

[Roy]

Har VP drev. er litt skeptisk til bare å ha bare en anode foran propellen, Erfaring viser at denne kan løsne eller at linekutteren som ligger bak anoden kan skade den hvis man får noe i propellen.

Derfor festet jeg to anoder på selve drevet med karrosori skruer. Hadde båten oppe i forrige uke for rengj/stoffing samt skifte av anoder.

 

Dere kan jo selv se før og etter!

 

 

 

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/0/620/faele_greier.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/0/620/sink_gaaen.jpg

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/0/620/nye_sinker.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/0/620/propell_pusset.jpg

[Gunga Din]

Hej Roy

 

ligger du med mye landström inkopplet eller var det längesedan du skiftet sist?

 

tycker du har unormal mye täring for en säsong!

[Roy]

Gunga Din,

 

Båten har vært i sjøen i ca 14 måneder. Var oppe en tur i vår kun for å spyle undevannsskroget og sjekke anodene. Så jeg viste om at de begynte å bli skikkelig tært. På det ene bildet kan du se at det er et stykke av anoden som er borte, dette skyldes et nylon snøre som var viklet innimellom anoden og kutteren som ligger like bak.

 

Liker ikke å ligge med landstrøm for ofte, har en refleks ovn som varmer om vinteren. Nå skal ikke båten opp igjen før til neste høst!

[logos]

Gunga din,

 

Mulig jeg spør dumt, men strøm har jeg lite greie på. Betyr det at å ligge med landstrøm tærer ekstra på anodene?

[Gunga Din]

jag er ingen spesialist på dette...bare så det er sagt......

 

men offeranoden er förbunden med motorn......og motorn i de fleste fall er minusjordard.......

att du har lekkströmmer som går mot motorn så går dessa vidare till drev eller offeranoden....

 

les spes det om AC-korrosion

 

http://www.sxk.se/tekniska/btf/korrosion/korr.pdf

[roaldbj]

Jeg har lest gjennom vedlegget fra SXK som Gunga Din har lenket ovenfor. I vedlegget er det en formulering knyttet til anodens størrelse som jeg har hørt ulike synspunkter på:

 

"En överdimensionerad anod innebär bra skydd men dårlig ekonomi..."

Jeg har også hørt påstått at for mange/mye anode( r) kan gi bedre vekstbetingelser for rur.

 

Er det noen entydige synspunkter på overdimensjonerte anoder, eller er det også her like mange synspunkter som spesialister?

[logget av]

Enkelte materialer eller legeringer som benyttes i marineindustrien kan overbeskyttes med anoder i sink, aluminium/sink, magnesium og ICCP systemer.

Jeg forskte å klippe ut deler av en kvantifiseringstest Curtin universitetet utførte for oss vedrørende dette, men kvaliteten ble desverre dårlig.

Ja du vil nok finne mange som har greie på dette, men jeg tror ikke så mange har brukt 1000 000 kr på å finne ut av det.

Når det gjelder groe, må vi skille mellom micro organismer, macro organismer og utviklingen av disse. Det er mange ting som påvirker prosessen. I år har vi helt spesielle forhold fordi mye nedbør har tilført mye næring i sjøen fra jordsmonnet. Selv om vi har hatt relativt lave tempereraturer og lite sol, så gror det allikevel. Når det gjelder rur, så vet vi at en negativ egenspenning i båten gjør at næringsstoffer og kloridene tiltrekkes makroorganismene og får disse til å vokse fort. (Næringsstoffene lever udyrene av, og kloridene benytter de til å bygge husene sine av).

Problemene de siste årene er at mange av biosidene og giftstoffene som dreper veksten er forbudt, derfor vokser det også fortere. Produktene er snart så miljøvennlige at vi kan smøre båtene inn med skummet melk.

Man har samme problemstilling med rørsystemene i større båter. CuNi rørene som er imune mot korrosjon i saltvann tiltrekker seg levende organismer med overbeskyttelse, og hvis man overbeskytter dem enda mer så gror det enda mer. Man bruker da gjerne klorifisering for å drepe de levende makanismene, men da ender man gjerne opp med sulfider som igjen bryter ned oksidbelegget og får rørene til å ruste. OSV.OSV.

I enkelte båter er gjenngroing av rør et større problem enn korrosjon.

Når det gjelder anoder, så må man huske på at det er arealet som beskytter og ikke massen. Har man for store anoder så overfører man mer strøm i polariseringsprosessen. Man må også huske på at galvanisk korrosjon eller katodisk beskyttelse også inkluderer saltvannet, ikke bare metallene. (Reaksjon metall -saltvann- metall)

Hvis dere ser der det står anode capasaty (Ah Kg), så står det 1601. Anoder i sink har ofte ca 2200 Ah pr kg, noe som fører til at økt areal gir en kraftigere kjemisk reaksjon mot saltvannet og en overbeskyttelse.

Kurvene viser spenning og strøm i en katodisk beskyttelseskrets. (Kvantifisering av anoder til en konstruksjon for å se om beskyttelsen er i henhold til krav spesifisert av DNV). Anodene ble godkjent.

 

[Sigurd]

Jeg har mange (10-15) og relativt store anoder (3kg). At det gir noe ekstra rur eller groe har jeg ikke sett.

[Dreamer]

Overhørte en interessant diskusjon her om dagen. Diskusjonen oppstod ved at det ble påstått at alle anoder må forbindes til metall, ellers vil de ikke virke. Synspunkter på dette?

[Jawik]

I år har vi helt spesielle forhold fordi mye nedbør har tilført mye næring i sjøen fra jordsmonnet. Selv om vi har hatt relativt lave tempereraturer og lite sol, så gror det allikevel.

Les om bosted under avarteren.

[Hulda]

Her var det mye, jeg kommer sikkert til å gleppe både her og der, så jeg forventer at gulijotinbladet kommer farende.

 

Roy:

På et heller lite aluminiumsdrev har du en enorm propell i et svært mye edlere metall. Takker f.... for at anoden forsvinner. Hadde jeg vært deg, ville jeg løftet båten ut av saltvannet minst en gang i året (hver 12. mnd). Den anoden som sitter mellom drevet og propellen er den viktigste. Sørg for at den har meget god elektrisk kontakt med drevet. Og ikke la den blir utslitt.

 

Landstrøm, bruker du landstrøm etter 'Huldametoden' er det ingen fare. Skrevet en hel bok om dette i tidligere innlegg.

 

Roaldbj:

Økonomien er ikke noe å bekymre seg for. Ekstra groe er en sak man kan tenke på. Men heller noen ruer ekstra enn hull i drevet. Jeg har skrevet et eller annet sted om 'gro-teorien' min. Kalk-ioner (eks. NaCl) har negativ lading. Dog er naturen slik innstilt at den egentlig gir blaffen i menneskelige naturlover. Saker har en tendens til å gå litt hit og dit. Det er derfor enkelte kan (med litt riktighet) hevde at vekselstøm også kan gi elektrolytisk betinget korrosjon. En slik effekt bruker man bl.a. bevisst i sveising.

 

Ole Petter:

Det er ikke massen som gjøre det. Tellende faktor er anodeareal neddykket i elektrolytt. Vi snakker om mA/m2 i forhold til et annet materiale. Ellers så samsvarer vi når det gjelder rørbetraktninger.

 

Dreamer:

Det er ingen dream det der. To forusetninger må være tilstede: Elektrolytt, sjøvann er utmerket. Elektrisk kontakt, det skal fraktes elektroner, som om det skulle vært et batteri. Den tredje forutsetningen, som en del glemmer, er at anoden (som ofrer seg) og katoden (det materialet som skal beskyttes) (enkelt forklart) må ha elektrisk sammenkopling og må dele elektrolytt.

 

Jeg har sikkert glemt et og annet.

 

Jo det var det, jeg har satt inn fylket der jeg bor. Men nå ligger båten i Strömstad.

Edited October 9, 2007 by Hulda (see edit history)

[logget av]

Hei Hulda.

Hvis det ikke kom klart nok frem, så fokuserer jeg på anode arealet og ikke massen når jeg kalibrerer en celle. (Massen representerer dog anodens leveid). Jeg tror vi sier det samme i våre innlegg.

[Hulda]

Hei Hulda.

Hvis det ikke kom klart nok frem, så fokuserer jeg på anode arealet og ikke massen når jeg kalibrerer en celle. (Massen representerer dog anodens leveid). Jeg tror vi sier det samme i våre innlegg.

 

Da er vi rørende samstemte.

[Roy]

Hulda,

 

Helt enig med deg! Kommer ikke til å drøye så lenge med å ta opp båten til neste år.

 

Eksta anoder på drevet syns jeg er er godt å ha som backup, er blitt sånn med årene - tenker på alt som kan gå galt.

[Hulda]

Hulda,

 

Helt enig med deg! Kommer ikke til å drøye så lenge med å ta opp båten til neste år.

 

Eksta anoder på drevet syns jeg er er godt å ha som backup, er blitt sånn med årene - tenker på alt som kan gå galt.

 

 

Belte og bukseseler er tingen! Sjekk anodene med mulitmeter at du har skikkelig kontakt med aluminiumen.

[roaldbj]

Er det noen som kjenner denne boken og som vet hvor den fås kjøpt?

 

[roaldbj]

Fant boka på Amazon og bestilte noen flere:

 

"Stapleton's Powerboat Bible" Sid Stapleton; Paperback; $14.21

 

"The Boat Buyer's Guide to Motor Yachts and Trawlers" Ed McKnew; Paperback; $16.47

 

"The Boatowner's Guide to Corrosion" Everett Collier; Paperback; $14.78

 

"Marine Diesel Engines" Nigel Calder; Hardcover; $18.45

 

"Understanding Boat Corrosion, Lightning Protection And Interference" John C. Payne; Paperback; $11.86

 

"All About Powerboats: Understanding Design and Performance" Roger Marshall; Paperback; $12.89

 

"Metal Corrosion in Boats: The Prevention of Metal Corrosion in Hulls, Engines, Rigging and Fittings" Nigel Warren; Paperback; $22.76

 

"The Propeller Handbook: The Complete Reference for Choosing, Installing, and Understanding Boat Propellers" Dave Gerr; Paperback; $13.57

 

 

Ser ikke dette interessant ut?

[Mix]

Ja da er det bare å sette i gang.

Kan du komme tilbake til oss med et aldri så lite resyme' ?