Jump to content

Anoden og tæring

logos

Av logos
i Båtforumet

Recommended Posts

Victora III Skipper

Victora III

Svart
Svart

Som kjent har Volvo begynt med sinker på selve motoren igjen. Det er snakk om sinker som skrus inn i ladeluftkjøler og i varmeveksler på en hylse/skrue av kobber . Enkle å skifte, men ble overraskt da jeg oppdaget at de i løpet av en sesong var så og si helt borttæret. Mange hopper over disse sinkene, men det er neppe veldig lurt. Så lenge selve hylsa som de skrus inn er av kobber, vil vel den tære før selve varmeveksleren eller ladeluftkjøleren ryker. Men ikke lurt å hoppe over å skifte disse sinkene :nono: :nono:

07102007.jpg

Link to post
logget av Skipper

logget av

Svart
Svart (redigert)
Jeg observerer ofte i de tilfeller hvor det på motorbåter med rett aksel og påmontert akselanode og anode på mutteren som holder propellen på plass (propellmutteranode), at propellmutteranoden er mer tæret enn egganoden på akslingen. Har undret på om dette "bare" skyldes spenningsforskjeller mellom anode og tilstøtende metall, eller om propellstrømmen også har en viss tæringseffekt?

 

Det du lurer på Roald har med materialenes passive og aktive tilstand + noen (mange) andre faktorer. Propellen din i bronse har lettere for å bli aktiv mot saltvann enn rustfritt stål. Dette betyr at anoden på propellen vil levere mer strøm enn anoden på akslingen som er passiv. For å utdype dette litt så har man en relativt stor spenningsforskjell mellom anoden og propellen av to årsaker. Propellen er aktiv og avstanden mellom anoden og katoden er liten. (Spesielt etter at du har vært ute på tur og kanskje fått propellen litt aktiv etter kavitering og kjemisk seising). I og med at anoden på propellmutteren er nærmest det aktive materialet, leverer den mest strøm når den polariserer den katodiske beskyttelsen. En god rustfri aksling blir ganske passiv på grunn av rikelig tilgang på oksygen og dannelse av kromoksid, og derfor spises ikke anoden før propellanoden er oppbrukt. (Det kommer dog litt an på om anoden på akslingen har egenskapen av å oksidere selv uten negativ skift i spenning). (Farradays lov, reaksjonen er lik).

Jeg tror Ingar gjorde en test på en Biltema anode som ble testet mot en annen anode påmontert en og samme plate. Denne formen for testing beviser i grunnen det samme som jeg er inne på. Katodisk beskyttelse går ut på å tvinge utvalgte materialer i en konstruksjon til å bli katode. Anoden på propellakselen i ditt tilfelle har blitt passiv på samme måte som Ingars sekundære anode, og hydroks reaksjonen foregår derfor mellom propellanoden og propellen. (Forskjellige materialer reagerer forskjellig avhengig av egenspenning og ledeevne gjennom elektrolytten).

Det samme problemet har vi på godt og vondt med ICCP systemer hvor anleggenes strømforsyning er underdimmesjoner. De passive anodene "spiser opp" reservekapasiteten i strømforsyningen som bare gasser på for å holde tritt. Når båten beveger seg opphører den katodiske beskyttelsen og systemet "ruser" hver hang båten stopper. De passive anodene blir passive fordi de ikke klarer å bli aktive igjen av mange årsaker. Hulda har beskrevet noe av dette problemet i et annet innlegg. (Anode legering. Det er ikke mulig å teste en anode slik som Ingar gjorde).

Jeg har lest det meste av Nigel Kalder og de andre du nevner i en annen tråd, men det begynner kanskje å gå ut på dato. Jeg vil alikevel anbefale alle å lese bøkene du viser til, men man må nok tenke seg litt omfør man kommer til en konklusjon.

Et eksempel på at man kaskje bør tenke seg om, er at mye av innholdet gjenspeiler filosofien til MG duff og performance matall som leverer systemer til mange båter over hele verden. De ruster disse også.

(To bond or not to bond finnes det mange spørsmål og eksempler på i bøkene du har bestilt, men når jeg måler en 40 meter katamaran i aluminium, så finner jeg som regel 100 - 200 feil katodiske feil. (Når jeg måler båter, så handler det om hvor de galvaniske cellene frigjør energi i form av subatomærer partikler til elektrolytten).

"To bond or not to bond" vil alltid være et essensielt spørsmål som i grunnen ikke kan besvares på generelt grunnlag. Jeg er helt overbevist om at dette kan man ikke svare på før man har målt båten. Hvis du velger å tro på at skroggjennomføringene ikke skal ha en utgjevningsforbindelse, hvordan tror du det går hvis det er karbon i slangen mellom motoren og gjennomføreingen bare for å nevne en årsak til at praksis er noe annet en teori?

I Hulda sin båt ville jeg ikke vært så bekymret for skroggjennomføringene i rustfritt stål eller bronse, for han har masse jern til å beskytte dem med i skroget, men i en glassfiberbåt eller trebåt er det en helt annen forutsetning. (Det handler om å begrense det katodiske arealet mot elektrolytten, og når man har et godt overflatebehandlet stål i skroget som er katodisk beskyttet, så er risikoen for at en bunnventil ryker svært liten).

Det var også en link om korrosjon på kjøl på seilbåt. Normalt kommer dette av at man har feil kalibrert anode og en forbindelse mellom hjøl og rustfritt stål med et areal mot sjø. Hvis man skal stoppe korrosjon må man begrense areal på katoden og påtrykke en katodisk beskyttelse. Lakken på kjølen vil løsne hvis den ikke er diffusjonstett og blir anode. Lakken vil løsne tilsvarende et areal som fører til likevekt i reaksjonen. (farradays lov).

Hulda har referert til Norsk standard M 503 i et tidligere innlegg. Jeg foreslår at man leser gjennom denne standarden og fokuserer på de avsnittene som omhandler de legeringenene som er tilnærmet de legeringene som benyttes i båtene og dreneringer av katodisk beskyttelse. (EMF).

Redigert av Ole Petter (see edit history)
Link to post
roaldbj Skipper

roaldbj

Svart
Svart

Her var det igjen svært mye informasjon. Jeg forstår at det er faglig utvikling innen forskningsfelt som behandler korrosjon, og at bøker jeg har bestilt kan være utgått på enkelte områder. Forklaring på tilsynelatende større tæring på propellanoden i forhold til akselanoden skjønte jeg bittelitt av. Det er endel av oss som har stilt spørsmål om hvorvidt anoder og alle skroggjennomføringer bør sammenkobles og svarene har etter mitt skjønn variert noe. På stålbåter er jo alt koblet sammen gjennom skroget, men her er vel også spenningsforskjellene av en annen karakter enn i en glassfiberbåt. Går det an å si noe svært generelt om alt bør sammenkobles meg kraftig jordledning (6 kvmm ?). Jeg vet at Hulda har svart på dette før, og svaret fikk meg til å være noe avventende med slik sammenkobling.

Link to post
Hulda Skipper

Hulda

Svart
Svart
Her var det igjen svært mye informasjon. Jeg forstår at det er faglig utvikling innen forskningsfelt som behandler korrosjon, og at bøker jeg har bestilt kan være utgått på enkelte områder. Forklaring på tilsynelatende større tæring på propellanoden i forhold til akselanoden skjønte jeg bittelitt av. Det er endel av oss som har stilt spørsmål om hvorvidt anoder og alle skroggjennomføringer bør sammenkobles og svarene har etter mitt skjønn variert noe. På stålbåter er jo alt koblet sammen gjennom skroget, men her er vel også spenningsforskjellene av en annen karakter enn i en glassfiberbåt. Går det an å si noe svært generelt om alt bør sammenkobles meg kraftig jordledning (6 kvmm ?). Jeg vet at Hulda har svart på dette før, og svaret fikk meg til å være noe avventende med slik sammenkobling.

 

Tvil ikke Roaldbj. Bare du ikke har det norske flagget hengende ute på hekken når jeg går morraturen og passer på båten din.... Før fanden får sko på beina om morran. Swan???

 

Mitt svar er som tidligere: Har man en del gjennomføringer av tvilsom kvalitet, disse er av samme materiale (eks. messing), sleng en jordledning mellom dem. Denne jordledningen kan man da kople opp mot en sinkanode som fysisk ligger i nærheten av gjennomføringene. Anoden og gjennomføringene må ligge i samme elektrolytten. 95% av tiden som dette systemet er i sving, ligger båten stille. Dette er det noen som ikke tar høyde for. Dessuten hjelper det ikke, i følge mine betraktninger, om man legger anoden inne i ferskvannstanken. Dette er ikke definert som elektrolytt, og kan heller ikke defineres som felles elektrolytt med gjennomføringene på utsiden av båten. Vannet i springen ville da smake salt. Og hva denne antakelige jordledningen har borti motoren eller batteriet å gjøre, skjønner ikke jeg. Men jeg har fremdeles mye å lære.

 

Egentlig så er det vel, innen vårt enkle felt, ikke så mye faglig utvikling de senere årene. Det er bare det at noen skriver bøker uten å skjønne basisen for det de skriver om. Her er vel ikke korrosjon det eneste fagfeltet som blir missforstått. En plastbåt kan umulig være så innmari komplisert. Jeg har en jernbåt som er mange ganger mer 'komplisert'. Jeg har ingen rust av jern. Jeg har ingen krypstrømmer. Jeg har ingen galvanisk betinget tæring. Jeg har ingen elektrolytisk betinget tæring. På sett og vis har jeg problemer med å skjønne at noen egentlig behøver å ha problemer.

 

Med tanke på Swande: En kompis av meg hadde oppe en ladeluftkjøler som hadde tatt kvelden. Han spurte kunden: "Denne kjøleren har du hatt i ni år?" Kunden trodde gubben var blitt synsk. Inntil gubben raslet ni bunnbiter av avtærede anoder ut av en pose. Dessuten en halv kopp anodegraut (det er ioner blandet med grums fra sjøvann) ut på benken. På meg virker det som om en del varmevekslere lever vesentilig lenger uten hjelp av anoder som tetter kanaler. Toss alt er de laget av edelt materiale. Dette materialet tåler sjøvann godt. Dette materialet freser ned anoder. Jeg tror jeg går av med pensjon og slutter å skrive om dette temaet. Her hadde en eller annnen mann med stor flid brukt penger på å senke en ladeluftkjøler til 20 000 spenn. Pluss arbeidspenger og moms.

 

Men nå har jeg senket en flaske hvitvin som Admrialen vant på lotteri. Det er et fritt forum. Unnskyld trakasseringene.

Link to post
Victora III Skipper

Victora III

Svart
Svart
Før fanden får sko på beina om morran. Swan???

Har dette noe med meg å gjøre?? Ikke helt med nå... :smiley:

Med tanke på Swande: En kompis av meg hadde oppe en ladeluftkjøler som hadde tatt kvelden. Han spurte kunden: "Denne kjøleren har du hatt i ni år?" Kunden trodde gubben var blitt synsk. Inntil gubben raslet ni bunnbiter av avtærede anoder ut av en pose. Dessuten en halv kopp anodegraut (det er ioner blandet med grums fra sjøvann) ut på benken. På meg virker det som om en del varmevekslere lever vesentilig lenger uten hjelp av anoder som tetter kanaler. Toss alt er de laget av edelt materiale. Dette materialet tåler sjøvann godt. Dette materialet freser ned anoder. Jeg tror jeg går av med pensjon og slutter å skrive om dette temaet. Her hadde en eller annnen mann med stor flid brukt penger på å senke en ladeluftkjøler til 20 000 spenn. Pluss arbeidspenger og moms.

Siste del av innlegget skjønte jeg heller ikke helt. Men til det første: Mener du at Volvo med å innføre anoder på ladeluftkjøler egentlig har påført oss eier et problem med "sinkgraut" og sink-biter i ladeluftkjøleren på litt sikt?? Vil ikke sinkbiter etterhvert tære opp og forsvinne med kjølevannet da? Sinkgrauten skjønner jeg heller ikke, for på min ladeluftkjøler og varmeveksler er anoden det laveste punktet og ev. "graut" vil komme ut når anoden skiftes. I min ringe verden trodde jeg at alt som var laget av aluminium og sånn sett like utsatt for tæring som f.eks. drevet?? Mener du dette også er bortkastet?

Link to post
Hulda Skipper

Hulda

Svart
Svart
Har dette noe med meg å gjøre?? Ikke helt med nå... :smiley:

 

Siste del av innlegget skjønte jeg heller ikke helt. Men til det første: Mener du at Volvo med å innføre anoder på ladeluftkjøler egentlig har påført oss eier et problem med "sinkgraut" og sink-biter i ladeluftkjøleren på litt sikt?? Vil ikke sinkbiter etterhvert tære opp og forsvinne med kjølevannet da? Sinkgrauten skjønner jeg heller ikke, for på min ladeluftkjøler og varmeveksler er anoden det laveste punktet og ev. "graut" vil komme ut når anoden skiftes. I min ringe verden trodde jeg at alt som var laget av aluminium og sånn sett like utsatt for tæring som f.eks. drevet?? Mener du dette også er bortkastet?

 

Jeg vet egentlig ikke hvor anoden din sitter. Men hvis den sitter i uløpet av systemet, så har den vel liten effekt på starten av systemet. Der er ioner som skal fraktes, og de frakets presumtivt med vannstrømmen. Det er 'biter' som flyter (de som reiser) og klistrer seg til overflater av motsatt polaritet.

 

Anodebiter som har falt av har ringe elektrisk kontakt. De oppretter sitt eget beskyttende oksidskikt og lever lenge. De lever meget lenge. Jeg skal ikke dømme Volvo eller andre. I Hulda har jeg varmeveksler til motorens kjølevann. Den er produsert i kopper og rørene er slagloddet. En originalanode i begynnelsen produserte en masse graut. Fornyet denne en gang, siden ga jeg opp. Motoroljekjøleren er en gedigen sak fra Bowman. Rørveksler i kopper og hus i aluminium. Disse to er elektrisk isolert fra hverandre med en statisk elektrisk o-ring. Ingen kontakt, ingen korrosjon. Jeg har fikset en liten anode som gir en liten beskyttelse av systemet. Denne anoden dekker hele kjølesystemet og sitter i innløpet (sjøvannsinntaket). 'Jordledning' gjør at elektroner fraktes rundt. Vannstrømmen gjør at inoer fraktes rundt når motoren går. Det underlige er at anoden korroderes lite, og kjølesystemet viser tegn på passivitet (dvs. god beskyttelse). Jeg har dog et angrep i SB eksospotte (antar jeg) som jeg ikke helt skjønner. Men ellers er det greit.

Link to post
Joerg Becker Skipper

Joerg Becker

Svart
Svart
Prøver meg igjen. Kan noen hjelpe meg med dette spørsmål.

 

Hilsen

Morten

Det hjelper i teorien, når vv-berederen ikke har kontakt til motoren din (og til sjøvann med det) eller til andre deler.

 

Ellers er det ikke lovelig etter CE-krav, som gir deg forskrift for å jorde alt med hverandre.

 

:seeya:

Jørg

=>  Husk: Sier du ikke noe, da sier du "Ja".

=> Leser Du også på Båtplassens MARKED ?
=> Link til egne nettsider Sterling Power, Balmar, Victron, egen FAQ (tips feilsøking mm), osv.

Link to post
roaldbj Skipper

roaldbj

Svart
Svart

Som medelt i forskjellige tråder er båten over vannet i dag. Har lyst til å vise bilder av anodetæring. Først selve akterspeilanoden. Den var montert ny i april og er lett å skifte. Jeg har gjennomgående syrefaste skruejern, dobbettvirkende skruer på innsiden av akterspeilet med kraftig skive og saltvannbestandig tettemasse/lim, på yttersiden er det to skuer med motvirkende kraft, detetter anodefeste, og ytterst mutter som fester anoden. Dette innebærer at det er svært fort gjort å feste ny anode til våren. Hulda mente jeg kunne benytte anoden en sesong til. Vet ikke enda hva jeg gjør.

 

akteranodeh2007.jpg

 

 

Deretter anoden på oversiden av BB trimflaps.

 

 

bbtrimflapsanode.jpg

 

Anoden på overseiden av SB har en annen tæring:

 

sbtrimflapsanode.jpg

 

Bildene av trimflapsene viser minst to ting:

 

1) Stoffingen av BB trimflaps er atskillig bedre enn stoffing ev SB trimflaps.

2) Tæringen på anoden på SB trimflaps er atskille større enn på BB trimflaps.

 

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre til våren når det gjelder å få bunnstoffet til å feste på begge trimflapsene.

 

Hulda anbefaler først sandblåsing. Deretter to-komponent primer for syrefast materiale, og dernest bunnstoff. Noen kommentarer?

Link to post
  • 4 måneder senere...
Hulda Skipper

Hulda

Svart
Svart
Tar denne tråden opp igjen.

 

- Hva kan jeg gjøre for å redusere galvanisk tæring?

- Hva kan jeg gjøre for å redusere elektrolytisk tæring?

 

Båten (Dufour) blir sjøsatt for første gang til våren. Er båter idag beskyttet mot slikt?

 

Jeg tror det største problemet folk har er elektrolytisk betinget. Ting å ta med:

 

1) Slå av batteristrømmen når du ikke er i båten, pluss og minus.

2) Hvis kjøleskapet og annet skal gå, sørg for at det ikke har noen primær- eller sekundær mulighet for strømlekkasje til sjø.

3) Hvis du har 220 volt (landstrøm) ombord, les alt det som har vært skrevet. Velg eventuelt 'Hulda-metoden'.

Link to post
Hulda Skipper

Hulda

Svart
Svart
Hulda-metoden er...?

 

Dette gjelder kun landstrøm: Hulda-metoden er den komplett idiotsikre metoden ved at landstrømmen tas om bord i form av et 'provisorisk' opplegg, det er i bunn og grunn en skjøteledning. Dvs. at jordleder fra land blir med om bord. Ikke noe av det elektriske utstyret som bruker denne strømmen har noen forbindelse til sjø (som f.eks. at felles jording går til batteri minus eller motor). Driller, varme etc. er dobbeltisolert, eller er plassert slik at det fungerer som dobbeltisolert. Jeg har en vifteovn om bord som ikke er dobbeltisolert. Den står på tredørken, er jordet fra land, og er plassert slik at jeg ikke kan berøre ovnen og samtidig noe annet som kan gi med sjøjord. Batteriladere er montert rett på batteriene og bruker ikke ledere som ligger etter hovedbryterene.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
Vis emneliste


×
×
  • Create New...