Hvor mye har det å si på farten om båten er lastet for tur

[Enzo]

Sitter og leser en test mellom Dehler 34 og min båt Dufour 34

 

Dufouren har den korte jernkjølen og de dårlige turseilene båten leveres med standard mens Dehleren har skikkelige seil men har jolle på dekk og påhenger hengende på hekken.

 

Teksten er endret av moderator.

 

Kan man si at fordelen med skikkelige seil ødelegges helt ved å ha ei jolle på dekk samt en påhenger hengende på hekken ?

 

Er det noen som merker skikkelig forskjell på farten i båten ved å slenge av påhengeren , jolla , ankeret foran med kjettingen og å f,eks flytte de tyngste tingene med fra cocpitbenkene til benkene under sofaen for å få vekten lavere og mer sentrert ? (verktøy og annet tjafs som veier litt)

[Sydvesten]

Tja, hvor mye veier jolla og påhengeren da.... litt over halvparten av med vil jeg tro.... Tar jeg meg kjettingen og anker så har vel det tilsammen samme vekt som feit person som meg vil jeg tro.... Noe har det nok å si, men neppe avgjørende... i min båt så øker totalvekten med jolle og motor med 0,7%...

[Sun Flyer]

Jeg tror at testresultat ville blitt det samme selv om dehler'en ikke hadde hatt den ekstra lasten. Vekten betyr mindre enn mange tror. Det er flere dehler-båter som er kilne i mye vind.

[Enzo]

Hadde vært morro å visst resultatene om Dufouren hadde hatt den kjølen jeg og de fleste andre velger (dypere bly) samt samme kvalitet på seilene som Dehleren

[Sun Flyer]

Det samme tenkte jeg i går etter regattaen. Vi ble slått med 3 minutter av en tom båt med ren kevlargarderobe, 6 stykker ombord + ekstra trimmer/trener (karl otto book). Vi seilte bobåten min med dacronseil og var 2 personer + en katt ombord...

[baatsman]

Vekten ha mer å si vis den er i endeskipene. Har du winch å 50 m kjetting å anker akter merkes dette. I tilegg en 30 kg påhenger på rekka.

 

Men uansett betyr en dyp kjøl mye i den testvinden, også kvaliteten på seilene. Manskapet, kjennskapen til båten også.

[Gunga Din]

Vi seilte bobåten min med dacronseil og var 2 personer + en katt ombord...

jepp, man kan nå utroliga resultat med en katt ombord, med 9 haler.....

 

stort grattis ändå jeanneau !!!

 

 

som Baatsman säger, hvor lasten ligger har mycket o säga.......

[CB.]

Det betyr nok mere for hastighetsbåter enn andre. Høyere hastighet jo større følsomhet for vekt. Kanskje Sydvesten har en formel for dette ?

[Mulligan]

+ en katt ombord...

 

Protest.

Disk.

Juks.

 

Self-tacking cargo.

[Sun Flyer]

Protest.

Disk.

Juks.

 

Self-tacking cargo.

 

Katta nektet uansett å sitte på ripa...

 

Men nå må vi passe oss ellers blir innleggene slettet..

[avmønstret5]

I regattasammenheng har jeg sett at optimalisering i forhold til vekt kan ha en nærmest utrolig effekt på en standard seilbåt. For øvrig kan vel en jolle på dekk være nokså ødeleggende for luftsrømmen over nedre del av seilene. Slett dekk som gir minst mulig turbulens er viktig, men vekten er avgjørende. En turlastet båt er en helt annen båt enn en tom båt. Nå finnes det også mer spesialiserte turbåter hvor last ikke virker like mye inn som på en standardbåt, dvs hvor vann- drivstoff og utrustning utgjør en del av det depl. en normalt forventer og seilarealet står i forhold til dette.

[Enzo]

pettersand

 

Vann og drivstoff er jo en betydelig vektfaktor å ta hensyn til , jeg har vanntank under køya i akterkabinen + under køya i forpiggen på tilsammen nesten 300liter.

Har også 100liter diesel under lasterommet i styrbord benk bak.

 

En Hallberg rassy har som regel alle disse tankene plassert i umiddelbart nærhet av kjølen og noen sågar i kjølen også.

[Gunga Din]

jepp man eftersträvar o samle allt tungt nere runt kjölen även på en langseglare..hun vakar betydligt bedre då i åpen sjö!

 

har två vanntankar i kjölen, dieseln ligger under soffan i salongen....sen har jag ytterligare en tank framme under kojjen i förpiken!

[Mulligan]

Dette med vekt i en turbåt kan være ett tveegget sverd.

 

Jeg bygget en gang en kvarttonner hvor jeg tok den helt ut med hensyn på vekt.

Trudde sjøl jeg var veldig lur.

Alt av anbefalte finerplater var erstattet med lette Divinycellkonstruksjoner.

Et minimum av lag ved lamineringer.

Riggen, fra John Mast, veide 70 kg. komplett med stående og løpende rigg.

Den gikk som et olja lyn på flatt vann. Rundt 200 kg. under klassevekt.

 

Men var det noen success?

Nix.

 

Den var klin umulig som turbåt. Stiv som en kjepp, og bråstoppet i alle motsjøer. Direkte ubehagelig.

 

Kjørte på med massivt treverk i garneringer og innredning. Mere batterier og annet.

Vekt jevnt fordelt over hele båten.

Ble levelig etterhvert.

[avmønstret5]

Ja, en ser ofte at mer "standard" båter har vann & diesel plassert i de hulom som blir til overs når innredning er optimalisert med antall køyer og lugarer. Ofte med vanntanker i endeskipene. Nei, en får ikke både i pose og sekk, men vanligvis er dette å leve med til vanlig turbruk.

Redigert 15.Oktober.2007 av pettersand (see edit history)

[avmønstret5]

Dette med vekt i en turbåt kan være ett tveegget sverd.

Vekt jevnt fordelt over hele båten.

Ble levelig etterhvert.

Ofte kan en båt med noe vekt og som ikke er for stiv være mest behagelig i sjø. I vanlig skipssammenheng vet en at skip lastet med for stor stabilitet næmest kan bli farlig. Samme forholdet gjelder som kjent i småskala -f.eks. å gå uten seil oppe i med seilbåt i gammel sjø. Jeg hadde en gang en blytung motorseiler i stål, mer behagelig sjøbåt skal en lete lenge etter.

[Anonym]

Og atter igjen reageres det på baatplassen ikke på at åndsverk spres for alle vinder.

[avmønstret5]

Og atter igjen reageres det på baatplassen ikke på at åndsverk spres for alle vinder.

????

[Herman]

Bare for å komme med en oppklaring. Det første innlegget inneholdt tekst klippet fra en betalingstjeneste på havna.com. Tjenesten er tilgjengelig for abbonenter, hvis ikke må hver enkelt artikkel kjøpes for 50 kroner. Som Anonym påpekte er dette å betrakte som åndsverk, og det kan ikke distribueres på et åpent forum som båtplassen. Dette ble ikke oppdaget med en gang, men når det ble oppdaget ble teksten fjernet.

[Sun Flyer]

Det var jo bare et lite utdrag.

[Enzo]

Åhh milde makter , et lite utdrag fra en lang artikkel og så blir det revet vekk uten at eieren av teksten har sagt noe (for jeg vedder slippersene mine på at havna.com ikke har kontaktet BP og bedt om fjerning)

 

Hadde den fått ligge om jeg skrev den selv med mitt språk og refererte til at idèen til teksten er hentet fra kilden ?

[heim]

Et av formålene med baatplassen er så vidt jeg kan begripe fri debatt og meningsutveksling. Av samme grunn finnes det noe som heter sitatrett. Så lenge sitatet er relevant og ikke unødig langt, spiller det ingen rolle om det er hentet fra en bok, avis eller annet rettighetsbelagt åndsverk. Lengden bør begrenses til et avsnitt eller to. Eventuelt kan innholdet refereres, uten å krenke opphavsretten. Grensen for sitatretten går vanligvis på et avsnitt eller to. Da skulle det være unødvendig å sensurere saklige innlegg.

 

Hvor seriøse og vederheftige forskjellige båttester egentlig er, er faktisk et tema som fortjener debatt. En rettighetshaver som prøvde å stanse en slik debatt ved å påberope seg rettigheter til teksten, ville ligge dårlig an i en rettssal.

[Sydvesten]

Jeg stusset også over dette, men er ikke direkte overrasket over at kommentarer om dette kom....ei heller hvor det kom fra men det er av mindre interesse.. Det var nok neppe en reiiighetshaver som krevde dette vil jeg tro....

[Ingar]

vedder slippersene mine på at havna.com ikke har kontaktet BP og bedt om fjerning)

Nei, men det var debatt omkring dette for endel år siden. Jeg kontaktet da Havna og Båtmagasinet for å høre om det var ok at våre medlemmer brukte utdrag av artikler fra dem i sine innlegg på forumet.

Havna sa nei, Båtmagasinet sa det var greit så lenge vi oppga dem som kilde. I dette tilfelle var det også fra en test som kun er tilgjengelig mot betaling.

[heim]

Hva Havna og Båtmagasinet måtte mene om dette spiller ingen rolle. Sitatretten er forankret i norsk lov, men det er selvfølgelig god skikk å angi kilde. Jeg har jobbet i norsk presse i ymse lederstillinger i over tredve år, og har aldri opplevd at noen har spurt om tillatelse til å sitere noe som helst. Å trykke lengre utdrag er derimot en helt annen sak. Det har vært mange bataljer om det, og det er utvilsomt ulovlig å stjele hele eller store deler av artikler, selv om man angir kilde. Så lenge sitatet har et fornuftig formål synes jeg moderator skal ta det helt med ro.