Teknologier for støping av fiberarmert plast

[OT-flyktning]

Vevede matter er vel ikke noe nytt? Allerede min billig-kano fra 1979 eller deromkring hadde det. At det kanskje ikke var slik i alle lag det kan nok stemme.

 

Og trebåter? Ja, rettede fibre men bare i en retning - eller tenker du på en spant i ny og ne? Til gjengjeld kunne jeg ikke se noen kvister i mattene heller eller kobbernagler fordi tre-'mattene' ikke var bred nok.

[lano2]

Har du også noen bilder av hvordan det gjøres når man sløyfer innerlineren?

 

Dette skrev Seilas for et par årsiden, da Regina af Vindö 35 kom på markedet:

( Slett gjerne bildet hvis noen mener dette innlegget bryter med Seilas-kopirettigheter.... )

 

[Seiljåtten]

Interessant lano, men er det sandwich også under vannflaten?

 

Når jeg ser i båten min(bavaria 38), er det jo fortrinnsvis under vann at jeg har en slags rammeverk som fungerer som avstivning og såle for innredning. Byssa og salongen er bla. plassert på denne. Dessuten er himlingen i båten min en slags innerliner tilsvarende det man ser på bygg, der det er en masse plater med spotter i som kan demonteres, og et luftlag over her. Avstanden er opptil 5cm mellom innerliner og sandwich dekk. Nå har jeg trekt kabler og kravlet stort sett over hele båten, og det som imponerer meg litt er at det er mer lufting enn mange tenker på. Ting henger sammen, slik at luften kan sirkulere. Den eneste plassen som jeg ikke var imponert over var under senga i forkabinen. Her var det potte tett, og det ble dårlig luft. Jeg vet ikke hvor mye du har studert oppbyggingen av bavaria (slikt tar tid og krever verktøy) , men det er ikke slik at det er en innerliner som dekker skrogsidene. Man kommer stort sett til overalt, unntatt bak skapet i baderoms innredningen, og oppunder dekk i kabinene(himlingen). Men alt av møbler og skott er plastret fast i skroget, sannsynligvis for å være avstivende. De er ikke plastret i dekk, hvilket tyder på at båten er bygget i en industrihall med kraner og løfteutstyr som har heist ned moduler, for så å montere dekk til slutt. Bruk av innerliner mener jeg først og fremst er et problem dersom den fører til vesentlig utilgjengelighet,og dårlig lufting. Tror nok at båtbyggere fra Orust først og fremst stikker fingeren i halsen av estetiske årsaker fordi de nok foretrekker håndtverk av godt gammelt slag. Trendene tillater imidlertid innerliner og plast, bare se på de trendy Hanse båtene.

 

Jeg tror nok at det finnes mange måter å bygge gode båter på, men hva menes med god? De lærde strides, og vi ser jo at båter kan ha en levetid som er nesten lenger enn vår egen. Det handler om stell og vedlikehold. Jeg tror ikke det er noe problem å vandalisere hverken en Bavaria eller en Regina kraftig over en 10 års periode. Det handler om å ta tak i alle problemer underveis, såkalt oppfølging. Uansett så tror jeg at med plastbåter og god fokus på ventillasjon og luftfuktighet, er levetiden såpass at du nok kan ha din regina til du går av med pensjon, og jeg min Bavaria. Hvor mange biler vi har byttet i mellomtiden er vel heller uvisst, så dette med kvalitet tror jeg ikke er noe problem hverken for Regina eller Bavaria. Estetikk derimot er en smakssak, og smaken endres ofte med mer penger i lommeboka. Hadde vi alle vært rike, ville nok ordreboka på orust vært overbooket.

 

Dette er jo egentlig en tråd om byggemetoder. Ettersom alle verftene har sine egne byggemetoder, og erfaringen viser at kundene er fornøyde, er det til syvende og sist oss som kunder som har et mangfold av valgmuligheter. At bavaria er tunge båter kan nok stemme, men jeg setter utrolig pris på at bavaria er isolert med PVC skum, og da får den heller være litt gammeldags bygget. Som november og mars seiler fører det til comfort. I opplaget fører det til lavere strømregning. Ulempen er som jeanneau sier at det er lettere å lage knaster i skroget utenifra. Det har jeg alt gjort med en spiker i en brygge, og det ble godt som nytt igjen. Den ytre glassfiberen var faktisk ganske tykk. Ikke noe problem å fikse i følge reparatøren.

[Sydvesten]

Interessant lano, men er det sandwich også under vannflaten?

Det er nok det, selv om ikke alle liker det.... Det er Regina og en del billigbåter fra USA som bruker denne "moderne" byggemetoden så vidt meg bekjent..

[lano2]

Det er nok det, selv om ikke alle liker det.... Det er Regina og en del billigbåter fra USA som bruker denne "moderne" byggemetoden så vidt meg bekjent..

 

 

https://baatplassen.no/i/index.php?act=ST&a...st&p=275002

 

Det er jo ikke første gangen du tar feil her på BP, så det er godt jeg er her og kan korrigere deg litt...

[Mulligan]

 

Svensk båt med sandwich under vannlinjen.

[Douro]

Et vel så interessant poeng, er konstruksjon og utforming av den delen av skroget som kjølen er festet til. Avslutningsvis i artikkelen som Lano2 limte inn, er det påpekt at de angjeldende båtene har dypt kjølsvin med en lang kontaktflate til blykjølen. Det påpekes at disse båtene ikke vil ta skade av enkle grunnstøtinger.

 

Jeg har tidligere påpekt at det kan være en sammenheng mellom beskjedent areal på anleggsflaten mellom kjøl/båtbunn og ulykker med enkelte båtfabrikat som ofte har vært utsatt for kjølhavari.

[Kaftein ØL]

Det er nok det, selv om ikke alle liker det.... Det er Regina og en del billigbåter fra USA som bruker denne "moderne" byggemetoden så vidt meg bekjent..

 

Tydelig at ikke alle orustverftene er enig. Monterte generator i en Sweden Yacht 42, der var det sandwich hele veien, også under vannlinjen, mens Hallberg-Rassey stopper ved vannlinjen. Bavaria kjører vel sandwich til vannlinjen hvis jeg ikke husker feil.

[Mulligan]

Er det en svakhet å ha 2 eggeskall oppe i hverandre ?

Det betyr at det er mange plasser man rett og slett ikke kommer til for inspeksjon. Dessuten så har man dette med fukt mellom lagene , som er min påstand... :-)

 

Det som er så underlig, er at produsentene markedsfører vakumstøping som om båtene blir bedre....???

Min påstand er at det kun gir et godt arb.miljø for båtprodusentene, som du selv skriver.

 

Nei, det er ikke en svakhet.

Det gir en lettere, sterkere og stivere båt.

Innerlineren så godt som eliminerer bruken av innlaminert treverk som skulle vært forbudt ved lov.

Benker og annet må bygges i en båt uten innerliner, og så lamineres fast. Økt vekt.

Motorfundamenter må bygges og så lamineres fast. Økt vekt.

Osv, osv.

Der innerlineren har kontakt med skroget, er den limt fast.

Men som sagt i en annen tråd, innerlineren setter svært store krav til designer og båtbygger. Innredning ad hoc med innlaminerte byggedetaljer tillater slurv og unøyaktigheter.

 

Vakumstøping kan være en bråte ting.

Som enkel bagging etter at skroget er bygget.

Eller injeksjonstøping.

Eller prepreg hvor materialer uten inhibitor ankommer i frysecontainer.

 

Det man tilstreber med disse metodene er en korrekt og helt jevn glassprosent i hele skroget. og det gir en sterkere og lettere båt.

 

 

Et vel så interessant poeng, er konstruksjon og utforming av den delen av skroget som kjølen er festet til. Avslutningsvis i artikkelen som Lano2 limte inn, er det påpekt at de angjeldende båtene har dypt kjølsvin med en lang kontaktflate til blykjølen. Det påpekes at disse båtene ikke vil ta skade av enkle grunnstøtinger.

 

Jeg har tidligere påpekt at det kan være en sammenheng mellom beskjedent areal på anleggsflaten mellom kjøl/båtbunn og ulykker med enkelte båtfabrikat som ofte har vært utsatt for kjølhavari.

 

Så enig. En skikkelig stilk til kjølen gir betraktelig styrke. En grunnstøting med en slik bokskonstruksjon vil medføre at hele boksen må trykkes inn i båten, og det er svært vanskelig. Min båt har 1800 kg kjøl hengende under, men den har ikke bunnstokker. Boksen er solid nok.

Et annet punkt er rorinnfesting. Moderne båter har en rormekanisme som bare sitter fast i skutebunnen. Ved den minste påvirkning, så ryker de av.

Men selvsagt, det er godt for produksjonen og prisen å ha en slett flate hvor man borer hull til kjølbolter og ror.

 

 

Båten i forgrunnen har roraksling som er lagret under båten, i skutebunnen og i dekk.

Den tåler å gå i bakken med roret først. Hadde de i bakgrunnen tålt det mon tro?

[Gunga Din]

Tydelig at ikke alle orustverftene er enig. Monterte generator i en Sweden Yacht 42, der var det sandwich hele veien, også under vannlinjen................

Sweden Yacht er ikke ett Orustvarv...........

[lano2]

Ikke Regina heller ( Vindö )

[Enzo]

Sweden yachts bygges vel i Stenungsund

[Gunga Din]

Jepp......står man på tå, så kan man se Orust

[Kaftein ØL]

Men de konkurerer på mer eller mindre akkurat samme prinsipper som orust, kvalitetshåndtverk og bra løsninger, dog noe mer regattapreg på SY enn f.eks. HR. Begge er fine og begge koster flesk

[Sun Flyer]

 

Båten i forgrunnen har roraksling som er lagret under båten, i skutebunnen og i dekk.

Den tåler å gå i bakken med roret først. Hadde de i bakgrunnen tålt det mon tro?

 

For min del ville jeg ikke stolt på noen som helst båt som har "gått i bakken med roret først".

 

Siden spaderor ikke driver og knekker som fyrstikker rundt om i landet, så er jeg så uansvarlig at jeg driver og seiler min franske båt i drittvær totalt uten å være bekymret for roret. Og jeg har virkelig lært å verdsette effektiviteten og kontrollen man får med en godt spaderor. Hvis man først vil bekymre seg for roret, så tror jeg nok ikke at man slipper helt unna med et 25 år gammelt ror heller.

[Mulligan]

Tom Cunliffe skriver litt om løse spaderor i spalten sin i siste Yachting Monthly.

Bl.a. om to båter som måtte forlates i Atlanteren fordi rorene hadde falt av.

[Sun Flyer]

Jada,

 

Men hvis jeg gidder å lete, finner jeg helt sikker båter med mer konservativ rorkonstruksjon enn comfortinaen din som har fått problemer.

 

Når man drar over atlanteren skal man i utgangspunktet ha en nødstyring som gjør at man kan seile båten selv om roret faller av/knekker. De to båtene kan ikke ha tatt god nok høyde for den situasjonen.

 

Også her er det sjømannskap som avgjører om man klarer seg. Er du forresten ofte ute i atlanteren med comfortinaen din siden du er så opptatt av dette?

[Mulligan]

Nei, jeg holder meg rundt fjæresteinene.

Men jeg er svært opptatt av sikkerhet.

[Seiljåtten]

Det kan ligne på roret i båten min det i bakgrunnen, og jeg mener at det har en konstruksjon som gjør at man gjerne knekker av den nederste biten ved grunnstøting. Tanken er at man fortsatt skal ha endel ror igjen hvis man dunker nedi. Jeg kan også nevne en annen ting med den rorkonstruksjonen, og det er at båten har styrefart nesten fra 0 knop. Helt vanvittig hvor lite fart som skal til. Litt sig, og den vrir seg rundt. Mener det var et bilde av et slikt ror som var knekt på en tråd her inne, og det så selvfølgelig ikke vakkert ut, men det var ingen tvil om at båten styrte selv helt i havn. Bakker man på noe, så er det på land uansett for min del. 8 tonns båt med spaderor krever inspeksjon da uansett.

[Verrie]

Egenopplevelse for 3-4 uker :

 

En seilbåt med type ror som båt nr 2 på Mulligans bilde veltet bakover mens jeg så på. Landet på roret.

 

Jeg fikk den store ære å få gå oppå båten som slettes ikke sto trygt med all sin tyngde på roret for å ta imot stropper når kranbilen kom. Der var naturlig nok kun støtte bak, såvidt det var. Disse bar ikke båten på noe vis, slik at hele båtens tyngde hvilte på ror samt bakre del av kjøl.

 

Rorstamme/ror/etc har ikke fått noen skade etter hva man kan se/teste. For å si det mildt, dette var en solid smell. Jeg er sterkt overrasket over at ingen skader skjedde. Båten er noe over 40 fot.

 

Årsak til velt er at båten ble satt for langt bak i krybbe.

 

Denne gangen gikk det bra. Jeg var mer bekymret for eieren som sto på siden/under båten mens denne veltet bakover.