Bavaria 39 Cruiser, mest for pengene i stortest i Seilas

[Mulligan]

Jeg er litt usikker på hva slags båt den er hentet fra.

 

Irellevant.

Trelagret ror.

Øverste lager er i dekket.

Jeg liker ikke disse modulrorene med to lager.

Det MÅ være noe under båten også.

[Krimart]

Det tror jeg nok det er veldig lurt gjort av deg.... Forøvrig var det mye god lesing her....

 

beklager, kunne ikke dy meg.

[Sun Flyer]

ligner jo ganske mye på denne oxo.....fast jag vet ju ikke om det er orginalt eller uorginalt ?? kan du hjelpeSydvesten?

(sorry sydvesten kunne ikke låta bli! )

 

Her er min uhøytidelige vurdering av disse tre bildene.

 

1. Et lite stykke mangler - sparkle det opp igjen

2. puss ned og sparkle

3. puss ned og grunne på ny

 

Ta av kjøl. Sjekk for skader på skroget. Reparer det som trengs. Sett på den samme kjølen igjen. Kanskje en anode eller to kunne gjort seg på en slik jernkjøl. Dette er ikke spesielt alvorlig.

[Gunga Din]

Her er min uhøytidelige vurdering av disse tre bildene.

 

1. Et lite stykke mangler - sparkle det opp igjen

2. puss ned og sparkle

3. puss ned og grunne på ny

 

Ta av kjøl. Sjekk for skader på skroget. Reparer det som trengs. Sett på den samme kjølen igjen. Kanskje en anode eller to kunne gjort seg på en slik jernkjøl. Dette er ikke spesielt alvorlig.

2 o 3 er jag enig i

 

1an er verre......skall man behålla denne kjölen så skulle jag låta en båtkonstruktör titta på detta.

hun hade liten anliggnings yta redan innan....o nu er den ennu mindre....ved en ny grundstötning (i samme fart)

ökar krafterna ytterligare mot skroget.(+skarpe kanter)

Jag skulle haft ett proff besiktningsman til o se på detta om man vill behålla kjölen

Redigert 13.Januar.2008 av Gunga Din (see edit history)

[logget av]

Jeg var i Frankriket sist uke for å hjelpe en Svenske med å designe det elektriske anlegget i en Alubat Ovni 495.

Etter å ha sett hvordan båtene bygges i aluminium, har jeg fått en relativt høy tillit til at dette er en solid måte å bygge båt på.

Tror ikke det er mulig å miste kjølen eller noe annet for den saks skyld.

http://www.alubat.com/cadrephotos/diapo_alubat58/diapo5.htm

 

http://www.alubat.com/english/index.php

 

Hva tror dere om aluminiumsbåt og hvorfor er det så få av dem i Norge?

[Sun Flyer]

2 o 3 er jag enig i

 

1an er verre......skall man behålla denne kjölen så skulle jag låta en båtkonstruktör titta på detta.

hun hade liten anliggnings yta redan innan....o nu er den ennu mindre....ved en ny grundstötning (i samme fart)

ökar krafterna ytterligare mot skroget.(+skarpe kanter)

Jag skulle haft ett proff besiktningsman til o se på detta om man vill behålla kjölen

 

Er ikke uenig her. Men er litt usikker på hvor mye av kjølen som er knukket av. 2-3 cm er greit med 5-10 cm er verre. En proff besiktingsman må vel uansett se på dette, men blir ikke overrasket dersom denne kjølen blir vurdert som ok. Hvis man er usikker på anleggsflaten kan man kanskje bruke større skiver eller kanskje en plate på innsiden for å fordele kreftene mer utover. Bavaria har vanligvis kun skiver så en plate vil nok gjøre litt forskjell.

[Sun Flyer]

Hva tror dere om aluminiumsbåt og hvorfor er det så få av dem i Norge?

 

Jeg har veldig sansen for Ovni og vurder de som en perfekte langturbåter. Her på vestlandet er det sjelden man har bruk for det lave dypgående. Og for meg som driver og vaser litt med regattaer er de ikke de riktige båtene. Ola Normann er generelt skeptisk til til ukjente ting, og aluminium og korrosjon kan være kritisk hvis noe er galt. Men det er vel sjelden problem på verftsbyggde båter?

 

Katamaraner er jo et annet eksempel på en båttype som ikke har slått til i Norge bortsett fra i nyttetrafikk. Rart i grunnen.

[Hulda]

Irellevant.

Trelagret ror.

Øverste lager er i dekket.

Jeg liker ikke disse modulrorene med to lager.

Det MÅ være noe under båten også.

 

Det kommer litt an på størrelsen av båt hvorvidt det er praktis med lagring i dekket. Det handler kun om styrke. Slik ser det ut inne i denne kvalitetsbåten under bygging.

 

 

Her er en tverrgående forsterkning. Bildet er sett akterover. Skeget kommer opp i forkant av forsterkningen, rorakslingen i akterkant. Det er massive forsterkninger for å forhindre at rorskeget, som beskytter selve rorbladet med aksling, forskyver seg. Et ror skal forøvrig ha to lagre. Dette roret har ett glidelager i bunnen av skeget og et kulelager inne i båten. I skroget er et støttelager som er romlig, det vil ikke bende akslingen.

[Hulda]

Tror ikke det er mulig å miste kjølen eller noe annet for den saks skyld.

 

Hva tror dere om aluminiumsbåt og hvorfor er det så få av dem i Norge?

 

Nei, jeg er enig, så lenge det ikke dreier seg om senkekjøler. Der må jeg si at jeg er noe skeptisk etter å ha vurdert en del av dem. Noen har hatt forholdsvis langvarige- og kostbare reparasjoner. Her er et annet eksempel på jern, men fast kvalitetskjøl:

 

 

Alle skott og forsterkninger er i 10 mm jern. Den buede seksjonen som kommer opp er 5 mm og er selve kjølkassen. Ned i denne er det tømt 4 tonn smeltet bly. Oppå blyet er det rettet av med betong og så er det sveiset inn bunner. Tverrskottet i forkant danner avgrensingen av tank 1. Denne fremste avgrensingen og den neste akterover, er sveiset inn i kjølens bunnplate og i kjølkassens sider. Mellom det aktre tverrskottet og fremre tverrskottet er det lagt over en plate (tanktopp) avgrenset av de ytre sidevangene. Den 4 mm tykke topplaten er helsveiset rundt. I tillegg er den slisset opp med vinkelsiper i 10 cm lange slisser, slik at alle tverrskott og kjølkassen er nestet fast til topplaten.

 

Dette er naturligvis en nokså langdryg og kostbar affære som man vanligvis ikke finner på serieproduserte båter. Det blir imidlertid praktisk umulig å seile lekkasje via kjølen i en slik båt. Langt mindre miste hele kjølen.

 

Jeg har også fundert en del på hvorfor aluminium ikke har slått mer igjennom (i Norge). Materialprisen er nok en ting. Korrosjonshastigheten om noe går galt, kan naturligvis være en annen årsak. Det finnes en rekke forskjellige materialkvaliteter innen aluminium, med vidt forskjellige egenskaper. Generell skepsis blant kjøperene for hva man egentlig kjøper kan være en årsak. Personlig har jeg kun gått en Ovni etter i sømmene utvendig. Den så meget bra ut. Og det vil den fortsette å gjøre så lenge isolasjonsinnretningene holder mellom alu. og mer høyverdige materialer. Båten som er ca. 36 fot tilhører en mann ved navn Olsen, tror jeg, praktfull båt. Nordmenn er vel nokså konservative når det gjelder nye greier. Jeg har ikke sett mange alu.båter i Sverige heller. Den 36-foteren jeg så på mener jeg kostet langt mer enn en tilsvarende glassfiberbåt.

Redigert 13.Januar.2008 av Hulda (see edit history)

[Mulligan]

Hva tror dere om aluminiumsbåt og hvorfor er det så få av dem i Norge?

 

Fordi det tjener ingen hensikt. Komposittmaterialer er langt sterkere enn aluminium og langt mindre arbeidskrevende. Og så har du korrosjonsproblematikken.

 

 

 

Det kommer litt an på størrelsen

 

Selvsagt Hulda. Jeg er kjent med at det er forskjell på å barberre seg og å kappe hue av seg.

Konstruksjonen jeg viste har lager i dekk og skutebunn, og et støttelager under båten. Blir roret utsatt for store påvirkninger under vann, så går det av under båten. Skulle akslingen gå av inni båten så mister man ikke roret eller får et digert hull i bunnen som i tilfellet med Megawati.

[Gunga Din]

Hvis man er usikker på anleggsflaten kan man kanskje bruke større skiver eller kanskje en plate på innsiden for å fordele kreftene mer utover.

vid en framtida ny grundstötning så får du en kraft oppåt (på bakkant kjöl) då hjelper ikke skiver på insiden....

du måste ha en god anleggflate på jernkjölen + ett starkt balksystem inuti skroget, spes på en flatbottnad båt som dette!

[Mulligan]

Pluss en stilk eller bokskonstruksjon som kjølen er festet i for å fordele kreftene.

[Sun Flyer]

vid en framtida ny grundstötning så får du en kraft oppåt (på bakkant kjöl) då hjelper ikke skiver på insiden....

du måste ha en god anleggflate på jernkjölen + ett starkt balksystem inuti skroget, spes på en flatbottnad båt som dette!

 

Det er ingenting på bildet som tyder på at laminatet er skadd. Dermed går jeg ut fra at anleggsflaten er stor nok. Litt overrasket over at kjølen ser ut til å være mer skadd enn skroget.

[Hulda]

Det er ingenting på bildet som tyder på at laminatet er skadd. Dermed går jeg ut fra at anleggsflaten er stor nok. Litt overrasket over at kjølen ser ut til å være mer skadd enn skroget.

 

Det er jeg enig i. Mulig at det viser resultat av særlig lav kvalitet på støpegodset. Det blir produsert 'jernkvaliteter' i forskjellige land utenfor Europa/Amerika, som er ukjente for oss. Og av en forbausende dårlig kvalitet.

[Gunga Din]

Nej laminatet ser ut o ha klarat sig.......

 

men neste gang så skall samme(eller större hvis man har otur) grundkänningskraft opp i skroget på en mindre anleggsflate en båten er designad för !!

 

+ att der sitter en kjölbolt veldi nära brottet.....

 

jag skulle ikke seglat en sådan båt utan att ha ett proff konstruktör o se på dette!

[logget av]

Sitat Mulligan:

 

Fordi det tjener ingen hensikt. Komposittmaterialer er langt sterkere enn aluminium og langt mindre arbeidskrevende. Og så har du korrosjonsproblematikken.

 

Jeg mener aluminium som bygematerial til båt er fantastisk, men blir ikke vurdert mange ganger som følge av feilaktige myter.

Når det gjelder Ovni og Cigale båtene, så har jeg kontrollert flere av disse, og ingen av dem har hatt noe problem med hensyn til verken korrosjon eller styrke.

De som eier Alubat båter har valgt aluminium og praktiske løsninger blant annet fordi vedlikeholdet er mindre, og passer dermed perfekt til langtur.

 

Så mener jeg de fleste fabrikantene av aluminiumsbåter er generelt svært nøye med de elektriske installasjonene, og får dermed ikke mange av de korrosjonsproblemene man finner i komposittbåtene.

 

Tre av de båtene jeg har kontrollert har blitt utsatt for til dels store kollisjoner, og eierne som alle har hatt komposittbåt tidligere, uttaler at aluminiumsskroget har reddet båten fra forlis.

 

Conteinere som flyter i sjøen er et litt omdiskutert tema for langseilere, men ingen jeg har snakket med har erfart dette selv. De mener allikevel at en aluminiumsbåt er mer fleksibel og passe hard på samme tid slik at de har en større mulighet for å holde båten flytende uansett. Det antas vel at bare stålbåt og ferrosementbåter er sikrere enn aluminiumsbåt på akkurat dette feltet.

 

De fleste Alubat eiere nevner faktisk også at problemene med vannlekkasjer, vond lukt og vanskeligheter med å få repparert båten er en saga blott.

 

Jeg ville vært svært forsiktig med å hevde en aluminiumsbåt er dårligere enn en komposittbåt på mange områder.

Båten på bilde under ble påkjørt av et konteinerskip i Atlanterhavet. Når jeg jobbet på Kanariøyene i November bodde fremdeles mannskapet ombord.

Med den Norske fiskebåten som ble senket av et skip for ikke lenge siden i minnet, så tror jeg ikke denne båten hadde holdt seg flytende hvis den var laget i glassfiber.

 

[gimi]

Båten på bilde under ble påkjørt av et konteinerskip i Atlanterhavet. Når jeg jobbet på Kanariøyene i November bodde fremdeles mannskapet ombord.

 

Det ser jo ut som om båten har blitt truffet 90 grader på.

Det kan ikke ha vært den helt store hastigheten på konteinerskipet som traff den. Hadde hastigheten vært i nærheten av vanlig marsjfart for sånne skip tror jeg nok denne båten også hadde gått rett ned.

 

Det er jo en god del arbeidsbåter i aluminium langs kysten (spesielt i oppdrettsnæringen), så jeg vil ikke tro at folk er usikker på teknologien. Det er vel heller det at glassfiber båter er mer en bra nok for de aller fleste (på samme måte som at Bavaria, Benneteau, Hanse, etc har bra nok kvalitet for de fleste) , og også har noen fordeler som aluminium ikke har.

Redigert 14.Januar.2008 av gimi (see edit history)

[Hulda]

Bare et par linjer om materiateknologi:

Man skal vokte seg for å anta de beste egenskapene for å være den generelle styrken i et materiale. Jern er et av de meget få materialer som har eksakt samme styrke i strekk som i kompresjon. Betong har langt høyere styrke i kompresjon enn i strekk. Kompositt (glassfiber, karbon, etc) har langt høyere styrke i strekk enn i kompresjon. Siste er også en av grunnene til at glasfiberskrog heller sprekker i akterkant der kjølen trykker inn, enn i forkant der kjølen strekker kompositten. Man kan si at kompositt stiller mye høyere krav til korrekt design enn de fleste andre materialer. Når det gjelder varme og knusing, er metaller så langt kompositten overlegen. Når det gjelder formgiving, er det omvendt.

[Mulligan]

Jeg vil diffrensiere litt mer.

 

Ei hytte i Afrika bygget av leire med strå som armering er en komposittkonstruksjon.

 

Visbyklassen som er bygget av epoksy med karbon og aramider som fiber er også en komposittkonstruksjon.

[Hulda]

Visbyklassen som er bygget av epoksy med karbon og aramider som fiber er også en komposittkonstruksjon.

 

Og naturligvis unntatt fra naturlovene. Ikke glem at jeg også hadde en linje om design. Hvis de trekker utsagn ut av sammenhengen blir det galt. Men som skrevet, Visbyklassen er muligens unntatt fra naturlovene. Er dette de svenske båtene? Da har sikkert det selskapet jeg jobber for levert komponenter i kompositt til de båtene.

[logget av]

Jeg har hatt noe mekanikk på skolen for lenge siden, men vil på ingen måte si jeg er noen spesialist på området. En viss forståelse for trykk og strekkfasthet sitter allikevel igjen vil jeg tro.

 

Det Hulda skriver om strekk og trykk virker logisk, og får meg til å tenke på om vi kanskje trekker litt for raske konklusjoner noen ganger av gammel vane.

 

Skroget er i følge Alubat konstruert på en slik måte at mye av båtens totalvekt ligger i de mekaniske konstruksjonene, og ikke i skallet som holder vannet ute. Saken er at forstrekningene som spantene og de langsgående forsterkningene sammen med huden utgjør en ”durable construction”.

 

Hensikten er at trykkbelastninger skal fordeles opp til et punkt uten at noe gir etter. Deretter skal det kunne flekse og gå tilbake til den opprinnelige fasongen, og til slutt kunne deformeres uten å sprekke eller knuse.

 

Mye av årsaken til at Alubat i følge dem selv får dette til, er at materialene til enhver tid er kjent både med hensyn til egenskaper og tykkelse. 35 år erfaring og engineering ble vel nevnt.

 

Som sagt er jeg ingen spesialist, men når jeg ser at innfestningen av kjølen har en momentarm inn i båten på mer enn 50 cm og alt er sveiset sammen, så virker det riktig for meg.

 

Jeg tror det er en logisk forklaring på hvorfor store skip bygges i stål, mindre skip i stål og aluminium osv.

 

Jeg tror at man må se på kraft gange arm når innfestningen av kjølen skal gjørs, for det er grenser for hvor mye belastning et sammenboltet punkt med lite areal tåler.

[Allan E]

Med så store og lange bolter så vil jeg anta at smøring av gjenger kan være er tema. Hvis en smører for mye og skrur bolten langt ned i hullet så vil en vel kunne få lokale områder som er under stor belastning. Er det spesielle prosedyrer for slike skrujobber?

[Mulligan]

Og naturligvis unntatt fra naturlovene. Ikke glem at jeg også hadde en linje om design. Hvis de trekker utsagn ut av sammenhengen blir det galt. Men som skrevet, Visbyklassen er muligens unntatt fra naturlovene. Er dette de svenske båtene? Da har sikkert det selskapet jeg jobber for levert komponenter i kompositt til de båtene.

 

Jeg hadde ikke som intensjon å trekke noe ut av sammenheng.

Men du har sikkert rett.

[Allan E]

 

Det ser for meg ut som om at boltdiameter en omtrendt lik som tykkelsen på kjølen. Da er det noe som ikke stemmer, eller er det finregnet på og optimalisert for fart.

[Blue Sky]

For meg ser det ut til at boltdiameteren er større en kjøltykkelsen. Her må det være noe mygel....