Drivstoff-forbruk

[REM]

Svært enig med Fjellbonden her. Laaaangt lavere forbruk ved desplacemangsfart enn ved planingsfart. Med min båt på 8,5 tonn går jeg på 0,8l/nm ved 5-6 kn.

[Bonus]

Jeg linket til dette bildet tidligere i tråden, men pga. de siste innlegg tar jeg det inn her.

Grafen viser logging av drivstoff forbruk i sommer.

 

Båten er Nidelv 300 Sport med Volvo Penta D6-350 motor. Halv dieseltank, full vanntank, to personer i båten. Stille vann, ingen bruk av trimflaps. Drevtrim i -2.

 

Fartsområder med lavt forbruk (forbruk pr. kjørt distanse) er 0-8 knop og ca. 24-26 knop. Minst økonomisk fart (hvis jeg ikke tar med "full gass") er 11-12 knop.

 

[NilsPils]

Veldig illustrerende graf det der. Den viser at forbruk pr. nm er temmelig likt ved skrogfart og ved planing.

Så hvis du skal fort til målet: planende båt er tingen.

Hvis du skal kose deg under veis: deplasementsbåt eller halvplaner i skrogfart.

 

Nå vil nok dette variere litt fra båt til båt. Men dette er grunnen til at jeg har valgt deplasementsbåt og halvplaner. Kjempekos på sjøen!

[Fjellbonden]

Veldig illustrerende graf det der. Den viser at forbruk pr. nm er temmelig likt ved skrogfart og ved planing.

Jeg fortsetter å være uenig.

Såvidt jeg kan lese av grafen er forbruket opp til 7 kn på 0,75 l/nm og over 23 kn er det ca 1,5 l/nm.

[Bonus]

For å være tydelig;

mitt forbruk steg rimelig lineært opp til ca. 7-8 knop - ca. 1,4liter/NM.

Derfra økte det brattere til et maksimumspunkt på ca. 12 knop - nesten 3 liter/NM.

Øker vi hastigheten videre, til båten planer, synker forbruket til ca 1,45liter/NM. For derfra å stige igjen.

 

Hva som kan kalles økonomifart kan sikkert diskuteres. Noen ønsker å kjøre sakte. Noen ønsker å kjøre fortere.

 

Men, poenget i mitt innlegg er:

Kjørte jeg i 5 knop (800 omdreininger) så hadde jeg et forbruk på ca. 0,4 liter/NM.

Kjørte jeg i 12 knop, nesten 3 liter/NM.

Økte jeg litt til; til ca. 26 knop, brukte jeg ca. 1,45 liter/NM. Som jeg vil kalle en optimal masjhastighet mht. forbruk og tid til du er framme dit du skal.

Redigert 29.November.2007 av Svenning (see edit history)

[Fjellbonden]

Ved 1107 rpm er forbruket 0,7 l/nm og farten rundt 6,5 kn.

Ved 1725 rpm er forbruket 2,8 l/nm og farten rundt 8 kn.

Dette viser at skrogfarten ligger under 6,5 kn.

[Bonus]

Hva er det du forsøker å si Fjellbonden? Jeg forstår ikke helt poenget ditt. Faktaene er vel rimelig entydige, men hva er det "du ikke er enig i"?

[roaldbj]

Legger inn en av figurene som er utarbeidet for båten vår. Jeg tror nok dette er basert på matematiske modeller, for vårt forbruk ligger nok betydelig under de verdier som kan avleses av figuren. Poenget med figuren er imidlertid å vise noe av poenget til Fjellbonden. Når båten går i skrogfart har vi god aksjonsradius. Figuren er basert på at begge motorene går. Jeg formoder at rem gir opplysninger når han utelukkende seiler med en motor. Jeg tror ikke det er mulig ut fra mine erfaringer med så stor båt å ha så lavt dieselforbruk som det rem rapporterer ut fra at to motorer går samtidig? Med mindre man seiler med vind og kjærlighet som drivstoff.

[Fjellbonden]

Hva er det du forsøker å si Fjellbonden? Jeg forstår ikke helt poenget ditt. Faktaene er vel rimelig entydige, men hva er det "du ikke er enig i"?

Jeg mener det er feil at forbruk pr nm er likt i skrogfart og i planingsfart.

Forbruket økes vanligvis til minst det dobbelte i planingsfart.

Redigert 29.November.2007 av Fjellbonden (see edit history)

[Bonus]

Her har jeg presentert mitt forbruk som et forhold mellom hastighet [knop] og aksjonsradius [NM/liter].

Tror vi er helt enige.

 

 

 

Red: Y-aksen ombyttet.

Redigert 29.November.2007 av Svenning (see edit history)

[Fjellbonden]

Tror vi er helt enige

Det var grafen sin det, lekkert!!!

[roaldbj]

Det er flere måter å presentere informasjon om seilingspotensiale og dieselforbruk. Her er en figur som viser hvor langt vi kan seile hvor utgangspunktet er 90 % fyllte dieseltanker og ved forskjellige turtall. Dersom vi har god tid kan vi seile mer enn 800 nm med 90 % fylte dieseltanker, det tilsvarer tur/retur Soon - Kiel. Greit å vite når jeg engang får virkelig lang sommerferie. I tillegg har jeg observert at jeg kan seile minst 15 % lengre enn det som fremgår av figuren. Jeg har mistanke om at figuren er laget for amerikanske forhold og hvor man ikke vil oppleve rettssaker fordi tallene ikke stemmer med virkeligheten. I praksis innebærer dette at dersom jeg seiler med ganske lavt turtall på begge motorene, så har jeg aksjonsradius på minst 1000 nm. Dersom jeg bare seiler med en motor vil det ikke forundre meg om aksjionsradiusen kommer opp i 1200 nm. Men da går seilasen sakte, og det forutsetter vindstille og nærmest havblikk - noe som aldri inntrer i virkeligheten.

 

[REM]

Jeg formoder at rem gir opplysninger når han utelukkende seiler med en motor. Jeg tror ikke det er mulig ut fra mine erfaringer med så stor båt å ha så lavt dieselforbruk som det rem rapporterer ut fra at to motorer går samtidig?

Det stemmer Roaldbj, jeg henter forbrukstallene mine basert på gange på en motor. Med 1500RPM på en motor går jeg i 5,5 - 6 kn. litt avhengig av forholdene. Forbruket er da 0,86l/nm eller omlag 5l/t. At dette er en gunstig hastighet rent økonomisk viser det faktum at om jeg kobler på en maskin til og legger denne også i 1500RPM øker hastigheten bare med omlag 0,5 kn. En økning med marginale 0,5kn krever altså en dobling av forbruket

På mine maskiner TAMD41B, er 1500RPM optimalt. Her oppnår jeg som sakt maksimal skroghastighet samtidig som jeg oppnår fin kjølevannstemperatur på motoren, bra oljetrykk, bra lading, lite støy, varmt forbruksvann. Mao bare fordeler.

I høytrykksperioder på sommeren i ferietiden feks. kan vi gå slik i time etter time , dag etter dag. Innimellom gir vi på fullt for å blåse rein motorene. Om dette er nødvendig vet jeg erlig talt ikke. Jeg har benyttet denne metoden nå i 4 år på nåværende båt og i 3 år på min forrige, også den med dobbelinstallasjon. Skal du gå økonomisk er det ingenting som kan matche en båt med dobbelinstallasjon. (Gitt samme båtvekt og totalt HK uttak.)

[Sydvesten]

En økning med marginale 0,5kn krever altså en dobling av forbruket

Dette tror jeg gjerne stemmer, men hva om du starter den andre motoren og lar den svive på 1500 o/min uten gear inkoblet... hvordan blir det da meg forbruket? Da skulle farten bli det samme som om motoren står, men forbruket vil nok gå litt opp vil jeg tro.. Dermed blir det vel ikke helt rett å si at en fordobling av forbruket kun gir 0,5 knops økning på generelt grunnlag, men mere spesifikt for den konstillasjonen du har ombord.... Jeg tror dette har en sammenheng med at du har to maskiner og ikke en... med en maskin og en hastighetsøkning på 0,5 knop innen for skrogfart så tror jeg ikke forbruksøkningen hadde vært like stor (en dobling) i en maken båt.

Redigert 29.November.2007 av Sydvesten (see edit history)

[REM]

med en maskin og en hastighetsøkning på 0,5 knop innen for skrogfart så tror jeg ikke forbruksøkningen hadde vært like stor (en dobling) i en maken båt.

Mulig du har rett der. Jeg tror vel dette mer tilskrives at jeg med 1500RPM@6,0kn ligger helt i ytterkant av min skroghastighet, og at jeg ved å kople inn en motor til hovedsaklig benytter den tilførte energien til å løfte baugen og produsere hekkbølger. Dette ser jeg faktisk når jeg av en eller annen årsak må justere hastigheten noe opp. Baugen går til værs og hekkbølgene øker.

[Fjellbonden]

Av flere grunner finner jeg det mest hensiktsmessig å alltid ha begge motorene i drift

 

-bb lader forbruksbanken, og trenger derfor gangtid

-stb driver servostyring, noe som trengs

-drev med duoprop har liten diameter, og slipp øker mye ved drift kun på en motor

-båten går litt for mye på skrå med en motor

 

Det koster sikkert 1-2 l/t å ha nr 2 i drift, men så har jeg spart mye allerede ved å gå sakte.

[Boywonder]

Men hvem vil ha en slik pram da ??

[Fusebox]

Fint å se at det ikke bare er jeg som er opptatt av hva slags forbruk motoren har.

 

Har MEGET friskt i minne en gang jeg ringte til Windy og lurte litt på Mirage 25 foteren... Jeg tenkte som så at jeg nok kan kjøpe båten, men jeg vil vite hva som kommer av utgifter i tillegg.

 

Da svarer Windy mannen (selv om det er 6 år siden, mener jeg at det var så å si ordrett) : De som kjøper denne båten spør ikke om det!

 

Deretter ble samtalen kjølig og raskt avsluttet.

 

/A$

[sap_2000]

Det var en flåsete behandling fra selgeren IMO..

 

Om du igjen skulle bli nyskjerrig på forbrukstall, så har Windy lagt ut disse dataene her: http://www.windy.no/performance_tests.asp

Dermed slipper selgeren slike vanskelige spørsmål...

[NilsPils]

Hei Fjellbonden!

Tror ikke vi er så veldig uenige. Jeg går ut fra at skrogfarten er ca. 1 knop pr. m båtlengde i vannlinjen.

Da har jeg anslått skrogfarten til 7-8 knop for denne båten og får da omtrent samme forbruk som ved planing.

 

Muligens tar jeg litt feil akkurat der, men essensen blir at en sparer mye på å gå langsomt og det er lett å komme under planingsforbruket pr. nm.

For noen av oss er ikke aksjonsradius pr. l drivstoff viktig i det hele tatt. Vi vil ha mest mulig tid på sjøen i rolig tempo og velger båt etter det. Da er ialfall planing ikke tingen.

[Bonus]

Da svarer Windy mannen (selv om det er 6 år siden, mener jeg at det var så å si ordrett) : De som kjøper denne båten spør ikke om det!

Jeg spurte faktisk heller ikke da jeg kjøpte ....

[alidal]

Jeg går ut fra at skrogfarten er ca. 1 knop pr. m båtlengde i vannlinjen.

Skrogfarten er: kvardratroten av lengden i fot X 1,34

[NilsPils]

Selvfølgelig har du rett! (Eller kvadratroten av lengden i meter x 2.43 for oss som er "metriske")

Men faktoren 1.34 er ikke noen naturlov. Den er funnet ved forsøk og varierer fra omtrent 1.2 til 1.4 eller mer avhengig av skrogformen.

 

For små snekker får en veldig omtrent skrogfart = lengden i meter når en ikke har med seg kalkulatoren.

Tresnekka mi Tora er ca 23 fot (7.0m) i vannlinjen og temmelig slank. Skrogfarten er temmelig nøyaktig 7.0 knop.

 

Det kan kanskje synes litt spesielt at jeg regner båtlengde i meter, men det er det som er den ofisielle standarden i dag. Jeg arbeider litt med dokumentasjon for CE-merking og da gjelder ikke føtter.

[roaldbj]

Jeg har forsøkt å lete litt etter kanstantfaktoren som alidal oppgir til 1,34, og som NilsPils angir varierer fra 1,2 til 1,4. Jeg lurer på hva som bestemmer denne faktoren. Antar at forholdet mellom lengde (LOA) og bredde, samt total væskeforflytning (bl.a. dyptgående og form under vannlinjen) har en viss betydning. Vi lærte endel om skrogformer i D5L undervisningen hos Poseidon, men jeg erindrer ikke at vi diskuterte denne konstanten noe inngående. Men kanskje sov jeg også i den timen.

[SiA]

For å kaste inn et spørsmål, når slutter denne formelen å være sann? Så på programmet om verdens største skip i går, 400 m lang; godt over 300 i vannlinjen; +25 kn i toppfart, 110.000 HK Hvor kraftig må motoren være for å oppnå skrogfart Og dette er vel et deplasementskrog....

Bare lurer

Flott program forresten, men for kort

Hilsen Sindre