Dialektiske ord og uttrykk knyttet til sjø og båtliv

[avmønstret5]

Jeg fikk en bok "Ord og dialekt i Vesterålen" Ove Orvik, Målmann forlag, til jul og den har vært til god underholdning i heimen.

Hva med å fortelle om spesielle dialektiske ord og utrykk knyttet til båt og sjø rundt om i landet?

Ofte er disse veldig presise og beskrivende.

 

Noen eksempler fra Vesterålen:

andror = ro i motvind

avbala= trøtt og sliten

bonster= madrass

bonstervarg= en damevenn eller rundbrenner!

dus=spakere periode mellom f.eks. kuling og storm

flittermus= fnisedame

hamping=kraftig unnavind

håkjerring= brautende kvinne

renne sjølaust=Surfe på bølge eller miste selvkontrollen.

 

Vel, alle var ikke helt maritime, men dette er vel mest underholdning

[Håkon]

I Nordhordland er Håkjerring det same som Pigghå

[logget av]

Min bestefar brukete skode som betydde å ro båten bakover, og jeg tror han sa strigle som betydde å ro båten sidelengs.

 

Bolette er visst et gammelt Norsk kvinnenavn som i nyere tid oppfattes som kjøkkenutstyr blant mannsjovenister. Lang tradisjon?

[Astor]

  Ole Petter skrev:

Min bestefar brukete skode som betydde å ro båten bakover, og jeg tror han sa strigle som betydde å ro båten sidelengs.

Bolette er visst et gammelt Norsk kvinnenavn som i nyere tid oppfattes som kjøkkenutstyr blant mannsjovenister. Lang tradisjon?

 

Her i Oslofjorden sier vi skåte. Jeg har glemt helt hva det heter når du står bak og vrir åren slik at fakosten får framdrift. (Alderen?)

 

Bakerst i ei åpen sjekte eller snekke hadde vi et lokk som vi kunne løfte vekk og ha dregg, pøs til å øse ut vann ol. Det kalte vi PLITT.

 

Morsom tråd dette...

[Mulligan]

  Astor skrev:

Jeg har glemt helt hva det heter når du står bak og vrir åren slik at fakosten får framdrift.

 

Vreke

[Mouche]

Gamle ord og uttrykk fra fisket:

 

http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_57_lokalhist.htm

 

[roesok]

Kan noen svare på hva dette betyr:

Gople -

Pale -

Kams -

Makketroe -

Andøve -

Ambod -

Dobl -

Tausepine -

Utrøne -

Urkjær -

[Akult]

Pale = Sei

Andøve = Manøvrere

[avmønstret5]

  Akult skrev:

Pale = Sei

Andøve = Manøvrere

Hvor langt nord(og vest) går begrepet "pale"= småsei

"klubbsei" = lik middelstor seil , velegnet for fiskemat (seikaker) - Lofoten.

Sørlandet: paletorsk = krabbe?

 

Lofoten:

Plekt(an) = platere i bunn av robåt

Vrekke = Ro med en åre bak

Skåte = ro bakover

 

Det ser ut til å være mange fellesutrykk langs vår lange kyst.

Redigert 27.Desember.2007 av pettersand (see edit history)

[Gunga Din]

  Astor skrev:

Jeg har glemt helt hva det heter når du står bak og vrir åren slik at fakosten får framdrift. (Alderen?)

  Mulligan skrev:

Vreke

  pettersand skrev:

Vrekke = Ro med en åre bak

en liten bild på akterspegeln........

[avmønstret5]

Hva heter det på svensk?

[benq]

Til Gunga Din. Hva er dette slags "hollabåt"

[Amfea]

Makketroe= Fiskestang med påknytt snøre (uten snelle) til pilking på svaberget.

Kams= Kokt torskehode fylt med lever tror jeg

[LM 605]

Det stemmer det med paletorsk ,som er krabbe.Men her rundt i Kristiansandsområdet sløyfer vi jo e i ordet ,og sier paltorsk.Jobbet på Fiskebrygga i mange år,så der var mange forskjellige ord og uttrykk og høre,særlig i fra de eldre fiskerne.

[Bern]

Roesok #7

 

Gople = Manet

Pale = Småsei?

Kams = ”Fiskekake” laget av torskelever

Makketroe = Fisketroe med snøre og angel (uten snelle) egnet med meitemark

Andøve = Å holde båten i ro på ett sted (kompensere for avdrift)

Ambod - ?

Dobl = Flytelegeme av tre på garnstreng (som dagens blåse)

Tausepine - ?

Utrøne = Solgangsbris

Urkjær - ?

 

Mvh Bern

[Gunga Din]

  pettersand skrev:

Hva heter det på svensk?

 

det heter att 'vricka'

 

  benq skrev:

Til Gunga Din. Hva er dette slags "hollabåt"

det er en Dory...... en ekte Kyrkesunds-doris !

Redigert 27.Desember.2007 av Gunga Din (see edit history)

[Zach]

Rana:

Betøy = fortøye

Hamle = ro bakover

[mor Amica]

Også i Namdalen betyr hammel (med tykk l) ro bakover

 

mvh

Ella

[benq]

"Hamle" er jo ett uttrykk som går langt oppover i Nord Norge, ro bakover. Her var også noen som snakket om å "andøve", når vi drog garn så andøvde vi ilag med draginga,altså gikk veldig sakte framover (vridbare venger) slik at det skulle være lettest mulig å dra garnan. "Bakke på" gjorde man når det var så dårlig vær at det ikke var mulig å dra garn eller være i fiske med annet bruk. Man kunne jo også "bakke kuling" , men da var det så dårlig vær at det var ikke annet å gjøre enn å ligge opp mot været og vente. Vi lå ute i ett uvær hvor Johan Hjort (forskningsskip) målte gjennomsnittlig bølgehøyde 12 til 15 meter, og over orkan i kastene, men enda snakket dem om at vi bakket kuling selvom Wichmannen gikk for fullt i perioder for å holde oss på været. Rart folkeslag fiskerne.

[roesok]

Her er de "riktige svar" til #7:

 

Gople - Manet

Pale - Småsei

Kams - En middagsrett laget av fiskelever, byggmjøl, mjølk og krydder

Makketroe - Lang fiskestang for markfiske, uten snelle

Andøve - Legge båten mot vinden

Ambod - Fiskeredskap

Dobl - Flytende bøye av tre brukt til line eller faste garn

Tausepine - Lang, tynn snørelignende tare som gjerne fløt i sjøen

Utrøne - Pålandsvind

Urkjær - Kråkebolle

[Laholm]

Som vestlending med aner fra Hardanger og fra Østlandet, har jeg siden jeg var barn visst at når man på farssiden (østlandet) snakket om å skåte, så betydde det å hamle (Hardanger). Har fra barnsben lurt på om navnet Hamlagrø hadde noe med dette å gjøre, men aldri funnet ut av det. Kanskje noen av Båtplassens superfilologer har svaret?

[avmønstret5]

En sier hamle mange steder i Nord-Norge også,

[Astor]

Vi har diskutert mye dette med dorry og vabåt.

Vi hadde en periode her i Oslofjorden at det dukket opp de merkligste overbygg på disse båtene.

 

Kan noen komme med en korrekt beskrivelse?

[Nor_west]

Jeg mener en va båt tverr akter mens en dorry er spiss både forran og bak.

[Miss Amalie]

Vad-båten er tverr akter. Nesten alle disse er bygget med en rundstokk øverst bak for å trekke inn garn og bruk på.

 

Svogeren min hadde en slik, opprinnelig halvdekker. Men bygget et fint overbygg. Vadbåtene har gjerne enorm uteplass på bakdekket, der selve akterdekket var så kort at man kan lene seg over og jobbe med bruket.

 

 

Denne hadde vi utrolig mange fine turer med i Onsøy og Hvaler. Den er fremdeles i full drift, for jeg har møtt den senere.