Dialektiske ord og uttrykk knyttet til sjø og båtliv

[avmønstret5]

Har ikke vad-båter sin opprinnelse i Hardanger, jeg bare spør?

Dorry kommer vel opprinnelig fra Portugal. De var flate i bunnen og kunne sables i hverandre ombord på bankfiskebåtene. Jeg tror de norske dorrier er båtvarianter som ligner (1/2 spissbåt) og som vi kaller dorry. Jeg mener større fiskeskøyter fra Lofoten gjerne hadde en dorry ombord.

[Salt]

Så har vi 'å møre'

(nei, det er ikkeno' for plastbåter)

[hengefjes]

Vi har diskutert mye dette med dorry og vabåt.

Vi hadde en periode her i Oslofjorden at det dukket opp de merkligste overbygg på disse båtene.

Dorry mener jeg er lettbåter til fiskefartøy, de ble vel brukt som notlettbåter under sildeeventyret på -50-tallet og senere - også under fangst i ishavet. Etterhvert som notfisket, og ishavsfangsten, ble mer modernisert og fartøyene fikk kraftblokker og fiskepumper ble vel disse dorryene mer eller mindre overflødige. Slike dorryer kunne stables oppi hverandre slik at de tok mindre plass, - både ombord og på "heimbrygga". Siden disse lettbåtene ble mindre aktuell i fisket, antar jeg mange så sitt snitt til å få seg en rimelig fritidsbåt av disse - med litt ombygging.

 

Det dere her kaller vadbåt, - en båt med tverr hekk og opprinnelig en "garnrull" på hekken kaller vi for gavlbåt, eller notgavlbåt. Disse hadde gjerne et spill lengre fremme i båten for å dra inn ei lita not over hekken. Også denne typen fiske ble mer og mer uvanlig, og båtene har vel dermed blitt konverterte til fritidsbåter.

[Gunga Din]

Dorry mener jeg er lettbåter til fiskefartøy, de ble vel brukt som notlettbåter under sildeeventyret på -50-tallet og senere - også under fangst i ishavet. Etterhvert som notfisket, og ishavsfangsten, ble mer modernisert og fartøyene fikk kraftblokker og fiskepumper ble vel disse dorryene mer eller mindre overflødige. Slike dorryer kunne stables oppi hverandre slik at de tok mindre plass, - både ombord og på "heimbrygga". Siden disse lettbåtene ble mindre aktuell i fisket, antar jeg mange så sitt snitt til å få seg en rimelig fritidsbåt av disse - med litt ombygging.

en bra bok för de som vill lese mer om Dory'n o dess ursprung

Det dere her kaller vadbåt, - en båt med tverr hekk og opprinnelig en "garnrull" på hekken kaller vi for gavlbåt, eller notgavlbåt. Disse hadde gjerne et spill lengre fremme i båten for å dra inn ei lita not over hekken. Også denne typen fiske ble mer og mer uvanlig, og båtene har vel dermed blitt konverterte til fritidsbåter.

[Astor]

Det jeg forbinder med en vabåt er de store lettbåtene som ble bla brukt til sildefiske og senere solgt til glade "Oslo-borgere" for senerer å sette hytte på den og en praktisk innredning. Nå ser jeg ingen av disse langs kysten lenger. Ofte satt det en firesyl. Marna på rundt 30 hester ombord.

 

De hadde høyt fribord, og avrundet hekk.

[Nor_west]

Astor det var nok dorriene som ble ombygd til lystbåter,og som hadde en 4 sylyndra marna.På en sildesnurper hadde de 2 dorrya og en basbåt som var noe mindre og tverr bak men med en 4 sylynder marna,dorryane hadde kjøl.I ishavet brukte de ikke noen lettbåter,kun to libater som sto fastspent på galgedekk.Etter kraftblokka kom ble dorriane overflødig,men noen har basbåten enda.

[Astor]

Astor det var nok dorriene som ble ombygd til lystbåter,

 

 

Helt riktig, Nor_West. De gamle er forsatt eldst. Det er selvsagt dorriene jeg tenker på. Hadde bare glemt navnet.

Det er skjelden vi ser disse på fjorden i dag.

Takk for at du følger med.

 

Hilsen fra Astor pt. Horten gjestehavn

[avmønstret5]

Det jeg forbinder med en vabåt er de store lettbåtene som ble bla brukt til sildefiske og senere solgt til glade "Oslo-borgere" for senerer å sette hytte på den og en praktisk innredning. Nå ser jeg ingen av disse langs kysten lenger. Ofte satt det en firesyl. Marna på rundt 30 hester ombord.

 

De hadde høyt fribord, og avrundet hekk.

 

Jeg tror det er litt begrepsforvirring rundt noen av disse båttypene. Det handle vel kanskje også om dialektiske forhold. Etter min tid både i norpå og vestafor tror jeg va- båt og gavelbåt er det samme. Dvs opprinnelig m/garnrull bak.

Når det gjelder dory er vel opprinnelsen det som Gunga Din viser - stabelbare båter med rette sider og flat bunn.

Det som du nevner Astor er kanskje doryer en brukte på sildesnurperne på 50-tallet. Spisgatta båter med høye skutesider og rigget om til snekker og "Troll" som var en motorseiler. Bygget i hundrevis av (Askvik ?) ved Bergen og spredd rundt hele landet. Det ble neppe bygget for å vare så lenge så det kan være at de fleste er borte nå.

[Marwin]

Noen som har hørt om "kavvel"??

[Salt]

Noen som har hørt om "kavvel"??

Ikke maritimt, men det ble ofte lagt kavlebruer på myrer; rundstokker som danner en sti slik at man kunne krysse. Det er også noe som heter "kaveldike" (jfr etternavnet Kaveldiget).

Kanskje det har samme språklige opphav til sjøs?

[hengefjes]

 

Noen som har hørt om "kavvel"??

Hos oss bruker vi det uttrykket om oppdriftsremedier til fiskebruk, feks. garnfløyt. Vi kalte også garnringene i plast for plast-kavvel. De innknytte glasskulene kalte vi glasskavvel, så var det kork-kavvel eller bare kavvel. Tror det ble stavet slik: "kavl".

[Håp]

Så har vi 'å møre'

(nei, det er ikkeno' for plastbåter)

Er vel det samme som å maure? Dra en sekk med sagspon eller maurtue under båten for å tette. Absolutt ikke noe for plastbåter nei!

 

Apropos vabåt/gavlbåt så blir det kalt gavlabåt her. Ser fremdeles en og annen gavlabåt og dory rundt omkring, heldigvis!

 

Så kan jo spørsmålet bli hva et vabein er?

[horg]

Noen som har hørt om "kavvel"??

 

Husker Morfar pleide å bøte kavvel, bøte tau rundt glasskuler som ble brukt til flytemidl. på bl.a garn, disse ble senere erstattet med alu. og plast med påsveiste "øyer"

[Zach]

Hos oss bruker vi det uttrykket om oppdriftsremedier til fiskebruk, feks. garnfløyt. Vi kalte også garnringene i plast for plast-kavvel. De innknytte glasskulene kalte vi glasskavvel, så var det kork-kavvel eller bare kavvel. Tror det ble stavet slik: "kavl".

Kavl eller kavvel var i glass, i alle fall i Rana - og som regel i nett:

[mor Amica]

For meg er kavvel en grønn glasskule som pappa eller bestefar "batt "inn med et nett av tråd og brukte som flyteredskap på garn eller not. Jeg tror også at det skrives kavl. Pappa drev med sildefiske med landnot og hadde to notgavler. Den eldste vil jeg tro var 23-25 fot med rorhus og lugarkappe foran. Nedgangen til lugaren var inne i rorhuset. Den neste var 32 fot og bygget på samme måten. Begge var tverr akter og hadde rull for å dra inn nota over. Min bastefar hadde flere båter, men til bruk i sildefiske husker jeg at han hadde noe de kalte dorry. Den hadde motor og var tverr bak og hadde ganke høye rekker. De brukte den når de kjørte ut nota. Det å være med på sildefiske, både med landnot og siden med snurpenot var en spennende opplevelse for en liten jentunge.

mvh

Ella

 

uups! der var det allerede kommet et bilde av en kavvel ja, flott!

Redigert 29.Desember.2007 av mor Amica (see edit history)

[hengefjes]

Fiskeriteknologien har utviklet seg enormt gjennom årene, mens en del uttrykk og navn har blitt hengende ved ulike gjenstander etter hvilken oppgave de er tiltenkt - tror derfor ikke vi resolutt kan si dette er en sånn - og ikke en sånn. Her er et bilde av M/K Britania I fra Gratangen med gammeldagse umotoriserte dorryer

Astor det var nok dorriene som ble ombygd til lystbåter,og som hadde en 4 sylyndra marna.På en sildesnurper hadde de 2 dorrya og en basbåt som var noe mindre og tverr bak men med en 4 sylynder marna,dorryane hadde kjøl.

Her er M/S Asbjørn fra Gratangen så lastet at den har måttet ta dorryene på slep. En ligger ombord - kanskje basbåten??

I ishavet brukte de ikke noen lettbåter,kun to libater som sto fastspent på galgedekk.

Det kommer vel an på hvilkene epoke av ishavsfiske man sikter til - i pionertida var ikke båtene store nok til å ta livbåtene ombord, - og - de ble nok brukt til lettbåter rett som det var:

 

 

Så kan jo spørsmålet bli hva et vabein er?

Va eller vad er blitt brukt om taubasert fiskebruk. Vadbein ble brukt til å lette dragingen av hampesnørene som juksene ble laget av før i tida, de sørget også for mindre slitasje på bruket. Hvorfor det hette ...bein kan man jo spekulere i, men det ble ofte bruk kvalbein i disse konstruksjonene, en annen grunn kan være at det tradisjonelle vadbeinet har en fot som skal stikkes ned i en dertil egnet klamp eller hull i båtrekka. Vadbeinet har ikke forandret seg så mye og finnes fortsatt i dag i de fleste båter som drister seg til å ta en fisk ombord iblant ved bruk av jukse, men da gjerne på arm ut fra båten eller skrudd fast på rekka og i plast. Her i distriktet ble de gjerne brukt sammen med ei vadtro som var ei hulskåren fjøl som lå over låret mens fiskeren dro snøret inn, - det fulgte mye vann med hampesnøret, og med vadtroa slapp fiskeren å få vadmelsbekledninga si søkke blaut. Når han omsider bestemte seg for å ta kvelden "sulte han opp". Han la hampesnøret inn i kryss rundt ei sule som sørget for at hampesnøret ble holdt orden på og tørket fort slik at det ikke råtnet. En noe større og mer solid konstruksjon av vadbeinet ble brukt til å dra line over, - denne ble tredd ned over rekka og ble kalt for linkort. Redigert 29.Desember.2007 av hengefjes (see edit history)

[Salt]

Er vel det samme som å maure? Dra en sekk med sagspon eller maurtue under båten for å tette. Absolutt ikke noe for plastbåter nei!

 

Jada - det er vel bare her i den diftongfrie sonen langs Østfoldkysten at dyret heter "mør" og handlinga heter "møre" - nettopp fordi man gjerne brukte maurtuer (eller mørtuer, altså). Derfor passer det jo i denne tråden om dialekter.

Vannet strømmer jo inn i båten - særlig ved sjøsetting etter vinteropplag eller lengre tids landopphold for vedlikehold - og det vannet som da er under båten og inneholder store mengder sagmøle eller mørtue drar med seg disse småpartiklene inn i bordganger og sprekker og tetter. Ikkeno' for båter som skal seile av gårde like etterpå, da. De bør få trutne ordentlig først.

[m/s draugen]

Usikker på om dette er ett ord fra mitt distrikt,men det blir brukt av noen.

"BARKASSE"...............noen som vet hva det er????????????

[avmønstret5]

Er vel det samme som å maure? Dra en sekk med sagspon eller maurtue under båten for å tette. Absolutt ikke noe for plastbåter nei!

 

Apropos vabåt/gavlbåt så blir det kalt gavlabåt her. Ser fremdeles en og annen gavlabåt og dory rundt omkring, heldigvis!

 

Så kan jo spørsmålet bli hva et vabein er?

Har ett i uthuset - godt forklart alt.

Men hva er en "høtt"?

[avmønstret5]

Usikker på om dette er ett ord fra mitt distrikt,men det blir brukt av noen.

"BARKASSE"...............noen som vet hva det er????????????

Barkasse er en mindre båt for forflytting av folk (gjerne mer eleverte personer) mellom skip og land, gjerne fra et større skip, f.eks. orlogsfartøy. Vet ikke om det også kan ha andre betydninger.

 

Supre bilder fra Hengefjes!

Redigert 29.Desember.2007 av pettersand (see edit history)

[m/s draugen]

Jepp :fireworks2:eller slepejolla som de kalles her

Redigert 29.Desember.2007 av m/s draugen (see edit history)

[roesok]

I en bok fra Søre Sunnmøre om gamle ord og uttrykk fant jeg bl.a. disse båt- og fiskerelaterte ordene. Mulig noen kjenner ord som ligner,eller med annen skrivemåte. Det kan ha sammenheng med forskjeller i den lokale uttalen; betydningen kan være den samme. Men hva betyr disse ordene?

 

Blogge -

Saum -

Frostnavar -

Hamleband -

Hytt -

Il -

Istrasild -

Konte -

Makkefjøre -

Marbakke -

Paddemark -

Sambøring -

Skjeppe -

Skót -

Sløje -

Sule opp -

Tamp -

Tanteinen -

Tilje -

Tollegang -

Vad -

Åttring -

[horg]

Men hva er en "høtt"?

 

Det er vel det samme som en klepp, redskap til å dra fisk over ripa med bl.a

[Kaptein Niderman]

Nokon på Nord-Vestlandet som kjenner utrykket "brennsteikjar"?

[hengefjes]

Men hva er en "høtt"?

Håndtak med metallpigg i andre enden uten mothak som er beregnet for å berge fisken over ripa. Brukes til det samme som det "søringene" kaller for klepp - tror jeg. Høtten skal ha litt vekt i "hodet" slik at piggen, som sitter i "hodet" får moment nok til å trenge inn i fisken. Piggen står gjerne 90 grader ut i fra hodet og lener gradvis mot skaftet slik at fisken ikke glir av. Skaftet skal bli tykkere mot enden slik at ikke høtten glir ut av hånda. Skaftet kan variere i lengde etter hvor høyt det er fra havflata til ripa. Vanlig lengde er velfra omlag 30 til 80 cm. Kveithøtten har gjerne mere masse rundt hodet - den buer ut på baksiden av hodetog er bredere her. Denne siden ble gjerne brukt til å slå ihjel kveita eller steinbiten nå den var kommet ombord. Kveithøtten er gjerne mere forseggjodt med utsmykninger og initialer og symboler. Kveita er en myteomspunnen fisk, og må gjøres stas på.