Dialektiske ord og uttrykk knyttet til sjø og båtliv

[Sinten]

Hoggne halser -

Halsar er vel (så vidt eg har forstått) dei borda som går mot stavnet/stavna. Hogde halsar vil sei at halsane på båten er blitt hogd, skåre og/eller høvla ut frå eit grovare emne til eit (forhaldsvis) tynt bord med den krumminga/fasongen dei skal ha på båten. I motsett fall finst det dampa halsar som berre er vanlige "tynne" bord som er blitt dampa og så bøyd/pressa til den fassongen dei skal ha. Her på vestlandet finst det hogde halsar i blandt anna oselvarar.

[hengefjes]

Halsar er vel (så vidt eg har forstått) dei borda som går mot stavnet/stavna. Hogde halsar vil sei at halsane på båten er blitt hogd, skåre og/eller høvla ut frå eit grovare emne til eit (forhaldsvis) tynt bord med den krumminga/fasongen dei skal ha på båten. I motsett fall finst det dampa halsar som berre er vanlige "tynne" bord som er blitt dampa og så bøyd/pressa til den fassongen dei skal ha. Her på vestlandet finst det hogde halsar i blandt anna oselvarar.

Korrekt - halsene danner innløpet og har mye å si for hvordan skroget pakker vannet inn under seg, og hvordan det slipper i akterenden. Etterhvert som sagbrukene ble vanlige ble byggemåten med å hogge halsene mer og mer uvanlig da dette var et særdeles tidkrevende trinn i bygginga av en båt.

[hengefjes]

Så langt gjenstår disse:

 

Krystokk -

Å renne laust -

Å vette -

Å tjelde -

Å stå uinna -

Å gå uinner -

Festbete -

Nedhalar -

Drag -

 

Bortsett fra ett har disse med segling å gjøre

[steelcontax2]

Å renne laust -

Betyr vel at båten får såpass fart at den slipper vannet / planer........ må være en heftig opplevelse

[steelcontax2]

Å stå uinna -

segle unna været/sjøen ......... kan vel bli heftig det også...

[hengefjes]

Å renne laust -

Betyr vel at båten får såpass fart at den slipper vannet / planer........ må være en heftig opplevelse

Å renne laust kan på mange måter sammenlignes med å "broache", man mister styringa

 

 

Å stå uinna -

segle unna været/sjøen ......... kan vel bli heftig det også...

Ja - å stå uinna var overlevelsesstrategien i disse båtene når været ble for galt

[avmønstret5]

Bakkefiske......långrev....lina med flere kroker som agnades hjemme eller i båten o lades först i en bakk..kan det vare dette...vanligt vid fiske efter Långa(/Lutfisk) på Shetland

 

 

Bakk kan oxo vare den upphöjda delen i fören på en båt!

Fiske i bakken kan også være et begrep for å fiske i kanten av Norskerenna (Lofoten).

[andersm]

var på en pub for lenge siden der en "fremmed dame" tilkjennegjorde sitt virke som ett eller annet innen fiskeriforvaltningen. Gammel-karan gikk da behørig gjennom seiens størrelsesbenevninger og jeg kjenner forsåvidt igjen alle disse fra dagligtalen, høydepunktene inkluderer.

 

Kointepellar - Grønnsporing - Småsei - Stabbsei - Storsei

 

Med tanke på hva annet vi her oppe kan kalle "Kointe" så er jeg veldig usikker på bakgrunnen til navngivingen av den minste seien. Jeg tror det kommer noe samiske greier. Hva gjelder inndelingen av seien i disse er det nok litt subjektivt, men man er overraskende enig når man står med f.eks. en småsei eller en stabbsei i nævven. Dog skal det nevnes at det har nok hendt at det i mangel av vekt og målebånd har blitt brukt stabbsei om en og annen småsei.

 

Ser også at den fisken som vi kaller Akkabiddo (liten breiflabb) også går under benevningen gontebilar på samisk hvilket kan være opphav til litt begrepsforvirring rundt hva en kointepellar egentlig er, det er fullt mulig min hukommelse spiller meg et lite puss her.

 

Kan ikke huske om torsk, kveite og annet ble gjennomgått, men med tanke på gjengen som var der kan jeg ikke tenke meg at det ble stopp etter bare en art.

 

Når det gjelder torsk er det vanlig for meg å dele disse inn i firekategorier

 

Gjedd - Småtorsk - Stortorsk - Skrei

 

Det er heller ikke uvanlig å bruke benevningen taretorsk/taregjedd dersom det skulle komme opp en med litt rød/rødbrunt skjær i.

 

Gjedd er små utgaver av arten, hvor skillet mellom gjedd, små og stor torsk er som for seien subjektivt. Når det gjelder Skreien er det imidlertid den gyteklare torsken som kommer sigende fra storhavet i disse tider - og vi gleder oss ! Den er rapportert inn på "yttersia", Tromsø. Og skal nok etter planen ankomme egga-kanten og stordjufta utfor Senja om ikke så altfor lenge. For så å ankomme Lofoten etterhvert.

 

Når det gjelder Skreien er det ifølge senja-fiskerne viktig å ikke bruke loiddestådd skrei. Dette er skrei som har spist av lodde og blir ettersigende bløt og av lavere kvalitet etter at den begynner å spise lodde.

 

 

- anders m.

[avmønstret5]

Artig å oppleve så mye god fagkunnskap på fiskeri, båt- og kystkultur.

[hengefjes]

Kointepellar - Grønnsporing - Småsei - Stabbsei - Storsei

 

Med tanke på hva annet vi her oppe kan kalle "Kointe" så er jeg veldig usikker på bakgrunnen til navngivingen av den minste seien. Jeg tror det kommer noe samiske greier. Hva gjelder inndelingen av seien i disse er det nok litt subjektivt, men man er overraskende enig når man står med f.eks. en småsei eller en stabbsei i nævven. Dog skal det nevnes at det har nok hendt at det i mangel av vekt og målebånd har blitt brukt stabbsei om en og annen småsei.

 

Ser også at den fisken som vi kaller Akkabiddo (liten breiflabb) også går under benevningen gontebilar på samisk hvilket kan være opphav til litt begrepsforvirring rundt hva en kointepellar egentlig er, det er fullt mulig min hukommelse spiller meg et lite puss her.

Der jeg vokste opp, på Kvaløya i Troms var grønnsporen den aller minste seien. Kointepellar var alt vi kunne fange av bittesmå fisk innimellom tangen. For alt jeg jet kunne dette godt vært breiflabbyngel. Vi hadde også en vederstyggelig liten fisk vi kalt "fesshompa" - men hvilket fiskeslag det var vet jeg ikke. Hos oss var inndelinga av seien som følger: Grønnspor - Småsei -Storsmåsei - Stabbsei - Storsei

 

Det er heller ikke uvanlig å bruke benevningen taretorsk/taregjedd dersom det skulle komme opp en med litt rød/rødbrunt skjær i.

Har hørt trøndere kalle denne ekle rød-brun-bukede torsken for "tarramåijdd"

[Dreamer]

Jeg mener å registrere en liten sammenblanding av uttrykkene "kavl" og "klave". En kavl (på dialekt: kavvel) er en glasskule (i dag sikkert laget av plast), brukt som flytemiddel. En klave, derimot, er en anordning for å holde orden på en line. Alle krokene (anglene) blir satt etter hverandre i klaven og "låst" med en list, mens tauverket mellom hver krok ble hengende ned fra klaven.

[horg]

Vi hadde også en vederstyggelig liten fisk vi kalt "fesshompa" - men hvilket fiskeslag det var vet jeg ikke.

Er det denne du tenker på, fiske mye av denne i barndommen på sommerferie på Ringvasøya

Fesshompa er et lokalt navn på ulke

[roesok]

Hos oss var inndelinga av seien som følger: Grønnspor - Småsei -Storsmåsei - Stabbsei - Storsei

 

Har hørt trøndere kalle denne ekle rød-brun-bukede torsken for "tarramåijdd"

Den aller minste seien kaller vi mort. Så har du småsei. Litt større sei kalles gjerne klakksei. Og så selvsagt storsei.

På Sunnmøre og videre sørover Vestlandet (vet ikke hvor langt sør) er vel pale et mye brukt begrep for småsei.

Uttrykket tarramåijdd er også brukt må Nordmøre. Litt lenger sør i vårt fylke kaller en mindre torsk for kroppung.

[Astor]

En fin tråd som forteller mye om kystkulturen landet rundt. Her har vi mye å glede oss til.

[hengefjes]

Er det denne du tenker på, fiske mye av denne i barndommen på sommerferie på Ringvasøya

Fesshompa er et lokalt navn på ulke

Ja, - usj - vær så vænnli å fjærn det bilde - gubedrekorstyggdeinne

[Ex Vengsøyfjord]

Ei sånn fessompa e faktisk skyldig meg ei heilt ny feskestang...

 

Sto på kaia heime å feska som 5-6 åring og fikk opp det der uvesnet, med det resultat at bruk og fangst gikk rett på havet

Gjett om det va en som ikke ville gå hjem den dagen...

[avmønstret5]

Den aller minste seien kaller vi mort. Så har du småsei. Litt større sei kalles gjerne klakksei. Og så selvsagt storsei.

På Sunnmøre og videre sørover Vestlandet (vet ikke hvor langt sør) er vel pale et mye brukt begrep for småsei.

Uttrykket tarramåijdd er også brukt må Nordmøre. Litt lenger sør i vårt fylke kaller en mindre torsk for kroppung.

Taretorsk i Lofoten. Oppfatter at den ble sett på som litt mindreverdig matfisk lengre sør eller? Jeg husker den som den fineste sommertorsken( Lofoten utside ).

[hengefjes]

Taretorsk i Lofoten. Oppfatter at den ble sett på som litt mindreverdig matfisk lengre sør eller? Jeg husker den som den fineste sommertorsken( Lofoten utside ).

Hos oss har vi alltid ansett "tarramåijddn" som en "ufisk". Torsken ska være kvit og fin i buken (e no æ blijdd opplært tell) - ailt ainna hiv æ ut igjænn.

[tuffff]

Taretorsken - eller rødskjærstorsken som vi kaller den her på sydostkysten - er beraktet som en delikatesse her nede. Den blir langt foretrukket fremfor en gråtorsk.

 

mvh tuffff

[horg]

Der jeg kommer fra midt i Lofoten ble Taregjedd (taretorsk) sett på som kattemat og dermed kastet ut igjen,

Norsk- arktisk torsk; undersiden er sølvgrå og sidelinjen hvit og buet. Fargen varierer noe med levested. Kysttorsk, som har tilholdssted på tarebevokst bunn, er rødlig og kalles gjerne taretorsk/gjedd

Redigert 3.Januar.2008 av horg (see edit history)

[tuffff]

Dersom du fremdeles kaster rødskjærstorsken ut igjen horg, så kast den heller over til meg da.

 

mvh tuffff

[avmønstret5]

Ikke lang avstand mellom forskjellige skikker. Hos oss (utsiden av Lofoten på Austvågøya) drev en sommerfiske på "taren" dvs på det tarevokste platået før norskerenna. Her fisket en taretorsk med juksa og vi unger sørget for agn som var fjærmark. Vi grov fjærmark og solgte til fiskerne. En av gutta påtok seg å ete en fjærmark for en krone, og den er som kjent lite lækker. Den gikk ned!

[steelcontax2]

kanskje denne hører til under HUMOR?

Jeg er født på Helgeland; men da mor og far dro meg med til Trondheim uten og spørre først, så er jeg vel Trønder i språk og dialekt, men MÅ nordover hver sommer for småsei og levver............ nok om det

 

Jeg har et søskenbarn som er svært ivrig stangfisker og helgelender, og på en av våre fisketurer, så hadde han "nykjæresten" med, hun er også helgelender men såpass langt inn i landet at hun ikke var videre bevandret i saltvannsfiske (Kleiva i Sandnessjøen er innlandet, ikke sant?) Vi fikk en god del småsei og torsk, noen lyr og så dukket det plutselig opp en taregjedd/rødtorsk. Dette lurte hun fælt på, og jeg forklarte da at denne spiste kun røde reker og derfor hadde denne unike fargen, ja den var nærmest å regne som ferdig marinert..............dette trodde hun på, og da vi kokte den, syntes hun at den hadde en mye rundere smak...... he he etterhvert fant hun vel ut at vi slo en påle den gangen... (rekene er vel ikke akkurat røde, før de blir kokt ombord i tråleren... Det må legges til at taregjedd'n faktisk smaker bedre enn en del av småtorsken som "mauler gjørme".

 

[avmønstret5]

Ja uten å dra den diskusjonen for langt så burde taretorsken på ingen måte bli miljøskadd når den beiter der nede i tareskogen. Og så har den utseende med seg

[andersm]

Taretorsken er noe jeg som regel har fått ved stangfiske fra berget. Dette er i all hovedsak, egentlig uten unntak på sommeren. Da det er en almenn oppfatning at torsken på sommeren ikke er noe å samle på er den stakkars taretorsken som regel blitt sett litt ned på.

 

Nå spiser jeg ganske mye fisk i løpet av et år, inkludert det lille jeg måtte klare å få av torsk om sommeren uten å grine nevneverdig på nesa av sommer-torsken. Det skal sies at ingen torsk kommer opp mot Skreien som har bala årevis i storhavet og blitt stor og sterk og tas midt på vinteren, men det er i en annen divisjon.

 

Nå kan det selvfølgelig være at dietten til en taretorsk eller en hvilken som helst annen fjordtorsk kan være litt ensformig og dersom den utelukkende bare lever av dritt ( bokstavelig talt ) så kan nok smaken bli litt eksotisk.

 

- anders m.