Mastemontering

[Allan E]

Er litt tidlig ute men det er jo greit å forbrede seg litt.

Masthead rigget båt, med doble undervant og doble aktervant.

 

Er det noen som enkelt kan forklare hvordan en monterer masta riktig?

Hvor stramme skal vantene være?

Er det noen plass her på internett hvor dette er greit forklart?

[bliss X]

Anbefaler at du skaffer deg boken som er omtalt her: http://www.dedekam.com/seiltrim.html

[Bitteliten]

Om du har masthead rig er en tommelfinger regel at riggen bør stå dønn - dvs. at vant og stag skal være strammet godt til - forutsatt at du har fast akterstag. Pass også på at masten står rett alle veier. Generelt er erfaringen min at mange strammer riggen for lite. Den skal stå ganske så stramt - uansett om det er masthead eller brøkdelsrigg.

 

Om du har trimbart akterstag (hanefot eller hydraulisk) så regulerer du jo dette under seiling. Når du ligger stille bør ikke akterstaget være strammet. Når du seiler så strammer du til etter hvor mye det blåser og hvilket leg du seiler (dvs. kryss.,slør, lens)

 

Elvstrøm har også en bra bok om seil og riggtrimming. Du finner mer info om dem på http://www.elvstromsails.no/. De holder til på Vallø ved Tønsberg. Ringer du dit og spør får du sikkert mange gode råd. De er veldig flinke og hyggelige - også kan de masse om seiling!

[Allan E]

Det er ikke trimbart akterstag, det går to fra toppen og til hver side akter.

I fjor opplevde jeg at midten av masten beveget seg ganske mye.

Er det det som kalles for pumping?

[Bitteliten]

Pumping vil si at riggen beveger seg når båten stamper i sjøen - f.eks på kryss . Det er ikke bra!! Da er det fare for masthavari pga samvirkende krefter fra mast og båt. Stram akterstagget ditt og sjekk at vantene ikke slenger. De skal være stramme.

 

Siden du har fast akterstag så stram godt til. Akterstaggets funksjon er å stramme forstaget. Om forstaget buer seg mot le på kryss mister du masse høyde, fart og seilglede (en av de mest frustrerende ting jeg vet om med seiling er å ikke ha fart og høyde på kryssen). Vanta skal være skikkelig stramme. Du skal ikke kunne bevege de noe særlig når båten ligger i havn uten seil. Når du krysser skal du kunne kjenne at le vant er litt slakkere enn lo vant (om du ikke kjener til le/lo: lo er siden det blåser inn fra på båten. Kommer vinden inn fra babord side er det lo side)

 

Utfordringen med et fast akterstag er at du må trimme riggen stramt for at den skal fungere på kryss. På lens/slør er det ikke samme behov for stramme stag. Kan være en ide å sette inn en hanefot med reguleringsmulighet i stedet - mange synes det er fint.

 

Om du holder til i en havn der det er et aktivt seilmiljø får du sikkert hjelp. Ofte går seilere og kjenner på riggen til hverandre for å prøve å finne ut hva andre gjør - om du ser det - gå og spør.

[Hulda]

NB, pumping kan opptre når ikke riggen er strammet korrekt og riggen finner frekvensen til vinden. Vi hadde en for noen år siden som under vinteropplag hadde slakket ned undervantene for å "spare" riggen. Overvantene ble relativt for stramme og riggen gikk tvers av ved salingene etter voldsom pumping.

 

Forre undervant holder masten fra å bøye akterover på kryss. Må være meget stramme for at dette ikke skal skje. Doble akterstag skal holde fokkestaget fra å vike ut på kryss. Strammingen av fokkestaget bestemmes m.a.o. av strammingen på akterstagene. Overvantene skal hindre at masten bøyer seg på kryss. Ved stramming, heis opp en tung skiftenøkkel (akterkant mast) som lodd og sikt langs storseilskinnen. Etter stramming skal masten stå i sidevies lodd og være rett i båtens lengderetning og tvers. En feil noen gjør er å stramme riggen på le side mens man seiler. Dette er en "farlig" prosedyre. Foreta all stramming i havn. Men sikt langs masten når du seiler for å se at den er rett. Masten kan noen ganger bue litt ut i toppen, kan være ok. Masten skal ikke ha s-fasong under seil. Smør strekkfiskene med eks. alu.grease før stramming, hindrer at de går over gjenge.

 

Er du helt ukjent med trimming anbefales du å kjøpe en bok om temaet. Elvstrøm er sikkert helt ok.

[atletico1]

Anbefaler at du skaffer deg boken som er omtalt her: http://www.dedekam.com/seiltrim.html

Ja, denne boken er et must. Har nettopp fått den på CD-rom. Her står det også en del ekstra i tillegg til boken. Trimming av slik rigg du har står detaljert forklart. Jeg trodde også at jeg enkelt kunn eprinte den ut, men det går ikke. Alternativet jeg da har tenkt på  er å ta screen shots (trykk  "print screen knappen" på tastaturet, åpne f.eks. Word og lim inn (fra clip board), men dette må da gjøres for hver enkelt side fra Cd-romen.

Et tips: istedenfor å bestille den over internett og betale kr. 50 i porto, kan du be nærbokhandelen å bestille den for deg

[Allan E]

Pan Pan: Beklager men jeg er helt grønn, hva mener du med at jeg bør ha en del å gå på!

Det er rett at det er tur som gjelder for mitt vedkommende og de siste tiendels knopene streber jeg ikke etter, men en seilas hvor jeg kan være trygg på at rigg står best er det jeg vil ha.

[atletico1]

Men dette er også noe du selv må få en følelse for - og dette vajert instrumentet er også et godt hjelpemiddel.

Ref. igjen til Dedekams bok hvor han beskriver hvordan wire-spenning kan beregnes vha. fastteipet tommestokk til staget.

[NOR_Gandsfjord]

Nå har jeg ikke alle tall presist i hodet, men det foresvever meg at enkelte strammer riggen til 60% av bruddspenningen. Tar man i betraktning at påkjenningen fra vind og båtens gang i sjøen øker dette ytterligere får man ikke mye å gå på, særlig også fordi man får svingninger i belastningen (utmatting).

60%!! Det har jeg ikke vært borti. Med vanlig verktøy (dvs stor skiftenøkkel på vantskruen og fastnøkkel til å holde igjen wiren) greier du ikke å stramme mer enn 20%. Må vel ha en meter arm på skru-verktøyene for å klare 60%.

 

Hvis man har 7 eller 8 mm wire i vantene er det bare å stramme det man makter med håndkraft og vanlig verktøy (si 35 cm arm for å gi moment).

 

Leste en artikkel av (eller om) Christen With som så på turseilbåter. Alle turbåtene han har sjekket hadde for slakk rigg, han hadde aldri truffet en turseiler som hadde strammet nok, langt i fra for mye.

[Bitteliten]

Til Pan Pan - innlegget mitt var på ingen måte ment å virke hovent eller belærende. Ser nå at det kunne oppfattes slik. Jeg var bare litt for ivrig - beklager det  . Poenget mitt var bare at man også kommer langt uten å bruke så mye teknologi. Enig med deg i at det er mange veier til Rom - og man må velge selv hva man vil.

 

På familiens gamle HR 29 gjorde vi som det skrives her - vi strammet stort sett det vi fikk til med vanlig verktøy. Det funket bra.  Vantene var veldig stramme. Akterstagget hadde hanefot med "storesilskjøtestramming"  - og vi trimmet ganske mye. På hard kryss satt vi akterstagget i vinsjen og dro til helt til storseilet var skikkelig flatt og forstaget ble stramt og ikke falt ut i le. Tror ikke vi trimmet for hardt noen gang.

 

Tåden her er om riggtrimming - og nå trekker jeg dette litt lenger. Jeg har ikke tenkt å dra inn så mye seiltrim her nå - men dette er et tips som ga oss veldig mye på kryssegenskaper på familiens HR 29, og det er en del av riggen det dreier seg om:

 

Tipset kom fra Ole Petter Pollen

Tidligere sleit vi alltid på kryssen med fart og høyde. Vi måte ned i vindvinkel for å få fart - og vi hadde masse avdrift. Vi hadde en 150% rullegenoa som ga mye kraft - men vi fikk ikke flatet den nok ut på kryssen fordi skinna til skjøtevogna ikke gikk langt nok bakover.

Tipset var: Forsøk å heve blokka på skjøtevogna som skjøtet går gjennom ved å montere en 30 cm kjetting mellom blokka og skjøtevogna. På genoaskjøtet gir en heving av blokka samme effekt som om vi flytter skjøtevogna bakover.

 

Forskjellen var enorm! De som kjenner HR 29 vet at den ikke er av de vasseste (Lys 1,03) -men vi slo mange båter med betygelig høyere lystall og vassere kryssegenskaper etter at vi gjorde dette grepet. Plutselig ble Drøbakksundet en morsom del av Færder'n  

[Walter_S]

.........................I fjor opplevde jeg at midten av masten beveget seg ganske mye. Er det det som kalles for pumping?

Et godt spørsmål her, ville være om riggen din har "Baby-Stag" eller ikke - denne skal, bl.a. hindre "pumping" i mastens midtseksjon - har du ikke Baby-Stag, må fremre undervantene gjøre denne jobben........(er det riktig tenkt?).....

[bliss X]

Ref. igjen til Dedekams bok hvor han beskriver hvordan wire-spenning kan beregnes vha. fastteipet tommestokk til staget.

Har desverre rotet bort Dedekams bok og husker ikke hva som står der. Jeg tror ikke man er 100% ferdig med riggen sin bare ved å følge boka, men den gir en god innføring for nybegynneren og fungerer etter min mening veldig bra som en "getting started" manual.

 

Man kan justere riggen etter boka og komme et godt stykke på vei, men ...

 

Mye av dette handler også om erfaring og det å kjenne sin egen båt/rigg og seil på godt og vondt. Holdt på en del med dette i fjor, fordi jeg ville ha riggen best mulig trimmet før jeg la ut på min første regatta, og jeg mener selv at resultatet ble rimelig bra, men det var slett ikke enkelt.  

[Allan E]

Et godt spørsmål her, ville være om riggen din har "Baby-Stag" eller ikke - denne skal, bl.a. hindre "pumping" i mastens midtseksjon - har du ikke Baby-Stag, må fremre undervantene gjøre denne jobben........(er det riktig tenkt?).....

Den har ikke Baby stag.

Men burde jeg sette på en anordning for å stramme akterstaget?

Når disse er doble helt opp kan jeg jo dra dem sammen i nedre del for å stramme dem, dette kan jo gjøres på en enkel måte. Men som PanPan var inne på i et tidligere innlegg er det jo utformingen på seilene som har mest å si her.

Jeg hadde seilene til sjekk hos en seilmaker å det første han sa at storseilet  hadde en S-fasjong, noe som ikke er helt siste skrik lengere. Det var langs masteliket han siktet da.

[Bitteliten]

Hei,

Kan du gi litt info om hva slags båt du har - kan kanskje være lettere å gi innspill da.

 

Min erfaring er at akterstagsstrammer har god effekt på brøkdelsrigg - men også effekt på en masthead rigg. Du får nok strammet toppen på masta litt for å flate ut seilet på kryss - og du kan regulere hvor stram riggen skal stå avhengig av hvilket legg du seiler. Om det ikke koster så mye så kan det være verdt pengene. Jeg seilt en Oceanis 311 - tror den har 9/10 dels rigg - og der fungerte akterstagstrammeren godt.

 

Vedr. stramming av riggen når du setter den - som du ser - mange erfaringer og innspill - og det er jo flott at mange har ulike erfaringer.  På HR som jeg er vant til er ofte ting godt dimensjonert. Jeg så en gang to Omega 30 som mistet riggen i 7-10msek i stampesjø mellom Moss og Horten - vet ikke hvorfor - men det var ikke noe pent syn. Det gikk heldigvis bra med båt og mannskap.

 

Jeg er enig med Pan Pan - det er viktig å ikke stramme for mye - og tilpasse trimmingen til bruken. Jeg deler også synspunktet om at det er mange som har for slakke rigger - og det påvirker i stor grad kryssegenskapene. Så min erfaring er at man kan stramme ganske mye - men også vi synes det var skummelt første gang vi satte akterstagget i vinsjen og dro til skikkelig.

 

Om du har stor genoa med mye bus kan du jo også prøve kjetting på skjøtevogna - vi hadde en helt utrolig effekt av dette

[Gunga Din]

Hei,

 

Om du har stor genoa med mye bus kan du jo også prøve kjetting på skjøtevogna - vi hadde en helt utrolig effekt av dette

kjetting på skjötevogna. .........henger ikke riktigt med, ikke syk bare svensk!  

[bliss X]

Trenger ikke være Svensk for ikke å forstå dette. Hva er kjetting på skjøtevogna?

[Bitteliten]

Morsom tanke med kjetting på skjøtevogna - kan jo fungere som et alternativ til ballast  

Jeg forsøker å forklare dette helt fra bunnen av

På familiens HR 29 var regulering av forseilets skjøtepunkt konstruert slik at det var en skinne av aluminium montert i dekket. På denne skinna er det en skjøtevogn som kan flyttes frem og tilbake (slik det er på nesten alle seilbåter). På skjøtevogna er det en blokk som skjøtet går gjennom. Denne blokka var på vår båt  festet med en sjakkel til skjøtevogna.

 

Poenget er å få løftet blokka som i utgangspunktet er festet til skjøtevogna. Da løsner man sjakkelen som fester blokka til skjøtevogna - og setter en 30cm kjetting mellom skjøtevogna og blokka som skjøtet går gjennom.  (man trenger da en ekstra sjakkel også)

 

Jeg har laget en enkel illustrasjon av dette i powerpoint

 

Kan desverre ikke sende bilde da båten ikke lenger er i familien

 

Løsningen bruker man om man har flyttet skjøteblokka så langt bak som mulig - og allikevel ikke får flatet genoaen helt ut. Da vil en slik løsning virke på seilet på omtrent samme måte som om kunne flytte skjøtevogna lenger bak

[Blanco]

Trikset med kjetting på sjøtevognen blir litt lite praktisk under regatta, og effekten er avhengig av vinkelen til dit vinsjen står. Funker sikkert bra for noen båter og spesielt til turbruk. Ellers er trikset å benytte et barberhal satt i fotlist.

[Allan E]

Hei igjen , har prøvd å svare 3 ganger tidligere men det skjer noe uventet.

 

Båten min er en Seekreuseer fra tyskland, lagd av stål i 1990. Masthead rigget.

Rund og fin i fasjongen som en plastbåt, det er ingen markerte knekker eller platesjøter.

Sånn utsendemessig er det vel Nessy 94 som den kan minne mest om.

 

9,65 lang + 3,25 brei + 1,65 dyp + 4,8 tonn

Det er ett rulle forstag + ett overvant på hver sin side + to undervant på hver sin side + og to aktervant som fordeler seg til hver sin side.

Storseilet er tredd i et spor i bommen.

[Blanco]

Har ikke noe grunnlag for å si at dette ikke kan fungere på visse båter med rullegenoa som har høyt skåret underlik. Er skeptisk til å ha noe slik på en lavt skåret genoa 1 på en regattabåt som for eks en X99 eller liknende. Har aldri sett dette i praksiss. Er sikkert OK for din båt til å få flatet seilet nede og god tvist oppover i hard vind.

[giver]

Den har ikke Baby stag.

Men burde jeg sette på en anordning for å stramme akterstaget?

Når disse er doble helt opp kan jeg jo dra dem sammen i nedre del for å stramme dem, dette kan jo gjøres på en enkel måte. Men som PanPan var inne på i et tidligere innlegg er det jo utformingen på seilene som har mest å si her.

Jeg hadde seilene til sjekk hos en seilmaker å det første han sa at storseilet  hadde en S-fasjong, noe som ikke er helt siste skrik lengere. Det var langs masteliket han siktet da.

Hei

Hvis du "logger" med babystag på en mastheadrigg, d.v.s. strammer babystaget så

hardt at masten krummer seg, skal du være klar over at avstanden fra

mastefot til innfestning av stagene blir kortere. Dette vil gjøre at for- og

akterstag blir slakkere. Det samme gjelder vantene.

Jeg vil tro du er tjent med en akterstagstrammer.

mvh

giver

[Walter_S]

.......Båten min er en Seekreuseer fra tyskland, lagd av stål i 1990. .......

   Sailing metal - Bare en ^liten rettelse -   i all vennlighet! Dette med Seekreuseer "skjærer" litt i mine øyne. Antageligvis (ganske så sikkert   ) er det SEEKREUZER du mente å skrive......Seekreuzer er tysk for HAVKRYSSER......

[Allan E]

SEEKREUZER var det, tysk er ikke min sterke side men du forsto jo hva jeg mente så da var det ikke så hakke galt.

[Blanco]

Fint at så mange motorbåtskippere bidrar på et tema som Mastemontering.

 

Kan det være abstinens? Eller er det genene fra våre viking-forfedre/mødre som gir utslag?

ikke så langt unna sannheten der. Vi er vel litt bifile , og ofte mindre religiøse i forhold til valg av båt enn mange seilbåt skippere er. Jeg er selv medlem av en seilforening og seiler kanskje mer enn de fleste som har seilbåt. Dette til tross for at jeg har motorbåt selv. I vår forening er det slik at de fleste er avhengig av motorbåtfolket for å få manskap til regattaene. Seiler hele året, og neste regatta er nå til lørdagen. Har eller gjort bruk av seilbrett for å holde abstinensene borte i fellesferien når det ikke er regattasesong.