Skroggjennomføring syrefast vs. messing

[logget av]

Det er ikke nødvendig å feste disse ventilene med skruer i komposittbåter. Puss deg ned til topcoat på skroget, matt ned overflatene og bruk sikafleks. Når denne massen har tørket, så sitter den fast i evug tid.

Får man god kjemisk binding, så må man benytte varmluftpistol for å få den ut igjen. Hvis du da ikke setter på ventilen på innsiden før det har tørket, så går det bra.

[logget av]

Vel i den "før i tiden" og de gamle båtbyggerne jeg kjenner til, så koplet man sammen gjennomføringene med kabel til en egen utvendig

offeranode.

Dette har jeg praktisert på flere båter, i mange år nå, med godt resultat.

Flere store engelske båtbyggere praktiserer dette også idag.

 

Din versjon uten offeranode virker skummel.

Flere punkter under sjøvann med kanskje forskjellig potensial koplet sammen til en egen celle virker skummelt.

Faren for at en av dingsene ofrer seg for de andre er overhengende.

Hvilken båtbygger praktiserte dette ?

Det er en logisk forklaring på det du og trikkeren diskuterer.

 

Før i tiden gjorde man mye som erfaringsvis nyttet, men som man ikke helt visste hvordan virket i teorien. Av og til, akkurat som i dag, så gikk det bra av og til.

 

Jeg har forklart mange trebåt gubber om disse gamle måtene å gjøre ting på, og forklart hvorfor det virket noen ganger og andre ganger ikke. Som trikkeren er inne på, så ble en del metaller potensialutjevnet, og da ofte fordi man hadde et problem med ukjent årsak. Det ble da gjort forskjellige forsøk, akkurat som slik på forumet her og med blandede resultater.

 

Når noen valgte å ikke bruke en sinkanode på utsiden, så gikk dette ofte bra, for de hadde noen tonn med jern som beskyttet de mer edle metallene. Hvis vi studerer noen av de eldre båtene, så skjønner man hvorfor mange også hadde dårlig erfaring uten sinkanode. På noen større båter stikker akslingen ut i sjøen, og ikke alle disse akslingene var like rustresistente. I og med at denne jernakslingen var nær propellen, oppsto hydroksreaksjonen her. Akslingen ble da anoden, noe som var svært uheldig.

I motsetning så hadde noen båter et akslingssystem som var helt fylt med fett, og derfor kunne heller ikke akslingen bli anode.

 

Konklusjon: dere har litt rett begge to, men det finnes løsninger som er enda bedre.

[Nefertiti]

Hva slags plastmateriale bruker Autohelm/Raymarine i sine skroggjennomføringer? Jeg byttet den gamle Autohelmloggen i en ny Raymarine i fjor. Litt rusten i husken, men mener at diameter på hullet i skroget var eksakt den samme, men innvendig diameter i gjennomføringen var mindre på den nye. (Evt. omvendt).

 

Uansett...den gamle gjennomføringen måtte jeg sage i småbiter for å få løs....Antatt alder 15 år. Virket rimelig tillitsvekkende på meg. Plast er vel kanskje ikke så dumt?

 

Jeg har "lyst" å bytte samtlige gjennomføringer som er i ukjent materiale og alder. Marelon høres ut som et godt alternativ. Hvor får man tak i slikt?

[jørn]

Jeg monterte DENNEI fjor. Den som satt der fra før var stygg gammel men var hel og fin, men byttet den i samme slengen da kuleventil og slanger var dårlig. Messingsilen som satt der var ikke koblet til noe jord/offeranode så jeg har ikke koblet den nye heller. Burde jeg ha gjort det da eller?

[HaHa]

Hva slags plastmateriale bruker Autohelm/Raymarine i sine skroggjennomføringer? Jeg byttet den gamle Autohelmloggen i en ny Raymarine i fjor. Litt rusten i husken, men mener at diameter på hullet i skroget var eksakt den samme, men innvendig diameter i gjennomføringen var mindre på den nye. (Evt. omvendt).

Uansett...den gamle gjennomføringen måtte jeg sage i småbiter for å få løs....Antatt alder 15 år. Virket rimelig tillitsvekkende på meg. Plast er vel kanskje ikke så dumt?

Jeg har "lyst" å bytte samtlige gjennomføringer som er i ukjent materiale og alder. Marelon høres ut som et godt alternativ. Hvor får man tak i slikt?

Jeg byttet ut mine ventiler og gjennomføringer med ditto Marelon-saker fra http://www.defender.com . Det ble omtrent samme pris som om jeg skulle kjøpt i syrefast fra Maritim. Se tidligere tråd.

[Nefertiti]

Interessant tråd. Noen spm.

 

- hvor komplisert er det å handle fra USA?

- hvor lang leveringstid var det?

- Noen fallgruver? Dimensjoner, gjengetype osv?

 

Hva med kraner i samme materiale? Kun for Septik, eller ville det vært fornuftig for alle? Det hjelper vel lite om gjennomføringen holder stand, om ikke krana holder samme kvalitet? Annet et at det kanskje er noe enklere å bytte kran?

[Lotus]

Sitat: "Forstår ikke vitsen..."

Dette var ikke ment som en vits, men et innspill for å vise hvordan man gikk fram før i tiden, før alle de nye "vidunderlige" hjepemidlene var å få kjøpt.

At enden ikke var koblet til en offeranode er vel åpenbar. Offeranodene skal stå i andre "enden", altså på det som evt. blir angrepet, dvs. propellaksling, ror, osv. Man har altså til hensikt å utjevne potenisalforskjellen mellom de mest sårbare delene (de som kan forårsake forlis), så får de andre "tyngre" metalldelene bli tatt hånd om av anodene. Derfor skilles disse tingene fra hverandre.

Å koble sammen forskjellige metalldeler under vann uten offeranode, er ikke spesielt lurt. Man lager altså en elektrisk forbindelse mellom metaller av ulik karakter, og putter det ned i saltvann. Batteri! Man har nå fått et batteri med anodedel, katodedel og en god og ledende elektrolytt. Samtidig har man ikke helt kontrollen på hva som blir anodisk og katodisk. Det hjelper f.eks ikke med et tonn jern som erstatning for den manglende sinkanoden. Dette fordi sinken i f.eks messingdetaljene er anodisk til jernet. Faktisk er det slik da at et tonn jern gjør vondt verre fordi forholdet mellom det som blir forsøkt beskyttet og det som ofres er så formidabelt stort.

 

Det vanlige i slike tilfeller er å la hver enkel metalldel leve sitt liv galvanisk adskilt fra alt annet. Det vil riktignok tære, men det vil tære sakte og kontrollert. En bedre løsning er en egen offeranode på hver metalldel som fortsatt lever i sitt lille univers. Offeranoden må selvsagt være mer anodisk enn metallet som skal beskyttes.

 

Kan man ikke beskytte hver duppeditt med sin egen lille offeranode, kan man koble duppedittene sammen med en egen offeranode. Problemet er at avstanden mellom det som beskyttes og anoden ikke må være stor. Offeranoden beskytter bare i rimelig nærhet til det man skal beskytte. Det er f.eks en grunn til at motoren har mange små anoder spredd rundt omkring og ikke et par store her og der.

 

Å koble sammen duppedittene uten egen offeranode er slik jeg ser det ikke særlig lurt. Naturen vil uansett sørge for at det dannes en offeranode i kretsen som tjener som katodisk beskyttelse av de andre metallene i kretsen. Det som da blir offeranoden er gjerne det du aller helst ser at ikke tæres, men nå tæres det raskere enn noensinne fordi den samtidig beskytter de mer edle katodiske delene fra å tære.

 

Resultatet? Kanskje dette?

Kjølevannsinntaket var av messing med litt dårligere egenskaper enn de andre messing gjennomføringene under vannlinjen. Siden de forskjellige gjennomføringene var koblet sammen, endte dette kjølevannsinntaket opp som offeranode. I løpet av noen år tæret det i stykker og båten sank. Heldigvis var alle de andre gjennomføringene like fine, så båteier behøvde bare å skifte ut dette inntaket under reparasjon av det hevede vraket, men det var nok en mager trøst i all elendigheten.

Redigert 19.Februar.2008 av Lotus (see edit history)

[HaHa]

Interessant tråd. Noen spm.

 

- hvor komplisert er det å handle fra USA?

- hvor lang leveringstid var det?

- Noen fallgruver? Dimensjoner, gjengetype osv?

 

Hva med kraner i samme materiale? Kun for Septik, eller ville det vært fornuftig for alle? Det hjelper vel lite om gjennomføringen holder stand, om ikke krana holder samme kvalitet? Annet et at det kanskje er noe enklere å bytte kran?

defender.com har vært enkle å handle med. Fri frakt og FedEx fakturerer momsen etter levering. Kort leveringstid (ca. en uke såvidt jeg husker).

 

Jeg handlet både gjennomføringer, ventiler og slangestusser i Marelon - med 'amerikanske' NPT gjenger. Kompatibilitet var således ikke noe problem, ettersom jeg byttet ut alt. Jeg kjøpte inn ekstra gjennomføringer og ekstra ulike typer stusser (vinkel og rett) for å kunne pusle sammen et system som passet i min trange båt. Det er ventilene som er dyre.

 

Jeg byttet alle gjennomføringer, ventiler og slangestusser på min båt fra 1971. Ser lite grunn til å spare noen få tusenlapper ved å la noen være. Flere av mine gamle kraner satt så godt fast at gjennomføringene måtte sages av.

 

www.forespar.com har dimensjoner på Marelonkomponentene. Jeg tror godstykkelsen er noe større i Marelon enn tilsvarende dimensjon (indre diameter) i messing eller bronse, så det er mulig du må bruke hulllsag hvis du bytter til Marelongjennomføringer.

 

Gjennomføringene kan også leveres i utgaver som skal forsenkes for mindre motstand.

[Nefertiti]

Så disse forsenkede sakene...

 

Det er klart at det kan utgjøre den siste meteren i en regatta, men er litt skeptisk til å forsenke i skroget. Det er 22 mm tykkelse i skroget der hvor loggen/ekkoloddet er montert. Og da 3 skrogjennomføringer like i nærheten. Antar at de akter har serum samme tykkelse i skroget. Hvor mye må man senke ned?

 

Evt. svekkelse i styrke lokalt er kanskje neglisjerbart. Med godt feste til skroget har det kanskje ingenting å si?

 

Så litt på prisene til defender.com på produkter jeg "kjenner", og da var nå endel sånn passe svindyrt? Vinsjer og dekksutstyr iallefall.

Andersen vinsjene var/er betydelig biligere i Sverige, og kanskje tilogmed i Norge...

 

Vannvittig store summer er det forsåvidt ikke uansett.

 

Dimensjonene som er oppgitt er innerdimensjoner? Og det er altså slik at ytterdimensjonene er noe større enn for tilsvarende i "ukjent materiale fra 1983"?

 

Jeg prøvde å få ut den gamle loggjennomføringen hel....i ca 30 sekunder før jeg innså at det ville være sjanseløst. Autohelm plasten var forsåvidt relativt enkel å sage/file/klippe ut, men metallgjennomføringene er vel fort litt mer vriene? Fikk du til å slå/trekke ut noen av de gamle eller sagde du ut alle i noe større dimensjon? De større burde det kanskje være mulig å sage i stykker med baufil, men det er neppe let for de minste?

[Mix]

Så disse forsenkede sakene...

Det er klart at det kan utgjøre den siste meteren i en regatta, men er litt skeptisk til å forsenke i skroget.

Det er kanskje ikke farten som er grunnen til at man forsenker/flush monterer disse plastikkk gjennomføringene.

Hva tåler de om en skulle kjøre på noe gods i sjøen med slike bunngjennomføringer ?

[Kjeles]

Jeg snublet nettopp over denne diskusjonen om bronsegjennomføringer i Seilas hvor det står følgende:

 

"Bronse kan, som du er inne på, godt brukes i kuleventiler og gjennomføringer, selv om syrefast stål vanligvis er et bedre valg her (i hvert fall bedre enn ikke-sjøvannsbestandig bronse eller hvis kulen er av messing). … Men vær obs på at lys og skinnende bronse kan tyde på at den er utsatt for galvanisk korrosjon, mens rosa- eller lyserød farget bronse er noe enda verre som kalles for avsinking (sinken i legeringen forsvinner). Hvis dette siste er tilfellet for en skroggjennomføring vil du også se misfarging på bunnstoffet, og gjennomføringen må skiftes straks!"

 

Ikke-sjøvannsbestandig bronse? Galvanisk korrosjon? Avsinking? "Må skiftes straks"?

 

Er ikke bronsegjennomføringer og -ventiler uproblematiske allikevel? Kan bronsekvaliteten variere helt fra 'ikke brukbar' til 'beste alternativ'? Nå er jeg virkelig i villrede!

[Mix]

Det virker på meg som om forfatteren blander bronse og messing i hytt og pine i denne artikkelen,

og snakker for det meste om dårlig messing

Fakta er at en ikke får tak i såkalte sjøvannsbestandige (85-5-5-5) bronse gjennomføringer her i landet.

Man må handle i utlandet skal man ha dette. Jeg har ihvertfall ikke fått tak i.

Elendig artikkel etter mitt syn.

[HaHa]

Så disse forsenkede sakene...

 

Det er klart at det kan utgjøre den siste meteren i en regatta, men er litt skeptisk til å forsenke i skroget. Det er 22 mm tykkelse i skroget der hvor loggen/ekkoloddet er montert. Og da 3 skrogjennomføringer like i nærheten. Antar at de akter har serum samme tykkelse i skroget. Hvor mye må man senke ned?

 

Evt. svekkelse i styrke lokalt er kanskje neglisjerbart. Med godt feste til skroget har det kanskje ingenting å si?

 

Så litt på prisene til defender.com på produkter jeg "kjenner", og da var nå endel sånn passe svindyrt? Vinsjer og dekksutstyr iallefall.

Andersen vinsjene var/er betydelig biligere i Sverige, og kanskje tilogmed i Norge...

 

Vannvittig store summer er det forsåvidt ikke uansett.

 

Dimensjonene som er oppgitt er innerdimensjoner? Og det er altså slik at ytterdimensjonene er noe større enn for tilsvarende i "ukjent materiale fra 1983"?

 

Jeg prøvde å få ut den gamle loggjennomføringen hel....i ca 30 sekunder før jeg innså at det ville være sjanseløst. Autohelm plasten var forsåvidt relativt enkel å sage/file/klippe ut, men metallgjennomføringene er vel fort litt mer vriene? Fikk du til å slå/trekke ut noen av de gamle eller sagde du ut alle i noe større dimensjon? De større burde det kanskje være mulig å sage i stykker med baufil, men det er neppe let for de minste?

 

Last ned katalogen fra Forespar og se på s. 7. Der finner du alle dimensjoner, både indre og ytre.

 

Du må forsenke med ca 8 mm. Burde ikke utgjøre noen særlig ekstra svekkelse i et 22 mm laminat.

 

Jeg fikk løs noen av de gamle gjennomføringene ved å banke/skru løs mutteren på innsiden og deretter banke ut gjennomføringen. Gjennomføringene til cockpitdreneringen var plastet fast med en stor flens midt inne i laminatet (45 mm tykt). Her brukte jeg Suzuki-metoden med å sage ut gjennomføringen med en 47 mm hullsag. En del av flensen sitter igjen i laminatet.

Redigert 21.Februar.2008 av HaHa (see edit history)

[logget av]

Det virker som om det er en generell oppfatning av at korrosjon er noe som i all hovedsak skjer mellom to metaller i en elektrolytt. Saken er vel heller at metallene reagerer med elektrolytten. Metall ioner frigjøres til sjøen slik at egenspenningen ilegeringen blir mer negativt ladet og dermes aktiv. (Materialet arbeider kontinuelig for å danne nytt oksidbelegg, men klarer ikke å bli passivt igjen av kanskje en rekke årsaker).

Man må ta hensyn til egenskapene i legeringene når man skal velge deler, og da påse at man får en legering med riktig korrosjonspotensial i forhold til det man skal bruke delene til. De fleste legeringer har egenskaper innen korrosjonsresistens som gjengis i et Pourbaix diagram, og det er i grunnen her svarene ligger. Et eksempel er gjennomføringer til septik. Disse skades ofte som følge at at delen ikke er laget for den pH verdien og kjemien generelt som finnes i dette systemet.

Når det gjelder korrosjonsbeskyttelse, så er det i min bransje alltid lurt å begynne med designet, for årsakene til korrosjon er mange. I fritidsbåtene så gjøres som regel ikke noe desigarbeid i forkant, for det er ikke noe krav, kun en anbefaling. For de som har båter som er CE merket, se i papirene til båten. Man finner ikke noe i båtens papirer som forklarer hvordan båten er beskyttet.

Når det gjelder diskusjonen rundt dette med potensialutjevning, så foregår denne på feil grunnlag. Potensialutjevning kan selvfølgelig brukes til beskyttelse mot galvanisk korrosjon, men potensialutjevning benyttes også som beskyttelse mot lekkasjestrøm.

Så før man går ut og har kritiske syn på den ene eller andre løsningen, bør man kanskje tenke på at det er mange grunner til å gjøre det ene eller andre. Hvis man da designer en båt uten spenningsutjevning av gjennomføringer, så legger man opp produksjonen deretter.

Bygger man en båt med topolt DC anlegg på motoren, så kan man gjøre resten av installasjonen annerledes for å beskytte delene gjennom skroget mot for eksempel vagabondstrøm i kjølsvinet. Det er mange trebåter spesiellt som kan reppareres enkelt med å potensialutjevne ventiler når det er en lekkasjestrøm i DC anlegget ombord.

Det er jo en årsak og en forklaring på at plutselig så er anoden, P braketten eller roret full av kalsium og at propellen eller propellakselen samtidig er skadet. Når båten da er gammel og beskyttelsen er tilfeldig fordi man ikke gjorde en designjobb når båten var ny, så får man ofte slike problemer.

Det er da nermest håpløst å gi noe råd uten å først kontrollmåle båten.

 

Her er en liste over noen legeringer jeg har testet opp mot korrosjonspotensialet, DC og AC lekkasjestrømsteorier mm.

Kanskje noen har andre materialspesifikasjoner, så kan en bygge opp en database her på båtplassen?

 

Rustfritt stål. (13% Cr. type 410)

Rustfritt stål. (18/8 type 304)

Ni-resist

Rustfritt stål 18/8, 3% Mo. (Type 316)

Inconel (78% Ni, 14,5% Cr, 6% Fe)

Aluminiumbronse (92% Cu 8% Al)

Marine messing (60% Cu, 39% Zn)

Gul messing (65% Cu, 35% Zn)

Rød messing (85% Cu, 15% Zn)

Muntz metall (60% Cu, 40% Zn)

Kobber

Admiratty messing (71% Cu, 28% Zn, 1% Sn)

Aluminium messing (76% Cu, 22% Zn, 2% Al)

Maganese Bronse (58,5% Cu, 39% Zn, 1% Sn, 1% Fe, 0,3% Mn)

Silikon Bronse (96% Cu max, 0,8% Fe, 1,5% Zn, 2% Si, 0,75% Mn, 1,6% Sn

Bronse omposition G (88% Cu, 2% Zn, 10% Sn)

Bronse Composition M (88% Cu, 3% Zn, 6,5% Sn, 1,5% Pb)

Rustfritt stål (13% Cr type 410 passiv)

CuNi 90-10

75% Cu / 20% Ni / 5% Zn

Bly

CuNi 70-30

Inconel (78% Ni, 13,5% Cr, 6% Fe)

Nikkel 200

Rustfritt stål 18/8 type Passiv

Monel 400, K-500 (70% Ni, 30 % Cu)

Rustfritt stål 18.8 3% Mo (Type 316 passiv)

Titan

[Hulda]

1) Det virker som om det er en generell oppfatning av at korrosjon er noe som i all hovedsak skjer mellom to metaller i en elektrolytt. Saken er vel heller at metallene reagerer med elektrolytten. Metall ioner frigjøres til sjøen slik at egenspenningen ilegeringen blir mer negativt ladet og dermes aktiv. (Materialet arbeider kontinuelig for å danne nytt oksidbelegg, men klarer ikke å bli passivt igjen av kanskje en rekke årsaker).

 

2) Her er en liste over noen legeringer jeg har testet opp mot korrosjonspotensialet, DC og AC lekkasjestrømsteorier mm.

Kanskje noen har andre materialspesifikasjoner, så kan en bygge opp en database her på båtplassen?

 

1) Det du forsøker å beskrive er begrepet 'generell korrosjon' eller 'uniform corrosion' på engelsk. For å forstå egenskapen er man nødt til å dykke ned i mikrokosmos. Når man er der nede, vil man finne at et homogent metall ikke er så homogent allikevel. Metallet er sammensatt av en rekke fragmenter med forskjellig potensiale (spenningsforskjeller). Elektronene flytter seg i et forsøk på spenningsutjevning, med en elektrolytt tilstede vil kretsen bli sluttet og beskyttende oksidbelegg dannet. Da finner man at et annet området har blitt mer aktivt (ikke så godt oksidbelegg), og reaksjonen flytter på seg. Korrosjonsresistente materialer er så fordi de greier å produsere og opprettholde et oksidskikt som er mest mulig diffusjonstett. Dernest at dette oksidskiktet er resistent mot de kjemiske påvirkninger det blir utsatt for. Titan er et materiale som står seg godt under de fleste forhold. Aluminium likeså, såfremt ikke kjemien blir for sur. Nå er man ikke helt avhengig av en elektrolytt i den form vi forestiller oss heller. Vi har en effekt som heter 'high temperature corrosion', den opptrer gjerne når man kommer opp i temperaturer langt over kokepunktet for vann. Ikke særlig aktuelt for oss.

 

Da skulle den teoribiten være på plass.

 

2) Denne skjønner jeg ikke. Mener du at du har testet disse materialene opp mot SHE? Verdien av en slik test vil ikke ha særlig verdi om man ikke samtidig spesifiserer miljøet testen er utført i. Det finnes allerede en mengde potesiallister for forskjellige miljøer (spenningsrekker).

[logget av]

Hei Hulda.

Jeg tror ikke vi helt snakker om de samme tingene.

1. Jeg forsøkte ikke å skrive om generell korrosjon, for da ville jeg formulert det annerledes. Det var mer et forsøk på å sette fokus på at korrosjon er en reaksjon / elektrokjemisk reaksjon som involverer elektrolytten.

Det finnes programvare til å forutse reaksjoner mellom legeringer og elektrolytter.

Dette programmet for eksempel. http://www.hsc-chemistry.net/pdf/35499.pdf

 

2. Du forsto sannsynligvis ikke hva jeg mente med AC og DC lekkasjeteorier.

For å si det på en annen måte. Hvor stor er sannsynligheten for at båten din synker som følge av en lekkasjestrøm i DC anlegget ditt.

 

Tror du dagens fritidsbåter med komposittskrog og topolt elektrisk anlegg på motoren er konstruert for å takle en lekkasjestrøm i for eksempel en motorsensor?

[chagall]

Hei Ole Petter, jeg har med stor interesse fulgt med i dine innlegg det være seg Skroggjennomføringer,Materialkvaliteter, Landstrøm etc.

Jeg er ikke i tvil om at du vet hva du snakker om, men har bare noen spørsmål, hvilken bransje kommer du fra ?

Hva slags båt har du? Hvor i landet kommer du frà.? Jobber du ut fra eget firma? Du trenger selvfølgelig ikke svare på noe av det jeg spør om.

[logget av]

Hei Ole Petter, jeg har med stor interesse fulgt med i dine innlegg det være seg Skroggjennomføringer,Materialkvaliteter, Landstrøm etc.

Jeg er ikke i tvil om at du vet hva du snakker om, men har bare noen spørsmål, hvilken bransje kommer du fra ?

Hva slags båt har du? Hvor i landet kommer du frà.? Jobber du ut fra eget firma? Du trenger selvfølgelig ikke svare på noe av det jeg spør om.

Tja.

Teknisk utdannelse mekaniske fag og elektro. Elektrokjemi og metallurgi er noe jeg begynte å interessere meg for på begynnelsen av åttitallet når jeg gikk på skolen, men det var vel en tilfeldighet at jeg begynte å arbeide med dette for en del år senere. (Skulle bare bevise at en diagnose på et korrosjonsproblem var feil). Kommer opprinnelig fra bilbransjen som er springbrettet for mange.

Oppdaget fort at det ikke var nok med bare teoretisk utdannelse for å forstå korrosjon, og begynte derfor å kontrollmåle båter for å lære faget bedre.

Det finnes etter min mening to sider av korrosjon, en teoretisk side med mange vanskelige ord og en praktisk måte å løse problemene på. Den praktiske måten er å øke forståelsen for at systemene i båtene påvirker hverandre. Har to selskap hvor det ene skal drive med forskning og opplæring. Har ikke båt og holder til på vestlandet. Deltar vel på forumet mest for å skjerpe sansene. Arbeider for tiden med å lage opplæringssystemer for båtbransjen / marineindustrien. (The missing link mellom ingentinggjør og de som gjør installasjonene i praksis).

Normarbeid er nødvendig og viktig, for jeg kan ikke lage systemer som kommer i konflikt med regelverk på andre områder.

Trives best i arbeidsklær og i den praktiske enden av problemstillingen, for det er her man får utrettet noe.

Redigert 22.Februar.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Hei Hulda.

 

2. Du forsto sannsynligvis ikke hva jeg mente med AC og DC lekkasjeteorier.

For å si det på en annen måte. Hvor stor er sannsynligheten for at båten din synker som følge av en lekkasjestrøm i DC anlegget ditt.

Jeg skjønte heller ikke hva du har målt.

Har du målt spenningspotensialet for alle metallene du listet opp?

Har du en tilhørende komplett spenningsrekke med spenningsverdier?

 

Hvordan mener du vi skal bygge opp en database her på baatplassen.no over disse tingene?

[Mulligan]

Konservatordebatt.

Vi lever i 2008.

Man kan på butikken kjøpe gjennomføringer i plast, for eksempel Marelon.

Ingen nedbryting på grunn av yttre påvirkninger.

[NilsPils]

...Konservatordebatt.......

Vennligs ha forståelse for at det blant oss er en del "konservatorer" som liker å ta vare på gamle båter, holde dem i original stand og har glede av fine materialer.

Ingen plastdeler hører hjemme på tresnekka mi (og heller ikke på nybåten, for den saks skyld).

[Mulligan]

Joda, jeg har forståelse for det synet.

Men man må da ta med at det bygges inn en risiko i båte.

Jeg har litt vanskelig for å forstå disse evige diskusjonene om messing/bronse/spenningsrekka/korrosjon osv når det kan kjøpes evigvarende, ikke nedbrytbare komponenter over disk.

[logget av]

Joda, jeg har forståelse for det synet.

Men man må da ta med at det bygges inn en risiko i båte.

Jeg har litt vanskelig for å forstå disse evige diskusjonene om messing/bronse/spenningsrekka/korrosjon osv når det kan kjøpes evigvarende, ikke nedbrytbare komponenter over disk.

Jeg synes Marelon er et fantastisk materialet, for det løser jo en del problemer på en elegant måte. I tillegg så leveres delene alltid med et sertifikat. Det er vel allikevel litt langt frem i tid før alt kan lages i Marelon.

Et annet spennende produkt er karbonforsterket epoxi i rørsystemer. Jeg tror kompositt materialer kommer til å bli mer aktuellt i tiden fremover fordi metallene begynner å koste en del etter hvert.

Men så er jo ikke gjennomføringer i metall noe problem hvis det gjøres riktig.

[Mulligan]

karbonforsterket epoxi i rørsystemer.

 

Ja, men det kan i mange tilfelle være en overkill.

Plastilon sine rørsystemer hvor man spinner en endeløs glassfibertråd på en kjerne og bruker vinylester som matrise er et svært godt alternativ til konvensjoell rørlegging. Man bruker en "blyantspisser" til å forme endene, smører på tynt med epoksy, og monterer med ei treklubbe. Evigvarende og det kan kjøres hva som helst av væsker gjennom uten at rørene tar skade.

[Lotus]

Ja, tenk hvis verden hadde vært så enkel at vi bare kunne bytte ut metall med plast.

Det finnes tusener av forskjellige plastmaterialer og de har tusener av forskjellige egenskaper - både gode og dårlige.

 

Vil jeg få ny båt hvis marelon kuleventilen som kostet 2000 spenn for 1 1/4 " går i stykker?

Jeg har jo et sertifikat å vise til?

 

Marelon er forøvrig bare et varemerke for duppeditter i en bestemt type plast fra Forespar Products Corporation.

 

Nye Marelon gjennomføringer med tilhørende kuleventiler og stusser vil for min del koste over 10.000 spenn.

85-5-5-5 bronse vet jeg varer særdeles lenge, samtidig som det er gjennomprøvet, har en overlegen styrke ved alle temperaturforhold og tåler det meste.

 

Har Mulligan kanskje forståelse for at noen velger andre løsninger enn en plastpropp?

Forøvrig er det en stor misforståelse at plast ikke brytes ned.

 

Redigert 22.Februar.2008 av Lotus (see edit history)