Jump to content

Moring av betong. Betongblandings tips?


frihågen

Recommended Posts

Hvis du lager ferdig forskalinga med det volum og den fasongen du skal ha på moringen din, plasserer sulamitten på en henger og kjører innom nærmeste ferdigbetong leverandør så får du helt sikkert en skvett og ha oppe i forskalinga.

 

Hvis de har har en blanding med V/C (vann/sementforhold) under 0,5 så holder det mere enn godt nok i neddykket tilstand.

 

De fleste sementtyper som blir brukt i ferdigbetongproduksjon er mere enn godt til ditt formål, det er med andre ord ikke nødvendig med hverken SR sement (sulfatresistent) eller Rapid sement (hurtigere størkning).

 

Det største problemet med betong og saltvann er betong som ligger i skvalpesonen (frostsprengning) Da snakker vi om helt andre resepter med bla. lufttilsetning og enda lavere v/c tall.

 

Lykke til :cheers:

Link to post
Share on other sites

En god betong som brukes i sjø, er C40 pluss tilsetting som tetter ekstra. Om dette er nødvendig på en moring er jo en annen sak. Det største problemet med moring som ligger en del år, er innfestingen av tauverket. Mange har god erfaring med innstøpt rør man kan tre tau gjennom. Uansett type betong tror jeg moringen vil overleve en del skift av tauverk.

Link to post
Share on other sites

snakket med en siv. ing. i bygg som mente at 7 cm. overdekning med vanlig betong skulle opprettholdet et basisk miljø for armeringen. Selve betongen i seg selv tar visstnok ikke skade av saltvannet.

 

Det er selvfølgelig en annen sak om saltvann/fjærasand brukes i støpen noe som svekker og bør unngås.

 

Bare av ren akademisk interesse: hvordan får man enklest mulig ut en slik moring? kan tenke meg at det fort blir noen kilo av det.

 

- anders m.

Link to post
Share on other sites

Hvis du lager ferdig forskalinga med det volum og den fasongen du skal ha på moringen din, plasserer sulamitten på en henger og kjører innom nærmeste ferdigbetong leverandør så får du helt sikkert en skvett og ha oppe i forskalinga.

 

Hvis de har har en blanding med V/C (vann/sementforhold) under 0,5 så holder det mere enn godt nok i neddykket tilstand.

 

De fleste sementtyper som blir brukt i ferdigbetongproduksjon er mere enn godt til ditt formål, det er med andre ord ikke nødvendig med hverken SR sement (sulfatresistent) eller Rapid sement (hurtigere størkning).

 

Det største problemet med betong og saltvann er betong som ligger i skvalpesonen (frostsprengning) Da snakker vi om helt andre resepter med bla. lufttilsetning og enda lavere v/c tall.

 

Lykke til :cheers:

helt enig........

 

ett alternativ....hvis du har ett större anleggsjobb(bru/kaj) i din närhet åk dit o snakk med ledelsen på plass.....

 

kan ofte bli 'litt över' vid stöping........dom kan oxo stoppe en stavvibrator i din form så får du en ennu bedre 'slutprodukt'! :smiley:

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

snakket med en siv. ing. i bygg som mente at 7 cm. overdekning med vanlig betong skulle opprettholdet et basisk miljø for armeringen. Selve betongen i seg selv tar visstnok ikke skade av saltvannet

Ikke enig i siste setning over, fordi: Desto høyere betongkvalitet, jo mer motstandsdyktig er betong ift saltvannspåkjenning. Normalt regnes C35 som vanntett med ferskvannspåkjent vannbelastning. De store plattformunderstellene som er bygget i betong de senere årene, lå fra C100 ettersom jeg husker fra studietiden - nå var riktignok sistnevnte betongkvalitet så høy av flere andre årsaker. Hilsen fra en annen siv. ing.

Redigert av Metrosen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

kanskje Metrosen kan hjelpe meg med å avkreft/bekrefte en myte rundt betong i saltvann. I forbindelse med arbeide med en betong brygge ( Pontona ) var det en som sa at sjøvann vil over tid gjøre betongen sterkere, det ble nevnt tidsperioder på oppmot 100 år mener jeg å huske.

 

Jeg har ingen formening om dette, men vet at når vi støper så bruker vi gjerne å vanne betongen / overdekke med plast for å holde betongen fuktig. Dette skal visstnok hjelpe herdeprosessen slik at betongen blir sterkere. Dette gjør vi kanskje en dag eller to. Hvor lang er herdeprosessen til betong? Er den temperaturavhengig?

 

- anders m.

Link to post
Share on other sites

Jeg har ingen formening om dette, men vet at når vi støper så bruker vi gjerne å vanne betongen / overdekke med plast for å holde betongen fuktig. Dette skal visstnok hjelpe herdeprosessen slik at betongen blir sterkere. Dette gjør vi kanskje en dag eller to. Hvor lang er herdeprosessen til betong? Er den temperaturavhengig?

- anders m.

 

Dette er vel ganske enkelt helst på varme sommerdager for at betongen ikke skal tørke ut (vannet fordampe) før herdeprosessen er fullført.

AASS for OSS! Drikk Aass og piss Ringnes!
Drikk aldri vann (og spis ikke den gule snøen)!!
 

Link to post
Share on other sites

Bare av ren akademisk interesse: hvordan får man enklest mulig ut en slik moring? kan tenke meg at det fort blir noen kilo av det.

 

- anders m.

 

Har du nok forskjell på høy og lavvann så bikk den utfor en brygge på lavvann og heng den fast i båten fremme så tar høyvannet og løfter den. Båten må selvsagt ha nok bæring. Har du gjort alt klart på forhand er det da bare å rusle ditt du skal ha den plassert, kappe tauet og vips så er den der.

Det er lettere med våtslipepapir en rubbing. Det er lettere med et til 2 strøk lakk en polering. Trebåt er ikke mere arbeid

Tidligere Båter: 21 fots tresjark m/sabb 22 (Tequila Sunrise) • 23 fots tresjark m/sabb 16 (Neptun) • 17 fots speilbåt i tre med vindskjerm og 25hk yamaha (Gjeld-frid I)

Link to post
Share on other sites

Hvis man støper selv... Strips fast en plankebit på en gammel plansliper. Da har du en kjempevibrator (til betongen altså.... :crazy: )

 

Har støpt en del terassestolper osv med slike papprør-forskalinger. Da setter jeg bare kanten på slipeplaten inntil røret på utsiden. Gjør underverker på noen sekunder.

 

Dagens tips fra Honduras... :cool:

Link to post
Share on other sites

Herdeprosessen på betong er laaang hvis man tenker på ferdig herdet, men i det daglige opererer vi med 7 døgnsfasthet og 28 døgnsfasthet.

 

Ved 7 døgn har vi cirka 70% prosent av 28 døgnsfasthet som alle brukere og produsenter anser som "ferdigherdet" men herdeprosessen pågår i årevis etterpå hvis de rette forholdene er til stede. Men det er marginalt hvor mye høyere fasthet man får etter dette(med normalbetong vel å merke).

 

Ser også at det blir brukt betegnelser her som C40 og C35 osv. men disse betegnelsene er erstattet for flere år siden da den nye norske standarden NS-EN 206-1 kom.

Redigert av M/Y LUCIELLE (see edit history)
Link to post
Share on other sites

r og bør unngås.

 

Bare av ren akademisk interesse: hvordan får man enklest mulig ut en slik moring? kan tenke meg at det fort blir noen kilo av det.

 

- anders m.

 

Eg støype moringene til halcoen i et traktordekk plassert på noen rør. Dekket var plassert helt ytterst på svaberget, og det ble støyp inn 2 ekstra tau i moringen. Moringen ble dyttet på sjøen. På fjøre sjø kjørte vi flytebryggen over moringen og festet denne til flytebrygga med dei 2 ekstra taua. Da var det vare å vente på flo sjø slik at moringen lettet fra bunnen (2m tidevannsforskjell her vest...) og slepe moringen på plass. Tauet ble kappet, og moringen sank på plass.

 

NB: viktig å ha orden i tauverket. Fort gjort å få foten surret fast når moringen går til bunns, og da blir du med ned...

Link to post
Share on other sites

Hei

Mye sant her om betong, men jeg tror med all respekt at det meste ikke har relevans for deg.

 

Jeg har dykket på svært mange fortøyninger men har ennå tilgode å se en som er defekt pga betongkvaliteten.

Har sett endel fortøyninger som har røket pga skarpe kanter på betong eller jernstenger som er tredd igjennom betongen for å "klore seg fast til bunnen".

Støp med det du får tak i, men gjerne i et dekk el slik at du slipper skarpe kanter.

 

Sett inn en tykk jern (eller syrefast) bøyle som går godt nedi betongen og ikke så langt over (ikke stor bøyle). Endene nedi betongen bøyes ut.

Knytt tauet rett i denne med dobbelt halvstikk slik at det strammes skikkelig og ikke kan bevege seg. Ingen sjakler, kauser, kjetting el som besørger flater med gnidning.

 

Stikker du innom en plass det renoveres bygg kan du sikkert få en ferdig betongplate som er kuttet ut for ny dør el.

 

Lykke til

 

Mons

Mons

Link to post
Share on other sites

Det kommer an på hvor tung båten er og hvor mye vindfang den har.

På en båt med stort vindfang tror jeg dette utgjør større fare enn bølger så lenge det bare er skvalpesjø det er snakk om.

 

Du må ha minst 300 kg. til 1 tonn.

I tillegg til dette må du ha en form for demper/vekt i bøya slik at denne beveger seg rolig i sjøen.

Redigert av Jå9 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Viktig å ha mest mulig store steinblokker skal man få opp vekten. Jeg fylte et oljefat og stakk et plastrør gjennom på langs. Gjennom dette går det kjetting. Da har man mulighet til å inspisere, og evnt. bytte alt som kan ruste istykker.

Fatet veide ca 350kg i vann. Ingen armering. Denne moringen har holdt på værhardt sted i i 30 år.

 

Alternativer er, som mons skriver, syrefast bøyle.

 

Her står det hvordan man kan få den på plass uten kran.

 

noe mindre når det kommer i sjøen
Normal egenvekt på betong er ca 2.5kg/l, så en moring som veier 3 tonn på land vil veie bare 1.8 tonn i vann.
Link to post
Share on other sites

moring_001_2.jpg

 

 

 

 

Det beste synes jeg der det er det er vanskelige forhold er å støpe en pyramide med ett trangt plast rør igjennom slik att tauet kan trekkes ut og skiftes ut etter noen år .

 

Slike pyramider graver seg ned når det rykker i dem

 

Vekten på pyramiden må avpasses etter størrelsen på båten og hvor hardt været står på der båte skal ligge.

 

Setter en på ett landtaug eller et anker /moring till sparer en mye slitasje og du okkuperer mindre plass.

 

Dette støpes i vannkanten og sjøsettes med nok 200l fat som brukes som oppdrift under utslep till der det skall slippes/senkes.

 

Tauet må vere helt frem til båten/båtfestet , uten noen sjakler, kjetting etc og blåsa festes på tauet med en avlegger.

Om det ønskes tyngde på tauet festes det blylodd etc på tauet ca 1 m fra bunn målt rett ned , da oppnår en god fjering i tauet når vinkelen må strekes ut.

 

Det må aldri brukes motorblokker oljefat etc som kan skade tauet , eller tauet kan tvinne seg fast slik som hunden når den står i band.

Link to post
Share on other sites

OBS Da skulle eg ha rikeleg, har ett betong-lodd på ca 2500-3000 kg (noe mindre når det kommer i sjøen) med grov kjetting nederst til demping, men er litt usikker på vilken dim eg skal ha på tauet opp til bøyen?, noen som kan hjelpe:

 

Mange (jeg óg) bruker lastestropper istedenfor tau.

Slik jeg har gjort det er stroppen(e) (4000 kg. - lilla) tredd gjennom et dreneringsrør som er støpt inn i betongen.

Måtte bruke 3 stropper skjøtet sammen med båtmannsknop - avhengig av dypet selvfølgelig.

Link to post
Share on other sites

Jeg tror nok det er som flere sier helt uvesentlig hvilken type betong man bruker. Når en snakker om vanntett type fra C35 og opp så er det vel for å hindre vanninntrenging til armering, og det er det vel ingen som bruker. Jeg brukte oljefat en gang, men bare reine fatet hadde lite "hold" i bunnen hvis en ikke hadde noe "jern" på tvers gjennom fatet, F.eks. jernbaneskinner.

 

Per

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...