Når kjerringa skriker...

[Grand Banks jr]

Prøv å bakke inn i båsen neste gang. Da blir a forvirra. wink.gif

 

Den lo jeg godt av!!!

 

 

Min erfaring:

(dog som bilfører)

 

Min kone kommer fra en familie der svigermor er redd/ svært nervøs i bil. Det har hun visst "alltid" vært. (Jeg har en veldig god relasjon til svigermor, så jeg skriver ikke dette for å henge henne ut. ) Men altså, redd i bil.

 

Jeg derimot, er ikke redd i bil. Jeg er oppvokst med "10 over fartsgrensa" hos både mor og far, og har kjørt både buss og vogntog, og kjører fremdeles radig. (Jeg påstår sikkert, men har aldri forstått at de satte ned fartsgrensene her til lands. )

 

Svigermor + meg i bil fungerer dårlig...

..hvis ikke jeg tar hensyn til henne. Men min trygghet i bil smitter over på henne, så jeg er den eneste hun kan sitte på med - og fremdeles ligge i fartsgrensen i 80 og 100 sonene.

 

 

Min kone derimot...

..er ikke egentlig nervøs eller redd i bil. Men i begynnelsen var hun utilpass, og av og til ble hun sinna når jeg tok en forbikjøing (nei, jeg tar ikke stygge forbikjøringer vanligvis). Men altså: hun fikk noen reaksjoner jeg ikke forstod eller ville leve med.

 

Løsningen var å snakke sammen:

Vi fant ut at reaksjonene kom de gangene hun ikke visste at jeg tenkte på en forbikjøring, og slik sett ble overrasket. Løsningen er at jeg forteller henne at "Jeg gidder ikke å ligge bak den bilen lengre, nå vil jeg forbi." - Da blir hun mentalt forberedt, og ikke nærvøs eller redd.

 

 

 

I båt:

Min kone er ikke redd, og stoler helt og fullt på min føring av båten. I år skal hun lære å føre båten. (Hun er fjelljente ukjent med båt.)

 

Men vi har mange ganger snakket sammen om hvordan vi skal legge til, og løst utfordringene mentalt før vi er der i virkeligheten.

 

 

Hva jeg har lært av dette:

Vi må finne årsaken til reaksjonene, og gjøre noe med årsaken.

 

 

Jeg antar at det fungerer "for alle", men jeg er ikke deg - og jeg vet ikke hvordan dere har det sammen. Virker som dere har det godt da, i og med at du ser det humoristiske i situasjonen (og ikke bare blir forbannet og sier at kona kan ryke og reise.)

 

 

Lykke til med - med god relasjon og et båtliv med glede!

Redigert 22.Mai.2008 av psolse02 (see edit history)

[fiskebat]

Det er ikke alle kjærringer som liker båtlivet , det kan vere at de er redde eller foretrekker chopping og sydenturer heller men prøver så godt de kan og tillpase seg.

 

Om båtlivet i ferien er det stikk mosatte en hva som hvar den ene parts ønske så er også terskelen for en krangel meget lav.

 

En annen måte å tillbrige ferien på er å stå uti ei elv å kaste med ei fiskestang dag etter dag uten å få fisk og faktisk betaler en masse for det også mens kona må tillbrige sin ferie med å slå etter myggen på elvebredden.

Denne gruppen kalt , lakseenkene har organisert seg og drar nå på sydenturer og shopingturer.

Båtfruer som ikke liker båtferie bør organisere seg og dra på shoping og syden i stedet for å prøve å like båtlivet og jeg er overbevist om att mange båtlivelskere helller vil dratt på båtferie med en kompis enn med kjæftsmellla.

 

Om nå det er omvent , kona som liker båtlivet og gubben vil til syden så er det bare å ringe meg så kan det bli båtferie og ankeridrammen.

[Victora III]

Et gammelt sjømannsuttrykk sier at:

 

"Når kjærringa skriker er det som regel noe som er lekk". Og det skal en jo lytte til!

 

Redigert 22.Mai.2008 av Swande (see edit history)

[Pjolter]

Jeg har heldigvis ingen skrikerkjærring,.. Men et råd, som sikkert virker hvis man tar med svigers på tur også, er MYE alkohol. .... Server en kald flaske champis vel en time før man kommer til land.. ( Ikke drikk for meget selv )

Tenker det ikke blir så mye hysterie da...

 

Mvh

Pjolter

[NC Justina]

Hadde mannen min stått ropt og skreget til meg når vi skulle legge til, hadde han fått passet sitt påskrevet og kunnet velge mellom å ta bussen eller gå hjem!

Sånt vil vi ikke ha :nono: Men vi går ikke av veien for en heftig diskusjon.

Men heldigvis tar han det meste i en pen tone. Roping og skriking lager bare en dårlig stemning ombord og ødelegger resten av turen (ferien).

Vi avtaler alltid i rimelig tid hva, når og hvordan ting skal foregå. Hvordan han utfører oppgavene sine skal jeg ikke bry meg med, sålenge det ikke går ut over oss andre ombord.

Men jeg har overværet (inne fra land og sammen med resten av båthavna) hvordan en kone, i en større seilbåt ute på fjorden, fikk så ørene flagret, fordi hun ikke fikk gjort det som mannen tydeligvis ønsket. Om det var et fall som satt fast eller et skjøte som ikke var hvor det skulle være, vet jeg ikke.

At hun ikke bare stillte fram hans kuffert og byttet låsene på dørene fatter jeg ikke. De solgte forøvrig båten etter to år.

 

Men tilbake til trådstarter: La kona forsøke seg og finne ut hvilke krefter som virker på den. Er du riktig uheldig blir hun bedre enn deg til å manøvrere og kan komme med "rettferdig" kritikk. Og er du riktig heldig får du en kone som blir kjempetrygg på båtlivet.

[Ben Sin]

psolse02 har mange gode poeng i innlegg nr. 51.

 

Og jeg forstår godt at koner som er henvist til passasjerplass ofte føler seg utrygge og utilpass. Og jeg fatter ikke hvorfor det er så mange menn som på død og liv skal holde i roret og gassen.

 

Del på oppgavene ombord, og trivselen stiger raskere enn dieselprisene!

[hifo]

det er vel ved finmanøvrering av båt nesten det samme som lukeparkering av bil . dvs mannfolk er bedre i de fleste tilfeller. hvorfor vet jeg ikke :-) ( dette gjelder selvsagt ikke alle )