Overlater du kontrollen til din ”bedre halvdel”?

[mateco]

Hadde egentlig tenkt å legge dette som svar på en annen tråd her inne, men fant ut at dette kan ha relevans for også den kvinnelige delen av forumet.

Samtidig så kan oss kara utveksle erfaringer om ”den maritime kvinnens” mystiske tenkemåte!

 

Jeg tror de fleste damer mener å tro at de gjør som de får beskjed om når de skriker bak til føreren.

Og, det kan jo være at den dagen kommer da de ikke varsler i det hele tatt, og familie investeringen smæler i kaia, eller i en annen båt, med et brak! Men hvorfor skriker hun ??? Usikkerhet??

 

Kona og jeg har sammen snakket om at også hun bør kjenne båten. Skulle noe hende med meg så er det viktig at hun skal kunne det mest elementære slik at hun vet hva hun må gjøre. Dette innbefatter manøvrering, VHF kunnskaper og litt teknisk ”må-kunne” –kunnskap.

 

Så, en vindstille sen sommerdag i fjor insisterte jeg og overlot kona ratt og spaker og lot henne ta skuta inn i båsen i småbåthavna.

Bestemte meg for å bryte inn bare hvis jeg så at ting ikke gikk som det burde.

 

Så forsiktig så forsiktig nærmet vi oss båsen.

 

Hu hespa ratt som en galning uten at det hjalp så mye. (Enkelte som aldri har manøvrert en båt før har en tendens til å bruke sine bilkunnskaper)

Innimellom nervøse sammenbrudd kom spørsmålene som perler på en snor, som:

Er det djupt nok her?

Er jeg for nære den bøya?

Kan jeg bruke baugthrusteren?

Er farten for stor?

Skal jeg svinge NÅ eller NÅ?

Den steinen du snakka om, hvor er den?

Hvilken spake var gass og hvilken var gir nå igjen?

Kan du ikke ta over,……….. please?

 

Og etter en laaaaang evighet med usammenhengende spørsmål og nervøse sammenbrudd samt med nesten ikke fremdrift endte vi til slutt i båsen.

 

Og etterpå; Tårene hennes trillet av lettelse og skuldrene sank en halvmeter.

Og som den gode mentor jeg var, kjørte jeg på med plenty rooooos.

 

Og jenta etterpå: Såååå kry og sååå stolt.

 

Hun hadde gjort det!! Hun hadde manøvrert båten helt inn i båsen!! Hun,…….. helt alene!!!

 

Og det blir enda bedre, for jeg filma hele seansen med kommentarer, spørsmål og nervøse sammenbrudd.

Den snutten ler vi av den dag i dag, og hun viser den gjerne frem til sine venninner hvis noen mot formodning ikke tror at hun har gjort det… Helt alene !!!!

 

En ting er sikkert som amen i kirka: Så lenge en ingen erfaring har så vil vedkommende være usikker og lite skikket til oppgaven, uansett hva det skulle være!!

Med litt tillit og godvilje så blir alt så mye bedre.

 

Kona mi skriker aldri til meg, men sier ifra hvis det er noe hun mener jeg må være OBS på, og glad er jeg for det!!

 

I år har vi skaffa oss ny gammal båt, og vi gleder oss begge til nye eventyr og utfordringer å ta fatt på!! Jeg ser frem til den dagen jeg står forut (som fender) og hun ved spakene, den dagen skal brukes på en cognac av beste sort !!!

 

PS!

En annen sak: Hun har sagt klart ifra at hun styrer ikke båten hvis vi kjører fortere enn 8 knop!!! Dermed basta!! :nono:

 

Vel, den utfordringen starter vi på nå i sommer !!!

 

Mvh

Mateco

[tjaldur]

Vel altså når man først er velsignet med både kone og båt, så er det vel et poeng å ha det hyggelig med begge? Helst samtidig? Det er etter mitt skjønn ganske sørgelig om man bare kan ha det hyggelig med en av dem om gangen. Nå har jeg hatt båt(er) i 30 år og kone® i drøyt 40 år og begge samtidig i 25 år. Alle menn jeg har kjent i mitt liv har det til felles at enten så har de båt eller så drømmer de om å ha båt. En drøm de alle har hatt siden de var omtrent 5 år. Jeg har ikke møtt noen damer som har drømt om å ha båt siden de var 5 år. Nå vet jeg ikke så mye om hva damer stort sett drømmer om, men i den utstrekning deres drømmer er båtrelaterte, så er det mitt inntrykk at det er drømmer om solskinn og måneskinn nydt i en båt trygt ankret opp i en lun vik.

De damene jeg har kjent har gitt tydelig uttrykk for både forskrekkelse og fortvilelse over at gulvet plutselig ble skrått. Dette gjelder vel særlig damer fra byene. Jeg antar at damer som har vokst opp i skjærgården med taxibåt til og fra skolen hver dag har en større fortrolighet til båter.

 

Derfor tror jeg at for mange damer er det å være ombord i en båt under overfart er omtrent like fremmed for dem som det er for en mann å være på en fødestue. Det krever litt tilvenning. Og samspillet mellom skipper, motor/seil, ror og hav er en smule mystisk. De er ganske vanlig for mennesker at man føler seg litt utilpass når man er i en situasjon man ikke har kontroll over. Derfor er det min overbevisning at damer vil ha det bedre i en båt dersom hun opplever at hun har eller kan ha kontroll over situasjonen. Dvs. at hun lærer å håndtere båten.

 

Det er mange fordeler ved å konen med som mannskap i stedet for å være en brysom passasjer. Jeg vil nevne noen av dem.

 

Den kanskje viktigste for meg er at man kan seile mye lengre. Med konen som rorvakt kan man f. eks. på et seilas fra Oslo til Skagen ta seg en høneblund. Første gangen jeg sov underveis var på en tur fra Anholdt til Frederikshavn ca. 60 NM. Vi var begge veldig stolte. Jeg var stolt over at jeg overhodet klarte å sove. Hun var stolt over at hun klarte å la meg sove i fred. Nå skal det sies at det var en perfekt slør i 8 m/s.

 

En annen fordel er at navigeringen går lettere. Det betyr kanskje ikke så mye nå lenger hvor alle har kartplotter/PC, men i gamle dager hvor man kun seilte etter bestikk var det enklere å passe bestikket når en var navigatør og den andre var rorvakt.

 

Det kommer, av en eller annen merkverdig grunn, litt mer hvitløk, chili, oregano, basilicum, timian osv. i maten når det er jeg så lager den. Derfor synes jeg det er en fordel at konen tar rorvakten når det skal lages middag underveis.

 

Men den største fordelen er kanskje at det er mye enklere å få med seg konen på diverse innkjøp til båten, når hun selv vet at det faktisk er helt nødvendig.

[Lanber]

Jeg er en klok mann. Beviset på det er i form av ei kone som bodde i snekka om sommeren! Skulle vi ha båt når vi flyttet ut av hovedstaden til det paradisiske sørland? JA.

Nå har vi akkurat oppgradert fra snekke til seil og det går forsåvidt aldeles greit. Men det er mye mer båt å ta hensyn til, manøvrering er ikke det samme på en 5 tonns sak med vindfang som danskebåten (føles det som). Ingen skader skjedd så bank i bordet.

Men kommer ikke til å presse kona til å legge båten inn i båsen med det første.

 

Ligger vi for svai eller fortøyd til svigerfar sin skrøpelige brygge så blir jeg urolig når det blåser opp, som det gjerne gjør lørdagsmorgen kl 0700. Det er nok et symptom på at jeg enda mangler selvtillitt til egne ferdigheter og erfaring.

[TrondT]

Alltid når hun spør, og gjerne uten at hun spør også.

Hun er ikke helt trygg enda men vi kommer der...

Hun roper heller aldri (...enda...) men spør hele tiden om ting hun lurer på og det er jeg glad for.

 

Vi er ikke kommet så langt enda at hun vil ta båten inn i/ ut fra båsen men jeg har et lønnlig håp om at det forsøket ikke er så langt unna.

 

Jentungen derimot er helt uinterresert, bryr seg katten bare hun kommer på tur...er ikke engang interresert i gummibåten

 

TrondT

[ArildH]

Like viktig som å lære opp kona er det å lære barna å ta båten til/på land og skaffe hjelp om uhellet skulle være ute. Lese av posisjon, ringe 113, kjøre kontrollert mot land etter anvisning på telefon, osv. Dette kan selv små barn gjøre om de får opplæring...

[Sydvesten]

For oss så var det stort sett fruen som tok de enkle oppgavene ombord, slik at hun tok vanligvis båten inn og ut fra bryggene, mens jeg tok tauverket, fendere ol.... Ser ikke noen grunn til at jeg skal ta de lette oppgavene som er ror og gass/gear...

[hifo]

ja , det er jo svært mye mere krevende å ta tau og fendere. krever sin mann det . :-)

[Viksund Bravo]

Faktisk litt enig med Sydvesten, at kona tar spakene. Er ofte greit for begge parter at jeg tar tau og fendere(balansere på utsiden under fart). Dessuten kan det være nødvendig å bruke litt krefter på å holde båten klar av kai. Mannejobb. Særlig ved bruk av baugthuster i pålandsvind. Da har hekken en tendens til å gå i brygga om en ikke er obs. Den løsningen er iallefall kona fornøyd med

[Sydvesten]

Dessuten kan det være nødvendig å bruke litt krefter på å holde båten klar av kai. Mannejobb.

Det er nok ikke alle som skjønner dette ser det ut for...

[SeaGirl]

... men fant ut at dette kan ha relevans for også den kvinnelige delen av forumet.

 

Og etterpå; Tårene hennes trillet av lettelse og skuldrene sank en halvmeter.

Og som den gode mentor jeg var, kjørte jeg på med plenty rooooos.

Og jenta etterpå: Såååå kry og sååå stolt.

Hun hadde gjort det!! Hun hadde manøvrert båten helt inn i båsen!! Hun,…….. helt alene!!!

 

Mmmhhh...

foreslår at du skriver en bok om hundeoppdragelse, Mateco.

Den eneste relevansen jeg ser, må være noen paralleller for de av jentene her som har hund.

PS! Fikk din bedre halvdel lest korrektur før du postla dette innlegget?

 

 

For oss så var det stort sett fruen som tok de enkle oppgavene ombord, slik at hun tok vanligvis båten inn og ut fra bryggene, mens jeg tok tauverket, fendere ol.... Ser ikke noen grunn til at jeg skal ta de lette oppgavene som er ror og gass/gear...

 

Kjempe, Sydvesten, du har skjønt det!

Du har seilbåt også, har du ikke?

Når kan jeg flytte inn??

Redigert 22.Mai.2008 av SeaGirl (see edit history)

[hifo]

. Dessuten kan det være nødvendig å bruke litt krefter på å holde båten klar av kai. Mannejobb.

[/quo

enig når det blåser. ellers er det da ingen problem for et kvinnemenneske å hold \ta imot båten hvis mannen bak roret gjør jobben sin riktig. og har man "kommet inn" er det plutselig, og faktisk mulig å springe til å hjelpe hvis nødvendig .

[mateco]

For oss så var det stort sett fruen som tok de enkle oppgavene ombord, slik at hun tok vanligvis båten inn og ut fra bryggene, mens jeg tok tauverket, fendere ol.... Ser ikke noen grunn til at jeg skal ta de lette oppgavene som er ror og gass/gear...

 

Løfter denne igjen!!

 

Vel, for å si det enkelt!!

Etter båtsesongen 08 med egen ny "gammal-båt" så må jeg si at både jeg og fruen har hatt våre utfordringer når det gjelder manøvrering av skuta!

 

Var skjelven i flere timer etter å ha feila så inn i granskauen med bruk av ror og hendler (Pannikk er vel det rette ordet).

Skulle oppi båsen i økende sterk nordøst vind og holdt på å kjøre over hele flytebrygga i forsøket på å parkere i båsen.

Skrapa stygt opp deler av skroget da vi feia over uteliggerne i stormkasta, men fikk til slutt satt fast.

Hadde aldri finmanøvrert skuta i slikt vær, og vinden tok godt tak i det relativt høye skroget og overbygget.

 

Må også legge til at en Laguna 1130?? måtte gi opp forsøket. Han holdt på å reke rett i fjæresteinene og bakka seg ut i en %" -fart. Det var etter oss og da hadde vinden tiltatt i styrke.

 

Jeg var skjelven mange timer etterpå, men kjerringa forsøkte å trøste. Phuuu det var jaggu nære på....

I etterkant har både jeg og fruen bearbeidet episoden (dvs, hun har trøsta meg)!

"Går sikkert mye bedre neste gang !" Osv

 

En ting er iallefall sikkert: Hun har ikke lyst til å forsøke å legge til engang, uansett værforhold !!!!!!!!

Hun holder gjerne i rattet påe selv reisa, men nærmer vi oss fortøyning, da...........må jeg!!

 

 

Det har heldigvis gått veldig bra i etterkant, men jaggu var det svært å komme over akkurat den episoden! Tenkte på nabobåtene som kunne ha fått betydelig skader! Deriblant Lagunaen som ikke lå der, heldigvis!!

 

Lærdom: Uansett hvor bevandret man måtte være så kan selv den beste (ikke meg) havne i situasjoner hvor man ikke har kontroll, det seg være kvinnfolk eller sjøfolk!!!

 

mvh

Mateco

[Poseidon]

...... holdt på å kjøre over hele flytebrygga i forsøket på å parkere i båsen......

 

Med den terminologien virker det som om dere var langt inne på landet allerede

[Hansi]

For oss så var det stort sett fruen som tok de enkle oppgavene ombord, slik at hun tok vanligvis båten inn og ut fra bryggene, mens jeg tok tauverket, fendere ol.... Ser ikke noen grunn til at jeg skal ta de lette oppgavene som er ror og gass/gear...

 

Ja, Sydvesten han får jammen sagt det......

Å legge til og fra med en seilbåt er helt forskjellig fra å manøvrere 6 tonn motorbåt som flyter som en kork. Men er vel peace of cake det også sikkert, uansett værforhold og praktisk erfaring.

Redigert 27.August.2008 av Hansi (see edit history)

[TMe]

Hos oss er det fruen som fører båten da det er hun som vet hvilke vei roret skal snues når man går akterover. Jeg er maskinist og dekksmann. Har sikkert noe med at hun er oppvokst i båt og at jeg ikke har hatt forhold til båt før hun kom inn i bildet.

[hifo]

Med den terminologien virker det som om dere var langt inne på landet allerede

 

ikke lett for "båtfolk" å lese slik feil bruk av utrykk ser jeg.

tror de fleste med ett snev av landjord under bena en gang i blandt , skjønte utmerket godt hva som ble skrevet.

[Quris]

Første dag i båten fikk jeg tatt i roret også, men det var omtrent kun ut og inn til kai.

Kona kastet seg i det på direkten. Målet er at hun kan dra ut med vennindene alene til neste sesong, men hun trenger noen kjøretimer på "parkeringsbiten".

Her gjør hun 14 kn nedover Langenuen:

 

[m/s draugen]

Jepp..................hun må

[Kaftein ØL]

Jeg pleier å slippe til de jeg har med også! Synes det er viktig at de kjenner båten og ikke minst er det morsommere for de også. Siden båten er 48 fot og ikke har noe baugpropell hender det allikevel at jeg velger å ta den inn når de ikke har gjort det før hvis det er steder hvor jeg ser at det er fort gjort å skade andre båter. Er ikke redd for å skade min egen, men vet at vekten gjør sitt hvis den kommer i berøring med andre uskyldige.

[MajorAndy]

Jeg mener som udgangspunkt at Fruen SKAL kunne føre båden på betryggende vis.

 

For det første giver det færre diskussioner og dermed bedre ægteskab

 

For det andet er der et rent sikkerhedsmæssigt aspekt: HVis jeg falder i vandet eller bliver syg skal hun kunne sejle båden sikkert. Så enkelt er det. Og der er MANGE eksempler på ulykker, der skyldes at manden er faldt i vandet eller blevet syg - og konen ikke har anet hvad hun skulle gøre. Og hvor manden er omkommet men altså kunne have været reddet hvis konen var sejlkyndig.

 

Så - der er ingen undskyldning: Vi investerede i et "eksternt" kursus "Speedbådskørekort" til Fruen. Det var en god ide, idet hun der kunne lave sine (mange!) begynderfejl langt væk fra mig og i "sikkerhed". Find gerne et hold med flere andre kvinder.

 

Andy

[Astor]

Jeg har en kone som elsker sjølivet til alle de fire årstidene vi har. Hun trives med tauverk og fendere og elsker å lage mat ombord. Til nød tar hun roret når skippern må et nødvendig ærend, eller når jeg skal ned å kontrollere oljetrykk og temp. Hun har sagt klart i fra at hun ikke er intr. i å sitte å holde i roret underveis. Hun kjenner distressknappen på VHFen og dens betydning og er en forkjemper for alt som heter sikkerhet ombord. I tillegg holder hun båten innvendig ship-shape.

Vi diskuterer hvor og hvordan vi skal legge til/fra. Vi er et team hvor vi begge har våre faste arbeidsoppgaver.

Jeg tror det hadde blitt ille galt hvis jeg skulle tvinge på henne oppgaver hun ikke følte for.

 

mvh Astor

[mateco]

Avslørt!!

 

Nå har kjerringa lest innlegget og forlangt at jeg dementerer følgende:

 

En ting er iallefall sikkert: Hun har ikke lyst til å forsøke å legge til engang, uansett værforhold !!!!!!!!

Hun holder gjerne i rattet påe selv reisa, men nærmer vi oss fortøyning, da...........må jeg!!

 

Og det gjør jeg selvfølgelig!!

 

BEKLAGER KJÆRE!!

 

Hun vil og har lyst til å prøve men i hennes eget tempo og når hun føler hun mestrer, og det respekterer jeg fullt ut!!

Inntil da blir det å holde i spakene og finmanøvrere mens jeg sliter opp vårt 21 Kg sandanker med 50 kg leire. Neste sesong blir det ihvertfall ankerwinch !

 

Men når sant skal sies:

Det er sannelig ikke alltid like lett å "få føling" med manøvreringen. For meg som har vært vant med å låne min fars båt, forøvrig en Futura 900, så ble det ihvertfall noe helt annet med vår P414.

 

10 tonn fordelt på 12,5 meter og men mange kvadratmeter vindfang !

 

Men med to propeller med motgående rotasjoner og Baugpropelle på 7 hk så burde man ha gode muligheter til å finmanøvrere, vil vel mange mene!!

 

Men så må man venne seg på de slarkete hendlene (propellene frakoblet nå tro?), og gearene som har flere sekunders forsinkelse på innslaget, samt to bittesmå ror (forholdsvis) som står en meter fra propellene og som kun virker effektive over ett visst fartsområde .

 

Også er det det derre med å venne seg i hvilken retning hekken svinger med bruk av forover, akterover, SB motor, og BB motor.

 

Men øvelse gjør mester og forusetningene er i grunnen like både for kvinnfolk og sjøfolk, og jeg tror nok at mulighetene er mange bare man blir vant til egenskapene til alt dette!

 

Men jeg tviler på at jeg vil ta sjansen å lirke skuta inn mellom andre fartøy med cm klaringer og inn i en allerede overfylt gjestehavn!

 

Så vi får øve sammen og kanskje kommer den dagen der jeg kan sitte på brygge og vinke til kjerringa på flybridgen på reke-og-hvitvins-tur ut sundet sammen med vennindeflokken!!

 

Den dagen ser jeg virkelig frem til !!!!!

 

(Nå ble vel kjerringa fornøyd tenker jeg !!! )

 

mvh

Mateco

[Mulligan]

Om jeg lar noen bedre halvdel styre?

Nei.

Av den gode grunn at rormann, maskinist, navigatør, taktiker, gennakertrimmer, fordekksgast og brødskivesmører er samme person.

Meg.

Faktisk hele mannskapet.

Redigert 27.August.2008 av Mulligan (see edit history)

[Sydvesten]

Å legge til og fra med en seilbåt er helt forskjellig fra å manøvrere 6 tonn motorbåt som flyter som en kork. Men er vel peace of cake det også sikkert, uansett værforhold og praktisk erfaring.

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke skjønner hvor du vil med ditt innlegg om min kones båtkunnskaper...

 

Nå er det slik at fruen selvsagt tok gammel Sea Ray'en på 5,5 tonn tomvekt, og noe større enn NW900 til og fra kaien og jeg kan ikke se at det skulle være noen forskjell her... Det er klart at man må la fruen få slippe til slik at hun kan lære å føre båten i likhet med de fleste menn... Jeg må si at de som dummer seg mest ut ved tillegging er menn som tror dere kunnskaper om båt er medfødt...

 

Kurs er også greit å tilby sin bedre halvdel om de ønsker å utvide kunnskapen sin noe....

 

Nå kan jeg ikke erindre at fruen mener det var noe værre å manøvrere motorbåten på 6 tonn enne seilbåten på 9-10 tonn.... men jeg skjønner at du bestitter noe mere erfaring på dette med seil og motorbåt enn jeg og fruen gjør, og det respekterer jeg selvsagt..

[Verrie]

Kona har aldri lagt til ei brygge noe større båt enn ei lita jolle, før hun i sommer ba om å få legge til 66 foteren/57 tonn til brygge når vi skulle fylle vann.

 

Hun klarte det med glans. Uten baugthruster eller andre hjelpemidler.

 

Tidligere båter har hun ikke ytret ønske om å forsøke å legge til bryggene. Selv ikke 21 foteren som vi hadde som "førstebåt" forsøkte hun noen gang....