Hindre jaging/pendling på svai

[Enzo]

Har vært en tråd her tidligere om emnet der det ble diskutert et lite trekantseil i akterstaget osv , er det noen som har fått testet dette ut og kan si om båten sluttet å pendle i vinden ?

[Superkul]

uten å ha så mye peil men , er ikke litt av påenget å ligge på svai netopp at båten skal ligge tryggest mulig og ha vinden hele tiden rett i mot baugen???

og desuten sitter du da alltid i le bak på båten

[roaldbj]

Jeg tror poenget til Enzo er at trass relativt stabil vindretning, så vil båten jage mye fra side til til side når man ligger med bauganker. Jeg har forestilt meg at dette skyldes at man har et relativt bredt overbygg som skaper kontinuerlige undertrykksbølger i overbygget (som en svært dårlig utformet flyvinge). Jeg har mulighet for å montere støteseil - men jeg har ikke fått prosjektet i gang. Kunne tenke meg å starte med noen gamle utrangerte seil og se hvordan dette virker. Kanskje jeg treffer noen i Son-området som har utrangerte seil som ikke skal benyttes i hagen hjemme.

[Dreamer]

Det som kan være skummelt med mye "pendling" på svai, er at på man steder der det er høye fjell kan få svært ujevn vind som også er ustabil med hensyn til retningen (kastvind). Jeg kjenner ett tilfelle hvor en 24 fots plastsjark ved mye pendling, fikk en kastvind på tvers og veltet. Ved jevn vind vil det hjelpe med et lite seil (mesan), men i jevn vind er det kanskje ikke så farlig om båten pendler en del.

[Enzo]

Ved anker ute i baugen så ligger båten i vindøyet hele tiden og vinden vil da ta tak iskroget og gi en pendlende bevegelse som roalbj påpeker , et støtteseil vil sikkert bedre situasjonen men jeg tror ikke det er nok til stoppe båten helt , har hørt om folk som legger ut drivanker på siden av båten bak men har ikke peiling på om dette vil gjøre jobben

[Per Harald]

Selv har jeg overnattet på svai kun en gang, på en av de berømte bøyene til Oslofjordens friluftsråd. Bøyen lå i Utgårdskilen Hvaler, og vinden kom fra nord med styrke ca 8 m/s. Bølger er det ikke her, og vinden var stabil av retning. Båten jaget fra side til side, og pendlet med bauen i retning fra øst til vest minimum 180 grader av og til mye mer. Det gikk greit å sove, men jeg ble nesten svimmel og sjøsyk av å sitte oppe og se på land.

 

Om noen har en fin løsning på dette så er nok idèen høyt verdsatt.

 

Per Harald

[Håp]

En tau et par-tre meter ned på ankerkjettingen som strammes passe opp og festes på ene siden akterut har jeg hørt skal hjelpe. Da vil båten skjene litt til ene siden (som en oter) og holde seg mer i ro.

[roaldbj]

Jeg har forsøkt drivanker med null effekt for meg.

Det har også tilnærmet null effekt å forlenge line til gummibåt som ligger bak båten.

Å legge ut anker på lang avstand akter kan man bare glemme - dette gir bare enda mer kompliserte jagebevegelser - ifølge mine erfaringer.

Sjøsykeproblemet ved jaging har jeg hørt om mange ganger.

Det er ubehagelig både i forhold til sol og bading fra akterplattformen når båten jager.

Får jeg tak i gammelt seil skal jeg forsøke dette som mesan. Jeg kan ha relativt stort mesanseil helt akter på båten.

[loffern]

Skal ta et av de gamle seilene mine og få sydd en liten trekant til å ha bak. Har sett dette flere ganger så jeg regner med at det vil hjelpe endel.

[Pilt Pompel]

Fant denne på hanse-forumet for en tid tilbake:

 

http://myhanse.com/forum_posts.asp?TID=1280

 

Høres ut som et veldig godt tips! Har ikke forsøkt dette selv, da jeg har en mer

gammeldags design med dypere undervannsskrog.

Moderne, mer flatbunnede seilbåter (og motorbåter?) er mer utsatt for denne pendlingen.

[roaldbj]

Hva slags system er det man kan feste til kjettingen - en form for drivanker?

[Pilt Pompel]

slik John beskriver det på hanseforum må det være noe slikt:

 

http://www.twenga.co.uk/offer/0197734688.html

 

Festet i ankerkjettingen et par meter under vann

[Sjøtummel]

Fant denne på hanse-forumet for en tid tilbake:

 

http://myhanse.com/forum_posts.asp?TID=1280

Dette er en 46-foter med relativt høyt fribord og flat bunn, og skroget fungerer som en vinge slik at den jager framover. En effekt når disse båtene ligger på svai er at baugen lettere trekkes fra side til side enn akterenden av båten. Et ankerseil hjelper ikke mot denne effekten, men et drivanker vil nok bremse bevegelsene i baugen en del. Det er for øvrig ved å merke seg at enkelte Hanse-modeller er veldig flatbunnet i baugen, såpass at det ikke er plass til noen baugpropell i skroget.

 

Ustabil vind langs land får du ikke gjort så mye med, annet enn å skifte ankerplass.

Redigert 23.Juni.2008 av Sjøtummel (see edit history)

[Servicemannen]

Jeg har brukt trekant seil på akterstag og de funkerer bra , special når vinden har en annen retning en strømmen. Der har drevanker null effekt.

[Krimart]

Grunnen til jagingen er at skroget seiler. Et lite trekantet seil på akterstaget (eller for de som har mesanmast et lite mesanseil) er trolig den beste løsningen. Det er jo det fiskebåtene bruker for å ligge rolig(ere) når de fisker også. Løsningen med et drivanker kan muligens virke, det som skjer er jo følgende: vindretningen er jo aldri helt konstant, og når vinden får "tak" på siden av baugen presses denne litt til siden og skroget begynner seile. ankerkjettingen strammes etterhvert og motkreftene fra denne snur båten over på motsatt "halser" og så seiler båten den veien litt. Et drivanker vil trolig kunne dempe denne sideveis pendlingen av baugen, skal prøve i sommer

 

Vi ligger mye på svai og har aldri opplevd jagingen som noe stort problem, med mindre det er trangt og man ligger for nær andre båter. Det kan være litt skremmende for et barn som bader når båten beveger seg vekk, men det er jo også en vanesak. Må legge til at vi bruker kjetting, med tau uten daumann vil nok jagingen bli værre fordi man ikke har samme strekket i ankerriggen.

[BMP]

Jeg har forsøkt med drivanker ute fremme men syntes ikke det ble så mye bedre da båten faktisk må bevege seg en del før ankret får riktig form og begyner og bremse. Nå har jeg to sink pøser med en 10cm stropp og en krok festet i handtaket disse hekter jeg fast i ankerkjettingen med en meters avstand ret under og i vanlinjen. Det er det jeg synes fungerer best. Har eksperimentert med stormfoken festet på akterstadet og frem men det ble mest styr og liten efekt.

Redigert 24.Juni.2008 av BMP (see edit history)

[Sjøtummel]

Grunnen til jagingen er at skroget seiler. Et lite trekantet seil på akterstaget (eller for de som har mesanmast et lite mesanseil) er trolig den beste løsningen.

Det er i alle fall den tradisjonelle løsningen, og som servicemannen påpeker er det det eneste som vil hjelpe dersom der er stor forskjell på strøm- og vindretning.

 

Enkelte moderne seilbåter har veldig flat bunn i baugen. Hanse, som John Allison har (se lenken) stikker ikke en gang så dypt som en Bavaria. Dermed blir baugen lett dratt til siden av vinden. Det er en helt annen oppførsel enn om du har en langkjølet båt. Og, jeg aner egentlig ikke hvordan motorbåter oppfører seg på svai. Det kan hende at tipset til John ikke er noen god idé i det hele tatt for båter uten finnekjøl.

[Herman]

når vinden får "tak" på siden av baugen presses denne litt til siden og skroget begynner seile.

Nettopp derfor vil det være effektivt å stanse pendlingen til baugen med en bøtte el.l. Et seil i akterstaget vil jo virke som et - seil, mens en bøtte i ankerkjettingen vil kvele jagingen i starten.

[Vestkystseiler]

Et seil i akterstaget vil jo virke som et - seil,

 

 

Det du monterer i akterstaget er egentlig en værhane laget av seilduk.

[Krimart]

Nettopp derfor vil det være effektivt å stanse pendlingen til baugen med en bøtte el.l. Et seil i akterstaget vil jo virke som et - seil, mens en bøtte i ankerkjettingen vil kvele jagingen i starten.

 

Hensikten med seilet i akterstaget er at når båten presses til siden virker seilet med motsatt kraft (trykkpunktet langt bak kjølen) som retter opp båten igjen. Jeg har aldri prøvd det i praksis selv og med en moderene seilbåt med kort finnekjøl og stort spaderor tror jeg dessuten at effekten ikke blir all verden, fordi baugen faller av så lett mens hekken uansett er "tregere" pga roret.

[Vestkystseiler]

prøvd det i praksis selv og med en moderene seilbåt med kort finnekjøl og stort spaderor tror jeg dessuten at effekten ikke blir all verden, fordi baugen faller av så lett mens hekken uansett er "tregere" pga roret.

 

Tror du det ville hjelpe å legge roret helt over til ene eller endre siden ? Jeg har alltid roret i midtstilling når jeg ligger på svai, utfra teorien om at rorutslag bare ville få båten til a jage ennå mer mot den ene siden. Men dersom en har stort nok rorutslag til at roret staller vil det jo ikke ha noen styrevirkning, og siden eksponert rorflate i lateralplanet blir mindre, ville det kanskje gjøre det letter for akterskipet å falle av.

 

Kommentarer ?

[Sjøtummel]

Men dersom en har stort nok rorutslag til at roret staller vil det jo ikke ha noen styrevirkning, og siden eksponert rorflate i lateralplanet blir mindre, ville det kanskje gjøre det letter for akterskipet å falle av.

Det betyr vel bare at båten vil rotere enda lettere rundt finnekjølen

[Jawik]

Forsøk med et kvadratisk/trekantet vindfang så langt akterut dere kan komme. Festet på tvers av båten i sine fire/tre hjørner vil dette fange opp vinden og holde båten i ro. Trenger ikke være så stort areal, men nok til at din båt holdes i ro. Her må en teste seg fram til arealet. Selv bruker vi et kvadratisk på ca. 1 1/2 kvadratmeter og som er ca en halv meter høyt. Spenner det opp på tvers helt akterut mellom davidene og det hjelper. Båten er 14 tonn og langkjølt.

[Herman]

Sikker på at det er seilet som gjør at du ikke pendler? Pendling er primært et problem på finnekjølte båter.

[Jawik]

Helt sikker kan en ikke være, men at det har en effekt på stabiliteten opp mot vinden er sikkert. Har ca. 1 meter fribord og det påvirker nok til en del seiling. Til og med at hekken blir liggende opp mot vinden noe som ikke er ønskelig. Duken akterut virker som et "vindanker" når retningen er oppnådd. Og overbygget er lavt - ca. 1/2 meter.

Redigert 24.Juni.2008 av jawik (see edit history)