Båtførerprøven, D5L(A), spørsmål til pensum.

[Fiskmåsen]

Jeg fikk svar på spørsmålet om misvisning og deviasjon. Følgende sitat er det det derimot jeg lurer på hva betyr:(beklager langt sitat, slet med å kutte)

 

Hei

 

WGS84, ED50 plus mange flere er den matematiske formelen som brukes når man lager kart.

Når man skal gjengi en bit av jorda som er rund på et flatt stykke papir, blir det mye klipping, liming og utdraging av biten for å få denne flat.

For å beregne dimensjonene brukes det forskjellige matematiske formler.

Idag er det WGS84 som er mest vanlig da dette er formelen som brukes i GPS systemet. Hvis kartet du bruker er beregnet etter ED50 formelen, og GPS,en er innstilt på WGS84 blir det mismatch. Da kan du ikke plotte GPS posisjonen direkte inn i kartet. Stiller du inn GPS,en på ED50 systemet

(Datum kalles det), blir det riktig.

 

Fa

[27 knop]

Når man skal gjengi en bit av jorda som er rund på et flatt stykke papir, blir det mye klipping, liming og utdraging av biten for å få denne flat.

1. En digital måte å håndtere voksende kart på da?

 

Hvis kartet du bruker er beregnet etter ED50 formelen, og GPS,en er innstilt på WGS84 blir det mismatch

2. Hva er forskjellen på å instille GPSen på WGS- og EDformel?

 

3. Betyr I båtboken i er det begått en stor feil. Bokstaven/signalbokstaven D (delta), har fått samme

 

signal som Charlie, -.-. (lang-kort-lang-kort). Hva er det egentlige signalet til Delta?

 

Håper på svar!! Er ikke alltid like lett å forstå denne sammensatte båtverdenen!

[Poseidon]

Bokstaven D som morse er dah-dit-dit

[Poseidon]

WGS84, ED50 plus mange flere er den matematiske formelen som brukes når man lager kart.

 

Disse kartdatumene som du er inne på har lite med matematiske formler for kuleformede legemer å gjøre. Den delen av kartlæren går på "projeksjoner". "Gauss konform cylinderprojeksjon" er f.eks mye brukt.

 

De ulike kartdatumene derimot har sammenheng med at selve gradnettet ligger litt ulikt fra datum til datum. Dette kommer igjen av at man i tidligere tidere ikke hadde nøyaktige nok målemetoder til å fastslå hvor f.eks 59 graden lå.

 

Hvis vi går tilbake til 1950 årene, da Norge brukte NGO 1948, så fikk man uoverensstemmelser når man la kanten av et norsk kart opp mot kanten av et svensk eller dansk kart. "Rutenettet" var ulikt plassert.

 

Dette ble ordnet med et felleseuropeiske "ED50". Men nå hadde problemet flyttet seg utover slik at man fikk tilsvarende uoverensstemmelser når man la ED50 kart opp mot de som andre deler av verden benyttet.

 

Det nyeste kartdatum som benyttes i vanlige sjøkart er WGS 84, og det er det mest nøyaktige som er alminnelig tilgjengelig - og der er "hele verden" enige om hvor gradnettet ligger

[27 knop]

Tusen takk, Poseidon!! Flott forklart

Redigert 19.Juli.2008 av 27 knop (see edit history)

[Poseidon]

Tusen takk, Poseidon!! Flott forklart

 

Takker og bukker

Man begynner jo å få litt trening i å beskrive nautiske sammenhenger etter å ha holdt på med Baatskolen POSEIDON en halv mannsalder, eller noe deromkring . . . .

[Fiskmåsen]

Disse kartdatumene som du er inne på har lite med matematiske formler for kuleformede legemer å gjøre. Den delen av kartlæren går på "projeksjoner". "Gauss konform cylinderprojeksjon" er f.eks mye brukt.

 

Jeg ordla meg feil. Det er forskjellige måter å beregne datum på jeg mente.

Enig med deg at det ikke er formelen for kula som benyttes.

 

Fa

[27 knop]

Man begynner jo å få litt trening i å beskrive nautiske sammenhenger etter å ha holdt på med Baatskolen POSEIDON en halv mannsalder, eller noe deromkring . . . .

Interessant! Litt off topic med hensyn til tema, men jeg har lest en del på pensum til båtførerfrøven fordi det er gøy og jeg elsker det som har med båt å gjøre.

1. Er det da nødvendig å ta kurs for å ta den eksamenen da, dersom en har lest mye?

2. Bør en kunne endel navigasjon i praksis også?

3. Og hvordan er prosessen ved eksamen?

4. Hvordan er prosessen når man skal ta D5Lsertifikat? Hvor lang tid går det fra kursstart til eksamen?

5. Er det flere eksamener?

 

Håper du, poseidon eller for den slags skyld andre kan svare på dette.

[Poseidon]

1. Er det da nødvendig å ta kurs for å ta den eksamenen da, dersom en har lest mye?

Til båtførerprøven er det ikke noe krav om å følge kurs for å gå opp til eksamen. Du kan gjerne lese på egenhånd eller bare benytte deg av det du allerede har lært gjennom praktisk bruk av båt.

2. Bør en kunne endel navigasjon i praksis også?

Båtførerprøven er foreløpig en ren teoretisk prøver, men man prøver jo å lage spørsmål som er mest mulig praktisk rettet. Jeg ser også svært tydelig at de som har god praktisk erfaring før de begynner på et kurs, de får langt større utbytte av gjennomgangen enn de som er helt ferske.

3. Og hvordan er prosessen ved eksamen?

Til båtførerprøven er det et spørsmålshefte, med 50 spørsmål, "multiple choice". Det kan gjennomføres på papir eller på dataskjerm, avhengig av hvor man avlegger prøven.

Du finner mer om dette på www.norsktest.no

4. Hvordan er prosessen når man skal ta D5Lsertifikat? Hvor lang tid går det fra kursstart til eksamen?

D5L, også kalt "Fritidsbåtskipper" eller "Kystskipper light" er et langt mer omfattende kurs. Det skal normalt være minst 120 timer og det inneholder flere fag.

Vi kommer sannsynligvis til å dra igang D5L-kurs her på baatplassen.no til høsten, på samme måte som vi har gjort de to siste vintrene. I løpet av de to vintrene har tilsammen over 100 baatplassendeltagere fått sin D5L-eksamen!

5. Er det flere eksamener?

D5L består av flere fag, med hver sin tilhørende eksamen. Du kan få fritak for å avlegge eksamen i fag hvor man allerede dokumentert minst tilsvarende kompetanse. Dette er aktuelt f.eks for offshorearbeidere som slipper sikkerhetseksamen.

Fagene i D5L er

- Navigasjon

- Navigasjonshjelpemidler / instrumenter

- Sjøveisregler og brovakthold

- Skipslære, med litt stabilitetsberegning

- Sikkerhet

- Motor og teknologi

Håper du, poseidon eller for den slags skyld andre kan svare på dette.

Forhåpentlig var dette svar på dine spørsmål og du finner mye tilleggsstoff om nettkursene i sin alminnelighet, om D5L og om D5LA på mine hjemmesider. Se gjerne Gjesteboken for å se tilbakemeldinger fra andre som har vært med.

 

Skulle du ha ytterligere spørsmål skal jeg gjøre mitt beste for å svare.

[Capitaine]

Her står det meste, inkludert linker, om det en trenger å vite om fritidsbåtskippersertifikat.

[2nd Trikker'n]

Vi kommer sannsynligvis til å dra igang D5L-kurs her på baatplassen.no til høsten, på samme måte som vi har gjort de to siste vintrene.

Melder meg på (dersom du vil ha meg)

Hvor, hvor ofte, hvor lenge og hvor mye?

[Poseidon]

Melder meg på (dersom du vil ha meg)

Jeg har ennå ikke funnet det nødvendig å ekskludere noen som har lyst til å være med, så det bør nok gå greit

Hvor,

Her på baatplassen.no, med to helgesamlinger i Stavanger

hvor ofte,

Det legges stort sett ut ukentlige "doser" med stoff, men du arbeider slik som du selv vil - så lenge den totale fremdriften er noenlunde parallell med "klassekameratene"

hvor lenge og

Starter i oktober og avsluttes i april

hvor mye?

Hele D5L-kurset, inklusive materiell og eksamensgebyrer koster nå 9.500

Det som kommer i tillegg vil være utgiftene med reise og opphold for samlingene i Stavanger. Dette blir nemlig så individuelt at jeg ikke kan legge det inn i "pakken". Mange har f.eks mulighet til å bo privat mens de er med på samlingene.

 

Mer informasjon kommer når vi nærmer oss kursstart.

Da vil vi også begynne med den mer formelle påmeldingen til kursene.

[27 knop]

Takker igjen for svar!

 

1. Men bare et spørsmål angående lanterneføring. Båter under 50 meter skal jo under fart (gitt det er mørkt/dårlig sikt) vise topplanterne, sidelanterner og akterlanterne. Mens båter som ikke kan gå fortere enn 7 knop og er under 7 meter kan klare seg med en rundtlysende lanterne, men bør også vise sidelanterner. Jeg så et eksempel på en Uttern C68 som hadde rundtlysende lanterne og sidelanterner, men denne båten gjør 35 knop.

 

2. Hva er konsekvensene for en båt som ikke viser lanterner i dårlig sikt/mørke?

 

3. Er det påbudt for alle båter, selv for de minste å vise rundtlysende lanterne? Ser ikke mange båter på tolv-tretten fot som har en slik lanterne.

[27 knop]

Hei igjen. Trenger hjelp til forrige spørsmål.

 

Her kommer noen nye.

 

A. Når dere skal finne posisjon. Bruker dere rett og slett GPSposisjonen eller regner dere den ut med kart og kompass?

 

B. På pioneren vår når vi tilter den øker lydnivået i plan, det kommer en litt skarpere lyd, men på toppfart gir dette seg. Hva kan det være?

 

C. Det hender også at den suger luft i svinger. Er dette kavitasjon eller kan det være noe annet "ufarlig"?

 

D. Kan bare totaktere trimmes? Hvis ja; hvorfor?

 

:confused:

[Gunga Din]

Takker igjen for svar!

 

1. Men bare et spørsmål angående lanterneføring. Båter under 50 meter skal jo under fart (gitt det er mørkt/dårlig sikt) vise topplanterne, sidelanterner og akterlanterne. Mens båter som ikke kan gå fortere enn 7 knop og er under 7 meter kan klare seg med en rundtlysende lanterne, men bør også vise sidelanterner. Jeg så et eksempel på en Uttern C68 som hadde rundtlysende lanterne og sidelanterner, men denne båten gjør 35 knop.

 

2. Hva er konsekvensene for en båt som ikke viser lanterner i dårlig sikt/mørke?

 

3. Er det påbudt for alle båter, selv for de minste å vise rundtlysende lanterne? Ser ikke mange båter på tolv-tretten fot som har en slik lanterne.

Hej 27 knop

 

skall pröve o hjelpe deg

 

1 denne Uttern C68

han för sidelanterner og en kombinerad motor/akterlanterna...vilket er OK för båter mindre en 12m...

iflg 23 c (i)

 

 

2 ytterste konsekvensen av o ikke vise lanterner......er att du får ett dödstraff uten föregående domstol..

Lanterner er en 'forsikring' att du syns på natten.....

normal konsekvens...skulle tippe böter.....

 

3 nei det er ikke påbudt o ha lanterner om du bare er ute dagtid i god sikt (små båter) !

[Gunga Din]

Hei igjen. Trenger hjelp til forrige spørsmål.

 

Her kommer noen nye.

 

A. Når dere skal finne posisjon. Bruker dere rett og slett GPSposisjonen eller regner dere den ut med kart og kompass?

 

B. På pioneren vår når vi tilter den øker lydnivået i plan, det kommer en litt skarpere lyd, men på toppfart gir dette seg. Hva kan det være?

 

C. Det hender også at den suger luft i svinger. Er dette kavitasjon eller kan det være noe annet "ufarlig"?

 

D. Kan bare totaktere trimmes? Hvis ja; hvorfor?

 

:confused:

A det finne mange sett o finne sin posisjon på........her er några

 

1 allre enklest er ner du i farleden passerer en kjend punkt...stake / varde eller noe litet skjaer som du ser i kartet da vet du hvor du er!

2 2 overett linjer(dvs 2 kjenda punkter som ligger overett / linje) som korser varandre, så att du får en enkel krysspejling

3 GPS posisjon.....da har du LAT/LONG i tall.....men da måste du fram med passaren o markere ut dette i kartet

4 olike slags pejlinger(det finns olike sett o göre dette!)

med kompass....som ger deg bäringer til olike kjennte punkter iland.....som du får rite ut i kartet

5 Sekstant...men det kan vi lämna där hen..

 

finns sikkert en hel del andre som jag ikke kommer på i farten

 

 

B överlåter jeg til noen 'turtallsgubbe' o svare på

 

C kavitasjon er när en proppeller....skaper ett sådant undertryck att små luftbobbler imploderer på sugsiden av proppellerbladen....o kan rive med seg stycker av propellen.....ser ut som korrosjonskader i metallen

 

 

D alle motorer kan trimmes på ett eller annet sett......

[27 knop]

Takk, takk Gunga Din! Men vil det si at kombinert motor-/akterlanterne er det samme som kombinert topp-/akterlanterne som er lik rundtlysende lanterne? Men for hvilke båtstørrelser er det påbudt å vise lanterner om natten/dårlig sikt? Alle?

[Gunga Din]

ja det heter topplanterne det er det korrekte ordet..........men vi sejlere snakker ofte att vi må tende motorlanternen

när vi går för motor.... men det er sammme sak!

 

 

topplanternens lysvinkel + akterlanternens lysvinkel blir tilsammen ett vitt lys som er synligt 360gr det er därför desse kan kombineres til en lanterne på små motorfartyg under 12m

 

lanterner skall alle båter ha på natten o i dålig sikt..........

 

det finns ett undantag

25 d (i) 0 (ii)

 

små segel(under7m) o roddbåter kan ha en lommelykt el likv....o lyse på seil eller på annet sett göre seg synlig.....

 

men da (liksom för motorbåter under 7kn med runtlysende vitt) finns det en regel som som säger att dessa skall hålla

seg ur vägen för alla andre......man har i praktiken vikeplikt för alle andre båter

[27 knop]

Du som poseidon er veldig god å forklare Må si dere har hjulpet meg veldig i forståelsen av alt dette! Dere fortjener enda et TAKK!!

A det finne mange sett o finne sin posisjon på........her er några

Takker for dem, men det jeg egentlig mente/lurte på var hva dere gjør vanligvis, dere garva sjøfolk? Bruker dere kun GPSposisjonen eller samholder dere flere av punktene til Gunga Din i navigasjonen?

[Gunga Din]

räknar meg ikke som garvad, men svarer ändå......

 

snakker vi inomskärs.....en kombinasjon av min förste o andre punkt......följer med i kartet, ungefer som du leser en land eller bilkarte !! neste stake skall vare grön, den skal vi ha på BB-sidan....sen kommer en overett...osv osv

er det veldi langt mellom disse staker eller 'waypoints' så att jeg ikke ser dem, da tar jeg ut en kompasskurs, så att jeg sejler åt rett håll (som du förstår sejler jeg 'analogt'=har papirkart i knät)

man lär seg o lese kart ganske snabbt o sen kollar man att det stemmer med virkligheten

 

trur aldrig jeg har lest av LAT/LONG inomskärs o markerat ut det i kartet !

 

 

utomskärs däremot der måste man lese av GPS posisjon eller krysspejle om man har noen fast kjend punkt som man ser!

här er det kompasskurser som gäller hele tiden.........

här anväder jeg mye GPS eller Plotter/PC för att bestemme posisjon det er bekvämast

[27 knop]

Genialt! Sykt mye eg lære! Men båtsportkart er jo i målestokk 1:50 000. Hvordan blir da det i de mest urene farvann, når en for eksempel skal i havn? Plotter som zoomer inn? (Hvis det da går) Egne papirkart?

[Penny]

Egne papirkart med annen målestokk. Såvidt jeg vet har samtlige av disse tresifret betegnelse, mot tosifret i hovedkartserien. For Stavanger har vi da kart 16 som dekker hele området og tar med seg diverse andre havner i nærheten (Tananger, Kvitsøy, Skudenes, Sandnes) og mye av ryfylke, mens kart 455 er kun Stavanger havn og byøyene.

 

Målestokken for havnekart varierer fra kart til kart, tror Trondheim har rekord med 1:7500, 1:10000 og høyere er mer normalt.

[Mulligan]

Jeg ordla meg feil. Det er forskjellige måter å beregne datum på jeg mente.

Enig med deg at det ikke er formelen for kula som benyttes.

 

Det aner meg hvilke formler du mener.

Datumtransformasjon.

De mest benytttede algoritmene er Molodensky 4 parameter transformasjon, x, y, z og vridning, og den mer presise Bursa-Wolff 7 parameter transformasjonen.

 

Disse lokale datumene kom til fordi jorden ikke er en geometrisk figur som lar seg beskrive. Derfor gikk man ut fra det som kom nærmest, og beskrev en geoide. ED50 er basert på International geoide som nærmest omskriver kloden. WGS84 er basert på WGS84 geoide som er nærmest innskrevet.

Men fordi denne kloden bukter seg, lagde man lokale datum som best passet til kloden der man er. Det er derfor ED50 ikke er like for Norge og Sverige. Men de er meget presise innen sitt område.

De flest amerikanske delstater har sitt eget datum for best mulig å beskrive stedet man er på.

Og etterhvert fikk man en som dekte hele landet, Clarke 1927. Og følgelig litt mer upresis.

Da generalene i Pentagon på slutten av 50 tallet trengte ett koordinatsystem for å lempe bomber i hue på folk på den andre siden av kloden utvidet de Clarke og kalte det WGS60. Og så fikk vi WGS72 og WGS84. Og den europeisk tilpassede variante EUREF90.

[27 knop]

Og så fikk vi WGS72 og WGS84. Og den europeisk tilpassede variante EUREF90.

Så man har forskjellige datum som brukes? Trodde man nå etterhvert hadde gått over til WGS84 som var det mest nøyaktige overalt? Er dette da feil?

[27 knop]

Ingen som vet?