Gode lokale historier fra fordums tid

[Lars H.]

Hei.

 

Tenkte jeg skulle starte en tråd for gode, helst båtrelaterte, gamle historier. Starter derfor med en historie fra Stavanger. Den er fra boken: "Sjøyden og Andre Siddisar" fra 1978. Og i og med at jeg ble valgt til året 2003's båtentusiast, har jeg valgt historien: "Sann båtentusiast."

 

 

Lars H.

[Jonny]

Morsomt  . Kom gjerne med flere Lars. I Stavanger gå det mye i He....med d, når det bannes ja  

[Hulda]

Tja, ser ikke ut som det er noen fart på denne tråden her. Noen må vel ha opplevd et eller annet artig. Har en liten sann historie. I Bunnefjorden hadde vi en fisker som het Granum (så vidt jeg husker) for ca. 45 år siden. Han hadde en av de tidligste autopilotene. Som vanlig rutine, etter å ha trålet reker om natta, var det full fart inn til kaia i Oslo for å selge fangsten. Turen innover med skøyta tok vel omtent halvannen time. Autopiloten var en taustump på knaggrattet og radarvarslingen var en vekkerklokke. Som vanlig ga Granum full fart, tok med vekkerklokka ned i forpiggen for å få en times søvn mens skøyta fosset innover. En sommermorgen stoppet klokka. Men av gammel vane våknet skipperen, da gikk skøyta for full fart mellom øyene noen hundre meter syd for havnebasenget i Oslo. Uten å treffe land, eller bulke med andre, ingen dramatikk. Verre var det med en av Nesoddbåtene som gikk i Bunnefjorden før i tiden. Rormannen sovnet så båten dro på land på Gressholmen (tror jeg det var). Det var bare å legge ut landgangen og passasjerene kunne spasere iland.

 

Så var det også slik at kunden trodde at den sist ankomne båten hadde de ferskeste varene. Når de andre kom inn, og salget til Granum stagnerte, tok han skøyta ut bak flytedokken ved Akers Mek. Der spiste han matpakken. Etter luchen ga han full gass og fosset inn mot brygga med solvarme reker. Som kundene heiv seg over, en gang til. Kompisen min var med Granum i skoleferien. Reker ble målt i liter, med en blikkboks. Det var en kunst å få boksen til å se overfull ut, med et minimum antall reker oppi. Kompisen min fikk ikke lov til å måle opp reker, det ble så generøst at Granum ble redd for å gå med tap!

[skippy]

Dette er også en sann historie som ble fortalt av en kjenning.

 

 

For en del år siden gikk han med Haaland sine slepebåter som er stasjonerte her i Stavanger.

 

Før Rødne begynte med passasjerer inn til Prekestolen, var det Haaland som gikk turister inn med div. båter, også slepebåter. Torgeir skulle ha en liten busslast med turister inn. (Utlendinger som han ikke forstod.) Han ble da tildelt slepebåten Tug, som er (var) en trebåt på en 40 - 45 fot. Var jo ingen drømmetur, og vertfall ikke med denne seine båten. Turen innover til Prekestolen tar hvis noen timer med en så seintgående båt. Men turen starta jo godt, og han gikk det skuta klarte. Rundet Oanes og begynte på Lysfjorden. Etter en tids gange innover merket han at maskinen begynte å bli faretruende varm. Han slakket av på maskinen og forsvant ned i maskinrommet.  Fant vist ikke noe galt, men når han kom opp igjen, sto alle turistene og tok bilder og pekte på en fjellvegg. Alle nikket og var fornøyde og dunket han på skulderen. Jaja tenkte han. Skulle det ikke mer til for å tilfrestille turistene så greit for han. Så han snudde skuta og gikk hjem igjen. Alle var fornøyde. Haaland hadde reagert på at turen hadde gått veldig fort denne gang.  

 

Johnny

[Lars H.]

Morsomt  . Kom gjerne med flere Lars.

Javel, her er en til:

 

 

Lars H.

[bliss X]

Har lyst til å ta fram dette sitatet igjen fra Halfd. Hansens bok, HAVNEBESKRIVELSER FOR SEIL OG MOTORBÅTER, utgitt på Cappelens Forlag 1953:

 

Før en forlater Kristiansand, må en passe på å proviantere forsvarlig. Jeg tenker ikke bare på monopolets varer, for de fleste er vel oppmerksom på at denne institusjon ikke har noe utsalg mellom Kristiansand og Stavanger, men man må også være tilstrekkelig forsynt med øl, selters, meierismør og finere kolonialvarer, frukt, spisesjokolade m.m.

 

Bortsett fra øl, kan nok slike ting skaffes i byene Mandal, Farsund, Flekkefjord og Egersund, men anløp av disse byer vil i alminnerlighet bety tidsspille, og i uthavnene bortover her føres ikke slike luksusvarer.

 

Vi er nå kommet utenfor sommergjestenes domene.

 

Brød bør en også ha god forsyning av. Det alminnerlige østlandsbrød, grislebrødet, føres ikke på denne kyststrekningen, bare "gangbrød" eller "finbrød" som den lokale betegnelse lyder.

 

Tydlig at den godeste Halfd. Hansen ikke hadde den helt store tiltroen til landsdelen vest for Kristiansand  

[torerikb]

Synd jeg ikke sitter på noen slike historier ennå, men ALLE oppfordres til å legge inn det de har, dette er en svært underholdende tråd!

[bliss X]

Klarer ikke dy meg, men må ta med et sitat fra Halfdan Hansen igjen. Denne gangen fra boken Yachtseilas - Ny utgave utgitt i 1945.

 

Her skriver han om klær og personlig utstyr ombord:

 

Plassen ombord er alltid begrenset selv i en nokså stor båt, og det blir derfor nødvendig å begrense garderoben til det som er nødvendig. Hertil hører langangsdress, oljehyre og en god sweater utover sjauerdressen som en har på seg.

                           

Merk dere det. Man skal ha to dresser ombord, og vi snakker ikke akkurat om grilldresser  

[Lars H.]

Merk dere det. Man skal ha to dresser ombord, og vi snakker ikke akkurat om grilldresser  

Her et bilde fra sailerlivet i Ryfylke i 1926, min mors onkel til venstre. Litt blandet antrekk?

 

 

Lars H.

[rogeri]

Her e en fra virkeligheten!

 

En sjark av tradisjonell type ble rapportert inn til Hovedredningsentralen i Bodø.

Den ble observert "nord for Bodø" og gikk i ring.

Dette hadde pågått en god stund og observante folk på land hadde gjort anskrik.

Redningshelikopteret ble sendt ut og de kunne ikke se tegn til "liv" ombord fra lufta!

Redningsmannen ble firt ned og kakket på døra.

Etter gjentatte kakk, åpnet en noe forsoffen mann med "svømmende øyne og snøvlete tale" og så

vanntro på redningsmannen,hvorpå han snudde seg rundt til kompisen som lå sovende på den andre benken og  hviska forsiktig med hes røst:

Reidar! Reidar schtå opp for f..n !!! Vi har fått en motorschlykkelist ombord!

Vel,vel

De fikk nu stagget båten for sin uøkonomiske kurs,og den ble siden tauet inn av redningsskøyta!

[bliss X]

Her et bilde fra sailerlivet i Ryfylke i 1926, min mors onkel til venstre. Litt blandet antrekk?

Lars H.

Nå er jo dette bildet tatt en god del år før Halfdan Hansen kom med Yachtseilas - Ny utgave  i 1945, men tror du ikke de kan ha langangsdressene liggende i kahytten?

Eller kanskje man ikke var så nøye på antrekket i Ryfylke på den tiden ?

 

Skal sjekke ut hva Halfdan Hansen mener om Ryfylke. Han hadde jo ikke den helt store troen på sivilisasjon vest for Kristiansand.  

[Hafrsfjord]

Lasse

Skal sjekke ut hva Halfdan Hansen mener om Ryfylke. Han hadde jo ikke den helt store troen på sivilisasjon vest for Kristiansand.  

 

---

 

jolo

 

Vest for Kristiansand? Les ditt eget referat. Han sier MELLOM Kristiansand og Stavanger!

---

 

 

Ligger Ryfylke mellom Kristiansand og Stavanger? Du verden jeg viste ikke at jeg bodde i Ryfylke

 

Mvh Hafrsfjord

[Sabrina]

Da min far var nyansatt som los på Kvitsøy hendte det en dag at stor båt var kommet overaskende på dem og lå allerede og ventet på losen.  Dette var pinlig og losskøyten ble mobilisert i hui og hast.  For fulle mugger gikk det utover i den trange øygården.  Min far som styrte, så sitt snitt til en snarvei for å spare tid, og spurte for sikkerhets skyld en av de mest erfarne losene om han trygt kunne gå ut den snarveien.  "Ja, -plenty med vatten der" lød svaret, og kursen ble behørlig lagt om.  Etter et par minutter smalt det voldsomt og den solide losskøyten sto nesten tørt og vippet på et skjær.  Da mannskapet hadde fått stablet seg på beina igjen og sjekket at ingen lemmer eller tenner var brukket, hørte de pluttselig et utbrudd fra den erfarne losen.  "Mjaa, - det stemme, - der ligge' ein grunne akkurat her!"

 

Mvh

 

sabrina

[bliss X]

Klar over det, men vi får se hva han mener om Ryfylke da. Har jo ikke kommet så langt i boka ennå

[Nils]

Seglar ein litt lenger nordover kysten, kjem ein til Haugesund.  Der skjedde dette.  (Linken er til eit opptak frå NRK-P1, Norgesglasset.)  Kanskje ikkje spesielt maritimt, men sidan Haugesund skal husa Sjøfartsdirektoratet, kan det vera greit å bli kjent med byen...

[Lars H.]

Hei.

 

Her er en historie fra oljepionertiden i Stavanger. Den er fortalt av en dansk/norsk oljearbeider som nå bor i Spania.

 

Andre historier finnes under mine sider:http://oljepionerene.no

 

Men her altså:

 

Vietnamveteraner. (Ocean Viking)

Denne historien er fra tiden våren 1968 jeg lå på sykhuset, men livet hadde sine lyse stunder også, bare les hva som hendte meg. Solen skinte og jeg fikk førvisittbesøk av min gamle venn Sigve Søyland jeg vil her med en gang si, uskyldig som jeg er og altid har vært, da Sigve sa, kom så går vi ned på "Aliken" (Hotell Atlantik) og tar en halvliter pils, sa jeg jatakk med en gang, ja dette med dårlig selskap og lett å lokke.

 

Nu var det sådant fatt med meg at jeg hadde begge hender gipset og bandasjerte og jeg måtte gå med dem høyt som en bokser, så de lyste godt opp. Sigve og jeg spaserte ned til "Aliken" Jeg synnes det var stor stas å komme ut på denne måte i det fine været. Da vi kom inn på "Aliken" var det mange som strakte hals og det ble en del hvisking, noen så ganske så forskremte ut.

 

Da sier Sigve med høy stemme, skade fra Vietnam! Vi ble da også invitert til å sitte ned og ble spandert på.

 

Ja det er egentlig her historien begynner Det er jo en naturlov, har du drukket to pils, må tre av dem ut igjen. Nu var gode råd dyre, å late som ingenting og drikke videre var jo en tanke som jeg var inne på, men den ble forkastet og det med å pisse i buksa, eller på gulvet gjør man jo ikke. Sigve ble satt inn i situasjonen, han vurderte det som en "nødsituasjon" nødsituasjoner hadde han vært bort i tidligere da "Ocean Traveler" hadde problemer. Han så meg fast inn i øjenene, så kom det litt nølende, "eg skal hjelpe, klarer du det så klarer jeg det"

 

Se for dere to kompisser, først så opnet vi døren og undersøkte om det var folk på toilettet, det var det ikke, "vær kvikk nu" sa Sigve og jeg stilte meg opp, Sigve fumlet med glidelåsen endelig fikk han den ned, da var vi halveis, nu kom det store spørsmålet klarte han å få frem snigelen, endelig hang den der ved sin egen vekt, og der kunne historien ha sluttet, men neitakk.

 

Mens Sigve sto bøyd og strever med å få opp en gjenstridig glidelås, kastet jeg et blikk på døren, der det kom inn en elegant kledd herremand, han gjore ett skritt frem så datt haken ned på brystet deretter helomvending med Svensk halvskru.

 

Jeg har i ettertid lurt på, hva tenkte han da han overrasket oss på denne måten? Stor takk til deg Sigve som også her mestret en fortvivlet situasjon! Stor takk til vorherre som av og til skaper noe virkelig morsomt!

 

Eivind Petersen (Pete)

Spania 13/7-02

[SveinHa]

En liten historie som en nå avdød nabo fortalte:

 

Han var kommandosoldat under krigen og hadde fått i oppdrag å transportere en del tyskere et drøyt stykke med båt. Lite mat hadde de men turen var lang så tyskerene måtte nå få seg litt i buken. Han stekte noen pølsesnabber og litt annet pjask de hadde liggende, mye var det ikke men det var nå mat..... Etterhvert som turen gikk unna ble været verre og verre. Tyskerene var ikke særlig sjøvant og de fleste ble sjøsyke og spydde som bare det.

 

Matmangelen var jo stor og tyskersympatien tilsvarende liten så for å kunne mate de litt sopte han opp diverse pent brukt mat (=spye ) fra dekk, stekte det og serverte. De spiste nå litt av det og men ble ikke særlig mye bedre av sjøsyken.....

[Marwin]

Glidelåsen på buksa mi gikk i stykker, gode råd dyre. Pen kone i nabobåten ble spurt om hjelp, hun stillte opp med nål og tråd og laget en "nødløsning" til jeg kom meg heim. Men hun insisterte på at jeg lukket lugardøren før hun beit av tråden etter utført oppdrag.

JEG skjønte ikke vitsen med dette før noen år senere.... (var bare 16 år den gangen )  

[Nils]

Ein mann hadde ein son som arbeidde i luftambulansen, og han hadde lenge ønska seg ei flygetur i lag med sonen.  Ein dag sonen var ute på ein test-tur, såg han at faren var ute og køyrde moped.  Han fann ein lagleg stad å landa helikopteret, gjekk bort til faren og spurde om han ville vera med.  Mopeden og faren vart stabla inn i helikopteret, og dei tok seg ein tur innover Ryfylkeøyane.  

 

Medan dei var oppe og flaug gjekk alarmen og gode råd var dyre.  Sonen fann ein liten holme som var stor nok å landa på og far med moped vart sett av før helikopteret tok av for oppdraget dei var kalla ut til.

 

Det gjekk ikkje så lenge før ei snekke observerte ein eldre mann med Tempo moped, ryggsekk og blå halvhjelm på holmen.  Mannen i snekka undra seg over dette, og gjekk nær land og ropa:  «Treng du hjelp?».  Mannen på holmen peikar i lufta og seier:  «Nei, - eg ventar på han der oppe».

[skippy]

Kom til å tenke på noe som skjedde med eldstemann for en del år siden.

Jeg hadde fått en båtform på ca. 16 fot som jeg kappet beina av og sparklet opp til en båt.  

Fikk tak i en 10 hk. påheng. og denne kombinasjonen fikk eldstemann. 10 12 års alderen.

 

Etter å ha mekket og skrudd så sveiv motoren bra.

 

Det startet med at guttungen og den nyerobrede "dama" skulle ut på båttur. Han hadde denne uvanen med at han kastet loss, skudde fra og skulle så starte maskinen etterpå.

 

Som vanlig lå di noen meter fra kaien og begynte å dra i snora. Nei, ville ikke starte. Ga mer gass og dro mer.

Etter en stund må han ha gitt nokså mye gass, for plutselig starter maskinen. Det jeg ikke var klar over var at startsperra som slår inn når motoren står i gear var koblet ut.

Med godt med gass, motoren i gear kunne jo bare dette gå en vei. Båten forsvant frammover, guttungen bakover og en hylende jentunge i bauen. Guttungen svømte som en "gal" for å ta igjen båten. Jentungen fikk nå omsider kommet seg bak og stoppet motoren, men var raskt på plass i baugen igjen. Ingen av ungene sa noe på flere timer.  

 

Det hele gikk godt, han var heldig, var ikke borti propellen og båten gikk ikke på land.

 

Er utrolig komisk å tenke tilbake på, men var jo litt dramatisk i øyeblikket.

 

Johnny

[ivar]

En historie fra Helgelandskysten,

I mangel av noe bedre å ta seg til , sitter stedets for tiden hjemmeværende fiskere på brygga, drikker kaffe, røyker, spytter skrå og får tida til å gå med tildels intense diskusjoner om løst og fast.

En dag dreier samtalen inn på leier, grunner osv og det blir heftig diskutert hvor nært land man kan gå ved Odden på utsida av havna.  En av de eldste påstår at der er rikelig med vann , og at han ikke har noe problemer med å gå der med skøyta på 70 fot. Han møter sterk motbør for dette , og det ender med at de bestemmer seg for å fyre igang maskinen og gå ut med båten å prøve.

Skipperen , Mikal Jensa legger kursen nærmere land enn noen hadde turt , og alle venter forventningsfullt på at det snart skal gå riktig så galt. Så treffer båten, og den nærmest hopper over grunnen, den har akkurat fart nok til å komme over uten å bli stående.

Da sier skippern "der ser dere, så nært kan man gå , men fan ikkje nåkka nærmar!"  

[ivar]

Her e en fra virkeligheten!

 

En sjark av tradisjonell type ble rapportert inn til Hovedredningsentralen i Bodø.

Den ble observert "nord for Bodø" og gikk i ring.

Dette hadde pågått en god stund og observante folk på land hadde gjort anskrik.

Redningshelikopteret ble sendt ut og de kunne ikke se tegn til "liv" ombord fra lufta!

Redningsmannen ble firt ned og kakket på døra.

Etter gjentatte kakk, åpnet en noe forsoffen mann med "svømmende øyne og snøvlete tale" og så

vanntro på redningsmannen,hvorpå han snudde seg rundt til kompisen som lå sovende på den andre benken og  hviska forsiktig med hes røst:

Reidar! Reidar schtå opp for f..n !!! Vi har fått en motorschlykkelist ombord!

Vel,vel

De fikk nu stagget båten for sin uøkonomiske kurs,og den ble siden tauet inn av redningsskøyta!

Kjenner også til denne historien, mener å huske at "gutta" var på tur hjem fra Lofotfiske, og hadde benyttet anledningen i Bodø til å bunkre rikelig for resten av hjemturen.

[Kodvaag]

Løfter denne, her var det mye gammal moro...

 

Kom med mer, dere som føler dere kallet.

[trikkern]

Sann historie:

Det lokale herværende skipsverftet hadde en liten slepebåt som het "Tiger". Skipperen var gammel og noe "glømsk" av seg. Så fikk han en dag i oppdrag å legge ut bøye med ile utenfor brygga til direktøren. Alt var laget klart på verftet og ble lastet ombord . Direktøren selv sto på brygga si og tok i mot når "Tiger" kom inntil. Det ble festet et langt dobbelt haletau i bøya som lå klar til å droppes på akterdekket. Direktøren skulle holde i tauet og gi signal når det var passe langt ute, og da skulle skippern la ilen og bøya gå. Skipper kobla inn og tøffet sakte ut. Plutselig ga han full fart og satte kursen utover. Direktøren måtte slippe tauet for ikke å bli med på sjøen. Da "Tiger" kom tilbake til verftet og skippern fikk se bøya som fremdeles lå på dekk, kom han raskt på hva han hadde glemt. Det hører med til historien at bøya kom på plass samme ettermiddag.