Har du wire eller bare tau til fall ?

[Enzo]

Har kjennskap til HR 34, nok til å si hva jeg har sagt om den så langt!

Godt da vet du at den er som alle andre turbåter i den størrelsen , dog litt smalere i rompa og litt tyngre i bunnen enn endel andre. Bør nok om den skal seiles optimalt reves rundt 10ms men det er null problem å seile den med alt oppe i mye mer vind enn det sålenge det ikke er bakbusede halvgamle dacronseil av ymse rullekvalitet.

 

 

Jeg ser at vaier nærmest blir slaktet her i forhold til godt tauverk, både med tanke på strekkfasthet, elastisitet og ikke minst vekt.... Hva er er da årsaken til tauverk er så lite i bruk til riggen, og akteratsg....

Nå er det vel veldig mange som når de bytter akterstag bytter bort viren og erstatter med en tautype , når det gjelder vire i vant så er det ikke samme vire som i fall , de kan ikke sammenlignes om jeg har forstått det rett. Og det er mange andre verdier enn vekt ved valg av tau , for vanter som man ikke skal drive og dra i så er det nok andre valg for den enkelte.

Men som svar på det så finnes det vel i dag fibrer som er sterkere og lettere enn vire som egner seg godt som vant , PBO eller hva det heter ??

[Mulligan]

Utvikling Enzo.

Først fikk vi skrog i syntetiske materialer.

Så seil. Vil noen ha bomullseil?

Så fortøyninger.

Så løpende rigg.

Så rundholt. Om fem år har alle karbonmaster.

Så stående rigg.

[Stitch]

Det er en helt klar forskjell mellom dynema kjerne og polyester kjerne. Jeg har to storseilfall i hver sin nevnte kvalitet og det er stor forskjell på strekken i de forskjellige. I mye vind kryper seilen nedover masten dersom jeg bruker polyseter kvaliteten og jeg må etterstramme fallet, og jeg få uønsket dypde i seilet, som medfører mere krengning i båten.

 

Det som er greit å tenke på er: Dersom man bruker dacron seil som strekker seg i seg selv er ikke effekten av å bruke dynema så stor, men dersom man har seil i strekkfast dukmateriale, må man også velge strekkfast tau. Mange som går i den fellen å oppgradere seilene, men beholder de gamle fallene og da er det liten vits å bruke mange penger på å oppgradere seilkvaliteten.

 

Når det gjelde vekt i masten. "Mange bekker små gjør en stor å".Noen kg "her og der" utgjør ganske mye i toppen av en mast på feks 15m. Når båten begynner å krenge blir effekten av disse kg ganske mye høyere. Noe som krever mere folk på ripa for å rette opp båten. En båt med stor krenging seiler dårligere og mere ubehagelig. (krengningen skal ligge på va 20 grader merner jeg, men det er litt avhengig av båtype) Veldig ofte på tur og man seiler, er jo ikke båten stappet med folk og hele familien har vel ikke noe ønske om å sitte på ripa hele sommerferien ? Derfor er det vel så viktig for en turseiler å tenke på vekt oppe i masten som en regattaseiler.

 

Hvorfor tenker da regattaseilerene på vekta i masten ? Jo fordi dersom de kan spare vekt i masten, trenger de ikke så mange til å ri ned båten, mao spart vekt totalt sett. Leste et sted at bare ved å fjerne strømpen på fallene, der hvor de ikke blir berørt av hendene, i AC båtene sparte de så mye vekt i masten at de kunne sette en person på land.

 

PBO som nevntes i et tidligere innlegg, benyttes mere og mere i stående rigg, reduserer fort vekten på riggen med 30%, men det koster foreløbig mere en det smaker for normalt dødelige, litt over middels intereserte.

Redigert 17.September.2008 av Stitch (see edit history)

[Sjøtummel]

Hvorfor bytter dere ikke ut denne hesrsens stålvaieren som vel ikke på ingen måte kan forsvarers rent vektmessig og ikke minst med tanke på elastiten og styrken som er så mye mindre enn på tauverket....

Noen gjør da dette, men det koster en del og supertauene har kortere levetid en wire. En ting er at mange foretrekker løsningen som har lengst levetid. Andre foretrekker den billigste løsningen fordi det stemmer med deres deinisjon av mest mulig båt for pengene.

 

Nå er det vel veldig mange som når de bytter akterstag bytter bort viren og erstatter med en tautype

Dersom du har en rigg hvor vant er vinklet slik at akterstaget i hovedsak bøyer masta er det jo greit å spare noen kilo her. Litt dumt dersom du bruker akterstag som antenne, men litt må man vel ofre (eller bytte ut i forbindelse med regatta). Det er ikke så stor jobb å skifte akterstag da, egentlig.

 

Noen bytter forstag og rulleprofil når de skal seile regatta. Det er heller ikke all verdens jobb, og det er noen kilo å spare på akterstag, forstag og rulleprofil.

 

Noen går også løs på sjakler, blokker, øyer og røstjern: Equiplite

[Sjøtummel]

Tilbake til noe som er nærmere temaet for denne tråden: I tillegg til fall som ikke er elastiske så er neste trinn i avansert utstyr å bruke en fallås i mastetoppen og stramme masteliket i underkant. Det gir også mindre kompresjon av masta. (Om det er noen god løsning for oss som seiler middels store båter solo er kanskje et helt annet spørsmål.)

[Mulligan]

Jo takk. Har seilt med sånn fallos fallås.

Men det var med joller. Tror det passer særdeles dårlig på min nåværende båt da jeg enten måtte stå to-tre meter foran båten for å løse den ut. Satt den godt, måtte båten veltes.

[NOR_Gandsfjord]

Jeg har seilt stor båt med fallås på storseilfallet.

Ofte gikk den kun i lås, ikke ut av lås.

Siden storseilet var det eneste som gikk til mastetoppen måtte da fordekksgasten heises til topps i spinnakerfallet, og så stamklatre fra struten og opp for å nå storfallet

 

Denne båten hadde fire salinger og strut. Noen som kommer med en gjett på hva slags båt (klasse) dette kunne være?

[Sun Flyer]

ilc 40

[Xtian]

Farr 40? TP52?

[NOR_Gandsfjord]

Litt mer 'uaktuell' klasse; 1-tonner