Ballast i stålbåt..

[skippy]

Hva er egnet som ballast i stålbåt?

 

Har vært inne på tanken å bruke betong.

Noen som har erfaring, evt. hva som bør gjøres først og sist.

 

Trodde betong suger fuktighet, så det må jo være bra.

Hvis jeg støyper opp mot skroget, bør jeg da ha tjærepapp.

 

Noen som har posetiv/negativ erfaring??    

 

Mvh

 

Johnny

[Walter_S]

Hva er egnet som ballast i stålbåt? Har vært inne på tanken å bruke betong...............Trodde betong suger fuktighet, så det må jo være bra.........

Hei skippy! Sånn umiddelbar høres ikke betong så veldig smart ut - spesiellt ikke hvis det er slik du sier at betong suger fuktighet - for alle vet at stålbåt - fuktighet og derav rust ikke er så kjekk en kombinasjon.........

Du bør kanskje allerede nå tenke på hvordan senere vedlikehold av skroget skal foretas. Med kjølen full av støp blir ikke det så enkelt? Dessuten er ikke betong like tung som f. eks. bly. Er det om å gjøre å utnytte plassen best mulig, så må vel bly være ideellt. Bly ruster ikke, er lett å forme og best av alt - med bly vil du få konsentrasjon av vekt lengst ned, i forhold til volum. Den dagen du må ta en vedlikeholdssjau på innvendig skrog, så er bly forholdsvis enkelt å plukke ut igjen.

 

Grunnen til at noen seilbåter har bly i kjølen er nettopp det at "center of gravity" kan plasseres lengst ned, hvor det gjør best jobb.  

[Gunga Din]

Hej Skippy !

 

jag skulle oxo gjort som Walter säger....bly

 

bly er ca 3ggr tyngre än betong,  den volymen som du sparer kan du ju använda til så mycket

bedre saker extra tanker vann eller diesel exempelvis.

 

enda fördelen som jag ser er att det er enkelt o dumpe i betongen sen tycker jag bare det er

nackdeler / bakdeler !

[skippy]

Hallo Walter_S.

 

Vil ikke ha noe i kjølen, vil ha det så høyt som mulig og så langt ut i skutesia som mulig.

Tenkte litt økonomi, bly er vel ikke billig? Vet ikke hvor mye jeg vil trenge, men borti mot

1 tonn tror jeg nok må til.

 

Vet noen om "billig" seilbåt bly? Problemet er jo frakt og, blir jo noen kroner skal det fraktes over halve Norge.

 

Johnny

[heira]

Hei.

Bly er ikke billig i det hele tatt .De rimeligste alternativer er enten hos et dekksenter hvor du kan kjøpe bly som de tar av felgen (avbslansering). Eller hos en skrothandler som muligens får inn noe,men de tar seg som regel godt betalt :nono:. Disse småbitene med bly fra dekker kan fylles opp i kanner av forskjellig størrelser og stues bort der de måtte passe.Et enda rimeligere alternativ er et stanseverksted hvor de stanser ut stålkonstruksjoner, slike små stålbiter i 5 liters plastkanner veier ganske mye. Den siste varianten har jeg brukt selv.

[Suzuki]

hva med å ta brukte bilbatterier ? Fjerner man syren, sitter man igjen med en anseelig mengde bly ? Å rengjøre dette, samt støpe det om er vel noe man _kan_ gjøre selv, men vær obs på etsende syre og _FARLIGE_avgasser..

 

Suzuki

[Walter_S]

...........Vil ikke ha noe i kjølen, vil ha det så høyt som mulig og så langt ut i skutesia som mulig.

Tenkte litt økonomi, bly er vel ikke billig? Vet ikke hvor mye jeg vil trenge, men borti mot

1 tonn tror jeg nok må til.......... blir jo noen kroner skal det fraktes over halve Norge.

Hei igjen, skippy!

Det er litt vanskelig å råde deg egentlig, fordi du gir oss informasjon om båten, mengde ballast, plassering av ballast og båtens beliggenhet, sånn porsjonsvis. Du skriver heller ikke om det er en seil- eller motorbåt.

 

Nå vet jeg enda ikke helt nøyaktig hva du egentlig prøver å gjøre, men det er klart, trenger du så mye som 1 tonn, så kan det bli dyrt med bly.

 

Er bly ikke noe alternativt for deg og dette gjelder en båt som du skal ha en stund (tenker på vedlikehold, osv.) ville jeg kanskje tenkt på hvordan man best kan støpe enkeltblokker som er tilpasset skrogens innvendige krumning. Jeg vet at det høres komplisert ut, men er ingen umulighet.

Enkeltblokker for at det skal være mulig å ta ut ballasten en gang i fremtiden, når du må komme til innerskroget for rustfjerning, maling, osv. Istedenfor ren bly kunne du da satset på støpe 15-20 kg store blokker i betong - men med innstøpt jern/ stål / bly biter for å få en så kompakt og tung materie som mulig. For å unngår slitasje mot skroget må du finne en måte å stable blokkene med mykt mellomlegg, eller rett og slett kapsle blokkene inn i ett eller annet (glassfiber?).

 

En båtnabo av meg, som selv har bygget en 26' motorseiler i GRP, fyllte hele kjølsvinet med støp, helt oppunder dørkplatene. Da det senere viste seg at han trengte mere ballast, angret han fryktelig - han får jo ikke støpen ut igjen!

Nå måtte han fylle 2 halvdeler av et stort stålrør med 800 kg bly, for så å feste denne ballasten utvendig, på båtens kjøl.  

[skippy]

Hei igjen, skippy!

Det er litt vanskelig å råde deg egentlig, fordi du gir oss informasjon om båten, mengde ballast, plassering av ballast og båtens beliggenhet, sånn porsjonsvis. Du skriver heller ikke om det er en seil- eller motorbåt.

 

Hei og takk for gode råd.  

 

Dette gjelder en motorbåt. Vet ikke hvor mye forje eiger har hatt i båten, men vannlinja er 10 - 15 ca for høy. Er ikke dette som gjør at jeg vil "trykke" henne ned men for at hun flyter som en kork.  

Er som sakt stårbåt, ca. 34 fot med rund hekk. Stikker ca. 110 cm. Ca 3 meter bredde. Egenvekta skal være på i underkant av 7 tonn, men oppdriften er for stor. Tror båten kunne blitt noe mer stabil med å komme ned hvertfall det vannlinja klarer.

 

Johnny

[Guest Sparky]

hva med å støpe støpejern inn i betong?

 

Søk på Njord trebåt og du finner en beskrivelse over bygging av langkjøl .

 

Han fikk avkapp fra skipsverft og støpte dette i betong.

 

..men les selv.

 

mvh jan

[OT-flyktning]

Når jeg skal støpe vekter (moring) så prøver jeg å få tak i gammel kjetting som så støpes inn i betongen: den tilpasser seg enhver form, er tung og virker også som armering. Men betongen helles først i formen så legges kjettingen oppi sakte etterpå slika at ikke hullrom oppstår.

[M/Y Ellen Marie]

.... men vannlinja er 10 - 15 ca for høy. Er ikke dette som gjør at jeg vil "trykke" henne ned men for at hun flyter som en kork.  

Er som sakt stårbåt, ca. 34 fot med rund hekk. Stikker ca. 110 cm. Ca 3 meter bredde. Egenvekta skal være på i underkant av 7 tonn, men oppdriften er for stor. Tror båten kunne blitt noe mer stabil med å komme ned hvertfall det vannlinja klarer.

 

Johnny

 

 

Hei skippy

 

Det er en vanlig misoppfatning, men det er ikke nødvendighvis sammenheng mellom stabilitet og dypgang.  

Hva ønsker du? Øke dypgangen eller øke stabiliteten, eller begge deler?

 

Mvh

M/Y Ellen Marie

[skippy]

Hallo.

 

Båten stikker dypt nok som den gjør.

 

Det er ingenting å si på sidedrift, hvertfall ikke ennå. Kjenner ikke båten så godt, kjøpte den for noen få mnd. siden.

 

Gikk båten ned fra Bergen til Stavanger for ca 3 uker siden, følte da at båten var veldig ustabil. Nå var det jo ikke noe drømmevær med en ukjent båt, men følte den slingret unormalt mye for størrelsen å være.

 

Som nevnt tidligere, følte det var som en kork på vannet.

 

Johnny.

[M/Y Ellen Marie]

Vel, om den er ustabil, og du ønsker å øke stabiliteten må du plassere vekten under det eksisterende vertikale tyngdepunkt.  Hvor dette befinner seg er ikke alltid like lett å vite, men desto lengre ned i båten du plasserer ballasten, desto bedre virkning har den.  

Du antydet tidligere å plassere vekten høyt opp og ut i sidene.  Det vil i verste fall bare gjøre båten enda mer ustabil.

 

Prinsippet er ganske enkelt; vekt X arm; desto lengre arm du har til rådighet, desto mindre vekt trenger du   ....eller omvent om du vil

 

Lykke til

 

M/Y Ellen Marie

[Pjolter]

Jeg ville kanskje vurdert slingrekjøl..   har du sjekket dette?

 

Pjolter

[skippy]

Hallo.

 

Trodde og at det måtte godt ut i sidene, men pga. båtens form vil det komme høyt. Dvs. noe høyere enn dørken.

 

Hvis du tenker deg en flaske i sjøen, stabiliteten vil ikke bli bedre om du fyller denne med vann. (Altså i bunnen og langt ned.)

 

Når du ser på fabrikkbygde båter, gjerne med en del kjøl så vil allikevel dieseltanker, vann og bereder bli plasert ut i sidene.

 

Dette med slingrekjøt har vært i tankene. Skulle tro 2 "flyndrer", en på hver side som motvirker sideslingring ville tatt av en del. Men.........  Så var det form, plasering og hvordan virker det å sveise i et avmagnitisert skrog??

 

Johnny

[Allan E]

Hva er det du mener med avmagnetisert skrog?

Jeg holder på å sveise litt nå om dagen så jeg lurte på hva du mente?

Hvis du legger mye vekt i bunnen av båten kan du få en veldig stabil men ubehagelig båt alt for rask i bevegelsene. Dette kan du unngå ved å legge ballasten litt opp fra bunnen.

[M/Y Ellen Marie]

Hvis du legger mye vekt i bunnen av båten kan du få en veldig stabil men ubehagelig båt alt for rask i bevegelsene. Dette kan du unngå ved å legge ballasten litt opp fra bunnen.

 

...eller legge litt mindre ballast like langt nede.  Da får du mindre vekt å dra på, men akkurat like godt resultat hva stabilitet angår.

 

Dette med å putte ballast opp og ut i siden er feil.  Ballasten skal lavest mulig, om poenget er bedre stabilitet. Sånn er det bare

 

M/Y Ellen Marie

[skippy]

Hallo Seiling metal.

 

Trodde og at du må litt opp.

 

Avmagnitisert???? Vet ikke, var det jeg ble fortalt.

 

Var vist en behandlingsform som var brukt på stålbåt.

 

Ble forklart det sånn at skroge ville ikke ruste på den måten som vanlig stål, dette ville mer ire.

 

Så jeg fikk beskjed om og være nøye med zinken.

 

Johnny.

[Allan E]

Det er noen som har bløffa for deg nå.

Den beste måten man kan behandle en stålbåt på er vel å metallisere med zink.

Gjøres med brenner og det sprutes eller sprøytes på flytende zink flere hundre °C

Avmagnetisere har jeg aldri hørt om når det gjelder vanlig båt, men de gjorde det på noen  minesveiper som jeg var å jobbet på.

Zink er viktig, men et riktig behandlet stålskrog skal ikke behøve å ha mye zink.

 

Men du kan sveise så mye du vil bare du gjør en ordentlig jobb etterpå.

Metallisering, grunning og toppskikt hvis det er slik båten din er bygd opp fra før.

[Allan E]

Formen på skroget ditt har mye å si. At den stikker 110 cm i akterkant behøver ikke å bety noe. Hvis den er relativ flatbunnet forover flyter den som en kork uansett om du putter inn noen hundre kilo. Hvis kjølen er omtrendt i hele båtens lengde kan jeg være enig med deg at noe kan gjøres.

 

Min seilbåt er 9,65 lang og veier 4,8tonn stikker 1,7 meter men det er bare finnekjølen som er så dyp.

Men jeg har et forholdsvis stort vindfang over vannlinja. Har ikke merket noe særlig til avdrift.

[skippy]

Dette er jo ett Dorry skrog. Har aldri hatt Dorry før men mange trebåter med ca. samme skrogform.

 

Er vel ikke den helt store kjølen fremover, men noe er det. Har som sakt ikke merket noe uvanlig på sidedrif, avdrift, men dette kommer nok og mye pga. den relativt høye egenvekta.

 

Snakket med Reime Prosess i dag, håpet på billig zink, restavfall, men nei. Dette ble levert tilbake for omstøyp. Prisen hos di var 7,30 pr. kg. + moms. En del billigere enn Biltema som tar 60 kr. kg. Men......  Di hadde bare 1 tonns blokker.

 

Johnny

[Allan E]

Det kan jo hende du klarer å få stoppet litt av avdriften, men dorry er jo også kjent for rulling.

Får håpe at det ikke er alt for ille.

[TMe]

En slektning av undertegnede fikk bygget en Colin Archer lignende båt for ca. 30 år tilbake. Denne var utstyrt med betongkjøl, men som tilslag i betongen ble der benyttet avfall fra spikerproduksjon i stedet for sand. Dette medførte ganske god egenvekt på kjølen.

 

"Stålgrusen" ble kjøpt hos en spikerprodusent. Var det noe som het Christiania Spigerfabrik mon tro ?

[skippy]

Var litt verre enn forventa, men ingen katt,a, strofe.

 

Kunne tenke meg og "trykke" den ned litt for å se om det vil hjelpe.

 

Tror jeg vil prøve den varianten til Andreas, tror jeg kan få tak i en del kraftig kjetting.  

 

Skal være mye vekt og ikke ta plass.    

 

Johnny

[M/Y Ellen Marie]

Kunne tenke meg og "trykke" den ned litt for å se om det vil hjelpe.

Hmmm.  Jeg blir bare mer og mer forvirret av denne tråden.  Du snakker om "å trykke henne ned" samtidig som du tidligere sier at "båten stikker dypt nok som den gjør". Jaha, hva blir det til?  Ned eller ikke?

Du sier også at du ønsker å bedre stabiliteten, men "roter" det til med å snakke om avdrift/sidedrift, som overhodet ikke har noe med stabilitet å gjøre.

 

Først av alt:  Ønsker du å bedre stabiliteten MÅ du flytte båtens vertikale vekttyngdepunkt, også kalt VCG, nedover ELLER endre båtens fasong i vannlinjen(formstabilitet).  Regner med at det siste er uaktuelt, så vi holder oss til flytting av vekter.

Dersom du ikke skal endre båtens dypgang (ref det du tidligere har sagt) kan du ikke tilføre ballast.  Da MÅ du flytte allerede eksisterende vekter nedover i båten. Desto lengre ned du får dem, desto bedre.

 

Avdrift/sidedrift har INGENTING med båtens stabilitet å gjøre. Ingenting, punktum.

 

Ha en god natt

M/Y Ellen Marie

 

 

 

NB

Forresten; uttrykket "flyter som en kork" sier heller ingenting om stabiliteten. Ingenting.  Prøv å få en vinkork til å "stå" i vasken, så skal du se.  Den flyter godt, men har elendig stabilitet.