30 år gammel Fjord 27 - vil den holde 30 år til?

[avsluttet]

Har hatt Fjord27AC i ca 10 år før den ble solgt. Ble solgt uten annonsering og midt på vinteren.

 

Prosjekt Fjord 27AC

 

 

Kjempeartig link, dette er jo minst halve båtgleden. det er jo ikke noe arti å pusse på en splitter ny båt.

 

Det er en skikkelig pen båt dette.

[880]

Skjønner jeg godt at den ble Var virkelig pent arbeid dette. Brukte du lang tid fra start til du var ferdig?

 

Kjøpte båten i slutten av sesongen for 118' lapper. Fant alle lekasjer mm. på den lille sesongen før båten kom på terassen.

Arbeidet ble gjort slik at den var klar til påske neste sesong.

Ble solgt for 295'...

[Pjolter]

Nå kjenner jeg ikke akkurat til den Fjord typen du spør etter, Men har opplevd Fjord som utrolig sterke og velbyggede båter som går godt i sjøen. Min Fjord ble tegnet av Eivind Amble som sikkert er kjent for de fleste. Min personlige oppfattelse om bruktbåtkjøp, er at det kommer til å holde seg bra om en liten stund. Folk vil være mer forsiktig, og kjøper heller brukt enn nytt..

 

Mvh

Pjolter

[seafarer]

Asså, det er jo dette båtlivet handler om. Det å pusse på båten og ha planer for neste sesong!

Engasjement og glede over å være på sjøen!

Når det gjelder hva man kan få igjen for båten sin ved et (eventuelt) salg så tror jeg det i det lange løp

bestandig går i pluss!(ved normalt vedlikehold)

For båt og sjøliv går aldri av moten.

[GeirFrode]

har opplevd Fjord som utrolig sterke og velbyggede båter som går godt i sjøen.

Har samme oppfatning jeg også. Min Fjord er nå 20 år gammel, og den holder sikkert 20 år til. Motoren har samme alder, og er fortsatt i godt hold. Ingen problemer der.

(VP41A. )

[paxo]

Vi kjøpte vår fjord 27 for fire år siden, og er veldig fornøyd. Vi ville ha en "flytende hytte" i Kragerøfjorden da vi bor langt unna kysten, og for to voksne og to barn har båten vært idèell.

 

Båten ble først produsert som "Selcruiser" senere som "Fjordcruiser". Forandringene kom da Fjordplast overtok Selco. Selve forandringene var ikke så store, men har litt å si for verdien. Den viktigste var at motorrommet fikk to langsgående skott på hver side av motoren. Dette ble pålagt av DNVeritas. Selcruiseren har ofte gul skai innvendig, mens Fjordcruiseren har teddyfor. Selcruiseren har blå skjold utvendig på sidene, Fjordcruiseren har grønne. Mange Selcruisere har toilet under babord køye i akterkabinen, mens Fjordcruiseren har separat toiletrom foran førerplassen under dekk. Iallfall nyere Fjordcruisere har trekte sider ute, mens tidligere båter hadde teak/mahognifinèr.

Eneste gjentagende problem under produksjonen var å få vinduene tette, ellers er det en solid og gjennomtenkt konstruksjon.

 

De positive egenskapene til båten passer oss godt.

-Først og fremst den gode plassen. 27 gammeldagse fot og bred akter som en låvedør. Akterkabinen gir barna egen lugar, men om det kommer gjester, kan vi fire få god plass forut og overlate akterkabinen til dem. Masse uteplass er noe vi setter spesielt god pris på. Det er også soldekk både forut og akter.

Forøvrig er det nesten "ubegrenset" med stuerom så man kan ta med seg det utroligste

-Gode dollbord liker jeg godt. De er så brede og båten så stø at man kan gå rundt båten med hendene i lomma. Ikke mange moderne båter som man kan det på idag.

-Sjøegenskapene har vært nevnt før, og vi føler oss trygge selv om det blåser litt.

-Uteplassen er selvlensende (unntatt på de tidligste båtene og på de ombygd med for høy motor).

-Båten har to vanntette skott som deler opp skroget i tre separate flyterom ved vannlekkasje.

 

De negative egenskapene kan vi også leve med.

-Skroget er ikke spesielt lettdrevet, og med bensinmotor er båten dyr i drift. Iallfall om en sammenligner med snekker. I forhold til plassen en har med seg er det allikevel ikke så ille. Jeg har montert forbruksmåler og 1,5 liter/nm er typisk forbruk på økonomifart.

-Økonomifart på 7 knop kan noen se på som et minus, men for vår del kjører vi turer i Kragerøskjærgården og skal egentlig ikke noe sted. Ved 12 knop bruker den ca. 2liter/nm, så for langturer bør man nok ha dieselmotor. For vår del vil det aldri lønne seg å bytte motor.

-Det store akterspeilet gjør båten lite styrestabil i kraftig medsjø. Allikevel ingen større problemer med det.

-Tverrsnittet på skroget gjør som nevnt båten veldig stø, men samme formen gjør den utsatt for kraftig gynging i hekksjøer.

 

Når det gjelder byggekvaliteten, tror jeg at den er på topp. Vår båt er 31 år og har riktignok småsprekker i gelcoaten rundt noen kryssholt etc, men ingen ordentlige svakheter. Ingen plastpest selv om originalgelcoaten ligger rett under bunnstoffet og den aldri har vært primet. Akterspeilet inneholder riktignok treverk, men i og med at båten har fast aksling, trenger det ikke stor styrke slik som båter med drev. Husk at i ordentlig konstruerte båter fra denne tiden, var bruk av treverk inne i stringere etc, oftest for å få formet støpen. Styrken lå altså i støpen og ikke i treverket. Endel amerikanske båter jukset med dette og smørte bare topcoat på treverket! (ref. Yachtsurvey.com)

 

Hvis du ønsker en god romslig båt til å bo i og til å kjøre moderat lange turer i turfart, tror jeg en Fjordcruiser er blant de beste kjøpene idag. Jeg tror det lave prisnivået på disse båtene langt på vei kommer av at uteplassen originalt var totalt feildisponert, og at mange private løsninger/ombygninger ikke var vellykkete.

Jeg har også bygd om uteplassen, men tror jeg har funnet en svært bra løsning. Jeg har ikke bilder av det nå, men kan ta noen senere om noen er interessert.

[Mckongen]

Takker for int. info. Hadde vært fint med noen bilder også

[Ben Sin]

Husk at i ordentlig konstruerte båter fra denne tiden, var bruk av treverk inne i stringere etc, oftest for å få formet støpen. Styrken lå altså i støpen og ikke i treverket. Endel amerikanske båter jukset med dette og smørte bare topcoat på treverket! (ref. Yachtsurvey.com)

 

Det er fint at du er glad i din gamle Fjord. Men det er vel å dra det litt langt å påstå at de konstruerte ordentlig på den tiden. (i motsetning til idag?) Treverk har ikke noe inne i en plastbåtkonstruksjon å gjøre, og treverket på en 30+ gammel båt er garantert så råttent at det kan pilles fra hverandre. Og siden ingen på den tiden riktig visste hvor mye glassfiber tålte klasket de lag på lag, med dertil økende vekt.

 

Jeg tror det lave prisnivået på disse båtene langt på vei kommer av at uteplassen originalt var totalt feildisponert, og at mange private løsninger/ombygninger ikke var vellykkete.

 

Jeg tror den lave prisen (hvis den faktisk er det!) kommer av at dette er gamle båter som ikke lenger er attraktive.

 

Men jeg er helt enig i at Fjord bygde fine båter, på den tiden. Det er det mange som gjør idag også, med vesentlig bedre egenskaper og løsninger.

Redigert 18.Oktober.2008 av Østkyst Hustler (see edit history)

[Tranen2]

Det er fint at du er glad i din gamle Fjord. Men det er vel å dra det litt langt å påstå at de konstruerte ordentlig på den tiden. (i motsetning til idag?) Treverk har ikke noe inne i en plastbåtkonstruksjon å gjøre, og treverket på en 30+ gammel båt er garantert så råttent at det kan pilles fra hverandre. Og siden ingen på den tiden riktig visste hvor mye glassfiber tålte klasket de lag på lag, med dertil økende vekt.

 

Jeg tror den lave prisen (hvis den faktisk er det!) kommer av at dette er gamle båter som ikke lenger er attraktive.

 

Men jeg er helt enig i at Fjord bygde fine båter, på den tiden. Det er det mange som gjør idag også, med vesentlig bedre egenskaper og løsninger.

Treverk inne i en plastbåtkonstruksjon ble brukt til å forme styrke, dvs. om en 50mm x 20mm trelekt ble støpt inn var det kun for å forme en 50mm x 20mm støpt kanal med styrke alle veier. Om treverket senere råtnet, har ikke det noe å si! Kun evt. luktplager...

 

Dagens DAK bygde båter inneholder neppe samme akkumulerte kunnskap som en god gammel båtbygger på 70 tallet!

 

Tiden vil vise dette; Hvilke båter ser fortsatt ok ut om 25 år?

Redigert 19.Oktober.2008 av Tranen2 (see edit history)

[Executive]

Det er riktig at treverket i utgangspunktet kun var for å lage en profil. Men jeg har selv erfaring fra en Hanto 24 at om treverket er råttent så er mesteparten av styrken borte. Spesiellt i dekk og akterspeil som får krefter i den retningen som profilen har minst tverrsnitt. Min påstand er at råtne treplanker i mange plastbåter er en strukturell risiko. Ikke bare en kosmetisk og luktmessig problemstilling.

 

På Hantoen var allt innstøpt i dekket råttent. Dette på grunn av at allt var skrudd ovenfra og ned med treskruer inn i treverket. Alle pullerter og pulpit etc. ,løsnet når de ble trukket i litt hardt. Skikkelig dårlig konstruksjon. Så lenge silikonen som ble påført mellom pullert og dekk holdt tett, var dette jo sterkt nok. Men i årenes løp trekker vann inn. Båten jeg kjøpte var 20 år gammel den gangen. I praksis var det et vrak. Plasten som var støpt over treverket bestod for det meste av ett lag duk. Ikke nok til å danne særlig strukturell styrke uten treet inni.

 

Jeg tipper mange kjører rundt med mykere akterspeil enn hva som er bra. Tre(karrorsseri) skruer skrues i årenes løp relativt ukritisk inn utenfra for å montere platformer, ekkolodd etc. Vann trenger garantert inn og svekker konstruksjonen.

 

Båter lages forskjellig. Det er mange gode argumenter for å kjøpe en eldre klassisk modell. Men jeg har iallefall en dyrekjøpt erfaring som gjør at neste objekt skal sjekkes grundig. Ikke alt synes på overflaten.

[Mulligan]

Man må skille på de tilfellene hvor lekter, papprør osv kun er brukt for å lage en profil, og de tilfeller hvor treverk er brukt som kjernemateriale i en sandwich. Her vil råten komme og svekke båten.

Det trenges ikke noen hull for at fukt skal komme inn. Fukten er der allerede når treverket bygges inn i båten, og det siver inn mer via osmose.

Dette kan sidestilles med en slags "self-destruct" som er innebygget.

Plasten? Tja. 10000 år +.

 

Det finnes båtbyggere som tar hensyn til dette og holder båtene trefrie, og det finnes båtbyggere som gir blaffen.

Redigert 19.Oktober.2008 av Mulligan (see edit history)

[Executive]

Finnes det noen oversikt over hvilke produsenter som bruker ikke organisk materiale i profiler og sandwich?

 

Jeg sjekket med SeaRay. Hadde et håp om at denne store produsenten hadde kommet litt videre. Men de kunne bekrefte at "stringers and transom" var laminert opp med marine kryssfiner som kjernemateriale....

[880]

Min Fjord 27AC måtte der byttes en del trevirke i akterspeilet og fordekket. Dette var som en svamp, men ikke råttent.

Ellers var jeg ikke imponert over støpearbeidet til Fjord, overgang mellom skrog og overbygg lakk som en sil, elendig sammenstøping og dårlig avstiving av skrog. Overbygget seg en del plasser der det burde være avstivere. Det jeg fant under køyene og dørk i AC var mindre imponerende.

Totalt sett var jeg ikke noe imponert over arbeidet Fjord hadde gjort med denne båten i 78'.

Mener jeg fikk rettet det meste av slurv og slendrian arbeide...

[Mulligan]

Det er noen trefrie.

Bryant og Caravelle m.fl.

Og min båt fra 1982. Ikke en kvadratmillimeter innlaminert trevirke.

[Executive]

Fant noen bilder av hvordan innplastet tre i en 20 år gammel Hanto 24 såg ut under "pynten" Koselig

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/4/4234/dsc00003.jpg

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/4/4234/dsc00009.jpg

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/4/4234/dsc00011.jpg