Jump to content

V-bunnen. Med mange varianter. Hva/Hvem/Hvorfor?


Ben Sin

Recommended Posts

Hei

 

Seilbåtfolket er flinke til å diskutere skrogfasonger, kjøltyper, rigg, seil og alt annet som har med båtens egenskaper. Vi med motorbåt diskuterer sjelden annet enn hvilken dass vi skal bruke, og hvilket kokeapparat som koker kaffen raskest.

 

Etter en rusletur i havna, hvor jeg kikket under bukaene slo det meg hvor forskjellig konstruktørene bygger skrogene på helplanere. En liten billedkavalkade:

 

Bayliner 2855 (egen)

img_3963.jpg

 

Joda 310:

 

img_3965.jpg

 

Sea Ray 315:

 

img_3964.jpg

 

Skibsplast 670:

 

img_3968.jpg

 

Marex 290 Sun Cruiser: (dårlig bilde)

 

img_3967.jpg

 

Bayliner 2455:

 

img_3969.jpg

 

Som dere ser er det store forskjeller på vinkel og hvor skarp kjølen er. Av disse her har amerikanerne klart skarpest V-bunn. Marex er nærmest av de norske. Min barnelærdom sier at dype V-bunner gir gode sjøegenskaper, men krever mer motorkraft. Hva med stabilitet? Er det da en fordel med U-bunn, som for eksempel Joda bruker? Skibsplasten er veldig moderat, men det er kanskje sjøegenskapene også? Ikke vet jeg.

 

Flere med bilder og kommentarer til dette?

Link to post

Var en diskusjon her tidligere iår om bunnvinkler m.m. En ting er bunnvinkelen ved akterspeilet, en annen til er om den forandrer seg lenger fram eller er konstant. Og forholdet mellom lengde og bredde er også veldig viktig for oppførselen.

 

Kom over et forum her http://www.boatdesign.net som tar for seg slike ting.

Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha

Link to post

PÅ 286 min så er vinklen konstant helt frem.. men båten er veldig brei i forhold til lengde: 9,15 og 3,35 i bredde og bredden kommer raskt etter bau så den har tendens til og slå i sjø.. men i forhold til andre båter så er det ingenting.. den kan kjøres MEGET hardt i HØY sjø og fullstendig tørr så lenge man ikke har bølgene OVER fenderlist i bauen :flag: 266 til min kompis har 21 grader og det helt frem.. bredden er ikke formidabel 3,05 så den er rå i sjø, den regelrett skjærer sjøen og går veldig mykt i tung sjø.. det merkes godt dog at den har mye V da den legger seg MYE over ved rorutslag. Det er artig og studere de forskjellige skrogene fortsett med bilder.. :smiley:

Tomt for Diesel nå igjen!!

Link to post

Mange flotte V-bunner her. Konstruktørene tenker jo helt sikkert på hvilke egenskaper båten skal ha når vinkel og form designes. Scand 360 har relativ dyp V bunn ser jeg. Kan teorien om gode sjøegenskaper, men markert planingsterskel og behov for mye motorkraft bekreftes av deg edo? Vår båt har som sagt 21 graders V, og den tar sjøen som smør, men oppleves som følsom for vektforskyvning. Den krever også mye kraft for å plane. Vår er nok noe undermotorisert med sine 260 hk. SF som har 17 grader forteller at Sea Rayen er stabil og fin. Betyr det at man får bedre stabilitet med mindre vinkel? Windy er jo også kjent for gode sjøegenskaper med sine skrog, men har kappet V'en nederst. Hva er tanken bak det mon tro? Gir et flatere akterskrog bedre bæring, slik som vi ser på Nord Westen? Av de vi har sett bilde av synes jeg Jodaen i første innlegg skiller seg mest ut. Den er jo nærmest rund under.

 

Mange spørsmålstegn, men jeg synes dette er litt spennende jeg da. (Men ikke så spennende som "Finurlige strømproblemer-landstrøm".....)

Redigert av Østkyst Hustler (see edit history)
Link to post
Windy er jo også kjent for gode sjøegenskaper med sine skrog, men har kappet V'en nederst. Hva er tanken bak det mon tro? ".....)

 

Slik avkapping sees ofte på raske V-skrog som f.eks Scarab, fountain type båter. Uten at jeg vet det sikkert, tror jeg denne avkappingen er en slags "bæreflate" for å få skroget til å gå høyere i vannet ved høye hastigheter over ca. 40 knop for å få redusert våt flate og motstand. Avkappingen begynner brått med markert kant ca 3-4 meter fra akterspeilet. Mulig det også fungerer som et slags "step" for å få sugd inn luft som "smøring"??

Khamsinen på bildet legger seg ganske kraftig i svinger og er følsom for vekforskyvinger og vind fra siden. Har ikke markert planingsterskel.

 

 

IMG_1962.jpg

Redigert av sap_2000 (see edit history)

Mvh. SAP

Link to post

Planingstersklen på min 360 med 2x220kh er ca 18 knop, kanskje mindre med nye flaps. Ser også at noe kommentert mye krengnig av 360, dette er jeg bare delvis enig i, de gangen dette har vært kommenter har det vært med enkel motroinstalasjon. Jeg er veldig fornøyd med 360 skroget når det er dårlig vær, tar sjøen mykt og rolig.

Sollux 24 AC

Scand Baltic 29

Scand 360SE

Link to post

Ja. Relativt følsom i hastigheter over 30 knop. Trimplanene får kjørt seg en hel del :yesnod:

 

Båten var oppe for spyling 3 ganger i løpet av sommeren, så slimet gikk lett av ved opptaket. Hvit bunnstoff gror noe aldeles forferdelig :smash:

Bildene under var tatt i begynnelsen av Juli i fjor. Spylingen før det var i slutten av Mai, så bare litt over en mnd. Bunnstoffet var SeaJet (033 tror jeg)...

 

Før:

13072007002.jpg

 

Etter:

13072007005.jpg

Mvh. SAP

Link to post

Når det gjelder planingsterskel, så er det jo "opplest og vedtatt" at skrog med dyp v-bunn har markant planingsterskel. Virkeligheten er litt mer nyansert, kommer an på hvor tyngdepunkt er plassert samt hvordan løftet er fordelt i skroget. Det som kompliserer her er at løftet varierer sterkt med hastigheten, så utfordringen til konstruktøren er å lage et skrog med minimal planingsterskel - som samtidig oppfører seg mest mulig nøytralt når farta øker.

 

Noe som visstnok skulle være resultatet på denne båten:

brukttest - BM - Master 670 Miami

Redigert av ivar (see edit history)

Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha

Link to post

Her kommer noen flere V-bilder tatt i båthavna.

Har tatt bilder av båter med akseldrift i dag.

 

Først bakfra bilder:

 

 

Princess 35 85-93 mod.

Olesinski design. Er vel det siste designet til Princess uten propelltunneler...

21102008002.jpg

 

 

Princess 330 87-93 mod.

En litt krympet utgave av 35'en, men med propelltunneller.

21102008008.jpg

 

 

Princess P40 1997-

Skroget er ganske likt som de fleste Princesser siden slutten av 80-tallet, men Princess har gått mer og mer bort i fra de dype tunnellene som de hadde på begynnelsen av 90 tallet. Nå er det stort sett slike små "innhugg" som på bildet. Noen som vet hvorfor??

21102008006.jpg

 

 

Sealine 365 90 talls

Semi-tunneller med forlengelsesplate formet etter skrogvinkelen bak propeller og ror

21102008020.jpg

 

 

Nimbus 4000 80 tallls

Flatere bunnvinkel bak. Skroget har en slags kjøl som stopper ca på midten av skroget. Noenlunde samme skrog som 380 Commander har i dag.

21102008001.jpg

 

Scand 32 Atlantic 80 talls.

Relativt sjelden utgave med to motorer. Skroget har støpt inn 3 stk grunne tunneller, antagelig for å passe til både enkel og dobbel installasjon. Støpt om til enkel tunnell rundt årtusenskiftet.

Scand 29 hadde også 3 minitunneler i skroget på 80 og 90 tallet. Meg bekjent har den aldri vært levert med 2 motorer, så lurer litt på hvorfor de da lagde skroget med 3 tunneller??

21102008009.jpg

Redigert av sap_2000 (see edit history)

Mvh. SAP

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...