Jump to content

Norske Sjø forlanger jording av skroggjennomføring


SF

Recommended Posts

Hvis man kobler sammen gjennomføringer til aksling og propell bør man absolut ikke bruke gjennomføringene som er hyllevare i butikkene her. Mange dyrere båter er utrustet fra verft med bonding innvendig men dem bruker bronce eller syrefaste gjennomføringer. Messing kan inneholde metaller som funkerer som offeranode hvis sinkanoden har spist opp. Den takstmannen bør sette seg på skolebenken før han kommer med sånn påstander.

Link to post
Hvis man kobler sammen gjennomføringer til aksling og propell bør man absolut ikke bruke gjennomføringene som er hyllevare i butikkene her.

Det er vel heller ikke praktisert.

Man kopler bronsegjennomføringene til en egen dedikert anode,

Og det syrefaste til en egen dedikert anode.

Men å kalle dette jording er vel å dra det litt langt.

Fairline og Princess etc. har praktisert dette i alle år.

 

 

Link to post

Du er inne på noe viktig der.

Man praktiserer egen anode fordi metallene ligger langt fra hverandre i spenningsrekka.

Problemet oppstår derfor når anoden er oppspist eller kontakt med denne er brutt.

Derfor skiller man med egen dedikert anode.

Og dette er også grunnen til at en propellanode tæres relativt fort. Da bronsen i propellen og den syrefaste akselen

ligger langt fra hverandre i spenningsrekka.

Kanskje likevel Princess og Fairline vet litt om dette.

Eller bør de kontakte servicemannen for råd neste gang ? :wink:

Redigert av Mix (see edit history)

 

 

Link to post

Vi har forsikring i Norske Sjø og hadde besiktigelse i sommer. Ingen kommentar knyttet til skroggjennomføringene (inntak spylevann toalett og tømming septik). Disse gjennomføringene (i syrefast) ble skiftet for ett år siden og da monterte jeg en anode som de er koblet til.

 

Det er mulig at det at gjennomføringene er jordet mot anoden var tilstrekkelig for "min" besiktigelsemann, men jeg kan ikke huske at besiktigelsemannen kommenterte dette. Ved forrige besiktigelse for fem år siden var det gamle gjennomføringer og overhodet ingen jording, uten at dette avstedkom noen reaksjon. Kanskje er det ulik praksis mellom de enkelte besiktigelsesmennen?

 

Brigg

Viksund 340 St. Cruz: Tre-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

 

2009 - 0000: Viksund 340 St.Cruz Fly m/VP D6-370/HS80AE

2003 - 2009: Halco 29 Offshore Fly m/VP 41B/290DP

Link to post

Har min båt forsikkret i Norsk Sjø og hadde i den forbindelse en besiktelse av båten rette etter at jeg kjøpte den.

 

Jeg har ikke jording av skroggjennomføringer og det ble ikke forlangt eller nevnt under befaring.

 

Derimot forlangte han jording av bensintank og bytte av noen ventiler til skroggjennomføringer.

 

Det meste gikk på sikkerhet og sunn fornuft. Båten stod på land under befaring.

Link to post
Du er inne på noe viktig der.

Man praktiserer egen anode fordi metallene ligger langt fra hverandre i spenningsrekka.

Problemet oppstår derfor når anoden er oppspist eller kontakt med denne er brutt.

Derfor skiller man med egen dedikert anode.

Og dette er også grunnen til at en propellanode tæres relativt fort. Da bronsen i propellen og den syrefaste akselen

ligger langt fra hverandre i spenningsrekka.

Kanskje likevel Princess og Fairline vet litt om dette.

Eller bør de kontakte servicemannen for råd neste gang ? :wink:

Hvis metallene holder kvalitet ligger dem ikke de langt fra i spenningsrekke å de krever total frakobling. Støtte til aksling er lagt av bronce og festet med syrefaste skruer, ror er lagt av syrefast eller bronce med syrefast aksling, ror og akslingshylse av syrefast eller bronce osv. Dette veit dem hos Princess og Fairline og dem prater ikke med meg før dem kobler disse metallene sammen. Fleste produsenter som bonder kobler bronce gjennomføringer sammen med syrefast propellaksling og ror osv.

Link to post

komplette forsikringsvilkår for Norske Sjø finnes her for de som er interressert.

 

Har kikket meget kjapt gjennom, men fant ikke noe om at gjennomføringer skal være jordet.

Har søkt i dokumentet på ordene: jord*, kran og gjennomføring i diverse varianter uten å få opp noe av interesse..

 

Kan være at besiktigelsmannen "din" har handlet ut i fra egen mening/ preferanse og ikke retningslinjer fra Norske Sjø??

Mvh. SAP

Link to post

Vet ikke hvor mye kompetanse disse besiktigelses mennene har.

Jeg stusset på Marine Traderen. Den var besiktiget juli 2008 av en besiktigelses mann fra Norske Sjø.

 

Intet å anmerke!

Men.

Skroggjennomføringene er 21 år gamle. Syns vel at det er på tide å bytte da?

Samme er slangene fra gjennomføringene. Burde vel byttes hvert 10 år eller noe sånt.

Slangene i gass anlegget var fra båten var ny (21 år) og festet med enkle slangeklemmer. Kravet her er vel doble klemmer og bytte hvert 5 år

Forøvrig heller ikke jording til gjennomføringene. Om det er noe krav.

MEDLEM I KNBF

VP41a. I love "Smoke on the water". Song performed by Deep Purple. Smoke produced by VP

Link to post

Princces vet nå hvorfor de gjør det.

De hadde glemt det men jeg har nå fortalt dem hvorfor.

Alle båtbyggere jeg har kurs for blir forklart hva som er hensikten.

Om det er riktig av et forsikringsselskap å pålegge enkelte en slik form for oppgradering kan diskuteres, men jeg tror personlig ikke det er særlig lurt når vi vet at nesten ingen vet hva som er hensikten, hvordan det skal gjøres og hvor lite det skal til før det kan gå riktig galt. (Det kommer an på hvordan resten av båten er bygget).

Dessuten er det tross alt en endring i båten, og selv om ingen båtprodusenter kan nok om beskyttelse mot korrosjon og beskriver beskyttelsen de benytter seg av i brukerhåndboken, så er det kanskje på grensen til at endringen er stor nok til at en samsvarserklæring ikke lenger stemmer. Dette burde Norske sjø sjekket først, om det står noe om dette i brukerhåndboken, for jeg hadde som båtbygger ikke tillatt endringer i mitt spesialtilpassede beskyttelsessystem.

 

 

Dette systemet griper inn i andre systemer i båten også, og vi ser jo at totalforståelsen er mer eller mindre fraværende. De som fulgte med i tråden om skilletrafo husker kanskje at jeg nevnte at en av fordelene med skilletrafo er at man får større frihet til å designe resten av anlegget.

 

Frøken fryd spurte om jeg kunne lage en tegning over hvordan koble skilletrafo. Dette er verdens enkleste sak. Det som er langt viktigere er å integrere resten av systemene om bord slik at båten ikke blir sårbar for feil,

Løsningene er mange, ingen ting er rett eller galt hver for seg. Det viktigste er at systemen som kobles sammen også passer sammen.

Link to post
Vet ikke hvor mye kompetanse disse besiktigelses mennene har.
Har hatt flere besiktigelser opp gjennom tidene, både ved kjøp og salg, og båtkunnskapene til takstmennene er mildt sagt varierende. En av disse var biltakstmann men stod likevel på KNBFs liste og tok båtoppdrag... Ble ikke veldig imponert for å si det slik...

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

  • Mahatma Gandhi, 1869-1948: Vaksinasjon er en barbarisk praksis og en av de mest fatale av alle vrangforestillinger som er aktuelle i vår tid. Samvittighetsfulle motstandere av vaksinasjon bør om nødvendig stå alene mot hele verden for å forsvare sin overbevisning.
  • Barnevaksiner
Link to post

Hvilken utdannelse bør en takstmann ha?

Mekanisk, AC elektrisk, DC elektrisk, glassfiber, brann, gass, korrosjonsrelatert, byggestandarder?

DNV og Loyds har jo en hel skokk av mennesker med forskjelig bakgrunn for å kunne gjøre en jobb i skipsindustrien, noe jeg ser for meg er vanskelig å få til i fritidsmarkedet.

Takstmennene må nok også i fremtiden støtte seg på kompetansen der båten blir repparert, og det tror jeg virker bra for alle parter. (Båteier, forsikringsselskap og verksted).

 

ABYC har et opplegg for dette men det er nok fordyrende når alle skal skoleres for hvert punkt de skal få lov til å kontrollere i en båt.

Link to post
Jeg har montert anode på akterspeilet og koblet denne til propellaksler, ror og propellakselbrakett. Dermed er også motoren og minussiden på batteriene i kontakt med anoden. Jeg har også lest Calders bibel med stor interesse. Jeg har jordingskabel liggende klar, men har foreløbig avventet med å jorde skroggjennomføringene under vannlinjen til denne anoden. Det blir endel gjennomføringer som må jordes.

 

Det kan da umulig være jording det er snakk om?

Disse gjennomføringen burde da være jordet så det holder?

I alle fall med båten på sjø.

 

Om det er behov for å knytte skroggjennomføringene til offeranode er vel en litt annen sak.

 

Gitt at behovet er tilstede ville vel det beste være å ha en anode pr. gjennomføring.

Det burde vel være problemfritt, eller?

 

Utfordringen kan vel komme når man begynner å forbinde skroggjennomføringer som i utgangspunktet ikke hadde forbindelse med hverandre.

Link to post
Det kan da umulig være jording det er snakk om?.....Om det er behov for å knytte skroggjennomføringene til offeranode er vel en litt annen sak.Gitt at behovet er tilstede ville vel det beste være å ha en anode pr. gjennomføring......Det burde vel være problemfritt, eller?......Utfordringen kan vel komme når man begynner å forbinde skroggjennomføringer som i utgangspunktet ikke hadde forbindelse med hverandre.
Ja, innlegget mitt var upresist skrevet. Det dreier seg om sammenkobling av skroggjennomføringer. Jeg tror at Hulda eller Ole Petter tidligere har vært inne på det du kaller som utfordring. Kanskje hver skroggjennomføring under vannlinjen burde være koblet til separate anoder, men da blir det mange anoder på akterspeilet mitt. Jeg ville tro at skroggjennomføringer i samme materiale og som ligger nært hverandre på skroget kunne kobles til felles anode?
Link to post

Dette handler om flere systemer i båten som har en misjon og som må være riktig integrert eller sammenkoblet for at det skal være riktig. Jeg mener det er tull å repparere noe som ikke er feil eller noe som ikke representerer noen fare. Båtene må individuelt vurderes før man sier hvilken løsning som er best.

 

Det har oppstått en del myter i båtbransjen og blant båteiere på grunn av at systemforståelsen er for dårlig på slike områder. Man opplever derfor at en løsning som anses for å være riktig fort kan bli feil fordi båten ikke har resten av teknikken som kreves for at løsningen skal fungere.

 

I beskyttelsessammenheng er dette skummelt, for den tiltenkte beskyttelsen kan virke mot sin hensikt.

 

Et generelt råd?

Det er nesten ingen som skjønner disse systemene, og hvis det ikke er noen problemer i båten så er man kanskje bedre tjent med å ikke gjøre noe foran å drive med noe man ikke har greie på. De fleste feilene jeg repparerer skyldes at systemene er for dårlige, utslitt eller at en "huselktriker" har gjort noe han mente var lurt.

Link to post
Men han /besiktingsmannen/ (civ ing Jan Grönstrand, erfaren skeppsbyggare vad jag förstår) skrapade med kniv inuti skrovgenomföringarna. Om det är bättre eller sämre kan jag inte bedöma, baugfil avslöjar kanske mer, men skapar ju samtidigt en viss skavank i godset.

hej ebonita.....

 

det var Jan som besiktigade Gunga Din oxo, efter det att jag fann henne nere i Danmark.

 

han är extremt noga, skulle jag vilja säga vad gäller besiktningar......... :smiley:

S/Y Gunga Din

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...