Norske Sjø forlanger jording av skroggjennomføring

[ebonita]

Tack för den bekräftelsen #45 Gunga Din.

 

Förresten var har Du hemmahamn?

[trikkern]

Det vi driver og kaller "jording" av skroggjennomføringer er egentlig "potensialutjevningsforbindelser", og er ikke noe mysterium i det hele tatt. Gamle trebåtbyggere visste mye om dette. Det ble lagt en utjevningsforbindelse mellom skroggjennomføringer slik at eventuell forskjell i spenningspotensalet mellom dem ble utlignet. Da tærer ikke den ene på den andre. At noen forbinder dette til en offeranode har mindre betydning. Det er utligning av spenningsforskjellene som er målet med dette, og det skal ikke blandes sammen med jordingssystemet til det elektriske anlegget ombord, og slettes ikke kobles til batteriets minus. Hvorfor kan det oppstå spenningsforskjeller mellom gjennomføringene? Fordi de står i forbindelse med ulike systemer ombord og har mer eller mindre god/dårlig elektrisk forbindelse gjennom slanger og rør. Man eliminerer sikkert ikke tæringsproblemet med dette, men det avhjelper den delen jeg peker på her. De mest utsatte skroggjennomføringene mine av metall er forbundet med en 2,5 qmm kobbertråd. Dette har jeg gjort på alle båtene jeg har hatt, og har ikke hatt tæringsproblemer. Men tæringer kan som kjent komme fra ytre kilder som er vanskelig å eliminere.

[Mix]

Seriøse båtbyggere har gjort dette siden tidenes morgen.

Selv har jeg hatt det på flere båter. Men koplet til utvendig tæresink.

Fungerer utmerket.

Og er kanskje mer aktuellt idag, da mange lystbåtverft innstallerer dårlige billige messinggjennomføringer istedet

for sjøvannsbestandig 85-5-5-5 bronse.

[logget av]

Jeg tror du har misforstått noen viktige ting her Trikkern.

[battello]

De mest utsatte skroggjennomføringene mine av metall er forbundet med en 2,5 qmm kobbertråd. Dette har jeg gjort på alle båtene jeg har hatt, og har ikke hatt tæringsproblemer.

Hvor mange ampere har du målt mellom gjennomføringene, siden du forbinder dem med 2,5 qmm? Du sier at du har gjort dette på alle båtene og ikke hatt tæringsproblemer. Men kanskje du heller ikke hadde hatt tæringsproblemer dersom du ikke hadde gjort dette? Flere i denne tråden viser til at de ikke har hatt tæringsproblemer uten noen elektrisk forbindelse mellom gjennomføringene.

 

Det jeg har problem med å bli klok på, er om det er riktig å ha elektrisk forbindelse mellom metallegeringer som kan ha forskjellig spenningspotensial. Når disse forbindes, går det også strøm mellom dem via sjøen. Så er spørsmålet om denne strømmen er stor nok til å starte elektrolyse. Jeg ville trodd at det beste er å la gjennomføringene være isolert fra hverandre. Men jeg har tatt feil før.

[NilsPils]

Tror nok Norske Sjø's besiktigelsesmann er på tynn is her.

 

Kobling til båtens jordingssystem kan vel kun ha som hensikt at gjennomføringene derved kobles til en felles offeranode. Men man skaper da et komplisert og som regel uoversiktlig system av forskjellige metaller som er sammenkoblet. Dessuten øker risikoen for alvorlige problemer dersom det er feil i båtens el.systemer. Det finnes faktisk båter som har havarert pga. det. Da må det vel være mye bedre at gjennomføringene får leve sitt eget liv, hver for seg eller koblet til en felles offeranode. Dersom gjennomføringene er av riktig kvalitet, ville jeg la dem leve sitt eget liv hver for seg uten anode. Jeg ville ikke koblet sammen gjennomføringer av forskjellige materialkvaliteter.

 

I mine båter vil skroggjennomføringene ALDRI bli koblet til batteri- eller landjord.

[Blue_Dragon]

Jeg har mine skroggjennomføringer koblet til en felles offeranode.

[SF]

Heller i samme retning Blue-Dragon.

 

Jeg har totalt 3 gjenomføringer - en fremme i forrpiggen og to i motorrom.

 

Den fremre er montert nede i et stuerom og om denne skulle ryke ville stuerommet bli fylt med vann og forvandlet til en fiskekum. Mao ingen fare for båt og mannskap. Denne gjør jeg ikke noe mer med.

 

Når det gjelder de to i motorrom så tror jeg jeg legger en jordingskabel fra disse frem til sjøvannsfilter og felles jordingskabel frem til en egen anode montert på akterspeilet.

[logget av]

Slettet da innlgget ikke hadde interesse.

Redigert 25.Oktober.2008 av Ole Petter (see edit history)

[trikkern]

Hva har Trikkern misforstått? Hvis jeg har misforstått, så er det mange andre i mange år som har misforstått hva en potensialutjevning er. Rart at båten min flyter? Godt da at vi har en guru som kan belære oss andre uvitende. Innlegget ditt var ikke til å misforstå i så henseende, Ole Petter. Det var en meget nedlatende kommentar! Jeg har tross alt arbeidet i elbransjen i 49 år. Men erfaring teller ikke mot teoretisk viten, så du skal slippe å se mine dumme innlegg mer.

[Lotus]

jeg gidder ikke ta for meg hver eneste av uttalelsene i Ole Petters innlegg. velger bare å trekke frem den aller merkeligste:

Potensialutjevning kan ha en større eller mindre misjon innen katodisk beskyttelse men hovedårsaken til å benytte en slik løsning er å beskytte båten mot elektrolyse ved å sørge for at man ikke klarer å etablere elektroder i sjøen. (Noe av det samme man får når man etablerer lokal jord i båter uten skilletrafo eller Elekrolyseblokker).

Du skjønner det Ole Petter, at metaller som kan fungere som elektroder har man en drøss av fra før. Jeg nevner i fleng propell, aksel, skroggjennomføringer i metall, thrustere, givere m.m.

 

Jeg tenkte jeg skulle klare å holde gulrøttene fra tastaturet, men det er jammen ikke lett.

 

 

Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvordan du kan gi råd om tæringsproblematikk i det hele tatt. Det er et vanskelig og sammensatt område og jeg er ingen ekspert, men når jeg leser dine svært lite konkrete innlegg, blir jeg helt matt.

 

Du har fått enkelte helt konkrete spørsmål i denne strengen, men du svarer ikke på dem i det hele tatt.

Hvorfor ikke egentlig? For en "ekspert" som deg burde det jo være ren plankekjøring å svare på f.eks SF's spørsmål i innlegg 42.

 

For øvrig synes jeg denne tar kaka:

Princces vet nå hvorfor de gjør det.

De hadde glemt det men jeg har nå fortalt dem hvorfor.

Jaggu er det bra å bli påminnet en gang i blant.

[SF]

Ja om noen har en konkret anbefaling til mitt spørsmål i innlegg 42 så tar jeg gjerne imot det

[Håp]

Få Ole Petter til å måle båten din så gir han sikkert en konkret anbefaling

[logget av]

Hvis du ike har et problem SF, så er mitt motto at det er det ikke nødvendig å reparere det.

Hvis du skal gi båten din en bedre bedre beskyttelse enn den har i dag, så bør du også vite hvordan den i praksis kan bli bedre.

[logget av]

Slettet da informasjonen var unyttig.

Redigert 25.Oktober.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

To metalldeler i en elektrolytt. Forbindelse mellom dem. Anode og katode. Du har nettopp laget deg en galvanisk celle med saltvann som elektrolytt.

 

Du har konstruert et batteri. Det går en strøm og anoden tæres. Slike ting gjør man bare ikke.

 

Metallene ligger ikke på samme potensiale selv om de er forbundet med en ledning. Hvilket potensial de ligger på er avhengig av hvor i spenningsrekka de befinner seg. Forbinder man forskjellige typer metaller med hverandre og putter dem ned i saltvann, ber man om bråk. Ingen vettuge mennesker vil finne på å gjøre slike teite ting.

 

Cluet er å ikke potensialutjevne, men la hver enkelt del leve i sitt lille avsondrede univers. Selvsagt vil det tære, men tæringen er 100% forutsigbar.

 

Jeg har syrefaste trimplan uten anoder. De lever der under vann uten kontakt med annet metall enn seg selv og saltvannet. De tærer ikke en tøddel.

 

Mine messing skroggjennomføringer ligger der i sitt lille univers de også. Avsondret fra alt annet tærer de litt, men like fullt under full kontroll.

 

Hvordan er egentlig dette mulig? Kan du spørre deg selv om akkurat det? Det ligger jo en drøss "elektroder i sjøen" som du kaller det. Likevel skjer det altså fint lite.

 

Tenker du deg om, vet du hva de magiske ordene er som lager problemer..... anoder, elektrolytt, lukket krets, tæring.

 

For all del. Man kan gjerne feste en anode til et trimlan eller noe annet. Da blir det enda bedre, men man går ikke inn og lager galvaniske celler - om man da ikke har et dødsønske for båten sin.

 

Du sier jeg ikke skjønner, men det jeg skjønner er at du ikke skjønner.

 

Kanskje jeg skal hente frem igjen dine tegninger og de utrolig spenstige teoriene fra strengen om landstrøm og spørre deg hvordan du i fullt alvor mener at man skal kunne få til ting som er fysisk umulig i henhold til alle nåværende kjente fysiske lover?

Redigert 24.Oktober.2008 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Hvis du ike har et problem SF, så er mitt motto at det er det ikke nødvendig å reparere det.

Hvis du skal gi båten din en bedre bedre beskyttelse enn den har i dag, så bør du også vite hvordan den i praksis kan bli bedre.

Det var liksom det som var spørsmålet. Potensialutjevne skroggjennomføringene eller ikke.

Om man har et problem eller ikke er jo ikke godt å vite.

SF spør deg om hva som er best. Det ene eller det andre. Du svarer at hvis han skal gi båten en bedre bedre beskyttelse enn den har i dag, så bør han også vite hvordan den i praksis kan bli bedre.

 

Si meg, hvordan kan han vite hvordan den i praksis kan bli bedre når du hele tiden nekter å fortelle ham det ved konsekvent å ikke svare på spørsmålet? Det lurer jeg veldig på,. Det lurer sikkert SF også på, siden han startet strengen, og det lurer sikkert mange andre på også.

 

Kan du i din visdom fortelle, slik at de uinnvidde slipper å lure mer?

Bare sånn hvis du ser deg i stand til det altså.....

[logget av]

Jeg har slettet innleggene med teknisk innhold slik at Lotus kan forklare hvordan systemene i båtene virker.

Mytene for heller være myter.

[Håp]

Hva er din anbefaling Ole Petter?

Jeg har tre gjennomføringer i marine messing, bør jeg koble disse tre til en egen anode?

Hva med sjøvannsfilter som også er i marine messing bør også dette kobles til samme anode?

 

Cluet er å ikke potensialutjevne, men la hver enkelt del leve i sitt lille avsondrede univers. Selvsagt vil det tære, men tæringen er 100% forutsigbar.

 

Kan du i din visdom fortelle, slik at de uinnvidde slipper å lure mer?

Bare sånn hvis du ser deg i stand til det altså.....

 

Nå har jo Lotus - i sin visdom - gitt svaret. Så slipper vi uinnvidde å lure mer.....

[Hallaron]

Jeg skal ikke ta stilling til Om Ole Petter eller lotus har rett. Jeg har imidlertid fulgt med i disse Ols P. VS. Lotus trådene. Og Lotus har et poeng - Ole Petter kommer med mange lange teoretiske utredninger og forteller at andre tar feil, men blir han best om praktiske eksempler er det stopp.

 

Du sier du underviser en god del Ole Petter, til voksne mennesker som til daglig jobber i det faget du underviser dem i. Det gjør jeg også en del av. Og er det noe som er viktig er det å knyte teoriene dine til håndfaste lettfattelige eksempler. Da vil du oppleve at folk smiler og nikker, de innser at du har rett fordi du akkurat har kommet med noe de kjenner igjen.... Bare et vennlig råd.

 

Slik det fremstår i dag, blir det veeeeldig mange teorier, og veldig lite håndfast.

 

Jeg understreker at jeg ikke tar stilling i diskusjonen

[logget av]

Det jeg forteller er ikke teori Hallaron. Jeg jobber med dette ute i felten og så knytter jeg praksis opp mot teorien.

 

Det er ikke jeg som har funnet opp systemene, jeg har bare lært meg å reparere dem. De som har kjøpt bøker om dette må for all del sjekke. Disse systemene skal potensialutjevnes mot batteri minus.

 

De som har Fairline eller Princcess kan jo sjekke om det er en ledning mellom potensialutjevning og minus på batteriet. Hvis jeg har feil på dette området, så betyr dette at alle disse båtene er feil. Det er de aldeles ikke, de har bare to beskyttelsessystemer i stedet for et halvt.

Til tross for at de fleste ”elektrikerne” her på forumet er skeptiske eller sier denne koblingen er feil, så er det jo denne koblingen som gjør at man oppnår den sikkerheten man ønsker i dette systemet..

 

Men hvis enkle forklaringer som er feil er å foretrekke så er det helt greit for meg. Det beviser det jeg sier at mytene er vanskelige å få has på.

[battello]

Disse systemene skal potensialutjevnes mot batteri minus.

 

For å gi deg noen konkrete spørsmål, Ole Petter:

 

Så vidt jeg forstår, sier du at alle systemene (med det mener du vel metaller som er i kontakt med sjøen) skal potensialutjevnes og kobles mot batteri minus.

 

1. Hva mener du egentlig med potensialutjevning? Er det å forbinde dem direkte til hverandre med en ledning? Eller er det noe annet finurlig?

2. Dersom de kobles direkte til hverandre, hva skjer da mellom metaller som har forskjellig potensiale? Vil det gi elektrolyse? Er dette å foretrekke?

3. Dersom de ikke kobles mot hverandre, vil ikke dette være å foretrekke for å unngå elektrolyse?

 

Når jeg leser gjennom denne tråden, så er det noen som hevder at de aldri har hatt tæring når systemene er forbundet med hverandre, mens noen hevder at de heller ikke har hatt tæring når systemene ”lever sitt eget liv”.

 

Har du en konkret anbefaling?

[Hallaron]

Det jeg forteller er ikke teori Hallaron. Jeg jobber med dette ute i felten og så knytter jeg praksis opp mot teorien.

 

Det er ikke jeg som har funnet opp systemene, jeg har bare lært meg å reparere dem. De som har kjøpt bøker om dette må for all del sjekke. Disse systemene skal potensialutjevnes mot batteri minus.

 

De som har Fairline eller Princcess kan jo sjekke om det er en ledning mellom potensialutjevning og minus på batteriet. Hvis jeg har feil på dette området, så betyr dette at alle disse båtene er feil. Det er de aldeles ikke, de har bare to beskyttelsessystemer i stedet for et halvt.

Til tross for at de fleste ”elektrikerne” her på forumet er skeptiske eller sier denne koblingen er feil, så er det jo denne koblingen som gjør at man oppnår den sikkerheten man ønsker i dette systemet..

 

Men hvis enkle forklaringer som er feil er å foretrekke så er det helt greit for meg. Det beviser det jeg sier at mytene er vanskelige å få has på.

 

Godt at du jobber masse praktisk med dette - hadde du klart å formidle dine praktiske erfaringer, hadde du sikkert vært mer overbevisende også......

 

Enkle forklaringer er ikke å foretrekke, gode forklaringer uten høytsvevende teorier er å foretrekke..

[logget av]

Nei Battello. Jeg sier ikke at alle gjennomføringene skal potensialutjevnes og kobles til batteriet. Jeg sier at dette er et eget system og som må kobles riktig for at det skal virke etter hensikten. Gjør man dette feil slik veldig mange gjør, så kan det gå galt.

 

En Princcess har både katodisk beskyttelse og beskyttelse mot elektrolyse med et system som på toppen av dette skal beskytte båten bedre mot lynnedslag og håndtere RF jord.

 

Det er etter min mening det beste systemet man kan kjøpe for penger forutsatt at det er laget riktig og vedlikeholdes riktig.

 

Å forklare hvordan det virker her på forumet er umulig når Lotus deltar, for han bruker noe av basiskunnskapen sterkt til motmæle for at det finnes andre ting som også virker. Det er ikke noe problem med de fysiske lovene. Problemet er at ikke alle vet hvordan de blir utnyttet.

 

Alle vet at noen rustresistente legeringer er resistente mot korrosjon i et gitt miljø, men dette er ikke tema i dette systemet som Princcess monterer.

 

Jeg kjenner systemene, vet hvordan de virker, vet hva som gjør at de slutter å virke og driver opplæring i dem ved siden av å repparere dem. Jeg har til dags dato ikke truffet noen som vet hvordan dette systemet virker.

 

En opplæring på Båtplassen virker til å være umulig på grunn av Lotus, så da får Lotus ta seg av denne opplæringen alene.

 

Lars H la ut et bilde av sinken og propellen sin en gang husker jeg. Finn dette bilde så kan Lotus forklare dere hvordan de fysiske lovene virker i dette tilfellet. Det er slik at man svært ofte kan si noe om mulige feil bare ved å studere bilder av skader eller unormal tilstander.

[battello]

En opplæring på Båtplassen virker til å være umulig på grunn av Lotus, så da får Lotus ta seg av denne opplæringen alene.

Hmm... savner fortsatt konkrete anbefalinger. Jeg kan ikke se at Lotus skulle være noen grunn til ikke å komme med slike. Det jeg har sett av Lotus sine innlegg, er han han har meget god kunnskap om det han skriver.