Norske Sjø forlanger jording av skroggjennomføring

[logget av]

Anodens levetid avhenger av hvor aktiv eller kraftig cellen er. Hvis man har stor katode og liten anode så vil jo levetiden på anoden bli kortere enn om katoden var liten og anoden stor.

 

Offeranoder montert på drivverk gir ofte god beskyttelse fordi det er vanskelig for noen å montere anodene feil, men det er en utfordring å få dem til å vare i tillegg til at for eks. akselanoder kan bidra til kavitering. En løsning er å montere en skroganode og potensialutjevne propellen mot anoden via propellakslingen innvendig.

 

Det er noen som ikke liker denne løsningen, men jeg har ikke funnet noen annen løsning som duger. I motsetning til noen som mener at anoden må stå direkte montert på den delen som skal beskyttes, så mener jeg noen konstruksjoner får bedre beskyttelse ved å flytte anoden litt bort fra katoden.

 

Problemer med at anodene tæres fort på trimplanene kan av og til løses ved at man monterer anoder med lange føtter. Man bøyer bare føttene på anoden slik at sinken står montert 50 millimeter over trimplanet. Den økte motstanden i sjøen mellom anoden og katoden kan være nok til å senke strømmen tilstrekkelig til anoden varer bortimot dobbelt så lenge uten at trimflapset får dårligere beskyttelse.

 

Når det gjelder levetiden på anoden til propellhylsen, så komme nok den økte levetiden av at propellhylsen har mindre vått areal enn propellen. Av og til så varer anodene lenge fordi det er dårlig kontakt mellom anoden og katoden slik at drivkraften i cellen blir for liten. Anoden slutter ikke helt å oksidere, men den klarer kanskje ikke å polarisere katoden tilstrekkelig. Anoden får da ofte et kalkbelegg.

[Mulligan]

Jeg imøteser dagen da noen vil tilby en "all-composite" båt.

Da kan vi glemme jordinger, anoder og dylikt.

[Servicemannen]

I dagens byggeteknikk er eks. baugpropelltunneller hel eller delvis intigrert i formene til skrogen hos mange produsenter. Kannskje ser vi snart gjennoføringer også produsert på den måten...

[Mulligan]

Ja, jeg forestilte meg kompositt drev, akslinger, propellere osv.

[Hulda]

Topa, jeg har også lest innlegget til Ole Petter.

 

På Hulda sitter det en forholdsvis stor propell montert på 40 mm aksling. Nå har jeg kuttet ut bruk av anode, rett og slett fordi jeg ikke skjønner hva jeg skal med den. Men den gangen jeg brukte anode, slet jeg den ut etter 24 måneder i sjøen. Jeg antar at du bruker fire ganger mer anode enn det jeg brukte. Jeg kjenner ikke til hvilke tilkoplinger du har inne i båten, f.eks. om motoren har elektrisk kontakt med propellen. For meg virker det som om det er en liten krets som sniker seg rundt et eller annet sted og kverker anoden din. Når det gjelder anoden på propellhylsen, merk at arealet er av vital betydning. Arealet på hylsen er vesentlig mindre enn arealet for propell og aksling. Men uansett, man skal ikke gråte fordi om man bruker anoder. Forbruket viser at den jobber. En svensk kvalitetsbåt bruker en stor utvendig anode koblet via kullbørster innvendig til propellakslingen. Det kunne kanskje vært noe å vurdere. Anoden på propellen kan bli noe pinglete.

 

Ole Petter skriver at man kan oppnå bedre utnyttelse av anoden om man setter den en bit fra overflaten den skal beskytte. Dette er i utgangspunktet korrekt. Grunnen for at man gjør så kan være forskjellig. På Hulda gjør jeg dette for at jeg år om annet skal kunne komme til og stoffe skroget på innsiden av anoden. På andre innretninger gjøres dette for at man ikke skal få en overreaksjon via elektriske- og ioneforbindelser til stålet. Det man fra tid til annen ser, er at det bygger seg opp et skikt av salt og anodeoksider mellom flaten og anoden. Diverse reaksjoner (gidder ikke detaljer) opptrer hvilket øker anodeavgangen. Dette er grunnen til at Skarpenord (blant andre) maler baksiden av anodene sine når det gjelder proffinstallasjoner. I ditt tilfelle, når det gjelder trimflaps, er det ikke nødvendig med lange føtter. Isoler anoden fra trimflapsene, og la den eneste elektriske lederen til flapsene være skruene som fester dem. F.eks. kan du legge en 5 mm tykk plastskive mellom anondene og flapsene.

 

Det jeg ser på Hulda, er at anodeforbruket er helt minimalt. Jeg kan ikke finne noen feil. Eksempelvis er rorakslingen min i vanlig sort akselstål. Den ruster ikke og roret går lett og fint uten slark. Og slik har det vært siden år 2000. Det sitter en liten anode oppe og nede på roret i nærheten av akslingen. Disse to anodene, som veier noe få gram, har blitt skiftet ut en gang i denne perioden. Jeg har også plukket av noen skroganoder, rett og slett for at de ikke tæret- de hadde ingen misjon. Samme veien gikk for øvrig propellanoden.

[Hulda]

Det er trygt å kjøpe aluminiumsbåt Gnisten.

Kan være jeg som husker feil navn.

 

Neida Gnisten, ingen fare. Ting må bare være gjort riktig. Jeg seilte i sommer sammen med 'Vesta' av Basel. Vesta er en ubehandlet aluminium havseiler. Sønnen til Jaqueline og Godi er elektroingeniør i Basel, og har lagt opp det elektriske anlegget. Båten har en meget enkel landstrøm med klippet jord, fy og fy. Den skader dog ikke båten. Og de greier seg stort sett uten landstrøm, selv om de har båten som eneste bolig på denne planeten. Motoren er to-polet fra Vetus. Bryterpanelet er to-polet fra Phillipi. Hele det elektriske anlegget er to-polet fra ende til annen, og det er kun kvalitetskomponenter som er benyttet. Hovedproblemet til Vesta er å finne bunnstoff som også virker groehindrende. Etter et snaut år i sjøen dro de rundt med en hel biotop vaskende rundt der nede. Vesta satt som limt til havoverflaten, de ble regelrett rundseilt av Hulda. Til sistnevtes ekstatiske tilfredsstillelse.