Hvordan lage en god bøye-fortøyning til 24" skøyte?

[Landmann]

Båten, som er 24 fot, stikker omlag 4 fot under vann og veier omlag 4 tonn, skal bort fra båtplassen og fortøyes til en bøye et stykke fra land. Og denne bøyeplassen må jeg lage helt "från början av". Her behøver jeg gode råd og erfaringer fra dere.

 

Bunnforholdene

Det er svakt skrånende sandbunn (ingen steiner av størrelse i nærheten).

 

20 meter fra land (lavvann) er dybden 6 meter.

 

Fortøyningsplassen ligger ikke i ly for vind og bølger. Men i ruskevær er maks bølgehøyde ca 1,5 meter.

 

Hvordan lage god forankring?

 

I grove trekk hadde jeg tenkt å bruke (flere?) oljefat fylt med stein og betong (kjettingslings "murt inn betongen"), trekke fat etter fat med båt ut til angitt dybde, dykke ned og feste fatene til hverandre via kjettingslingsene, føre en laaaang kjettingslings til overflaten og forankre denne i en stor luftfylt bøye. Omlag midt på denne lange slingsen har jeg hørt at man bør feste et tungt "lodd"........

 

Dette var idèen.

 

Men jeg behøver gode erfaringsråd slik at ikke dårlig håndtverk kombinert med vind og bølger sender båten rett i steinene.

 

Hvem har råd?

[Medusa]

Jeg har en båt på 5 tonn og har som moring en betongklump på 2 tonn. Moringa behøver nok ikke å være så stor, men jeg tror ikke jeg har villet gå under 1 tonn betong (hvis jern noe lettere) på din båt.

Kjettinga opp er hos meg 16 mm. galvanisert kortlenket. Husk at om kjettinga er galvaniser så må alt av det andre metallet, som sjakler og lignende, også være galvanisert, alså samme type metall hele veien. Det bør være kortlenket kjetting for å hindre kank.

 

I motsetning til "dømann" som du foreslår, så har jeg en liten blåse festet til kjettingen på ca. en tredjedels lengde opp fra moringa. Denne fungerer som dømann, men løfter i tillegg kjettinga opp fra bunnen for å hindre slitasje mot stein/sand. I tillegg finnes det bunnforhold som er slik kjemisk sammensatt at den ødelegger metallet på kort tid og kjettinga går av. Dette vises ikke utvendig på kjettinga, men bruddflatene vil være helt svart. Dette er også en grunn for at kjettinga ikke bør ha bunnkontakt. Dette er blitt meg fortalt av en lokal kjettingfabrikk etter at jeg opplevde at kjettinga gikk av etter to sesonger.

[sveinh04]

Jeg er helt enig i dette med å få kjettingen opp fra bunnen, og ideen med en blåse er flott. Men selve utformingen av mooringen vil ha størst betydning, og det er ikke altid tyngden som avgjør. Tønner er hakket bedre enn gamle komfyrer og avdankede sierra-motorer men siden du sier det er sandbunn så bør du utnytte dette. Lag mooringen flat med et feste i midten. Legg to stålplater oppå hverandre slik at tykkelsen blir et par tre cm. De kan være ca 1x1 meter. Skru de sammen eller sveis. Bor hull midt på og skru i en krok eller lignende noe som IKKE kan løsne. Platen er i seg selv ikke så enormt tung men det som vil skje på sandbunnen er at platen vil grave seg ned og nærmest suge seg selv fast. Og sjøen får ikke beveget den slik som med oljefat o.l. All sanden som ligger oppå den vil holde den nede, og dette får du aldri flyttet på. Men husk at selve festet vil forsvinne med platen ned i sanden så dette må være gode greier som ikke trenger vedlikehold. Denne løsningen brukte jeg og noen kamerater for å lage akterfortøyning til en 50 fots skøyte. Jeg tror dette er mye lettere enn å styre med oljefat og dykking. Husk bare å legge ut mooringen en stund før du legger båten der, slik at den får sugd seg fast til bunnen. Og pass på at det er sand under mooringen.... Lykke til

[Landmann]

Takk til dere begge; meget gode tips

 

Jeg hadde hverken tenkt på blåsen eller på "flyndre-mooring" .... nå har jeg fått ballast til en stormsikker plan

[Kæpt'n]

Mitt forslag er å unngå oljefat. De har ikke egnet form til å feste seg i bunnen. Få tak i et gammelt traktordekk, og fyll det med betong. Ikke spar på armering. Men før du gjør det lager du en liten haug med sand eller grus på bakken. Den legger du plast over, og så legger du dekket over der igjen. Når du da støper får du en konkav bunn som suger seg fast. Finner du ikke et traktordekk, kan du selvfølgelig lage en firkantet forskaling, men husk å lag forhøyning i midten på den og før du støper.

 

En annen ting som er meget lurt etter min mening, er å ha moringen landfast. Ha et grovt tau (30-40 mm) festet i moringen som du strammer godt og fester på land. Selv om tauet ligger langs bunnen er det helt ubetydelig slitasje på det siden det normalt vil ligge helt i ro. Med en landfast moring der bunnen skrår ut fra land, øker du sikkerheten på fortøyingen betydelig. Skulle moringen løsne fra bunn, må den bli dradd i oppoverbakke for å kunne flytte seg sideveis... Du hindrer også at moringen jobber seg ut på dypere vann over tid.

Ved mindre moringer for småbåter er et tau til land ennå bedre. Da behøver du bare en traktor eller sågar en bil for å trekke hele moringen på land for inspeksjon.

[Tore B]

Mener jeg leste et sted at kjetting ikke er å anbefale på moringer da disse slites i lenkene pga. bevegelse hele tiden, man får jo kjøpt moringstau som er beregnet for oppgaven. Elles så har jeg god erfaring med å bruke sementkumlokk som moring.

[Roger jo]

Laget for 20år siden en moring på 150 x150 cm av H bjelke 220mm med 4 bein og en kasse på toppen som ble fylt med betong med en syrefast ring i toppen.

 

Glem Kjetting den ruster vekk, bruk trosse istedefor. Har hitentil fått de gratis alle større båter skifter ut trossene.

Jeg skifter trosse hvert 10 år, intervallet har bare blitt slik.

Ringene laget jeg av et syrefast rør kuttet av to ringer splittet den ene og kuttet av en bit banket den til så jeg fikk den inni den andre ringen sveiset de sammen.

Laget en sjakkel også. Kjøpte en svær svivel og fylte en plastiktønne med skum.

 

Toppen av moringen

 

Nedre ring og halve svivlen

 

 

Øvre delen av svivlen syns ikke, sjakklen og ringen til feste i tønn og trossa opp til båten.

Demping kommer av seg selv.Det gror fort .

[Toref]

Glem Kjetting den ruster vekk, bruk trosse istedefor. Har hitentil fått de gratis alle større båter skifter ut trossene.

Jeg skifter trosse hvert 10 år, intervallet har bare blitt slik.

 

Enig! Tykke skipstrosser av kunststoff- ruster ikke slik som kjetting. Jeg har en bøye under forhold som nevnes: Ca 10-11 meter dybde, sand/slam bunn, max bølger ca. 1 1/2 meter, men med max vind.

 

Har fylt to 200 liter fat med betong og jernskrap. I enden av hvert fat har jeg støpt ned ei skipstrosse på ca 2 1/2 tommers tykkelse( slå knute på enden/ stikk fjerne et jern igjennom før du støper ). Slik er da begge fatene forbundet med hverandre med ca 12 meters lang trosse. Der trossa kommer ut av fatene - har jeg støpt ned en gummi/plastslange rundt trossa, slik at den ikke skal file mot kanten.

Midt på trossa -mellom de to fatene har jeg laget en løkke. I denne løkka har jeg så tredd inn og spleiset det tauet som går opp til bøya. Dette tauet er ca. 1 tomme tykt og ca 10 meter langt. Bøya er av den typen som du bare trer tauet igjennom. I enden-har jeg spleiset ei løkke, som jeg da fester selve fortøyningen til båten i.

 

Dette er en konstruksjon som ikke inneholder/jern/metall (bortsett fra selve moringene)- dermed kan den ikke tæres bort. Har hatt en 5 tonns båt på denne på helårsbasis i 5-6 år. Har ingen daumann, fordi den tunge trossa nederst fjærer godt etterhvert som den gror til.

 

Dessuten er det viktig å ha et kvalitetstau fra bøya og opp i båten. Jeg bruker et mykt nylontau på ca 1 tomme . Dette strekker seg godt- det er også mulig å sette på en gummidemper. Jeg sover godt om natta, opp til ca. 20 sekundmeter. Da må jeg opp og lyse litt ned på båten. Den klarer seg utmerket! Og moringen har altå ikke flyttet seg en eneste millimeter..tror jeg.

[Kæpt'n]

Bare et lite tips til de som ønsker å bruke tau eller trosse. I stedet for å støpe fast stålringer/øyer, eller støpe tauet direkte fast, så er det mye bedre både for bruddstyrke og slitasje (eller mangel på sådan) og støpe ned en tykk PE plastslange. Disse fåes i alle dimmensjoner og kan fåes med godstykkelse på godt over 10 mm. Bruk varmepistol og bøy røret i U-form. Legg grov armering over røret før det støpes fast. Da kan man ganske enkelt tre tauet i gjennom røret og spleise i sammen over. Har man lyst å bytte ut tauet er det bare å tre et nytt tau igjennom. Dette fungerer som en svær rørkause og beskytter mot gnag, og man behøver ikke tenke på korrosjon.

[Roger jo]

I denne løkka har jeg så tredd inn og spleiset det tauet som går opp til bøya. Dette tauet er ca. 1 tomme tykt og ca 10 meter langt. Bøya er av den typen som du bare trer tauet igjennom. I enden-har jeg spleiset ei løkke, som jeg da fester selve fortøyningen til båten i.

 

Savner en svivel i opplegget ditt, før eller siden har båten snurret tilstreklig mange ganger sammevei

og da er ikke bruddstyrken den samme.

Og så ville jeg tredd tauet ned og opp igjen og spleiset de sammen, da kan du dra tauet rundt og rundt for inspeksjon og flytte på slitasjestedene.

[Toref]

Savner en svivel i opplegget ditt, før eller siden har båten snurret tilstreklig mange ganger sammevei

og da er ikke bruddstyrken den samme.

Og så ville jeg tredd tauet ned og opp igjen og spleiset de sammen, da kan du dra tauet rundt og rundt for inspeksjon og flytte på slitasjestedene.

 

Ja tenkte på det med svivel, men i et ellers korrosjonfritt opplegg, ville nok kanskje en svivel her blitt det svakeste ledd etterhvert. Måtte i så fall vært festet rett under bøya, slik at den var enkel å inspisere?

 

Når det gjelder å kunne inspisere det øverste tauet mot bøya, så vil den løsningen du foreslår være mye smartere og mere lettvint.

[Roger jo]

Ja tenkte på det med svivel, men i et ellers korrosjonfritt opplegg, ville nok kanskje en svivel her blitt det svakeste ledd etterhvert. Måtte i så fall vært festet rett under bøya, slik at den var enkel å inspisere?

 

Når det gjelder å kunne inspisere det øverste tauet mot bøya, så vil den løsningen du foreslår være mye smartere og mere lettvint.

 

Må selsagt være i Materiale: DIN 582 AISI 316. Syrefast svivel.

[Toref]

Må selsagt være i Materiale: DIN 582 AISI 316. Syrefast svivel.

 

Ja det må være topp, topp syrefast som du sier . Hva er dimensjonene ca. på den svivelen du bruker? Må du bytte den av og til?

 

 

Det skjer jo mye rart også med syrefast i vann, har sett "syrefaste" store/kraftige sjakler som har sluppet på grunn av korrosjon.

[Roger jo]

Ja det må være topp, topp syrefast som du sier . Hva er dimensjonene ca. på den svivelen du bruker? Må du bytte den av og til?

Det skjer jo mye rart også med syrefast i vann, har sett "syrefaste" store/kraftige sjakler som har sluppet på grunn av korrosjon.

 

Har hatt den ute i 20 år ikke antydning til korrosjon, svivelen min er for 30t kjøpte den en plass på Møre, båten veier 18 tonn.

Spør om sertifikat, ser at http://www.carlstahl.no har en på 10300kg burde være nok til din båt

Spør du de får du rett svar.

[Kæpt'n]

Syrefast kan vistnok få problemer når det ligger i oksygenfattige omgivelser, feks i sand, leire, eller som bolter i gjennom treverk og lignende. Det var omtalt på dette forumet her: https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=7499&st=20

Vet selv om et eksempel på syrefaste kjølbolter på en trebåt som ble tært av, og nei, det var ikke strømlekkasje. Jeg frykter dette også kan skje i betong hvis man støper fast et øye i syrefast. Og det verste med det er at man ikke oppdager det før det ryker, siden korrosjonen vil skje et stykke ned i betongen.

Men hvis en 316 svivel tærer opp når den henger fritt i sjøen, så tror jeg det må være veldig spesielle omstendigheter rundt det. Bruker selv syrefaste sjakler, kjetting og kauser og har aldri opplevd antyding til tæring på det. Noen av delene har tjenestegjort over 20 år i sjøen og ser ut som de kommer fra butikken.

[m/s draugen]

Ser at trådstarter er fra Troms og der finnes det vel en masse oppdrettsanlegg.Selv har jeg mange meter med solide tau som jeg har skaffet til veie på slike anlegg.De må bytte ut med visse mellomrom og alt dette koster det å kvitte seg med.

Forøvrig kan man også skaffe seg flyteelementer på slike anlegg

[Roger jo]

Ser at trådstarter er fra Troms og der finnes det vel en masse oppdrettsanlegg.Selv har jeg mange meter med solide tau som jeg har skaffet til veie på slike anlegg.De må bytte ut med visse mellomrom og alt dette koster det å kvitte seg med.

Forøvrig kan man også skaffe seg flyteelementer på slike anlegg

 

Har en ei kai med båter er det bare og spørre, bakdelen er at fort vek får 50 til 110m.

en bør se på fortøyningen før en spør.

Jeg fikk 110 m 72mm 8-partig flettet MBL 89.900kg.

[Landmann]

Som man spør så får man svar

 

Takk for mange svar og mange tips både mht moringtyper (traktordekk med "sug" var ny og nyttig) samt diskusjoner om kjetting eller trosser.

[gamor69]

Hei. Veldig spennende lesing her. Har et spørsmål.

Båten min er en 22 fots snekke som visst på avataret. Den veier vel ikke mye, 2 til 3 tonn kanksje?

 

Hvor mye vekt må jeg ha i bunnen for å taue 2 slike båter på en bøye?

 

Området der jeg tenker å plassere det er cirka 8 meter dypt og ligger innerst i en lten plass mellom 2 fjell. Dvs der er det ikke mye vind og dermed ikke store bølger.

 

Alle forslag mottas med takk.

 

Gamor69

Redigert 2.April.2013 av gamor69 (see edit history)

[Roger jo]

Hvordan feste tau i moring
http://www.batmagasi...-lage-en-moring
Morings vekt
http://www.maritimst...no/moring.shtml

og en her

http://www.atlantica.no/Documents/Atlantica%20Norge/Sikkerhetsguide%2003%20Permanent%20fort%C3%B8yning%20svai,%20b%C3%B8ye.pdf

En kan låne ei jolle som en kan kantre for å få ut moringen.
Fylle et traktordekk med betong er bra.
Egenvekten på betong er ca. 2,5 så 1,5 under vann er ikke så galt,

[Careka]

hva bruker dere fra båten og ned i bøya. ?

Kroker, tau eller kjetting, ?

[Roger jo]

Trosse er gratis.

Se innlegg 7.