Colin Archer ift moderne båter

[Salt]

Hvis man må holde igjen eller presse mot roret hele tiden er det fordi båten er le- eller logjerrig. Alle seilbåter burde man kunne trimme slik at de er bortimot nøytrale, og langkjølede båter har jo vanligvis god retningsstabilitet. Det kan være at masten ikke var plassert riktig eller at seilene var over/underdimensjonert.

Jeg har erfaring med det;

skøyta var ekstremt logirig de første årene vi hadde henne. og vi tapte naturlig nok en del fart på å styre imot. For en del år siden laget jeg ny klyverbom, nesten 1 meter lengre enn den gamle. Det førte til at klyveren kom lengre fram, med mindre . Vips ble det en lett sak å styre; bare så vidt logirig (som den bør være i tilfelle rormannen skulle miste kontrollen over roret).

Og dette er ei skøyte som (sannsynligvis) er bygget uten tegninger, men derimot på nedarvet erfaring og maler som hang på veggen på båtbyggeriet. Altså fra en båtbyggertradisjon som blant annet Colin Archer lærte av.

[Douro]

Å sammenligne en CA los/redningskøyte med moderne seilbåter er som å sammenligne Titanic med Color Magic.

 

Dårlig sammenligning.

 

Titanic huskes fordi den sank.

 

CA står for sjødyktighet. Mister sjelden kjølen.

[Mulligan]

Nei.

Titanic var det ypperste av sin tids teknologi.

Som Color Magic.

[Douro]

Fremdeles ikke enig, Mulligan.

 

Men kanskje dette hører hjemme i en annen tråd:

 

Titanic ble omtalt som å være det sikreste man kunne dra til sjøs i. Livbåtkapasitet og motstandsdyktighet mot vanninntrenging etter isfjellkollisjon er to faktorer som ble avdekket at dette ikke var riktig.

 

CA er et av de mest kjente norske begrepene internasjonalt, som gjennom år har bevist sin sjødyktighet.

[cassie]

Artig diskusjon, jeg har hatt 2 skøyter tideligere, begge var riktignok utstyrt med bermuda rigg, men fantastiske å være ombord i i dårlig vær.

Hadde gaffelrigg på ei lita seilsjekte for ca 35 år siden. I et utslag av ?nostalgi? kjøpte jeg ei Randesund skøyte på 35 fot i mai i år. Har egentlig ikke bruk for den, men seilene var så bra... Har egentlig nok med 43 foteren som fikk nye seil i vår. Jeg er nå i ferd med å anskaffe ny mast, og rigge skøyta. Skøyta er jo ikke en CA, men jeg mener det er viktig for barnebarna mine å få oppleve å seile med en tradisjonell rigg, å lære å bruke taljer og tauverk. Dessuten er der vel reisen i seg selv som er viktig, har du dårlig tid, bruk bil. Jeg tror det er en viktig oppdagelse å erfare at blåser det ikke, så må vi vente på lagelig vind. Å sammenligne seiskøyter med moderne kjølbåter hvorfor det? CA skøytene var bruks båter, konstruert for et spesielt formål. Utstyrt med en effektiv rigg, med mange revings alternativer. Skøytene er lettseilte, og håndteres enkelt av en person. En bruker gjerne den tiden det faktisk tar å utføre en seiloperasjon. Har en behov for god høyde og å komme raskt til Egersund, så bør en vel kansje ikke velge en CA.

Cassie

[millisivert]

Det er vel ingen tvil om at de typiske Colin Archer skøytene er en av de aller beste konstruksjoner som er laget. Om oppgaven din er å lage en redningsskøyte til bruk på fiskebankene midtvinters, med eik og bomull som tilgjengelige materialer. Noe annet er om denne konstruksjonen har noen som helst andre fordeler enn nostalgifaktoren, når vi nå har muligheten til å bygge i glassfiber/karbon/aluminium/etc og hverken skal ha en redningsbåt eller seile i storm midtvinters.

 

Fine skuter og masse morro, men å påstå at de innhar unike seilegenskaper og sjødyktighet i forhold til moderne konstruksjoner er vel rett og slett tull.

[plimsoll]

Fine skuter og masse morro, men å påstå at de innhar unike seilegenskaper og sjødyktighet i forhold til moderne konstruksjoner er vel rett og slett tull.

 

Enig at sammenlikningen ikke er rett, men at alle moderne båter har samme sjødyktighet som en original CA stiller jeg meg sterkt tvilende til. Enkelte moderne seilbåter er etter min oppfatning ikke egnet til tøffe havseilaser tross moderne materialvalg. En CA ville jo heller ikke vært førstevalget mitt til langtur igjen da det er mange ulemper med det.

[Gullfisk]

At det finnes mere lettseilte og raskere båter i dag, er ingen tvil om. Men hva sjødyktighet og soliditet angår, er det vel få moderne båter som har bevist egenskaper i nærheten vel?

[millisivert]

At det finnes mere lettseilte og raskere båter i dag, er ingen tvil om. Men hva sjødyktighet og soliditet angår, er det vel få moderne båter som har bevist egenskaper i nærheten vel?

 

Det spørs nå helt hvordan du definerer ting. litt satt på spissen er en CA (la oss holde oss til de i samme stil som RS1, mannen tegnet jo tross alt litt av hvert) laget for å ligge oppvinds av fiskefeltet med bakket fokk/forseil og stampe mot været fram til noen sank/sendet opp nødbluss og så sløre lense ned å hente disse. Den klassiske CA fyller denne rollen så bra som noen konstruktør noensinne kunne gjort, med de begrensninger som lå til grunn (økonomi, materialer, byggeteknikker, etc.). Å sammenligne en CA med en moderne tur/hav/regatta seiler er kun å sammenligne epler og sardiner, sammenlign den med en moderne båt til samme/tilsvarende formål. Nå er vel det nærmeste du kommer her diverse losbåter og marinefartøyer, evt. en av de nye til Redningsselskapet.

[Lazyjack]

Bare som en kuriositet er det også verdt å nevne at ettersom redningsskøytene etterhvert fikk motor installert så tok det tid før førerne ble fortrolig med dette nye hjelpemiddelet. Mange fortsatte derfor å bruke seil når det skulle finmanøvreres, gå til og fra kai osv.

[Douro]

litt satt på spissen er en CA (la oss holde oss til de i samme stil som RS1, mannen tegnet jo tross alt litt av hvert) laget for å ligge oppvinds av fiskefeltet med bakket fokk/forseil og stampe mot været fram til noen sank/sendet opp nødbluss og så sløre lense ned å hente disse.

 

Selv om jeg tar høyde for spissformulering her:

 

Dette er noe av de mest provoserende sprøyt jeg noensinne har lest.

 

Jeg oppfatter dette som en aldeles uakseptabel spott rettet mot noe av det ypperste av norsk båtkonstruksjon, og mot det fantastiske sjømannskapet som norske redningsskøyteskippere og norske loser har utvist gjennom mange krevende bragder i norsk sjømannshistorie.

 

Fy for skam, millisvert!

[Sande (exSkjælø)]

Visst blir vi forbiseilt av de hvite svanene i lette vinder, men når det rusker seg til og de andre må reve, da kan vi sette alle kluter og skøyta våkner til liv. De er beregnet for hardt vær disse skøytene. Stabilt, moro og en riktig fornøyelse. Med riktig balanserte seil (og trim) er skøytene svært retningsstabile og du "risikerer" at de holder kursen på selvstyr dit du har tenkt deg. Reserve-emner til eventuelle reparasjoner får en tak i uten ventetid de fleste deler av verden.

 

(Angående tid: Såsant en ikke er ivrig regattaseiler, spiller det da noen rolle om en bruker en eller to timer fra A til B når en har ferie? Da kan en kanskje begynne å vurdere båt med hestekrefter?)

 

CA`s losskøyter var beregnet på at losgutten skulle manøvrere inntil skuta av en person og holdes der(losgutten var gjerne losens sønn), mens losen kom seg ombord i det andre fartøyet. (Ikke verst når en tenker på ruskevær i tillegg.) Deretter seilte losgutten skøyta hjem alene. Selv om vi kanskje var mer hardføre sjøfolk tidligere(?) så sier også dette litt om skøytenes manøvreringsevne og bruksegenskaper.

 

Nostalgisk? Jovisst er det vel det, men også svært bruksvennlig, solid, koselig og slett ikke så mye arbeid i vedlikehold som mange er så overbevist om. Jeg ser mange andre rundt oss som har båt som hobby, både her på forumet og ellers, som bruker svært mye av sin fritid i båten. Vil våge påstå at de som er bitt av båtbasillen, trives med å polere, vedlikeholde, pusse opp og forbedre sine plastbåter på samme vis som vi trebåteiere liker å pusse på vår båt. Kan ikke helt skjønne når båtfolk, som jeg har sett holde på i flere dager med å polere plastbåten sin (og som også har brukt vintermånedene til generell forbedring), kommer bort til oss, skryter av at "det er flott med trebåt", men a-a-alt for mye arbeid for meg, "Huff og huff at dere orker"

 

Tviler ikke på at det er makelig å kunne sitte i en cockpit å utføre alt seilarbeid, men av en eller annen grunn er det ikke så ille å gå på dekk å "hale i en tamp" heller

 

Har overhodet ingen planer om å bytte ut skøyta!

[BMP]

Har har den heller tvilsome gleden av og føre en CA i mange år. Det var en opprinelig lossjøyte fra 1936. Det skal få være den dåligste båten jeg noengang har ført. Det eneste posetive med båten var at den var så solid bygget at den antagelig var bortimot usenkbar. Mot dagena båtkonstruksjoner blir disse båtene som skrothauger og regne rent bruksmesig.

[plimsoll]

Har har den heller tvilsome gleden av og føre en CA i mange år. Det var en opprinelig lossjøyte fra 1936. Det skal få være den dåligste båten jeg noengang har ført. Det eneste posetive med båten var at den var så solid bygget at den antagelig var bortimot usenkbar. Mot dagena båtkonstruksjoner blir disse båtene som skrothauger og regne rent bruksmesig.

 

Det hadde vært fint å høre om dine bruksmessige erfaringer.

[Krimart]

Dette er noe av de mest provoserende sprøyt jeg noensinne har lest.

Og det kommer fra vårt eget lille båtplassentroll, mesteren over provoserende sprøyt Duoro burde kanskje oppdatere seg litt på hva redningskøyene ble brukt til. Les f.eks her: http://no.wikipedia.org/wiki/Colin_Archer:

Redningsskøytenes hovedoppgave var å slepe inn fiskebåter når været ble overhending for dem.

Også interesant i fohold til mitt spørsmål om hva som kan kalles en CA er:

En ekte Colin Archer er selvfølgelig en båt tegnet og bygget av Colin Archer eller tegnet av ham og bygget etter hans tegninger uten for mye modifiseringer. På folkemunne kalles i dag ofte enhver skøyte for en Colin Archer selv om de ikke har noe med ham å gjøre.

Som jeg skrev innledingsvis var sikkert RS'ene, losskøytene og alle andre båter CA konstruerte det ypperste man kunne lage med datidens materialer og kunnskap for å løse den oppgaven de skulle. Hvis du leser siste linken i mitt opprinelige innelgg er det dessuten et spørsmålstegn med hvor godt disse kopiene er konstuert og hvor godt de fungerer med dagens moderne bekvemmeligehtsbehov.

[Krimart]

Visst blir vi forbiseilt av de hvite svanene i lette vinder, men når det rusker seg til og de andre må reve, da kan vi sette alle kluter og skøyta våkner til liv.

Vel, jeg foreterkker en båt jeg kan ha moro med og som flytter seg også i lette vinder. OK, så må jeg reve når det blåser opp, men det er jo meget raskt og enkelt, et par håndgrep fra cocpit, i løpet at et minutt har jeg satt et rev i storseilet og rullet litt inn på genoa'n. - Men dere som seiler skjøter må da før sller siden også reve?

(Angående tid: Såsant en ikke er ivrig regattaseiler, spiller det da noen rolle om en bruker en eller to timer fra A til B når en har ferie?

Poenget er at det er moro å seile en rask båt. En raskere båt gir deg større aksjonsradius. En tur til Skagen på en langhelg er ingen sak. Hvis hovedmålet er å komme reaskest mulig til B er vel danskeferga bedre.

Har overhodet ingen planer om å bytte ut skøyta!

Og det skal du selvsagt heller ikke gjøre om du er fornøyd.

[Douro]

Krimarts personangrep mot meg har jeg ingen problemer med, og de vil jeg følgelig unnlate å knytte ytterligere kommentarer til.

 

Sitatet hans fra Wikipedia-artikkelen (en liten feil i linken, Krimart), synes jeg var ganske så selektivt og framstår etter min oppfatning som et stakkarslig forsøk på å forsvare de provoserende uttalelsene fra millisievert om at Colin Archers båter først og fremst var bygget for å ligge i lo av fiskefeltet. 

 

For Krimart unnlater å ta med andre sitater fra samme artikkel, og fra utallige oppslag i norsk og internasjonal sjøfartshistorie, som omtaler Colin Archer skøytenes fortreffelige seilegenskaper og sjødyktighet.

 

Båtene ble utviklet i konkurransemiljø, hvor sjødyktighet og seilegenskaper var de aller viktigste kriterier. Og da var evnen til å ligge bi for så å lense ned mot en havarist, selvsagt underordnet evnen til å ta seg fram i all slags vær. 

 

På grunn av sine seilegenskaper og sjødyktighet vant Colin Archers skøyter anerkjennelse hos datidens loser, som levde i et konkurransemiljø, og hvor muligheten for å komme raskt fram til en kunde, var sammenfallende med muligheten for familien til å leve et godt liv.

 

Og da Colin Archer utviklet den første redningsskøyta for Redningsselskapet (RS1), var det i konkurranse med andre konstruktører. Den ekstreme sjødyktigheten og de uovertrufne seilegenskapene til RS1 ble bevist for en hel verden i en orkanaktig storm på Finmarkskysten den 20. mai i 1894. Skøyta, som selvsagt ikke hadde motor, gikk da i mot været som store dampskip måtte gi opp for, og berget 37 mennesker i løpet av en stormnatt.

 

Hundre år senere vinner de samme skøytene regattaer når vinden drar seg til, og når andre konstruksjoner må bryte. Bl.a. flere imponerende overall seiere i Tall Ship Race.

 

Jeg har hørt mange karakteristikker om Colin Archers skøyter av sjøens folk i inn- og utland, og jeg har lest mye både i bøker og på nettet. Jeg gjentar at spissformuleringene til millisievert i denne tråden er noe av det mest provoserende sprøytet jeg har lest eller hørt om disse flotte båtene.

[Framtia]

Finnes det LYS-tall for noen av CA båtene? Hvordan gjør de det f.eks i Færderseilasen og starter de i Oslo eller lengre ut?

 

Vil gjerne legge til at jeg synes CA-båter er utrolig vakre hvis de er godt vedlikeholdt.

[plimsoll]

Finnes det LYS-tall for noen av CA båtene? Hvordan gjør de det f.eks i Færderseilasen og starter de i Oslo eller lengre ut?

 

Folk kjøper da ikke en CA for å seile regatta mot moderne båter. Vi vet jo godt at dere lettvektere beveger dere bra i lite vind. Ingen påstår noe annet.

[HaHa]

For å svare på spørsmålet: Såvidt jeg vet seiler skøytene etter et eget VET-tall og starter Færderseilasen fra Son (eller Bile) kl 18. De unngår dermed svak vind og motstrøm gjennom Drøbaksundet.

 

Hvis man melder seg på Færdern i klassen 'Tyngre turbåter' får man starte sammen med skøytene.

[BMP]

Lys_tallet må nok ligge rundt 0,4 om man legger resultatet fra de siste to års Vestfjordseilaser til grunn. Det var bra med vinn men den kom nokk for mye imot for skjøytene som ikke greide og krysse ret over fjorden og dermed brukte flere ganger tiden til moderne båter.

[Krimart]

Krimarts personangrep mot meg har jeg ingen problemer med, og de vil jeg følgelig unnlate å knytte ytterligere kommentarer til.

Hvis du oppfatet det som personangrep beklager jeg det, det var ikke meningen, det var menst som et liten intern spøk. Sletter denne.

 

Sitatet hans fra Wikipedia-artikkelen (en liten feil i linken, Krimart), synes jeg var ganske så selektivt og framstår etter min oppfatning som et stakkarslig forsøk på å forsvare de provoserende uttalelsene fra millisievert om at Colin Archers båter først og fremst var bygget for å ligge i lo av fiskefeltet.

Da har vi lest hans innlegg helt forskjellig. Han (og jeg) påpeker at RS'ene var konstruert for å redde fiskere og fiskebåter for 100 år siden ut av dårlig vær. Ellers er jeg stort sett enig i alt du skriver. Men fordi CA fant den best formelen for sjødyktige los- og redningsbåter for 100 år siden er det en grunn til at f.eks. dagens los- og redningsbåter ser anderledes ut. Det er også en grunn til at dagnes havgående regattabåter ser anderledes ut.

 

Jeg har dessuten vasnkelig for å se hvordan det å sitere en setning i en lang artikkel ikke blir selektiv.

[millisivert]

Jasså, så man skal ikke tulle med Colin Archer båtenes nærmest magiske egenskaper...

Hva er så disse ekstreme sjøegenskapene en CA kan vise til, hva er det de gjør som ingen eller få andre får til? At konstruksjonen var blandt de bedre, og kanskje til og med den perfekte, til sitt bruk for over 100 år siden, det er det vel ingen tvil om. Det hvordan de står seg i en sammenligning med dagens konstruksjoner som er interresant. Og der mener jeg disse skøytene må se seg forbigått, særlig med tanke på seilegenskapene.

[Gunga Din]

Og da Colin Archer utviklet den første redningsskøyta for Redningsselskapet (RS1), var det i konkurranse med andre konstruktører. Den ekstreme sjødyktigheten og de uovertrufne seilegenskapene til RS1 ble bevist for en hel verden i en orkanaktig storm på Finmarkskysten den 20. mai i 1894. Skøyta, som selvsagt ikke hadde motor, gikk da i mot været som store dampskip måtte gi opp for, og berget 37 mennesker i løpet av en stormnatt.

 

Söndagen den 20 maj 1894 var det ett ohyggligt väder i dessa nordliga vatten. Under snöblandad pålandsstorm, som ibland mätte orkanstyrka i byarna, låg ett stort antal båtar uppankrade i en vik 150 sjömil öster om Nordkap, på latitud nord 71°, vid Beringshav. Viken hette Havningberg och vi låter kapten Anthonisen själv berätta i sin rapport.

 

 

 

Söndagen 20 maj (1894):

Nordostlig snöstorm och tjockt väder med osedvanligt grov sjö. Alla båtar tillhöriga Vardö fiskestation i hamn. Omkring klockan 17.30 kommer hamnkapten ombord med ett telegram från Havningberg som berättar att ett fartyg och flera mindre båtar har förlist och blivit vrak, att sjön var så grov att det var omöjligt att komma till land och att 20 personer ombord på uppankrade fartyg på redden var i yttersta fara och med begäran att en ångbåt skulle bli sänd till undsättning.

 

Vi satte segel på redningsskøyten och gav oss av så fort som möjligt med kurs på Havningberg. Snöstormen var så tjock att vi hade stora svårigheter att hålla kursen: sikten var aldrig längre än ett par hundra meter och ibland inte längre än en båtlängd. Klockan halv nio på kvällen siktade vi Havningberg. Sjön var utomordentligt grov när vi styrde ned mot vågbrytarna. Vid inloppet var praktiskt taget hela sjön en enda stor brytande våg. Vi gick sedan genom vind och la henne på en babordsbog med två rev i focken. Härifrån kunde vi nå fartygen som var uppankrade i hamnen.

 

Situationen var ovanligt besvärlig eftersom det fanns mycket lite sjörum och genom att vågorna bröt på 10 till 12 famnars djup. Vi seglade runt fartygen och släppte ut olja och manövrerade på så sätt att fartygen skulle hamna i oljestråket vilket dämpade sjön avsevärt.

 

Vi höll på på så sätt, med slag och gippar, låg bi och föll av, alltefter som syntes bäst från stund till stund, och med gott resultat eftersom vi inom trekvarts timme hade lyckats få ombord tjugotvå personer, varav en kvinna.

 

Vid framkomsten fann vi telegrafiska order att så fort som möjligt återvända till scenen för katastrofen. Vi gick genast till sjöss igen. Stormen var i avtagande men sjön var fortfarande lika svår. Vi nådde Havningberg igen klockan 03.20 och genom att upprepa manövern liksom förra gången lyckades vi ta ombord ytterligare fjorton personer. Vi satte därefter åter kurs på Vardö. Klockan tio på morgonen ankom vi Vardö och satte iland folket. Därefter förtöjde vi fartyget och törnade in, eftersom det inte fanns några ytterligare båtar till sjöss.

 

Det är stor entusiasm här uppe över vårt arbete. Åtskilliga personer besöker och inspekterar fartyget…

 

Ett par timmar efter det att ”Colin Archer” för andra gången lämnat Havningberg, slet sig flera av de uppankrade fartygen och drev upp på klipporna.

 

36 fiskare räddades

 

Det var en fantastisk bragd som kapten Anthonisen och hans besättning genomfört och för Sjöräddningssällskapets del var saken nu avgjord. Ända in på 1920-talet byggdes sällskapets båtar direkt efter Colin Archers ritningar och man kan säga att de legat till grund för räddningskryssarna både i Sverige och Norge till i dag.

[Krimart]

Hundre år senere vinner de samme skøytene regattaer når vinden drar seg til, og når andre konstruksjoner må bryte. Bl.a. flere imponerende overall seiere i Tall Ship Race.

Tall Ships Race? trodde det var kun for gamle seilskuter? Men kan du vise til regattaseire mot moderne båter? lette etter CA i Shetland Race resultater, men fant bare en fra 2000 som havnet nest sist, og som brøt etter ankomst i Shetland.