Sandwichkonstruksjon med balsatre som distansepinner...

[jupan]

eller hva det nå heter!

 

Er det bra eller dårlig?

 

Har lest at 1 stk kar mente at balsaen suger til seg vann som en svamp og at denne konstruksjonen derfor ikke er så bra. Men kanskje han enten ikke har peiling eller har vært veldig uheldig.

 

Vet noen noe om dette???

 

Mvh

 

JRO

[p-kaill]

BAlsa trekker vann og må kapsles med glassfiber på begge sider.

BAlsa brukes enda i båtproduksjon i Norge og er et rimelig distansemateriale i forhold til divinycell som ikke trekker vann.

[barentz]

Ja, balsa trekker vann som trekkpapir om det får stå eksponert for vann. Balsa treet er jo veldig lett i tørket tilstand, dvs. det inneholder mengder av luftfylte porer. Disse vil fylles med vann om treet får stå i vann. Treverket blir da som en svamp, mykt og mister styrken.

[BMP]

Monterte inn en ekkoloddsvinger i en båt med balsatre i kjernen for en tid tilbake. Balsaen der var helt gjenomvåt og mer som en grøt en som trevirke. jeg spurte eieren om det hadde vært noen skade under båten men det kunne han avkrefte, så hvor vannet kom fra vet jeg ikke men at det var der er helt sikert.

[jupan]

Akkurat... dette hørtes ikke bra ut... Den Granadaen jeg driver og ser på har visst en slik konstruksjon...

[Lazyjack]

Balsa som kjernemateriale er fortsatt mye brukt i dekk og skrog, visstnok fordi det gir større styrke i den ferdige sandwichkonstrukjsonen enn f.eks. Divinycell. Så lenge det er tørt fungerer det svært bra. Blir det vanninntrengning suger det vann som en svamp og konstruksjonen mister styrken. Reparasjon av sandwichkonstruksjoner er svært arbeidskrevende og dyrt. En grunn til å være svært skeptisk til eldre båter med skrudd teakdekk.

[oddgeir]

Heyerdal brukte vel balsa på en av flåtene sine. Det gikk rimelig greit.

[Mulligan]

Det er den samme gamle leksa.

Enten det gjelder akterspeil, dørker eller dekk på 70 og 80 tallsbåter.

Treverk i enhver form innlaminert i polyester/glassfiber ender alltid i fiasko. Det har aldri gått bra før, og kommer ikke til å gjøre det i fremtiden heller.

Nå har balsaen noen fordeler fremfor den totalt ubrukelige fineren, og det er at den brukes end-grain. Fibrene står vertikalt på laminatet som gir noe sikkerhet mot vanninntrenging. Men begynner først balsaen å trekke vann, så er det gjerne store mengder. Ref. Kon Tiki.

 

Dreier det seg om mindre områder, så lar det seg fikse ved bruk av egnede materialer slik som Divinycell, Klegecell, Rohacell e.l.

Men generellt skal man være svært forsiktig med båter fra 70, 80 tallet hvor tre er brukt som distansemateriale eller bærende konstruksjon.

Best er å se på en trefri båt.

[p-kaill]

Idag brukes mye vannfast kryssfiner,såkalt ( kaldbaking) til distanse materiell.

Jeg har selv brukt dette ti dekk,skott,dobbeltbunn,etc.

 

[Mulligan]

Kaldbaking er noe annet.

Da brukes tynne, ca. 0.5 mm, flak av tre lagt diagonalt på en plugg med sjikt av epoksy eller lignende som matrise.

Eks, Finnjolla, konkurranse kajakk/robåter o.l.

Da er glasset erstattet med trefiber. En komposittkonstruksjon.

Blir meget lett og sterkt. Men råtner på sikt.

 

Bildet ser ut til å vise noen som bygger et malstativ.

[oddgeir]

Denne er vel kjent?

 

[jupan]

Skjønner at det ikke er første gang dette er diskutert med andre ord...

 

Har noen hørt at dette er et problemområde på Granadabåtene?

 

Er det i det hele tatt riktig at det er en sandwich med balsa i disse?

[HaHa]

Seilmagasinet har en omtale av Granada 31. Litt selvmotsigende, spør du meg....

Til langturseiling over åpent hav synes vi stivheten er for dårlig. Kjølen ble tyngre i 1980, men det var ikke nok [...]

 

Rorstammen var til å begynne med for svak [..] - en feil som ble rettet i 1980. Men prøvebåten med produksjonsnummer 277 hadde den samme feilen

 

Byggekvaliteten er høy. Skroget er håndopplagt med balsa som kjernemateriale, og det er stivt og sterkt.

 

Kjølkonstruksjonen var svak til å begynne med, men etter 1980 ble laminat-tykkelsen økt. Men ikke nok.

 

Send meg en IM hvis du vil ha hele testen.

[jupan]

Har sett på en annen båt som jeg synes er ganske okei. Det står at den har skrog i enkeltlaminat, og dekket i sandwich med skum som distansemateriale.

 

Noen som vet noe om denne løsningen i forhold til "skjulte farer"?

 

Mvh

 

JRO

[HaHa]

Jeg har sendt deg en IM. Sakser litt fra den for diskusjonens skyld:

 

Jeg ville også vært skeptisk til sandwich under vannlinjen, spesielt hvis båttypen har slitt med svak kjølinnfesting.

 

Det står i omtalen at det er balsa som kjernemateriale.

 

Hvis det er Granada 31 du gjerne vil ha, kan det være verdt å koste på en takstmann, alternativt kjøpe den med klausul om hev av kjøp/ rabatt etter inspeksjon på land.

 

Når det gjelder andre båttyper opp til 150 000,- så er det viktig å huske på at det da blir snakk om gamle båter, og at ulike eksemplarer av samme båttype kan variere mye i kvalitet, men relativt lite i pris. Med mindre du ønsker deg et 'prosjekt' - dvs. heller vil mekke enn seile - bør du se kritisk på bestemte båter, og ikke nødvendigvis fokusere på en bestemt type. Du bør kunne få en OK 30' båt med nyere motor og greie seil for under 150 000,- En slik båt vil være liten nok til å håndtere på egenhånd uten for mye trening, men stor nok til å kunne krysse hav med en eller to ombord.

 

Jeg ville sett blant halv-tonnere: Ballad, Comfort 30, Scampi, IW 31, Joker 30 (Suzuki har en til salgs med ny motor)

samt Maxi Fenix, Maxi 84 + sikkert andre jeg ikke kommer på.

 

Husk: Det er kjøpers marked, ikke forhast deg, og ikke betal for mye.

[sodne]

Det er den samme gamle leksa.

Enten det gjelder akterspeil, dørker eller dekk på 70 og 80 tallsbåter.

Treverk i enhver form innlaminert i polyester/glassfiber ender alltid i fiasko. Det har aldri gått bra før, og kommer ikke til å gjøre det i fremtiden heller.

Nå har balsaen noen fordeler fremfor den totalt ubrukelige fineren, og det er at den brukes end-grain. Fibrene står vertikalt på laminatet som gir noe sikkerhet mot vanninntrenging. Men begynner først balsaen å trekke vann, så er det gjerne store mengder. Ref. Kon Tiki.

 

Dreier det seg om mindre områder, så lar det seg fikse ved bruk av egnede materialer slik som Divinycell, Klegecell, Rohacell e.l.

Men generellt skal man være svært forsiktig med båter fra 70, 80 tallet hvor tre er brukt som distansemateriale eller bærende konstruksjon.

Best er å se på en trefri båt

Du sko kansje leid deg inn som konsulent hos amatører som Beneteau eller noen av dei "idiotene" som prøve å bygge båt i Orust. Du vet jo mye bedre. Balsa blir i mye brukt i dag og da handler det ikke om pris, da differansen mellom ulike distansematerialer ikke er så stor i forhold til tot. material kostnad. jeg har en båt som pusher 40, med balsa dekk, her har jeg tatt borreprøver ulike plasser og ikke funnet noen ting. Problemet er gjennomføringer, viss dette slurves med (ingen singel skin kant) så får en trøbbel. Men alt kommer an på Håndtverket, viss rørleggeren som bygger huset ditt bruker tyggegummi til tetning så får du trøbbel, da hjelper det ikke om du har rør av gull.

[Servicemannen]

Hallberg-Rassy bruker begge byggemetodene i sin konstruktsjon av skrog. Først bygger dem kraftig skrog av enkeltlaminat og deretter er balsa innvendig ned til vannlinje og glassfiber over.

Eneltlaminat = JA

Sandwich = JA

Forklaringen er at enkeltlaminert skrog varer lenger og er mange ganger sterkere en sandwichskrog men sandwich setter dem i tillegg på grunn av isolering.

Sandwichskrog har mindre vekt en enkeltlaminert men mange som bruker den byggemetoden gjør de på grunn av pris. Skrogen blir lettere og kilo av materiel er kostbart.

[sodne]

Eg e kje heilt enige, grunnen til at det firmaet jeg jobbet i brukte sandwichlaminat var for å beholde styrken,men kvitte vekt (dette var vindmøller, men teoriene er vel dei samme). Men er enig i at en av plussene med sandwich er isolasjon, derav ingen distansemat. under vannlinjen. men å bruke dette i båten kun for isolasjonens del er dyrt, og en komplisert måte å isolere på.

[Servicemannen]

Hvis dem skal bygge med høyt kvalitet er prisen ikke avgjørende. Men jeg sagde mange, ikke alle som bygger i sandwich på grunn av pris.