Hva mener dere om dumpingen i Oslofjorden?

[Hansi]

Har du hørt om betong. Betongen kan med enkle tilsetningsmidler bli hundre prosent tett slik at lekkasje er et ikke tema.

[REM]

Det som hender i Oslo er nok intet annet en den borgelige miljøpolitikken i praksis... de driter rett og slett i det som fagmiljøene skriver (i allef de som har et annet syn på dette enn dem selv)

Duppa av litt i timen her Sydvesten?

Det er jo netopp det borgelige flertallet her som følger fagmiljøenes (SFT, Norges Naturvernforbund, NIVA og en samlet norsk og internasjonal ekspertise) råd. Til og med SV i posisjon, med Bjørnøy og Solheim støtter opp om gjennomføringen. Sosialistene lokalt, nei de kan ikke dy seg, og snur kappa den veien vinden blåser for å skaffe seg gratispoeng.

[REM]

Betongen kan med enkle tilsetningsmidler bli hundre prosent tett slik at lekkasje er et ikke tema.

Ja, det er vel Rocagil du tenker på? Ref. tunnelen til Gardermobanen?

 

Appropos gruver. Ja, det er nok noe kapasitet der, skjønt jeg ville likt å høre reaksjonene på Kongsberg eller på Røros når forslaget kommer opp om å fylle opp gruvene deres med giftslam som Oslo, Drammen, Moss, Horten, Tønsberg osv. ikke vil vite av.

Felles for gruvene våre er at de ligger langt fra kysten, og det nærmeste vil vel da være å frakte med trailere eller tankbiler?

 

Bare i Oslo er det deponert innpå 300 000 kubik med slam. Regner vi at hvert trailerlass tar 10 kubik vil det ta innpå 7 år å kjøre bort slammet bare fra Oslo, hvis en regner at det tar 2 timer å fylle opp en tankbil, og at det da går en tankbil hver 2. time, døgnet rundt, 365 dager i året.

[Mulligan]

Slammet fra Tønsberg er deponert på Langøya.

[Hansi]

Rem du må gjerne prøve deg men saken er at det finnes tilsetningsstoffer til sement / betong som gjør den hundre prosent tett. Har tettet mange oljebrønner med godt resultat ved hjelp av trykksementering og andre metoder. Oppsprukket fjell er ikke lett å hanskes med da vannet stadig finner nye sprekker, men det er fult mulig å få det tett. Tar bare litt lengre tid.

[Smurph]

Men hvorfor? Hvis du deponerer slammet på sjøbunnen, i en forsenkning hvor vannet ikke sirkulerer og som gjerne er anaerobt og livløst, og dekker dette til med stabiliserende masse, så har du faktisk den beste garantien for at du aldri vil få spredning av forurensningen til andre områder.

 

Hvordan tenker du at betongen skal brukes for å sikre massene? Hvis du skal lage en "kar" under et landdeponi, så er du uansett garantert to ting:

- At du må håndtere avløpsvannet i uoverskuelig framtid.

- At betongen før eller siden sprekker opp. Siden det nødvendigvis ligger masse over betongen, så har du ingen kontroll på dette.

 

Det vil jo også kreve en enorm mengde betong å lage et slikt kar. Sement lages ved å varme opp kalkstein slik at CO2, som er kjemisk bundet til kalksteinen, brennes vekk. Sementproduksjon er dermed langt fra miljøvennlig.

 

I tillegg har du båndlagt et område på land som aldri kan brukes til noe annet, som f.eks. jordbruksareal når klimakrisen kommer for fullt i løpet av et par-tre tiår og verdens matvareproduksjon faller dramatisk

 

Jeg mener IKKE at man dermed kan deponere all slags miljøgifter i sjøen. Men at det i dette tilfellet sannsynligvis er den beste løsningen.

[TrondT]

Men dette som du beskriver her er jo løsningen som er valgt for ubåten på Fedje. Og hvis man antar at betongen på et eller annet tidspunkt sprekker er det vel bedre at den gjør det på land enn i sjøen?

 

TrondT

[Smurph]

Det er helt riktig observert, og også på Fedje mener jeg at kystverket har landet på den beste løsningen totalt sett.

 

Utfordringen på Fedje er i og for seg ikke å heve ubåten, men at risikoen for spredning av kvikksølv ved heving totalt sett er meget stor. Dette gjelder ved selve heveoperasjonen, ved transport av vraket til losseplass, og ved selve lossingen

 

Ved tildekking vil det ta anslagsvis 3400 år før kvikksølvet har klart å migrere gjennom fyllingen. Og det er selvfølgelig ikke slik at, når kvikksølvet har migrert gjennom fyllingen så vil alt kvikksølvet unnslippe. Den årlige mengden som er beregnet å kunne lekke ut, etter 3400 år, er betydelig mindre enn den naturlig forekommende mengden kvikksølv i havvann.

 

Det er vel også rimelig å anta at det ila 3400 år vil ha lagt seg en rimelig mengde finmateriale på tildekkingen, som ytterligere vil redusere lekkasjen av kvikksølv.

 

Altså kan man, ved å dekke til vraket, så å si garantere at området ikke vil målbart forurenset av kvikksølv de nærmeste 3400 årene, og deretter så lite at det uansett ikke er noen som helst miljømessig belastning. Ved heving, derimot, kan man i verste fall risikere at kvikksølvet spres utover et stort område på havbunnen.

 

Etter mitt skjønn er det å heve ubåten en uakseptabel risiko å ta i forhold til den marginale miljøgevinsten som man kan oppnå med dette.

 

Og nei, det er IKKE bedre at betongen sprekker på land. Hvis/når sikringen rundt et landdeponi svikter så får man forurensning til vassdrag og grunnvannet, altså spredning over et større område. Siden sikringen nødvendigvis er dekket av fyllmasse, så lar det seg ikke gjøre å inspisere den på noen praktisk måte. Overvåking av deponiet må dermed gjøres med en eller annen form for sensorer, overvåkingsbrønner o.l. rundt deponiet. Dette krever igjen et regime for å lese av og vedlikeholde sensorene som må vedlikeholdes i uoverskuelig fremtid. Når (ikke hvis...) man så oppdager en lekkasje så må man jo gjøre noe med det. Ikke så trivielt når memranen er dekket av et tykt lag med forurenset masse...

[Hansi]

Betongen sprekker ikke hvis riktig sementert med mindre århundrets jordskjelv skulle inntre. Den sjansen er vel like stor som at Mulla Krekar skulle få Kongens fortjenestemedalje i gull.

[Servicemannen]

Mener du Mulla Krekar kan få den

[Smurph]

Jeg tviler ikke på at du kan sementere borehull herfra til evigheten. Men at du klarer å støpe et kar som er stort nok til å holde disse massene, OG garantere at det ikke vil danne seg en eneste sprekk de neste par tusen årene...

 

Kongens fortjenestemedalje til Mulla Krekar

[chagall]

Slammet fra Tønsberg er deponert på Langøya.

 

Når det gjelder Langøya er det en katastrofe at man har deponert avfall på en øy i Holmestrandsfjorden. Om 50-100 år vil våre etterkommere spørre seg selv om hva som skjedde når man valgte en øy som avfallsdeponi.

[Hansi]

OG garantere at det ikke vil danne seg en eneste sprekk de neste par tusen årene...

Hvilket nålevende individ er interessert i hva som skjer om 2 tusen år.... ikke jeg ihvertfall og sikkert svært få andre også. Vi kan få Salt til å lage en meningsmåling om temaet.

[TrondT]

...og også på Fedje mener jeg at kystverket har landet på den beste løsningen totalt sett...

I følge dette så er vel ikke Kystverket selv sikker på at tildekking er det beste alternativet? HVis de var så sikker ville de vel ikke forstatt utredning av heving?

 

TrondT

[Mouche]

Er det ikke naturlig å utrede alternativene før man tar en beslutning da? Som nevnt i artikkelen så er det det politiske miljøet/flertallet som skal fatte den endelige beslutningen og da er det, etter mitt syn, bra og fornuftig at alternativene er fullt utredet også med hensyn til hvem som kan utføre oppdragene og til hvilke betingelser inklusive pris. Artikkelen gir en enkel og grei forklaring på denne problematikken etter mitt syn.

[TrondT]

Det er jeg enig i, poenget mitt er at da er ikke tildekking en så mye bedre løsning slik som NOR_smurf mener.

 

TrondT

[REM]

Det ville forundre meg stort om Kystverket kom til en ennen konklusjon enn at vraket bør tildekkes, risikoen, kostnader og hensyn til de etterlatte tatt i betraktning.

[TrondT]

"...prosjektleder Hans Petter Mortensholm i Kystverket. Han vedgår likevel at hevingsalternativet er bedre utredet enn tildekking...."

 

Fra VG.no

 

TrondT

[Pelle Parafin]

Så på TV ikveld, en som trålet reker i Oslofjorden,ville ikke spist de rekene hvis det er i dette dumpingsområde de er fisket i..Forøvrig ett veldig kjekt program,med en "super trivelig trålskipper"