Jump to content

Skisse/splitt-tegning slingretanker/stabiliseringstanker


Verrie

Recommended Posts

Verie - jeg ville gått tilbake til hva som er problemet - og så funnet den enkleste måten å løse problemet på.

 

Tenk tilbake til da vi satt på Gamle Salten og fant ut at G punktet ikke bare er noe som befinner seg mellom to kvinnelår - men faktisk i bunnen av våre elskede båter også. Vel - på Verie virker det som om G punktet er litt høyt oppe og at dere har liten formstabilitet ettersom båten er smal i forhold til lengden og høyden.

 

To muligheter tenker jeg umiddelbart på

1. mer ballast i bunnen av båten. Dere går uansett bare i fortrengerfart - og mer vekt da vil ikke gjøre store utslag på fart eller forbruk

2. Se på løsningene som ble lagd for passasjerferger da det kom nye krav til stabilitet. Det ble sveiset på stabiliseringstanker (eller hva man nå kaller det) på aktre del av skroget. Om jeg husker rett er Verie stålbåt. Burde være enkelt å få det til på båten deres. Med slike saker på skroget øker formstabiliteten markant.

 

Stabiliseringstanker er sikkert morro det - om man har et velfungerende system. Men en rank båt som deres blir veldig sårbar om pumpene slutter å virke og du plutselig har et par tonn balast på feil side av vinden/sjøen. Da må nok frue, unger og hunder henge i trapes på utsiden av flyen :smiley:

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post

Si meg, har dette noe med slingring å gjøre?? I såfall vil du aldri klare å forflytte vann til å holde båten eaven under slingring!!!

Er det derimot etn form for "healing" system så blir det noe annet.

Healing system finnes på skip med tunglast kraner der skipet må trimmes "heales" under kranløftet. Også finnes de i større skip med lasteramper bak der "healingen" skal holde skuta riktig så ikke lemmen knekker!

 

Men å holde skuta rett under slingring med dette systemet har jeg ikke noen som helst tro på!!

 

Har du tanker du forbruker av på sidene så kan jeg forstå behovet for å forflytte ballast sideveis. F.eks. diesel på ene siden og ferskvann på den andre.

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post

Bitteliten, du har et godt poeng med tanke på eventuelle problemstillinger dersom pumpene slutter å virke. All elektronikk er ømfintlig.

 

Verrie er Stålbåt, og vi har høyt g-punkt som gjør henne rank. Jeg ønsker lavere tyngdepunkt, men tankene ligger der pr i dag tomme. Disse er langsgående på det eneste areal som ekstra ballast kan ilegges. Dette befinner seg i motorrommet, og må legge til at motoren er midtstilt i båten, dvs svært langt fremme i forhold til normalen.

 

Dersom en pumpe eventuelt skulle svikte, er det i min planlegging at jeg vil ha tilsvarende pumpe på ferskvannstankene. Disse er på rundt 900 liter pr stk slik at vi kan trimme båten også med disse. Om det er fullgodt tviler jeg på, men bør absolutt være en førstehjelp.

 

Mateco, jeg skrev innledningsvis slingretanker og det er min feil, for det er vel feil betegnelse i forhold til hva jeg har ombord.

 

Bellen, jeg skal se om jeg kan få tatt ytterligere bilder i kveld. Takk for innspill.

 

Malene, takk for tips. Båten er ikke så bred, kun 5 meter mens lengden er 66 fot og svært høyt fribord. Fribord er jeg usikker på total høyde på, men antar rundt regnet 5 meter + lanternemast som rager rundt 3 meter over fly.

 

Bilde av båten kan sees her : (obs, gammelt bilde, feil farge på båten nå, samt at flybrigden er ferdigstilt med rekke rundt.)

 

bilde_til_baatplassen.jpg

 

Flere kommentarer/tips setter jeg pris på.

Link to post

Den kan se ut som om bildene er av to forskjellige anlegg.

 

Hydrofor betegner vanligvis trykkvannsanlegget ombord.

 

Motorvernsbryteren er det ikke godt å si hvor hører hjemme. Det er jo av/på bryter på panelet. I tillegg til indikatorer for fulle tanker. Motorvernbrytere kan jo vanligvis ikke fjernstyres. Dessuten er den for 220V.

Link to post

Mulligan skreiv

Hydrofor betegner vanligvis trykkvannsanlegget ombord.

Hydrofor er vel heller pumpa i trykkvannsanlegget. Og so kan det leggjast til at på mange fartøy er der både ferskvasshydrofor og sjøvasshydrofor. Kva dette heiter på hollandsk, veit eg ikkje, men kanskje det forklarer denne merkelige bokstaven på brytaren.

Og so denne boksen som var diskutert termostat eller pressostat. For meg ser det ut som der er kapillarrør som går rett i boksen, det er typisk for ein termostat. Ein pressostat ville ha tjukkare rør, som er skrudd fast til boksen, slik at det kan demonterast. Enklaste måten for å avgjera dette med sikkerhet er dog å sjå kva for skala som er der, temperatur eller trykk. Som sagt heller mi tru til termostat.

 

Magne

Link to post
  • 2 år senere...

I ditt tilfelle hadde jeg gått for en gyro stabilisator.Jeg skal bygge det inn i min båt som får noe av det samme utseende som din båt men min er 70 fot og bare 4,3 meter bred.En gyro lager man enkelt selv ved hjelp av et lastebil nav og en elektro/hydraulikk motor alt etter som man ønsker.Lastebil navet plaseres lodrett i bunnen av skroget og sveises VELDIG godt fast.Motoren plasseres ved siden av og en reim legges rundt bremsetrommelen og motoren slik at man får rotasjonen iorden.Navet fylles derretter med olje for og sikre god smøring til lagrene.så fabrikeres/dreies en så stor sirkel/hjul som man har plass til med relatift høy vekt og monteres dær hvor felgen til vanelig var montert.

Du har da fått ekstra ballast i bunnen av båten som stabiliserer i seg selv,men om du aktiverer motoren og hjulet begynner og rotere med noe hastighet får du også en kraftig gyro stabilitet i tillegg som vil hindre veldig mye av rulling i sjøgang.Man trenger ikke en stor motor for og dra dette systemet siden den bare skal rotere hjulet uten noen belastning.Med en liten motor tar det bare noe lenger tid før hjulet er oppe i fart.

Selvsakt VELDIG enkelt forklart,men regner med at du sjønte prinsippet.

Link to post
  • 7 år senere...
TPBS-277 skrev On 3.5.2011 at 11.26:

I ditt tilfelle hadde jeg gått for en gyro stabilisator.Jeg skal bygge det inn i min båt som får noe av det samme utseende som din båt men min er 70 fot og bare 4,3 meter bred.En gyro lager man enkelt selv ved hjelp av et lastebil nav og en elektro/hydraulikk motor alt etter som man ønsker.Lastebil navet plaseres lodrett i bunnen av skroget og sveises VELDIG godt fast.Motoren plasseres ved siden av og en reim legges rundt bremsetrommelen og motoren slik at man får rotasjonen iorden.Navet fylles derretter med olje for og sikre god smøring til lagrene.så fabrikeres/dreies en så stor sirkel/hjul som man har plass til med relatift høy vekt og monteres dær hvor felgen til vanelig var montert.

Du har da fått ekstra ballast i bunnen av båten som stabiliserer i seg selv,men om du aktiverer motoren og hjulet begynner og rotere med noe hastighet får du også en kraftig gyro stabilitet i tillegg som vil hindre veldig mye av rulling i sjøgang.Man trenger ikke en stor motor for og dra dette systemet siden den bare skal rotere hjulet uten noen belastning.Med en liten motor tar det bare noe lenger tid før hjulet er oppe i fart.

Selvsakt VELDIG enkelt forklart,men regner med at du sjønte prinsippet.

Denne gyroen må jo kunne beveges i forhold til båtens lengdeakse å jobbe mot båtens bevegelse, hvis den er fast og du får en brottsjø,så vil jo ikke båten rette seg opp igjen.

Link to post

Tråstarter har jo ikke svart siden 2009, så jeg tror neppe det ble noe av prosjektet.!  det som hadde vært løsning for denne båten er nok hydrauliske stabilisatorer! men det koster sikkert mer enn båten er verd! hehe 

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

 

Link to post
  • 4 år senere...

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...