"Kolfyr"-infeksjon i trebåter

[Arnstein]

Siden det fra tid til annen blir tatt opp tema om missfarging og soppangrep i trebåter lurer jeg på noe jeg leste i boken "Båtar med sjel".  Relativt nye trebåter, fiskebåter på 60-80 fots størrelse, måtte hugges etter så kort tid som 10 år etter at det ble bygget pga. angrep av "kolfyr".  I boken ble dette forklart med en infeksjon i treverket, som kunne sammenlignes med kreft.  Enda om man prøvde å skifte ut befengte materialer, var det veldig vanskelig å bli kvitt elendigheten. Er det noen som vet hva dette er?

[Hulda]

Vet ikke, men det kan være det vi på østlandet kaller tørrråte. Fram holdt på å gå dukken på grunn av det, etter at den var tatt på land på Bygdø.

[rogeri]

Har hørt om flere tilfeller av denne problematikken,hvor treverket på en måte blir porøst og mister styrke og spenst.Er usikker om det dreier seg om kolfyr,men ter seg ganske likt.

Denne prosessen er lumsk på det viset at du kan ikke se det uten ett øvet blikk.

I motsetning til kolfyr som vistnok gir mørk valør, er ikke dette treverket misfarget men kan plukkes i biter med fingrene.

Forklaringen på  problemet skal visstnok være kombinasjon mellom aluminiumen i overbygg,

treverk i skroget  og det økende strømforbruket til strømkrevende installasjoner (elektronikk)ombord i moderne fiskefartøy herunder strømlekkasjer. Mulig det er forsket mer og kanskje andre og bedre konklusjoner er gitt på problemet?

Temaet er svært interessant, så hvis noen vet  noe mer konkret enn dette som jeg mener var omtalt i Fiskeribladet for noen år siden hadde det vært interressant.

[Majali]

Hei, dette temaet ble diskutrert i en tidligere tråd, da ble denne linken nevnt:

http://home.online.no/~jeppejul/ANODER.html

 

Er det dette som du mener?

 

Jeg har iallefall etter å ha lest litt om det tidligere, bestemt meg for og ikke ha anoder på min båt. Nå er det jo stort sett propellen som kan fungere som anode, og det er jo billigere men en ny propell, enn å bytte halve bunn?...

[Arnstein]

Hei, dette temaet ble diskutrert i en tidligere tråd, da ble denne linken nevnt:

http://home.online.no/~jeppejul/ANODER.html

 

Er det dette som du mener?

 

Jeg har iallefall etter å ha lest litt om det tidligere, bestemt meg for og ikke ha anoder på min båt. Nå er det jo stort sett propellen som kan fungere som anode, og det er jo billigere men en ny propell, enn å bytte halve bunn?...

Vet ikke.  På benevnelsen å dømme så kan det forstås at trevirket blir kullsort.  Det er ikke situansjonen ved de elektrolytiske prosessene, hvor cellulosen i cellene i treverket blir nedbrutt.

[Jens_P]

Vet ikke.  På benevnelsen å dømme så kan det forstås at trevirket blir kullsort.  Det er ikke situansjonen ved de elektrolytiske prosessene, hvor cellulosen i cellene i treverket blir nedbrutt.

Begrepet "kolfyr" er ukjent for meg. Vet ikke om dette har noe med "kolfyr" å gjøre, men dette erfaringer som er høstet på min på båt.

 

Kjølbordene av mahogny gikk nærmest i oppløsning ved forstevnen. Disse var klinket med kobbernagler og festet med messingskruer til eik kjøl. Kjølboltene er av galvanisert jern og under kjølen var/er det jern av rustfritt. Ingen av metalldelene hadde direkte kontakt. Bordene her gikk i oppløsning, nærmest som om de smuldret opp. Treverket hadde blitt sort og kunne lett plukkes løs, omtrent som på en råtten trestubbe. Ser ikke bort fra at den sorte fargen har sammenheng med at treverket var mahogny og at misfarging ikke oppstår på andre tresorter. Etter utskifting av kjølbordene til nye i furu og syrefaste skruer mot kjølen for 25 år siden har dette ikke kommet tilbake.

 

Hva det skyltes kan jeg ikke si med sikkerhet, men jeg har alltid betraktet dette som et resultat av galvanisk tæring. På et eller annet vis kan treværket ha fungert som leder mellom de ulike metallene. Det som er kjent er at det ved galvanisk tæring dannes lut rundt metalldelene og at det er dette som ødlegger treverket. Så vidt jeg har forstått er det denne uheldig prosessen som forsterkes ved bruk av sinkanoder på trebåt.

 

Svenskene omtaler et fenomen som "spik-sjuka" der treverket rundt naglene bil ødelagt og naglene mister holdet. Jeg vet heller ikke hva årsaken til dette er. Naglene står jo "alene" og er (som regel) av samme metall. Så sammenhengen her med galvanisk tæring er i så fall underlig.

 

Søk på "kolfyr" på Google ga ikke noe fornuftig svar.

Noen som vet?

[Arnstein]

Begrepet "kolfyr" er ukjent for meg. Vet ikke om dette har noe med "kolfyr" å gjøre, men dette erfaringer som er høstet på min på båt.

Fortsatt så må jeg si at jeg ikke vet, men ut fra din erfaring så kan det se ut som at du har erfart noe lignende, om ikke det samme.  Ordet "kolfyr" er et regionsonsrelatert navn på fenomenet. Kanskje kjent benevnelse på vestlandet fra Hordaland? til Snnmøre?

[Arild Iversen]

Kjenner begrepet kolfyr fra min barndoms grønne øy på Trøndelagskysten tilbake på 50 og 60 tallet ( i forrige århundre   ).

Det var den store redselen for tresjarkeierne å få kolfyr i båten.

 

Det er riktig som det her er nevnt at treverket ble svart og smuldret opp, men utover det har jeg ikke peiling på hva som forårsaket skadene.

Hørte aldri noe nevnt om galvaniske tæringer.

Det som det imidlertid var sterk fokus på var ferskvannslekkasjer inn ved rekkestøttene og dekksbjelkene.

Fikk en lekkasje her av regnvann var en garantert råte over tid, men tviler på om det var dette de gamle fiskerne kalte kolfyr ??

 

Arild

[kgt]

Det må være det vi kaller tæring?!. Kjent problem på trebåter med kombinasjon aluminium/tre og Stål/tre og mye elektronikk. Veden går i oppløsning og virker som masse løse tråder.

Spesielt utsatte områder var under motorfundament / tanker og rund bolter som var i kontakt med andre metaller.Vist tre ligger direkte mot metaller oppstår dette, også i områder der det har væert disel lekasje / fukt på tre over lang tid.

Utbedret mye på båter mellom 40 og 80 fot. .I dag blir det isolert mellom tre og metaller med gummi eller tykk mønje/ primer. Det rare er at båter bygd spesielle plasser er mer utsatt en andre. Tror ikke jeg har opplevd en  båt fra vestlandet  uten tæring, så det virker som fastheten i veden spiller en stor rolle. Nord Norsk furu har en annen konsistens "saktevoksene" og er tydelig vis mindre utsatt.

Utbedring av skader ble gjort med å skifte plank, hugge bort dårlig ved i spant og erstatte det med frisk ved.Eneste kjente impregnering / råtedreper på skadet trevirke med god virkning er frostveske som pga. av sin konsistens trekker inn i veden.

[Jon-Kåre]

jeg tror jeg vil snu litt på diskusjonenen og trekke frem et eksempel på en sjarkjeg hadde tidligere rubndt 1960 modell. Denne var jeg uheldig og traff brygga med bauen og med det resultat at det ble et stort hull over 2 bord. Her viste det seg å være kolfyr, dette var fremst i lugaren som jo og er kledd på innsiden og min konklusjon da var at her var det får dårlig lufting. Det er og noe jeg har fra yrket mit som bygningsarbeider dette med at dårlig lufting kan gi kolfyr. Foreksempel et tak av tro som er papplagt og senere er det fullisolert mellom bjelkenbe uten lufting.(her skal det være minimum 5cm luftespalte) er blir det kolfyr. Vet ikke om jeg her har rett men mener og tror det.

[Hulda]

Kjølbordene av mahogny gikk nærmest i oppløsning ved forstevnen. Disse var klinket med kobbernagler og festet med messingskruer til eik kjøl. Kjølboltene er av galvanisert jern og under kjølen var/er det jern av rustfritt. Ingen av metalldelene hadde direkte kontakt. Bordene her gikk i oppløsning, nærmest som om de smuldret opp. Treverket hadde blitt sort og kunne lett plukkes løs, omtrent som på en råtten trestubbe. Ser ikke bort fra at den sorte fargen har sammenheng med at treverket var mahogny og at misfarging ikke oppstår på andre tresorter. Etter utskifting av kjølbordene til nye i furu og syrefaste skruer mot kjølen for 25 år siden har dette ikke kommet tilbake.

Noen som vet?

Dette er et kjent fenomen når tropiske treslag blir utsatt for frost mens de fremdeles er våte. Hadde en del jobb med å bytte treverk forskjellige steder på båter den gang jeg var "trebåtbygger". Samme kom også ofte der røstjern gikk gjennom dollbord og lukekarmer etc., steder som var vasstrukne og tørket langsomt. Mahogany-båter hadde ofte furu underskrog for å unngå oppsmuldringen.

[Jens_P]

Dette er et kjent fenomen når tropiske treslag blir utsatt for frost mens de fremdeles er våte. Hadde en del jobb med å bytte treverk forskjellige steder på båter den gang jeg var "trebåtbygger". Samme kom også ofte der røstjern gikk gjennom dollbord og lukekarmer etc., steder som var vasstrukne og tørket langsomt. Mahogany-båter hadde ofte furu underskrog for å unngå oppsmuldringen.

Meget mulig du har rett i at dette var forst-skade. Ved litt ettertanke virker dette mer sansynlig enn min teori om "galvanisk råte". Som sagt er det 25 år siden og hukommelsen kan muligens svikte. Mener å huske at det var problemer på den tiden med å få opp båten så tidlig om høsten som ønsket.