Jump to content

Hvorfor trekker plastbåter vann?


Pelle Parafin

Recommended Posts

Kan legge til at vi snakker microskopisk her, nesten som fiction :smiley:

 

Dette med 2% intrenging står i læreboken for grp støping.

 

Kan legge til at den globale testlaben som prøver og trette/Fremskynde plastens nedbrytning ikke har nådt frem enda. Tror de holder på med det 1000 ende året eller så :cheers:

 

Ja stålplater kan trekke vann. Sett det litt på spissen og jeg nevner vannskjæring :cool: Er det 300 bar eller så? :flag: Hvilken dypde er vi på da :seeya:

Link to post

Ingenting er 100% tett. Et GRP/Gelcoat skrog vil alltid trekke noe vann p.g.a. osmose. Nede på molekylnivå vil det alltid være "plass" til vannmolekyler innimellom plasten. All verdens eppoxyprimer kan ikke hindre det, i beste fall bare forsinke. Men det vil etterhvert nå en metning, dvs, når det ikke er "plass" til mer.

 

Plastpest med blærer er en prosess der dette vannet reagerer med laminatet. Se mer her:

 

http://www.alvoenmarina.no/html/osmose.html

 

Med bruk av mer høyverdige polyestertyper smat nøyaktig blanding av polyesteren, reagerer de mindre og man unngår problemet. For de gamle 70-talls båtene var vel produksjonsmetodene så som så, og man fikk laminat med mye ureagert kjemi, og da ble gambling om man fikk en båt som ville utvikle plastpest eller ikke.

Link to post
Der jeg jobbet kom det inn plastbåter som hadde vært på sjøen i 30 år og aldri opp på land (sjarker). Det var aldri snakk om plastpest!

 

- 10 av 10 båter jeg har behandlet har ligget ute over lengre tid. Så boblehavner er med andre ord plastpestens beste venn, sier Jackie Gustaffson ved Bærum Plastservice til Båtmagasinet. Dette stemmer godt med vår testbåt som kun hadde vært på land tre vintre siden den nåværende eieren overtok den i 1984.

 

Ekstra utsatt er

*Båter som ligger i ferskvann og brakkvann.

 

*Båter som ligger i varme farvann.

 

*Båter som er bygget av emulsjonsbunet glassfibermatte. (Gjelder eldre båter).

 

*Skrog som er støpt i temperaturer under 16 grader.

 

*Skrog som er støpt med en relativ fuktighet høyere enn 50 prosent.

 

*Skrog som er støpt der råvarer er blandet uten god nok temperaturkontroll.

 

*Skrog som er bygget etter unøyaktig dosering og blanding av råstoffer/byggematerialer.

 

*Skrog der det er ekstra mye porer i det ytterste gelcoatlaget.

 

*Skrog der det er mange luftlommer i laminatet.

 

*Skrog der det er brukt for lite polyester så enkelte partier er helt tørre.

 

*Skrog som tas ut av formene midt på vinteren og kjøres på gården. (For kort etterherding)

 

*Skrog som ikke er behandlet med en vanntett primer utenpå gelcoaten.

 

:sailing:

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post

Sitat fra linken i innlegg 28:

 

"5. Fysiske defekter

"Tross i at osmose er en kjemisk prosess, startes og forverres den ofte av en fysisk defekt, enten i laminatet eller i gelcoaten."

 

.....akkurat som jeg sa tidligere.... :smiley:

Coronet 24 Midi, Saga 27 AC, Draco 25 TC, Coronet 27 Seafarer II, Blesser 505, Wauquiez Gladiator 33, Antares 580, Grandezza 26 CA, Starfisher 30 Cruiser Fly.

Link to post
Det må ha gått gjennom glasset,hvordan skulle det ellers kommet inn? Glasskula er jo fortsatt hel. :cool:

 

Som nevnt, usynlige, mikroskopiske sprekker i glasset. Enten fra produksjonen eller fra slag kula har blitt utsatt for. Intr. dette.. :smiley:

Klarer ikke å finne noe på nettet om at vann kan penetrere massivt glass.

 

Jeg har en sånn garnkule med vann i. Den har ligget i sola i vinduskarmen i førti år uten at vannet har fordampet ut igjen. Hvordan vannet i sin tid har kommet inn i kula aner jeg ikke noe om, men det må ha skjedd mens den var i bruk. Tviler på at det har kommet inn under produksjon.

 

mvh tuffff

Link to post

Moralen er vel at om man får en skikkelig skade inn til fiberen i sesongen gjelder det å få båten opp og reparert etter noen dager.

 

Og naturligvis etter sesongen tette selv de minste skrågskader med 2 komponent materioale av ymse slag.

 

 

 

Jeg lurer egentlig på hvor ille det er om et bitte lite hakk i mai ikke blir fikset før sesongslutt.

Redigert av salt (see edit history)
Link to post

Det finnes dessverre enkelte som aldri fikser slike småsår

Båthistorie:2015-dd 1987 Master 820 m BMW D636 180 hk.  2016-dd 1985 GH 15 lux m 1996 Suzuki 55. 2010-2016 1984 Flipper 470S m 1996 Suzuki 55 og 1996 Johnson 35. 2009-2015 1981 Scand Classic 25 m Sabb Status Marine 42 hk. 2005-2010: 1982 With 2000 CC Dromedille m 2005 Yamaha 130, 1989 Yamaha 140 og 1983 Yamaha 75. 2001-2005 1991 Flipper Flash m 1989 Yamaha 140, 1986 Yamaha 175 og 1987 Suzuki 115. 1999-2004 1978 Selco 16 Selstar m 1984 Evinrude 60, 1998 - 2001 1987 Finnsport 420R med 1991 Mercury 50, 1995-1998 1975 Skibsplast 14 m 1980 Suzuki 50 og 1967 Mercury 50. 1985 - 1995 1985 Askeladden 9 m 1986 Suzuki 9,9 og 1967 Johnson 5.

Link to post
  • 3 uker senere...

Viktig å reparere skader og småsår fortløpende. Men en sesong med et lite sår betyr sef. ingenting så lenge man sliper bort alt skadet laminat før reparasjon, istøping. :smash:

Og til disse som har har fått vekten på skuta økt med 400 kg ; Si at en 27 foter har en våt flate på 30 kvm, og laminattykkelse på 10mm, så utgjør dette et volum på ca 300 liter ? Dersom noen klarer å presse 400 liter vann inn i dette laminatet, så................ :lol:

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...