Surrefester / sikkerhetslinefester

[Suzuki]

ettersom utvalget av ting og tang ombord øker, samt at småmatroser er påmønstret, har behovet økt for fastsurring av alt fra verktøykasser, til barnesenger, bilseter og andre saker.

 

I cockpit vil jeg nok feste 4-5 av disse

 

Disse er imidlertid "svindyre" da jeg trenger totalt 10-15-20 stykker, noen i cockpit, noen under dekk og noen på dekk og noen ....

 

Alternativet til "lavholdekraft" applikasjoner er bøyler av denne typen.

 

Men . hvor mye tåler disse egentlig ? ( jeg bruker ALLTID gjennomgående bolter med store skiver på baksiden i båt.. Alltid   ), så det er strekkfastheten i selve stålet som er av interesse. Veit det ikke er lett å gjette, men snakker vi 20 kg eller 200 kg ? Disse småbøylene vil hovedsakelig brukes til å feste ting under dekk, barnesete, barnevogn osv..

 

 

Denne typen finnes også i "lageret" , men er stort sett uegnet til annet enn å stikke ut og lage blåmerker. Ønsker derfor å unngå disse.

 

Synspunkter på type II`s holdekraft ønskes, samt tips til hvor type I kan kjøpes for mindre enn 100 kr pr stykk. Synes det er litt drøyt for festeøyer da jeg trenger mange....

 

Suzuki

[Sebaldus]

Biltema har denne utgaven til kr 11.90:

 

 

Disse vil trolig ruste i båt, men jeg har alikevel brukt noen under dekk til å feste dieseltank, batteri og lignende. Ser ut til å holde helt greit!

 

Festebeslag, 500 kg

For kassevogn og pick-up med totalvekt på maks. 3500 kg. Monteres på vertikalt eller horisontalt underlag. Holdfasthet: 500 kg. Overflatebehandling: el-forsinket, sortkromatert

[Suzuki]

hmm - svartstål i Biltema kvalitet, lakkert i Biltema kvalitet ?....

vil heller legge i noen hundringser tror jeg, men tipset var bra det. Oppdaget at det jeg trenger kan kjøpes hos Hjertmans til halve prisen av Watski..

 

Suzuki

[Gunga Din]

Hej Suzuki !

 

Jag tror att du utan vidare kan anvende dom billigare varianterna under dekk

eller för 'lillmatrosen'

setter du fast grejjerna med genomgående skruv o bricka, som du skriver så håller

det säkert för ett par hundra kg !! (rejäl bricka  på baksidan!)

eller dom som Baat-Guru rekommenderer ! (er oxo litt tvivlande til vad Biltema mener med

rustfrie......rustfri-kvaliteten varierer noe på Biltemas grejjer!)

som alternativ har du ju även dessa på Seasea

 

men til Jackstays på dekk, så skall du anvende riktige grejjer eventuellt anvende dig

av redan befintlige pollere etc !

[Sebaldus]

Biltema varianten er ikke rustfri og må selvsagt ikke brukes ute.

Brukte som sagt et par stykker nedi lugaren i et stuerom og det ser ut til å holde fint.

 

Ellers har jo også Biltema egne "marine" beslag i rustfritt:

http://www.biltema.no/products/productlist....asp?iSecId=352

 

Har hatt en slik festehempe herfra på en landstedsbåt i flere år og den er like bra.

[Suzuki]

Enig med Baat-Guuru !

de sakene jeg har handla på Biltema i syrefast ( A4 ) , har holdt bra. MEN - Biltema har også rustfritt ( A2 ) og det holder ikke, men blir brunt.

Kan ikke se at jeg merker forskjell på skruer osv fra Biltema, Clas Ohlson osv, sålenge de er i A4 syrefast kvalitet..

 

Suzuki

[Gunga Din]

Hej igen !

 

nej jag tenkte bare litt allmännt på det biltema skriver er rustfritt, så er det ikke

samme rustfrie kvalitet som vi er vane vid!

 

men en annen 'Hovleverantör',  Clas O säljer ju endel båtgrejjer

 

49-57kr,...........................9-12kr,.............19kr

AISI 316, syrafast

[Suzuki]

har faktisk ikke klart å finne en eneste leverandør av denne som klarer å hoste opp noe data på strekkfasthet.

Ikke engang Wichard som vanligvis har datablader på det meste.

Men tror nok 6mm varianten holder det jeg trenger den til.

 

Neste spm blir da, hvor mye tåler en 6mm syrefast skrue i skjærekrefter og trekk-krefter ?

Kanskje skruene allikevel er det svake punktet ??

 

Suzuki

[Allan E]

De tåler mye, du behøver ikke regne på det engang.

Men kraften du belaster denne med fordeler seg på 2 skruer så det er vel fortsatt bøylen som er det svake punktet.

[Suzuki]

Jeg og minmatrosen var på utstyrstitting i går ( skal tidlig krøkes, samt at det finnes mye spennende å glane på en  båtbutikk for en kar på 3 mnd .. ), og flere hadde bøyler ala den typen  jeg vurderer. Flere steder var det påengtert at de var i SMIDD syrefast stål.

 

Ikke veit jeg, men kan ikke forså annet enn at disse tåler MYE. Til surring av utstyr osv kan jeg ikke skjønne at de blir for veike. Men kunnskapen i disse båtsjappene er jammen ikke mye å skryte av, betjeninga ville ikke gjette om bøyla tålte 20 ,50 eller 200 kg.

 

Suzuki

[Allan E]

Hvis jeg ikke tar feil tror jeg at en 6 mm wire tåler har en bruddstyrke på over 3000 kg.

så det skal en del til for å slite bøylen.

 

Endring:

Smidd rustfritt materiale kan ha en flytegrense opp til 640 N/mm² og da kan den belastes med ca 1850 kg så da er det skruene som må sjekkes igjen.

 

Regnet litt fort på skruen og kom til ca 540 kg for en 6 mm skrue.

[Gunga Din]

Hej Suzuki !

 

litt amatörhållfasthetsberäkning...................(om jeg nu tenker rett  )

 

brottgrensen på 6mm kjetting ligger på 1400kg, räknar du veldi, veldi, 'safe'

så säg 1/6 av det på din 6mm böyle ==> 233 kg !

 

o vad kan lettmatrosen inkl stol o allt väga 20 kg

 

du skall alltså utsette lettmatrosen för minst  '10G' innen vi närmar oss........brottgrens

 

tror att din lettmatros ger opp före böylen !    (10G er vel mer en stridpiloterna tål,

 

er dokk litt usikker !)

 

og då er det räknat veldi safe ! og på en böyle!

 

 

du kan ju oxo henge opp en sådan böyle i garagetaket o teste den......................

 

[Suzuki]

du kan ju oxo henge opp en sådan böyle i garagetaket o teste den......................

Yepp, det skal jeg. Om jeg finner fjørvekta som går til 1000 kg. Håper jeg ikke river ned garagetaket i samma slengen da..

 

Suzuki

[Suzuki]

Hej Suzuki !

 

o vad kan lettmatrosen inkl stol o allt väga 20 kg

 

du skall alltså utsette lettmatrosen för minst  '10G' innen vi närmar oss........brottgrens

 

tror att din lettmatros ger opp före böylen !    (10G er vel mer en stridpiloterna tål,

 

er dokk litt usikker !)

Det er nok lenge siden GungaDin har lekt "flygplan" med småmatroser. Selv om jeg nesten   av all snurring og hopping, er dette bare stas. Og seinere må det vel enda værre snurring, hopping og løfting til. En 35 årig stridsplanpilot vil nok legge av lenge før en 3-4 år gammel gutt   :lol:

 

Suzuki

[Suzuki]

sjekket akkurat Wichard sine festeøyer.

De har følgende data på denne typen

 

4 mm brake load 650 kg

5 mm brake load 1800 kg

8 mm brake load  2400 kg

 

De er i SMIDD syrefast stål, og er perfekte til mitt behov

 

Ser ut til at min bekymring for disse øyebøylene er ubegrunnet. Tester en håndfull i morgen, så sitter saker og ting som støpt fom  neste helg  

 

Suzuki

[PanPan]

Hei Suzuki!

 

Når du velger smidd syrefast, da bør du skule til *func.load* i tabellen hos Wichard!

 

www.wichard.com

 

Austenittisk rustfritt stål må ikke belastes slik at det får varig deformasjon. Dette kan føre til brudd ved moderate laster ved senere bruk.

 

Gå heller opp i dimensjon! Wichard har slike som du sier du vil bruke i cockpit'en (padlocks) i herdet ferittisk rustfritt stål. De ha svært gode mekaniske egenskaper.

 

Husk at blir innfesting av sikkerhetslinene virkelig satt på prøve kan belastningen bli stor!

[Hulda]

Hei Suzuki!

 

Når du velger smidd syrefast, da bør du skule til *func.load* i tabellen hos Wichard!

www.wichard.com

Austenittisk rustfritt stål må ikke belastes slik at det får varig deformasjon. Dette kan føre til brudd ved moderate laster ved senere bruk.

Gå heller opp i dimensjon! Wichard har slike som du sier du vil bruke i cockpit'en (padlocks) i herdet ferittisk rustfritt stål. De ha svært gode mekaniske egenskaper.

Husk at blir innfesting av sikkerhetslinene virkelig satt på prøve kan belastningen bli stor!

Her er det en del forvirring ute og går. AISI 316-typen stål kan ha tilbøylighet til "stress corrosion cracking", dette gjelder ikke alle varianter. Forutsetningen er imidlertid at materialet utsettes for en virksom elektrolytt og en belstning over elastisitetsgrensen. Det betyr i praksis at innvendig i båten flyter i saltvann samtidig som greia har fått en varig deformasjon. (Materialet tar ikke herding, for lite carbon).

 

AISI 400-serien er ferittisk. Dette materialet er bedre når det gjelder en rekke korrosjosformer. Jeg vil anta at det i praksis er vanskelig å skaffe tilveie i vanlige handelsvarianter. Dette er i første rekke et støpestål/platestål. Austenittiske stål har 0,02% carbon. Ferittiske stål går opp i 0,04%. Herding kan oppstå ved sistnevnte ved korrekt kjøling. Greia er at skruene ikke fikser herdingen hvis de er i A4, så det spiller liten rolle. Forvirret nå?? AISI 400 vil også få krystallinske endringer hvis det blir belastet over plastisk grense (flyt), dette gjelder også alle andre kjente stålkvaliteter.

 

Utover ovennevnte har man naturligvis Duplex og SuperDuplex og Monel (som er noe annet, for dem som har problemer med å bli kvitt kronene sine).

 

Tror vi beveger oss ut på viddene i denne tråden her. Skal man henge fast et par batterier eller reserveprovianten (junior/-innen) innvendig i båten, så er det en ting. Skal man holde fast en 100 kg matros ute på dekk nede i "Roaring Forties", så er det noe annet. Førstnevnte tar Hulda forholdsvis lett på. Matrosen ute på dekk eller i cockpit er noe ganske annet. Ta en titt på hvor mange tonn en rustfri (AISI 316L) sjakkel tåler. Når det gjelder å holde matrosen (meg selv) nede i cockpiten når badevannet flommer over, satser jeg på Biltema 25-392 (sjakkel) som har bruddgrense 2400 kg. Denne blir kuttet (har hos meg ikke bruk for bolt og gjenger) og sveiset fast. HAZ er det svakeste punktet. Gidder ikke å regne på det heller.

 

Er for så vidt enig med PanPan, gå opp en dimensjon. Men denne filosofien er for enkel. Som man sier: Det er ikke farten som dreper, det er bråstoppen. M.a.o. når slakken på sikkerhetslinen ikke er der lenger og matrosen fremdeles har en akselerasjon på 4 m/s ² eller mer.

 

Skal du holde matrosen på plass , konsentrer deg på gjennomgående bolter med store skiver på baksiden. Ingenting skal være under dia 8 mm, for gjennomgående bolter ingenting under dia 6 mm, men da skal det være 2 bolter per beslag. Uansett materiale: Hvis det skjer en deformasjon eller at det begynner å vise rustrender, bytt ut hele dritten.

 

Tror man skal bruke sunn fornuft, skille mellom snørr (innvendig i båten) og barter (utvendig-).

 

Og dette med svindyre beslag. Hva vil admiralen si hvis reserveprovianten ligger og flyter 500 meter bak båten i en stiv kuling, sånn plutslig??? Da er et par lapper billig, tenk virkelig sikkerhet. Jeg har vært ute for en del situasjoner der skuffer og skap åpner seg og tømmer innholdet utover. Kjeler med kokende innhold som skvetter ut av kokeapparatet. Dette er slik som skaper usikkerhet og panikksituasjoner. Og været behøver ikke å være overhengende, og langt under båtens designkriterium. Beholde roen er et vesentlig element når det gjelder harmoni ombord...

 

Hulda går kanskje en bit "off topic" her, men ble engasjert. Beklager, skal ikke gjenta seg.

[PanPan]

Hulda går kanskje en bit "off topic" her, men ble engasjert. Beklager, skal ikke gjenta seg.

Vet ikke om det er nødvendig, men jeg har ment å begrense meg til å advare mot risiko for sprøhet i plastisk deformerte austenittiske stål. Det har jeg erfaring for selv, foruten at jeg har hatt en viss kontakt med båtbyggermiljøet på Orust i Sverige om dette.  

[Suzuki]

Enkle sjeler krever enkle svar: hva betyr plastisk deformerte ?

Er dette fagbetegnelsen på et jernstykke som på godt hedemarksmål er vridd / bøyd i filler ? Mao. så deformert at evnen til å ta last er varig borte.. ? Her må det presiseringer til, for dette er heavy saker for oss uforstandige ...

 

Suzuki

[Hulda]

Enkle sjeler krever enkle svar: hva betyr plastisk deformerte ?

Er dette fagbetegnelsen på et jernstykke som på godt hedemarksmål er vridd / bøyd i filler ? Mao. så deformert at evnen til å ta last er varig borte.. ? Her må det presiseringer til, for dette er heavy saker for oss uforstandige ...

 

Suzuki

Plastisk deformert betyr at materialet har fått en varig deformasjon (flytegrensen) som er større enn 0,2% av det opprinnelige etter avlasting. Stål har elastisk og plastisk deformasjon. F.eks. riggen blir strammet slik at den ligger innenfor det elastiske området. Tenk deg en strikk som går tilbake til det opprinnelige når den blir strukket ut. Og tenk deg at denne strikken har den egenskapen at den forblir lengre hvis den blir "oversrukket". Bøyer man eks. et rør så har det skjedd en plastisk deformasjon.

[Hulda]

Vet ikke om det er nødvendig, men jeg har ment å begrense meg til å advare mot risiko for sprøhet i plastisk deformerte austenittiske stål. Det har jeg erfaring for selv, foruten at jeg har hatt en viss kontakt med båtbyggermiljøet på Orust i Sverige om dette.  

Kjøper den, men jeg er ikke sikker på dette med sprøbrudd. Sprøbrudd (sigmafase?) oppstår typisk i ferrittiske stål ved sjokkbelastninger (f.eks. i en kjetting) eller ved plastisk deformasjon. Tenk på alle de push- og pulpitrør som er laget og funker, laget i austenittisk stål.

 

For en "jerntype" som Hulda er den observasjonen du kommer med interessant. Skal vedde på at det man har sett ikke er sprøbrudd, men stress corrosion cracking.

[Gunga Din]

Hej Panpan o Hulda !

 

Ni använder ordet   'austenittisk stål'  ofta,  vad heter det på svensk?

jag känner ikke igen det her ordet? vid sök på google får jag bare opp norske sider!

 

 

 

Skulle inte ni två Panpan o Hulda tilsammen kunna författe (og ev noen annen oxo!)

 

" Metall ombord for dummies "    

 

Jag tror att det er flere med meg, som har en begrensed kunskap om dette!

 

kan tenke meg lite olike kapitel i boken, typ;

 

- stål i ankare, typ egenskaper etc etc

 

- material i bordsgenomföringer  bronse,messing,rustfritt  för og nackdeler

 

- rustfritt stål i beslag, shakler etc

 

- alumimium kvaliteter, vad tenke på ner man popniter noe i masten osv osv

 

 

om ni får några minuter över lite då o då........................................

[Sebaldus]

Skulle inte ni två Panpan o Hulda tilsammen kunna författe (og ev noen annen oxo!)

 

" Metall ombord for dummies "    

 

Jag tror att det er flere med meg, som har en begrensed kunskap om dette!

Det hadde vært veldig flott. Desverre går nok mye av diskusjonen over hodet på oss lekfolk og det er dumt siden dette er viktige saker.....

[PanPan]

Hej Panpan o Hulda !

 

Ni använder ordet   'austenittisk stål'  ofta,  vad heter det på svensk?

jag känner ikke igen det her ordet? vid sök på google får jag bare opp norske sider!

 

Skulle inte ni två Panpan o Hulda tilsammen kunna författe (og ev noen annen oxo!)

 

" Metall ombord for dummies "    

 

Jag tror att det er flere med meg, som har en begrensed kunskap om dette!

 

kan tenke meg lite olike kapitel i boken, typ;

 

- stål i ankare, typ egenskaper etc etc

 

- material i bordsgenomföringer  bronse,messing,rustfritt  för og nackdeler

 

- rustfritt stål i beslag, shakler etc

 

- alumimium kvaliteter, vad tenke på ner man popniter noe i masten osv osv

 

 

om ni får några minuter över lite då o då........................................

1) Begrepet Austenittisk stål var anvendt i svensk fagspråk *... i antikken da jeg studerte*

 

En sterkt forenklet forklaring: Et austenittisk stål har jernatomene ordnet i en annen gitterstruktur, "kubisk flatesentrert", enn ferittisk stål  hvor gitterstrukturen er kubisk romsentrert. Når man herder et stål, varmer man det opp til det får en austenittisk struktur, for så å bråkjøle. Man beholder da en overgangsstruktur som ikke er stabil, men tar uendelig lang tid og omvandle - pga dette blir stålet hardt og sterkt.

 

På norsk sier man austenitt, på svensk austenit.

 

2) Jeg har stor respekt for å skrive en ".... for dummies" sak om materialer i båt. Da tar man på seg et stort ansvar for liv og sikkerhet i ytterste konsekvens. Og jeg kjenner til materialsvikt/feil ved bruk av materialer som har kostet liv.

 

I den grad jeg kan bidra med noe synes jeg det er bedre å være interaktiv, eller i en dialog.  

[PanPan]

Det hadde vært veldig flott. Desverre går nok mye av diskusjonen over hodet på oss lekfolk og det er dumt siden dette er viktige saker.....

....ingen spørsmål er dumme! Vil bestrebe meg på å skrive i folkelig klartekst, men som sagt: spør!